Derfor har vi ondskap?

[MrL]

 

Mange spør meg hvorfor det finnes så mye ondskap i verden. Hvis Gud har skapt alt, har han da skapt ondskapen? Og har Gud skapt Satan?

 

Det virker litt ulogisk at en god Gud skulle skape ondskapen, men Bibelen forteller oss at alle ting har blitt til ved Gud. Hvordan rydder vi da opp i denne tilsynelatende selvmotsigelsen?

 

Svaret er at Gud har ikke skapt ondskapen. Ondskapen eksisterer ikke i seg selv. La meg med en gang forsikre deg om at dette ikke er noen form for filosofisk babbel. Jeg har ikke for vane å betvile eksistensen til ting som vi helt tydelig kan se eksisterer, like lite som jeg ligger våken om nettene og lurer på om trær som faller i skogen lager lyd hvis ingen hører på. Når jeg sier at ondskapen ikke eksisterer i seg selv, så er dette basert på ren rasjonell tenkning uten høytflygende filosofiske teorier.

 

La meg illustrere dette ved å sammenligne ondskap med kulde. Kulde eksisterer ikke i seg selv. Kulde er bare et begrep som beskriver fravær av varme. Du kan ha mye varme, lite varme eller ikke noe varme i det hele tatt, men uansett hvor mye du skrur på bryteren på kjøleskapet så vil det aldri bikke ned på minussiden av det absolutte nullpunkt. Under de rette omstendighetene kjenner jeg ikke til noen grense for hvor varmt noe kan bli, men ingen ting vil noen gang bli kaldere enn null grader på kelvin-skalaen. Fordi da er det ikke mer varme igjen å ta bort. Det går heller ikke an å skape kulde. Hvis du ikke tror meg, så stikk hånden inn bakom kjøleskapet ditt. Da vil du finne ut at kjøleskapet skaper ikke kulde, det bare flytter varmen ut av skapet. Vi kan si at kulden kun eksisterer som en konsekvens av varmen.

 

Mørke kan være et annet eksempel. Jeg har sett mange forskjellige slags lyspærer. Noen gir mye lys, andre gir mindre lys, men jeg har fremdeles til gode å se en mørkepære. Hvorfor? Fordi mørke kun er et begrep som beskriver fravær av lys. Er det helt mørkt, så blir det ikke mørkere. Fordi mørke kun eksisterer som en konsekvens av lyset.

 

Ser du parallellen til ondskap? Det er ikke noe mer enn et begrep som beskriver fravær av godhet. Det eksisterer ikke i seg selv. Gud er uendelig god. nedover skalaen har du mye godhet, lite godhet, og totalt fravær av godhet. Altså ondskap. Ondskapen eksisterer kun som en konsekvens av godheten.

 

 

Selv til ikke kristen å være, synes jeg faktisk forklaringen var overaskende god

Endret 17. august 2009 av MrLG

[RobinTX]

Åp 12:12

Siden vi lever i de siste dager (mat 24) så er det mye ondskap på jorden.

 

Hvis du lurer på hvordan ondskap kom inn i bildet første gangen så er det når Satan djevelen ble en motstander av gud og en løgner,morder etc. Han var en fullkommen engel før det så gud skapte ingen onde. Men han gav alle fri vilje. satan valgte og gjøre opprør. En kort og rask Bibelsk forklaring på spørsmålet.

 

Selvfølgelig så vil noen som gjør ting som Gud ikke godkjenner gjøre det som er ondt siden Gud er god i absolutt forstand.

Endret 17. august 2009 av RobinTX

[MrL]

Åp 12:12

Siden vi lever i de siste dager (mat 24) så er det mye ondskap på jorden.

 

Hvis du lurer på hvordan ondskap kom inn i bildet første gangen så er det når Satan djevelen ble en motstander av gud og en løgner,morder etc. Han var en fullkommen engel før det så gud skapte ingen onde. Men han gav alle fri vilje. satan valgte og gjøre opprør. En kort og rask Bibelsk forklaring på spørsmålet.

