Likegyldig type: what to do?

[Gjest volvobabe]

Sliter endel med typen for tiden. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Selv mener jeg vi har et ekstremt bra forhold, utenom enkelte småting som plager meg (og han)

 

Mine problemer: Jeg er svært usikker på han pga. signalene han sender. Jeg føler meg oversett og blir derfor sjalu.

Jeg er ekstremt forelska og har veldig sterke følelser for han og er livredd for å miste han.

 

Hans problemer: Han virker svært likegyldig det meste av tiden, virker deppa (men nekter for dette).

Han blir fjernere og fjernere føler jeg. Spiser dårlig, sover dårlig, lett irritert og kan bli veldig agressiv.

Smiler og ler sjelden med meg, men oftere sammen med venner av seg.

 

Ofte klarer vi snakke godt ut om problemene, men av og til er det umulig. I det siste har vi kysset mindre, hatt sex en sjelden gang,

snakket mindre med hverandre og sluttet å finne på morsomme ting.

Han har også problemer med økonomien og sliter generelt sett med flere ting, men dette har pågått helt siden vi møttes.

 

I skrivende øyeblikk er jeg drittlei alt dette tullet. Jeg prøver å snakke med han men får lite respons.

Jeg føler jeg er den eneste som "prøver" i forholdet. Jeg blir liksom innpåsliten og pågående føler jeg selv.

 

Selv tror jeg at jeg er en masende og pågående kjæreste. Jeg liker å leve livet å ha det gøy sammen med kjæresten

men føler meg mer eller mindre hemmet i perioder som dette.

 

Selv påstår han at jeg er det beste som har hendt ham og at han har veldig sterke følelser for meg.

Han sier han er veldig lykkelig med meg og at han ikke forstår hvorfor jeg går å tenker slik. Han er veldig romantisk (men jeg tar somregel initiativ).

Han ønsker å flytte sammen med meg og har haugevis av planer for oss.

Selv nekter han for å være deppa, likegyldig, slapp og tam. Men han sier han er veldig stresset

pga jobb og økonomi og at han har mye å tenke på.

 

Da sitter jeg igjen med spørsmålet; Hva skal jeg gjøre? Jeg har prøvd å ta litt avstand for å se

om han viste litt respons tilbake, har prøvd å hjelpe han i leiligheten (være med å rydde, lage mat sammen, massere han etter jobb, evt. en liten blowjob i blandt)

Jeg har ingen anelse hvordan jeg kan gjøre ham glad igjen. Jeg tar ham ofte ut på aktiviteter, er der for han hvis han trenger det, og har vist jeg er til å stole på.

Egentlig synes jeg forholdet er urettferdig siden jeg prøver og prøver og blir helt utslitt pga det.

Jeg synes det er unødvendig å "slave" for han hele tiden uten å få noe tilbake for det.

 

Noen som kjenner seg igjen i hans situasjon? Er løpet kjørt? Er jeg feilen eller er det stresset?

[granny]

Må si jeg føler med deg! Det er forferdelig slitsomt å være den som stadig prøver å få respons, og så få så lite tilbake. Kjenner også igjen den følelsen av å bli masete og "klengete" fordi man er redd for å miste en annen. Vet ikke helt hva slags råd jeg skal gi deg, siden det virker som du har forsøkt å snakke med han om dette. Mulig det beste er at du trekker deg litt tilbake og lar han prøve å finne ut av hvordan han vil ha det. Selv om jeg vet at dette er forferdelig vanskelig å gjøre når man virkelig bryr seg om en annen person og er opptatt av hvordan han har det og gjerne vil hjelpe når han har det vanskelig. Imidlertid kan du ikke fortsette å utslette deg selv pga han, det vil til slutt ødelegge deg som menneske eller ødelegge forholdet deres. Prøv å finn på noe annet å fylle tiden din med, slik at ikke alle tanker dreier seg om han, men vær også klar på at du er der for han - men nå er det opp til han å jobbe litt for forholdet hvis han ønsker det.

