Erfaringer Forkurs ingeniør.

[Punainen]

"Etter at søknadsfristen for forkurs ingeniør gikk ut den 1.mai, har vi registrert over 1300 søkere til de 400 plassene som kurset tilbyr. Med 200 flere søkere enn i fjor, er dette ny søkerrekord.

Forkurs ingeniør arrangeres av RKK på vegne av UIS, Universitetet i Stavanger. Søknadene er nå under behandling, og tildeling av plasser til forkurset vil skje i midten av juli. Kurset starter opp den 25.august."

 

http://www.rkk.no/plain/NYHETER/Soekerrekord_til_forkurs_ingenioer

 

Har noen fått svar fra UIS om de fikk plass eller ikke?

[calculuus]

Jeg kan si litt om mine egne erfaringer med forkurset:

Da vi startet i august var vi 110, nå er vi ca 40 stk igjen..Rundt 30 av disse kommer til å stå (resten ligger på E-stryk).

Fra før av hadde jeg en bachelorgrad, men jeg kan si så mye som at jeg har jobbet mer enn HELE bacheloren til sammen dette året. Mange helger og fridager har gått med til arbeid med fysikk og matte. Jeg tar kun disse fagene (heldigvis). Og jeg synes oppriktig synd på de som må gjennom hele kurset med norsk, engelsk og tek.og samf i tillegg. I følge læreren vår så skal opplegget for forkurset endres f.o.m. høsten 2014, mulig det blir flere timer realfag og færre timer av de tre andre fagene.

Jeg hadde ikke jobbet noe med matte på ca 5-6 år da jeg startet på forkurset, og det kom egentlig som et sjokk i starten. Læringskurven er bratt i begynnelsen, men dette vender de fleste seg til i løpet av høstsemesteret. Personlig synes jeg faktisk fysikken er vanskeligere enn matematikken (jeg sitter med A-B i begge fagene).

Fysikken er en miks av fysikk 1 og fysikk 2 fra VGS. Fra fysikk 2 har vi calculus kombinert med kraft og bevegelse. I tillegg har vi statikk helt til slutt, og dette er ikke pensum på vgs så vidt jeg vet?

Uansett; forkurset er ganske hardt, men det kommer veldig ann på hvilke forutsetninger man har i forhold til tidligere kunnskaper i realfag, kombinert med hvor flink man er til å tilegne seg kunnskap på kort tid. Jobber du jevnt, deltar på alle øvingstimer (NB!!) og forelesninger, så går det nok bra til slutt

[Twinflower]

Når jeg begynte på elektroingeniørstudiet ved HiST så var det veldig tydelig hvem som hadde forkurs friskt i minnet. Jeg tok forkurset i 2005 og begynte å studere i 2010, så på mange måter startet jeg egentlig på bar bakke.

 

De som kom rett fra forkurs ved HiST hadde en skikkelig flying start, for å si det slik. All matematikken og fysikken satt som et skudd hos de, så de kunne bruke tiden sin på elektro-relaterte fag istedenfor å prøve å lære seg å derivere og å stange hodet i veggen hva som var sinus og hva som var cosinus og hvor man skulle bruke de når man regnet på skrått kast osv.

[-submariner-]

Jeg kan si litt om mine egne erfaringer med forkurset:

 

Da vi startet i august var vi 110, nå er vi ca 40 stk igjen..Rundt 30 av disse kommer til å stå (resten ligger på E-stryk).

 

Fra før av hadde jeg en bachelorgrad, men jeg kan si så mye som at jeg har jobbet mer enn HELE bacheloren til sammen dette året. Mange helger og fridager har gått med til arbeid med fysikk og matte. Jeg tar kun disse fagene (heldigvis). Og jeg synes oppriktig synd på de som må gjennom hele kurset med norsk, engelsk og tek.og samf i tillegg. I følge læreren vår så skal opplegget for forkurset endres f.o.m. høsten 2014, mulig det blir flere timer realfag og færre timer av de tre andre fagene.

 

Jeg hadde ikke jobbet noe med matte på ca 5-6 år da jeg startet på forkurset, og det kom egentlig som et sjokk i starten. Læringskurven er bratt i begynnelsen, men dette vender de fleste seg til i løpet av høstsemesteret. Personlig synes jeg faktisk fysikken er vanskeligere enn matematikken (jeg sitter med A-B i begge fagene).