 

Vell egentlig spiller det ingen rolle hva biblen sier, fordi det tror jeg ikke på alikevell. Men egentlig ga det innlegget mitt veldig godt svar på hvorfor vi har ondskap i verden, uannsett om det finnes en gud eller ikke.

Endret 17. august 2009 av MrLG

[Ducktoy]

mye ondskap går på å aktivt påføre andre mennesker og dyr smerte, ikke ved å holde tilbake kjærligheten slik som denne forklaringen legger det frem selv om mye kan legges i denne kategorien også.

[Cyberfrog]

Riktignok blir det ikke korrekt å kalle lys "fravær av mørke". Men det blir vel like korrekt å kalle godhet fravær av ondskap som å kalle ondskap fravær av godhet?

 

Selvfølgelig er slikt som "Gud er uendelig god" også kun en påstand. Jeg kunne slengt ut: "Satan har formet en perfekt verden. Satan er uendelig morsom." Og når noen har det vondt? HAH! Satan har ikke noe ansvar for fravær av moro!

[RobinTX]

Vel, hva definerer ondskap? Det vi betrakter som ondt kan være godt et annet sted. Da får vi en kaldfront og en varmfront som kolliderer og lager allslags uvær.

[ole_marius]

Vel, hva definerer ondskap? Det vi betrakter som ondt kan være godt et annet sted. Da får vi en kaldfront og en varmfront som kolliderer og lager allslags uvær.

 

meget godt poeng, å definere ondskap er et meget individuelt begrep som varierer fra kulturers normer

[RobinTX]

Gud har gitt oss bibelen så vi kan skille godt og ondt. Det er jeg overbevist om. Men andre mennesker har forskjellige meninger og trosretninger så det blir mange forskjeller.

[niggerguy]

Ja, da jeg stakk rambokniven i reinsdyret, og vridde om så var det manglende godhet i meg . Det var faktisk kun det!

[RobinTX]

Ja, da jeg stakk rambokniven i reinsdyret, og vridde om så var det manglende godhet i meg . Det var faktisk kun det!

 

Ikke hvis du slaktet det og spiste deilig mat med familien din. Du viser du mye godhet når du gir familien nam nam nam mat. Og lager teppe av det og henger hodet opp til dekorasjon og lager allslags nyttige ting av reinen.

 

Hvis du drepte den for moro skyld, så kommer reinpolitiet og skyter deg!

Endret 17. august 2009 av RobinTX

[HValder]

Definisjonen av ondskap er vel ei handling som er meint å gjøre skade, altså er det strengt tatt ikkje forskjellig frå kultur til kultur.

 

Personleg vil eg sei at i kristen samanheng er det Gud, ikkje Satan som står for ondskapen, ved å gå i mot menneskets natur (7 dødssynder osv.).

 

Å sei at ondskap er mangel på godheit blir bare tull.

Alle har evna i seg til å gjere begge deler, du er aldri tom for hverken godleik eller ondskap.

 

Skulle du, hypotetisk, ikkje ha godleik i deg, korleis skulle du da kunne definere ondskap som ei motsetning?

[PiratRaff]

Ondskap er ekte. Om du velger å tro at fravær av godhet er ondskap så tar du/dere feil. Det fins haugevis med gode mennesker som har levd hele livet uten å være ond. Ofre fra holocaust har levd resten av livene sine, halvt paralysert, torturert, handicappet, men de er fremdeles gode.

 

Ondskap er noe i seg selv, det er ikke bare fravær av det gode. Og det eneste man kan gjøre er å gå til jesus på korset. Der man kan få frelse.