[muggsopp]

Sliter endel med typen for tiden. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

 

Selv mener jeg vi har et ekstremt bra forhold, utenom enkelte småting som plager meg (og han)

 

Mine problemer: Jeg er svært usikker på han pga. signalene han sender. Jeg føler meg oversett og blir derfor sjalu.

Jeg er ekstremt forelska og har veldig sterke følelser for han og er livredd for å miste han.

 

Hans problemer: Han virker svært likegyldig det meste av tiden, virker deppa (men nekter for dette).

Han blir fjernere og fjernere føler jeg. Spiser dårlig, sover dårlig, lett irritert og kan bli veldig agressiv.

Smiler og ler sjelden med meg, men oftere sammen med venner av seg.

 

Ofte klarer vi snakke godt ut om problemene, men av og til er det umulig. I det siste har vi kysset mindre, hatt sex en sjelden gang,

snakket mindre med hverandre og sluttet å finne på morsomme ting.

Han har også problemer med økonomien og sliter generelt sett med flere ting, men dette har pågått helt siden vi møttes.

 

I skrivende øyeblikk er jeg drittlei alt dette tullet. Jeg prøver å snakke med han men får lite respons.

Jeg føler jeg er den eneste som "prøver" i forholdet. Jeg blir liksom innpåsliten og pågående føler jeg selv.

 

Selv tror jeg at jeg er en masende og pågående kjæreste. Jeg liker å leve livet å ha det gøy sammen med kjæresten

men føler meg mer eller mindre hemmet i perioder som dette.

 

Selv påstår han at jeg er det beste som har hendt ham og at han har veldig sterke følelser for meg.

Han sier han er veldig lykkelig med meg og at han ikke forstår hvorfor jeg går å tenker slik. Han er veldig romantisk (men jeg tar somregel initiativ).

Han ønsker å flytte sammen med meg og har haugevis av planer for oss.

Selv nekter han for å være deppa, likegyldig, slapp og tam. Men han sier han er veldig stresset

pga jobb og økonomi og at han har mye å tenke på.

 

Da sitter jeg igjen med spørsmålet; Hva skal jeg gjøre? Jeg har prøvd å ta litt avstand for å se

om han viste litt respons tilbake, har prøvd å hjelpe han i leiligheten (være med å rydde, lage mat sammen, massere han etter jobb, evt. en liten blowjob i blandt)

Jeg har ingen anelse hvordan jeg kan gjøre ham glad igjen. Jeg tar ham ofte ut på aktiviteter, er der for han hvis han trenger det, og har vist jeg er til å stole på.

Egentlig synes jeg forholdet er urettferdig siden jeg prøver og prøver og blir helt utslitt pga det.

Jeg synes det er unødvendig å "slave" for han hele tiden uten å få noe tilbake for det.

 

Noen som kjenner seg igjen i hans situasjon? Er løpet kjørt? Er jeg feilen eller er det stresset?

 

 

Sorry, vesla, men ærlig talt; forventer du at forelskelsen skal vare evig?

 

Ting skurrer alltid før eller siden, og folk har forskjellige reaksjoner på livet. Du har dine problemer, han har sine. Menn er ikke sutre og grine og klemme personer når de håndterer et problem, og det må du bare innse. Du kan ikke forvente at du skal være hans universsenter hele livet heller. Han er nok glad i deg, men du må forvente at ting går litt i bølger. Noe annet er uvirkelig og sier mer om din egen umodenhet enn noe annet.

 

Vær tålmodig med han og prøv heller å bruk tiden på å rydde opp i de økonomiske problemene dine mens dette pågår. Bare fortell han at du er glad i fyren, så er det nok greit skal du se.

 

On a sidenote.. Du sier dere ofte snakker ut om problemene. Snakker dere om noe annet enn problemene deres? Hvis det er overvekt av at dere snakker om problemene, så er du vitterlig ikke den mest gjennomtenkte. Hva faen forventer du av typen når du i realiteten er et gnagsår om samlivsproblemene hele tiden?