 

Fysikken er en miks av fysikk 1 og fysikk 2 fra VGS. Fra fysikk 2 har vi calculus kombinert med kraft og bevegelse. I tillegg har vi statikk helt til slutt, og dette er ikke pensum på vgs så vidt jeg vet?

 

Uansett; forkurset er ganske hardt, men det kommer veldig ann på hvilke forutsetninger man har i forhold til tidligere kunnskaper i realfag, kombinert med hvor flink man er til å tilegne seg kunnskap på kort tid. Jobber du jevnt, deltar på alle øvingstimer (NB!!) og forelesninger, så går det nok bra til slutt

Jeg er en av de som tar alt i år. Har fagbrev som elektriker, en utdanning som ble avsluttet i 2001. Nå jobber jeg offshore og får gjort mye skolearbeid når jeg er hjemme de 4 ukene, men det er rett og slett for tøft å ta alle 5 fagene på ett år. Med godt over 100% jobb, kone, hus og barn, så er det rett og slett ikke tid nok til å få med seg alt man skal på skolen.

 

Slik det ser ut nå så tar jeg og avslutter alle fagene bortsett fra matte, Har fått innvilget forlengelse av forkurset med ett år, og bruker derfor neste år bare på matte. For å være ærlig så er norsk og engelsk fag man ikke trenger å fokusere så voldsomt på. Plankekjøring. Teknologi og samfunn er også ett fag som bør gå rimelig lett.

 

I starten av året ble det sagt at mange opplevde forkurset som å hoppe på ett tog i fart, og den analogien kjenner jeg meg godt igjen i. Det krever sinnssykt mye arbeid dersom man skal ta hele greia på ett år, men det bør være fullt mulig dersom man ikke har familie og/eller jobb

[calculuus]

Helt enig med posten ovenfor. Det virker som om det er mange av de som jobber mye ved siden av skolen som strever med matte og fysikk.

Professoren vår i fysikk sa dette her tidlig i fjor høst: "Mister du et tema og blir hengende etter, så er løpet nesten kjørt."

Og det tror jeg stemmer til en viss grad. I hvertfall i matte hvor et kapittel gjerne bygger på et tidligere kapittel (f.eks. kapittlene om derivasjon + trigonometri som er kritiske for å forstå integrasjon til slutt).

Oppsummert; følg med fra dag 1, jobb jevnt og trutt og repeter gammelt stoff med jevne mellomrom.

PS! En av de største grunnene til at jeg mestrer fagene er videoforelesningene til Bjørn Ove Thue ("Lektor Thue") og Per Husum. Der går de gjennom hvert eneste kapittel i matte (T1, R1, R2) og fysikk (fysikk 1) steg for steg. Link: http://campus.inkrement.no/

Lykke til

Endret 15. april 2014 av calculuus

[karro12345]

Klarer ikke å forstå hvordan så mange kan stryke? Har man såpass lite peiling på at man er dårlig i matematikk, at man faktisk må ta et forkurs for å innse det?

 

Nettopp ferdig med forkurset på høgskolen i østfold, og vi var 45-50 i klassen til å starte med, men til eksamen var vi bare rundt 35. Jeg personlig føler at eksamen gikk kjempe bra, og jeg er ikke den som jobbet mest akkurat. Hadde bare matematikk(20t/uken) og jobbet ved siden av.

 

Er man dårlig i matematikk, så er ikke dette kurset for deg som vil lære seg matematikk og bli bedre. Dette er kurset for en som ikke har kompetansen fra videregående av forskjellige grunner. Min grunn er at jeg ikke ville fokusere på så mange tunge fag på vgs(hadde mer enn nok med fysikk 2), og valgte heller S2 og tok så dette kurset.

[karro12345]

Etter min erfaring er det to måter å kommer seg gjennom forkurs på; ved å ha anlegg for realfag (typisk femmerelev fra ungdomsskole/VGS), eller ved å være motivert. Har du motivasjonen inne, kommer du deg gjennom uansett, men da blir det betraktelig mer lesing, så klart.

