Bør statens eierskap i næringslivet reduseres?

[Propofol]

Jeg ønsker å dra i gang en diskusjon hvorvidt statens eierskap i næringslivet bør reduseres. Selv står jeg litt fast ved dette spørsmålet og lurer på hva dere andre forumbrukere mener. Bør statens eierskap i næringslivet reduseres?Begrunn svaret ditt på en enkel måte og vær saklig.

[Feynman]

En forutsetning må være at Staten ikke blander inn politiske hensyn i eierrollen. Det ser dessverre ikke ut til å være tilfelle. Konsekvensen er beslutninger tatt på feilt grunnlag, og kortsiktighet. Det er jo tross alt valg hvert 4. år.

 

En annen fristelse er at når en statseid bedrift ikke går så bra - av naturlige årsaker - så bruker man store ressurser på å redde den. Istedenfor å la bedriften lide en naturlig død blir den holdt kunstig i live av subsidier og sære regler. Skatteyterne betaler.

 

Og ellers er jeg ikke imponert over hvordan det offentlige tar vare på ansatte og eiendeler, for ikke å snakke om lederkulturen.

 

Så ja, det er bare å trekke seg ut.

[sosialliberal]

Det kommer an på subjektive preferanser. Spørsmålet er i stor grad linket til egen ideologiske tilhørighet i forhold til den politiske aksen. Venstre siden i politikken kommer alltid til å argumentere for statlig eierskap, siden de ideologisk sett favoriserer sterk stat med oppgaver knyttet til fellesskapet. På den høyre siden av politikken argumenteres det alltid med preferanser knyttet til individets frihet, uten sterk statlig involvering i individets privatsfære.

 

Det er fordeler og bakdeler med begge løsninger. Statlig eierskap kan være nyttig i situasjoner slik som dagens, med resesjon eller økonomisk tilbakegang. Staten kan i slike tilfeller spytte inn frisk kapital i bedrifter der staten selv står som eier, mye mer effektivt enn i private bedrifter som staten ønsker å redde. Ved å øke sysselsetting i det offentlige kan staten begrense arbeidsledigheten i tunge økonomiske perioder. Samtidig, tror jeg nok at de fleste i dag er enig at ved å etablere et statlig eid oljeselskap på slutten av 60- og utover 70-tallet, og med det sikre fremtidige oljeinntekter, Staten Norge gjorde klokt valg.

 

På den andre siden, argumentet som Feynman kom med er i stor grad gyldig og legitimt dvs. politisk/ideologiske preferanser bør ikke blandes med eierskapet, noe som i stor grad kan resultere i ikke-profitt drivende mål. Jeg er enig, og slik som Feynman fremstiller, i at private bedrifter som ikke klarer å drive lønnsomt og med overskudd ikke bør få statlige subsidier, så fremst det ikke foreligger noen særegne og rasjonelle argumenter på hvorfor staten ønsker å redde bedriften. De fleste som ikke støtter statlig eierskap vil argumentere med at de private er best egnet til å drive bedrifter og foretak, mest på bakgrunn av menneskets lyst etter kapital og penger. Dermed kommer disse private eiere alltid til å lete etter forbedringspotensial og nye løsninger til å tjene mer penger, og dermed drive lønnsomt, teknologi drivende og mer dedikert enn statlige bedrifter. Det er selvsagt sannhet med modifikasjoner, siden staten i enkelte tilfeller har vært flink med å ansette dyktige og profitt drivende ledere, mens i andre tilfeller har disse posisjoner havnet i hender på politikere eller byråkrater som ikke har finansteft.

Endret 20. august 2009 av statsviter

[Camlon]

For min del har jeg denne tanken. En god privat bedrift henter ikke nevneverdig mye profit, altså de må ha konkuranse. En privat bedrifts hovedmål er å skape arbeidsplasser og dele overskuddet til sine arbeidere og de bør ikke skape for mange negative eksternaliteter.

 

Dermed kan vi se litt på hva som staten bør kontrolere og ikke. Et flyselskap får mye konkuranse fra andre flyselskaper og det er ingen grunn til at staten skal eie et flyselskap, likeledes med kinoene i Oslo. Det staten bør eie er f.eks. veiene i Norge, fordi bompenger er ueffektivt og det er vanskelig å lage noen konkurranse.