 

Et helt ærlig og nøytralt tips: ikke vær som en fastbitt klegg i forholdet.

[Gjest volvobabe]

Takker for gode svar

 

Er lite flink til å ordlegge meg, så noe kom ut litt feil. (Det er foressten han som har økonomiske problemer, ikke jeg)

Jeg mente ikke at vi BARE snakket om problemer, men at vi er ganske flinke til å ta det opp med hverandre når det faktisk er noe, som det har blitt for mye av i det siste. Problemet er at han nå nekter for at noe er galt, selv om han sender ut signaler om det. (Føler jeg da)

 

Jeg forventer selvfølgelig ikke at forelskelsen varer evig, men forventer å ha en kjæreste som faktisk ER kjæreste mot meg. Jeg blir usikker når han forandrer seg såpass mye og blir så innesluttet og rar. Jeg savner nærhet og noen som viser de er glad i meg. Dette var han utrolig flink til før...

 

Min konklusjon: Jeg er alt for forelska og opptatt av han og har skremt han vekk eller gjort han lei.

[blabilobi]

Problemet er at han nå nekter for at noe er galt, selv om han sender ut signaler om det. (Føler jeg da)

 

Gutter er ikke som jenter på punktet her så vidt jeg vet.

Er det noe gutten vil si så sender han ikke ut signaler som du må tolke,

da sier han det han vil si og ferdig med det.

[Gjest volvobabe]

Gutter er ikke som jenter på punktet her så vidt jeg vet.

Er det noe gutten vil si så sender han ikke ut signaler som du må tolke,

da sier han det han vil si og ferdig med det.

 

Selvfølgelig, men når en gutt går fra å være glad og energisk til å bli det totalt motsatte? Gi faen i seg selv og venner, bli kjølig og stille? Det vil jeg tro må bety noe..

[muggsopp]

Gutter er ikke som jenter på punktet her så vidt jeg vet.

Er det noe gutten vil si så sender han ikke ut signaler som du må tolke,

da sier han det han vil si og ferdig med det.

 

Selvfølgelig, men når en gutt går fra å være glad og energisk til å bli det totalt motsatte? Gi faen i seg selv og venner, bli kjølig og stille? Det vil jeg tro må bety noe..

 

Det betyr bare at han gir faen i seg selv, venner, og har blitt kjølig og stille.

 

Kanskje han er lei all den masinga di om hva som er galt?

[blabilobi]

Gutter er ikke som jenter på punktet her så vidt jeg vet.

Er det noe gutten vil si så sender han ikke ut signaler som du må tolke,

da sier han det han vil si og ferdig med det.

 

Selvfølgelig, men når en gutt går fra å være glad og energisk til å bli det totalt motsatte? Gi faen i seg selv og venner, bli kjølig og stille? Det vil jeg tro må bety noe..

 

Kanskje det har skjedd noe han prøver og takle på en "dårlig" måte ?

Det er vel slik mange voldtektsofre prøver og takle det som har skjedd.

Nå sier ikke jeg at mannen din har blitt voldtatt, men noe har vel skjedd

siden han har forandra seg så mye.

[muggsopp]

Gutter er ikke som jenter på punktet her så vidt jeg vet.

Er det noe gutten vil si så sender han ikke ut signaler som du må tolke,

da sier han det han vil si og ferdig med det.

 

Selvfølgelig, men når en gutt går fra å være glad og energisk til å bli det totalt motsatte? Gi faen i seg selv og venner, bli kjølig og stille? Det vil jeg tro må bety noe..

 

Kanskje det har skjedd noe han prøver og takle på en "dårlig" måte ?

Det er vel slik mange voldtektsofre prøver og takle det som har skjedd.

Nå sier ikke jeg at mannen din har blitt voldtatt, men noe har vel skjedd

siden han har forandra seg så mye.

 

Kan jo være noe så mundant som at foreldrene tar ut skilsmisse, og det har vært en del husbråk ifm dette. Kanskje typen er lei?