Det ondes problem i litteraturen

[cancancan]

Til mitt særemne i norsk ønsker jeg å drøfte det ondes problem med utgangspunkt i to litterære verk, men er litt usikker på hvilke.

 

Jeg har tenkt litt på Bjørneboes "Bestialitetens historie" og Dostojevskijs "Brødrene Karmazov", men er redd det blir litt mye å sette seg inn i, og særlig at "Brødrene Karmazov" rett og slett er litt for tung. Jeg trenger ikke gjøre det vanskligere for meg selv en jeg har gjort allerede. Hehe

 

Passer "Bestialitetens historie" til denne problemstillingen? (tar den tydelig opp konflikter/tanker i forhold til det ondes problem?)

Bør jeg prøve meg på " Brødrene Karmazov"? Hvordan passer den inn?

 

Så det jeg egentlig lurte på, var om noen kunne anbefale meg noe verker (eller forfattere), både norske og utelandske - da jeg ønsker en av hver som eksempel - som er eksempler på skjønnlitteratur som tar opp det ondes problem.

 

Takk på forhånd,

Marit.

 

[Basusjernet]

Vanskelig å si. Dostojeskij vinkler det litt mer mot det psykologiske vil jeg påstå, selv om det ikke mangler filosofering og dybde, men det var de sammensatte personlighetene jeg ble mest imponert over. Jeg sier ikke noe for sikkert, har bare lest boken én gang.

 

Når det kommer til Bjørneboe så må du huske at selv om han påstår at han tar for seg det ondes problem, så er det først og fremst selvbiografisk det han skriver. Når han utforsker det ondes problem, så utforsker han virkelig seg selv og sitt forhold til verden. Dette kommer sterkest frem i Frihetens øyeblikk. I Kruttårnet sporer han litt av synes jeg, og fokuserer litt for mye på bestialiteten i seg selv, mens Stillheten havner et sted på midten. Det er bare Frihetens øyeblikk jeg har satt meg inn i, og lest flere ganger, så du må ikke ta mine svar altfor troverdig. Du burde også notere deg at bestialitetens historie ikke er en triologi, men alle bøkene han har skrivd frem til Frihetens øyeblikk. Dette kommer frem i sistnevnte bok, hvor han forteller at han lenge har gått å ført protokoller. Dette er tendensromane hans. Som han selv sier i Frihetens øyeblikk så har han hittil bare ført ned bestialiteten, nå har tiden kommet for å granske den filosofisk. Dette er lett å tyde når man ser hva hans tidligere bøker innholder — Den Onde Hyrde, Jonas, Blåmann, etc. — ved første øyekast kan det se ut som samfunnskritikk, noe det også er, men det blir jo av denne grunn også en samling av urettferdighet og feil i samfunnet - bestialitet, ondskap. Han beskriver seg selv, nå husker jeg ikke akkurat hvor, som en slags voker av samfunnet, og det synes jeg er en god karakteristikk på hans rolle som forfatter frem til Frihetens øyeblikk Overgangen er også veldig tydelig i stilen hans fra Drømmen og Hjulet til Frihetens øyeblikk. Stilen som skal prege de to kommend bøkene også. Flakkingen, en mindre mangel på kontinuerligtet, filosofiske betraktninger, portretteringen og granskningen av sin egen ulykke. Det står et stort skille i forfatterskapet hans mellom disse to bøkene, Drømmen og Hjulet, og de tre kommende bøkene som populært har blitt kalt bestialitetens historie.

 

Hvordan vil du vinkle særemnet forresten? Er du religiøs, og vil belyse paradokset med en god Gud, eller er det bare ondskapen som fenomen du vil gå inn på? Jeg tror det kommer ganske klart frem at Bjørneboe har slått seg til ro med at Gud ikke er så god som man skal ha det til, og heller utforsker det onde som ondt i seg selv, enn å stille det i en særskilt generell kontrast til Gud.

 

Jeg må også legge til at det er fåfengt å lese bestialitetens historie uten først å ha vært igjennom Fredrik Wandrups biografi av Bjørneboe. Det må til for forståelsens skyld.

 

Det kommer også en ny biografi til høsten, noen som vet hvordan det går med den? Den blir vel ikke utsatt? *Gleder seg*

 

Red.: jeg ser at det ble litt rotete. Er litt sliten.

Endret 21. august 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[cancancan]

Hei

 

Takk for fyldig svar. Etter litt leting, har jeg selv innsett at disse bøkene ikke er egnet.

 

Jeg er ikke religiøs, men ønsker å belyse problemstillingen som er det ondes problem med hensyn til relevanse i dagens samufunn - er den mer eller mindre relevant i dag med våre religioner, eller vår mangel på religion.

 

Jeg er på jakt etter bøker som kan hjelpe meg med dette, eller som jeg kan ta utgangspunkt i.. Men jeg sliter litt med å få hjelp til dette. Det er ingen som til nå har anbefalt meg bøker konkret.

Jeg tar hva som helst akkurat nå. Hehe.

 

Men takk nok en gang!