[Amatus]

Har lyst å legge ved et innlegg jeg skrev for en stund siden angående spørsmålet hvorfor ondskap eksisterer dersom Gud er uendelig god/hvorfor Gud skapte djevelen, o.l. Ærlig talt, så er det et superlangt innlegg, men ikke desto mindre anbefaler jeg at det leses. Selv synes jeg dette emnet er utrolig interessant, og ifølge Bibelen, henger dette sammen på en fullt ut forståelig og logisk måte. (:

 

Om Gud skapte og forutså alt hvorfor ville han sende folk til helvete for evig pine? Hvordan "sier" han at vi har et valg, når han har forutbestemt alt? Burde ikke vi alle kommet til himmelen?

 

Dette er et viktig spørsmål som mange ofte stiller seg. Jeg selv er ikke ute etter kverulasjon eller meningsløs diskutering angående bevis, fossiler, osv. - jeg vet hvor jeg står, og jeg vet hvor andre står. Jeg har min egen og mine nærmestes erfaring å vise til mht. til Gud og Hans eksistens og Bibelens troverdighet.

 

Men jeg vil gjerne dele mine tanker dersom du er åpen for dem. Har prøvd å gjøre det litt oversiktlig også.

 

I hvert fall.

 

Evig pine - bibelsk?

For det første, så er ideen om evig pine av de onde, ikke bibelsk. Det er mange som tror det er det fordi man i Bibelen bruker mye billedspråk på straffen av ondskap og de ugudelige. Se f.eks. disse:

 

"Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet." (Åp 20,10)

 

Men så leser vi i NT:

 

"På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel." (Jud 1,7)

 

Brenner disse byene i dag? Og hva sier Bibelen om hva synd (som er brudd på Guds bud om å elske ens neste som seg selv, og å elske Gud) må straffes med?

 

"Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 6,23)

 

Den røde tråden i Bibelen er simpelthen det å "være, eller ikke være", kort sagt. Det handler om å leve et godt og lykkelig liv, eller dø. Primissene som Gud har satt for at en skal kunne leve evig, er at man ikke synder og ikke har noen egoistiske motiver. Synd er egoisme, og egoisme er synd. Hvorfor? Fordi synd er brudd på Guds/Jesu bud om at vi skal "elske ens neste som seg selv" og "elske Gud av hele ens hjerte, sjel, kraft og forstand".

 

Men hvorfor må man dø fordi man ikke er enig med Gud?

 

Gud er anti-ego

Gud lever for sine høyt elskede skapninger (dyr, mennesker og andre ukjente vesener og engler) og for Sin evige Sønn, Jesus. Betegnelsen "Gud" blir ofte brukt om Faren, altså personen Jesus henviser til som Sin himmelske Far, og vår Far. Men i virkeligheten er Gud, eller Jehovah/Jahve ("Jeg Er") en betegnelse på alle tre selveksisterende Individer - Faren, Sønnen og Den Hellige Ånd. Disse tre er tre guddommelige Personer, men har alle samme hensikter, intensjoner og mål, og derfor sier Jesus bl.a. at "Han og Hans far er Ett".

 

Disse Tre som alltid har sameksistert, viser at Gud aldri har levd for Seg Selv, men for Sin Sønn Jesus og Den Hellige Ånd, og Jesus for Sin Far og Den Hellige Ånd, og Den Hellige Ånd for Jesus og Hans Far - før alt annet ble skapt:

 

"Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem." (Joh 17,24-26)

 

"I begynnelsen var Ordet [Jesus]. Ordet [Jesus] var hos Gud, og Ordet [Jesus] var Gud. Han [Jesus] var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved Ham [Jesus], uten Ham [Jesus] er ikke noe blitt til." (Joh 1,1-2)

 

Tenk på ekteskapet, som Gud ifølge Bibelen innsatte i Edens hage: Ekteskapet mellom mannen og kvinnen er et bilde på forholdet mellom Faren og Sønnen. Faren og Sønnen skapte sammen, og det var Jesus som bar fram og realiserte Deres felles ideer. Faren opphøyer og elsker Sønnen, mens Sønnen opphøyer og elsker Faren.

 

Derfor hater Gud synd, fordi den er egosentrisk - det er en konsument, den tar og tar uten å gi - og gjerne på andres bekostning.

 

Hvorfor skapte Gud?

