Helsepersonell og taushetsplikt; hvor langt går den?

[Iguil]

Hei!

Har lurt på dette en stund; hvor langt går egentlig taushetsplikten til helsepersonell.

 

Vet jo at helsepersonell hovedsakelig ikke skal si en dritt om forhold de får vite i kraft av å være helsepersonell etc., med unntak f.eks. v/(mistanke om) barnemishandling, gjentakelsesfare, dersom en person sier h*n planlegger å gjøre noe skummelt e.l.

 

Men la oss for eksempel si at det skjedde et drap, så kommer en person til fastlegen sin, psykolog whatever og sier: "det var jeg som drepte vedkommende, jeg gjorde det". Ingen undersøkelser gir noe indikasjon på at det foreligger noe gjentakelsesfare eller at personen er "ustabil" e.l.

 

Går taushetsplikten så langt at helsepersonellet i så fall faktisk må bevare taushet? Har prøvd å søke litt, men får ikke noe entydig svar.

Endret 20. august 2009 av Iguil

[krikkert]

Hovedregelen for pasientens krav på taushet er beskrevet i pasientrettighetsloven:

 

§ 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger

 

Opplysninger om legems- og sykdomsforhold samt andre personlige opplysninger skal behandles i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den opplysningene gjelder.

 

Taushetsplikten faller bort i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker.

 

Dersom helsepersonell utleverer opplysninger som er undergitt lovbestemt opplysningsplikt, skal den opplysningene gjelder, så langt forholdene tilsier det informeres om at opplysningene er gitt og hvilke opplysninger det dreier seg om.

 

Bestemmelsen viser til 'gjeldende bestemmelser om taushetsplikt', og disse er gitt i helsepersonelloven kapittel 5.

 

Hovedregelen er at taushet er absolutt, og at unntak fra tausheten krever klar hjemmel i lov eller forskrift. Slik hjemmel er gitt for bl.a. barnemishandling (barnevernloven § 6-4 tredje ledd), avvergelse av kjønnslemlestelse (her også med straffebud, kjønnslemlestelsesloven § 2), når pasienten er mindreårig (pasientrettighetsloven § 3-4). Det er ikke gitt slik hjemmel for etterforskning.

 

Denne artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening beskriver legens taushetsplikt og unntakene fra denne. Det er helt klart at alle unntakene retter seg mot fremtidige hendelser, og legen har ingen plikt til å utlevere opplysningene til politiet. Tvert imot har han fortsatt taushetsplikt. Derimot kan han i noen tilfeller ha rett til utlevere opplysningene hvis "tungtveiende private eller offentlige interesser" gjør det rettmessig å informere politiet. Disse interessene må være veldig tungtveiende for å rettferdiggjøre brudd på tillitsforholdet mellom pasient og lege.

 

I situasjonen du beskriver ville jeg sagt at legen fortsatt har taushetsplikt.