 

Én ting er matten og fysikken, men nå har man i tillegg har norsk, engelsk og "teknologi og samfunn" (et fag jeg ikke kjenner noe særlig til, da det er nytt av året), blir det en del å gjøre. Jeg vil faktisk tørre å påstå at om en ønsker gode (nok) karakterer (for eksempel til å komme inn på NTNU) - la oss si en 50/50-fordeling av A-er og B-er - vil disse fagene oppta brorparten av tiden din. Det er kvalmt mye (unødvendig) gruppe- og prosjektarbeid, og det som jeg personlig opplevde som mest slitsomt, var all koordineringen i forbindelse til dette.

 

Ellers er opplegget _mye_ bedre enn hva jeg var vant med fra ungdomsskole og VGS. Var en mye bedre struktur på forelesning og regneøvinger, samt oppløpet mot tentamens- og eksamensperioden. Selvsagt er det heller ingen irriterende bråkmakere i klassen. Du møter opp når du selv føler at du har behov for det (du har alltid behov for det ).

 

Daniel

helt enig med deg i det du sier i siste avsnitt! lærerne på høgskolen i østfold var dyktige innenfor matematikken!

[-submariner-]

Klarer ikke å forstå hvordan så mange kan stryke? Har man såpass lite peiling på at man er dårlig i matematikk, at man faktisk må ta et forkurs for å innse det?

 

Nettopp ferdig med forkurset på høgskolen i østfold, og vi var 45-50 i klassen til å starte med, men til eksamen var vi bare rundt 35. Jeg personlig føler at eksamen gikk kjempe bra, og jeg er ikke den som jobbet mest akkurat. Hadde bare matematikk(20t/uken) og jobbet ved siden av.

 

Er man dårlig i matematikk, så er ikke dette kurset for deg som vil lære seg matematikk og bli bedre. Dette er kurset for en som ikke har kompetansen fra videregående av forskjellige grunner. Min grunn er at jeg ikke ville fokusere på så mange tunge fag på vgs(hadde mer enn nok med fysikk 2), og valgte heller S2 og tok så dette kurset.

Det er tydeligvis lett å være kjepphøy når man ikke ser hele bilde

 

For min egen del er forkurset noe jeg har begynt på 12-13 år etter sist jeg gikk på skolen, og da var det yrkesfag jeg gikk. Med andre ord er det sinnssykt mye av matten, pluss all fysikken på forkurset som er helt nytt stoff. Sleng på at mange er i min situasjon og tar dette i tillegg til 110% jobb, og familie som krever sitt.

 

Kanskje ikke så rart at mange opplever det som tungt?

[karro12345]

 

Klarer ikke å forstå hvordan så mange kan stryke? Har man såpass lite peiling på at man er dårlig i matematikk, at man faktisk må ta et forkurs for å innse det?

 

Nettopp ferdig med forkurset på høgskolen i østfold, og vi var 45-50 i klassen til å starte med, men til eksamen var vi bare rundt 35. Jeg personlig føler at eksamen gikk kjempe bra, og jeg er ikke den som jobbet mest akkurat. Hadde bare matematikk(20t/uken) og jobbet ved siden av.

 

Er man dårlig i matematikk, så er ikke dette kurset for deg som vil lære seg matematikk og bli bedre. Dette er kurset for en som ikke har kompetansen fra videregående av forskjellige grunner. Min grunn er at jeg ikke ville fokusere på så mange tunge fag på vgs(hadde mer enn nok med fysikk 2), og valgte heller S2 og tok så dette kurset.

Det er tydeligvis lett å være kjepphøy når man ikke ser hele bilde

 

For min egen del er forkurset noe jeg har begynt på 12-13 år etter sist jeg gikk på skolen, og da var det yrkesfag jeg gikk. Med andre ord er det sinnssykt mye av matten, pluss all fysikken på forkurset som er helt nytt stoff. Sleng på at mange er i min situasjon og tar dette i tillegg til 110% jobb, og familie som krever sitt.

 

Kanskje ikke så rart at mange opplever det som tungt?

 

 

Jaja, den situasjonen forstår jeg jo! Var kjempe mange som var i den situasjonen i klassen min i år. Men det jeg tenker mer på er de som hadde en 2er i matematikk alle årene på skolen og så starter på et sånt kurs. For å bli ingeniør må man jo være flink i matematikk og like faget, og jeg syns det er synd at så mange som egentlig ikke er så glad i matematikk, søker nettopp et sånt kurs og tar plassen til andre som vil dette faktisk utrolig mye.

 

Men for all del, jeg skjønner at det kan bli tungt når man ellers er nesten 100% opptatt hele tiden.