Gud skapte engler, mennesker og myriadene med de andre syndfrie verdener og vesener (som alle har sjansen til å synde mot Gud, men som velger å ikke gjøre det, i motsetning til menneskene) fordi Gud ville leve i kjærlighet til dem og la dem leve i Guds uendelige godhet og kjærlighet, og i guddommelig kjærlighet til hverandre. Han ville at alle skulle være fullkomment lykkelige. Men fordi Gud er kjærlighet og ikke ville at noen skulle elske Gud av tavng og ren programmering, så skapte Gud alle med 100 % fri vilje. Planen var at alle stadig skulle vokse i kunnskap om universet og Gud, kjærlighet til hverandre og til Gud, lykke og utvikling. Alle intelligente vesener, inludert mennesker, skulle få oppleve stadig progresjon.

 

Se på Lucifer - den første og mest opphøyde engelen i hele universet. Han falt for egoet, tanken og ønsket om å være Gud og ha samme makten som Gud. Hans lykke er erstattet med hat, blodtørst, svik, løgn og bedrag. Lucifer ble til Satan ("fienden"), og hans mål ble å fremstille Gud i et falskt lys, som en hevngjerrig, blodtørstig Gud. Han pålegger Gud sine egne karaktertrekk.

 

Menneskene og fri vilje

For at dette skulle la seg gjøre med Adam og Eva (fri vilje, altså), lot Gud Satan (roten til synden) få tilgang til menneskene gjennom Kunnskapens tre. Dette var rettferdig overfor Satan, og menneskene fikk evnen og anledningen til å velge mellom kjennskapen til hva det vil si å synde, eller fullkommen lykke uten synd.

Gud hadde gitt menneskene alt de ønsket og kunne ha glede av, de hadde samvær med Guds Sønn som de elsket, og snakket sammen med engler om skaperverket og naturens undere. De levde i fullkommen kjærlighet til hverandre, Adam og Eva - de var lykkelige. Men Satan lokket Eva til å opphøye selvet, til å være ulydig mot Gud ved å spise av treet som ga en kunnskap om godt og ondt, til tross for at det overhodet ikke var noe grunn for henne til å gjøre dette. Gud hadde på forhånd sagt at dette var et onde, men Gud tillot dette å skje som en prøve på deres lojalitet mot Gud som de opprinnelig elsket som sin Skaper. Og alt lå til rette for at de skulle bestå den, for de var lykkelig, takket være deres Skaper.

 

Men Eva elsket selvet høyere og spiste. Satan lokket henne med samme tanken om å bli som Gud og kjenne godt og ondt, og hun falt for løgnen. De ble kjent med synden, og ble med det samme Adam også spiste, skamfulle og forsøkte å gjemme seg for sin Skaper.

 

Hvorfor skapte Gud Lucifer? Hvorfor skapte Gud mennesket?

Hadde Gud vært egosentrisk, hadde Han aldri ha skapt Adam og Eva, eller gitt dem - eller for så vidt Lucifer som ble til Satan - anledning til å synde mot Gud. Fordi Gud er kjærlighet og dermed ga Lucifer og alle andre fri vilje, utslettet ikke Gud Lucifer med det samme han gjorde opprør. Men for resten av universets skyld, alle andre lojale engler, verdener og vesener, lar Gud ikke synden leve evig, nettopp fordi den bringer alt vondt som hat, krig, skyld og ufred. Han lar den leve en stund for at alle dem som er lojale overfor Gud skal forstå hvorfor Gud hater synden som Han gjør. Det er ikke en random fiende, men en grunn til at Han hater den.

 

Så, når alle i har skjønt hva synden er og bringer med seg...

Guds hensikt er ikke å hevne seg for evig på synden, men å utslette den. Når man leser Bibelen, forstår man at Gud vil ha synden vekk og erstatte det med alt godt: kjærlighet, glede og fred. Samtidig er Gud rettferdig, så Han lar ikke de onde slippe unna uten straff, alt ettersom hva de har gjort mot andre.

 

Men skulle onde mennesker som maks ha levd i 1 000 år (den eldste som levde før syndfloden, Metusjalah, ble 962 år gammel!) straffes til evig tid?

 

Dette er en absurd idé, og det skremmer vettet av mange mennesker og får dem til å hate Gud for noe Han ikke er. Bibelens røde tråd er hvordan Gud er rettferdig, nådig og kjærlig på samme tid. Gud hadde ikke vært rettferdig og nådig, og aller minst kjærlig, om Gud tillot onde å lide i all evighet uten noensinne å få dø.

 

Angående Himmelen...

Forresten, Jesus kommer, ifølge Bibelen, tilbake en annen gang for å ta alle dem som følger Jesu eksempel og Guds ord, Bibelen, til Himmelen. Dette er Jesu annen gjenkomst, klimakset i kristendommen. Dette er ifølge Bibelen, en fysisk, universalt synlig, merkbar, hørbar og registrerbar, rystende hendelse. Bibelen sier at Jesus vil komme igjen i "himmelens skyer" med myriader av engler sammen med Ham, og Han skal ses på himmelen av alle mennesker.

 

Det er altså denne verdens ende, og ifølge Bibelen og alle profetiene, så er dette rett rundt hjørnet.

 

Jeg anbefaler at du, dersom du virkelig vil ha konkrete svar på slike spørsmål, tar frem Bibelen og leser en gratis nettbok som omhandler hva Bibelen sier om endetiden, verdenshistorien, o.l. Denne boken synes jeg er helt lammende spennende, samt den er lærerik og forklarer ting som hvorfor søndagen helligholdes av katolikker + de fleste kristne, hva "dyrets merke" i Åpenbaringen egentlig er, o.l.

 

Den finner du her: http://www.mothistoriensklimaks.no/

[V5R1X]

Vissvas og vås. Analogiene med temperaturen i kjøleskapet og lys, i forhold til ondskap/godhet, holder ikke stand. Temperatur/lys kan måles/kvantifiseres og oppfattes som noe reelt. Ondskap/godhet er relativt, veldig relativt. Like relativt som religiøse sannheter.

[Left Blank]

Ondskap er en subjektiv verdi som hjernen legger til situasjoner og mennesker.

Det finnes ingen objektiv moral eller verdi, dermed blir ogsa ondskap subjektivt.

Jeg tror ondskap er et menneskelaget konsept som vi bruker pa personer og aksjoner som vi finner helt motbydelige.

Som nar en person blir drept eller voldtatt og andre ting..

 

Det funker jo helt greit som et konsept, men er ogsa litt unyansert siden til og med personer som dreper er kompliserte mennesker med en livshistorie.

Ren ondskap i seg selv forblir et menneskelig konsept.

[SirEmanon]

Jeg synes ikke kulde/varme og lys/mørke kan sammenlignes med godhet/ondskap. Ondskap er et mer flytende begrep og grensen er vanskelig å sette. Det er noen som skiller godt og ondt gjennom velbehag og smerte. Når man blir påført smerte, så kan dette både være en fysisk eller psykisk påføring. Hvis en person utøver uprovosert vold kan det defineres som ondskap. Men hvis en av mine familiemedlemmer har vært hos frisøren og fått ny frisyre som etter mitt syn er grusom. Skal jeg være "dønn" ærlig og si at det ser forferdelig ut og med dette påføre personen psykisk smerte. Er dette da ondskap? For noen kan dette være ondskap og for andre ikke. En flytende grense.

 

Men er det ikke slik at vi må oppleve noe smerte (ondskap) for å forstå velbehag? Slik er det for meg. Jeg føler et stort velbehag ved å bo og leve her i Norge grunnet lidelse, elendighet og ondskap som er opplevd ved arbeid og reise i den store verden.

 

Når det gjelder kristendom og ondskap vil jeg kun vise til den greske filosofen Epikur:

Det ondes problem

Enten vil Gud avskaffe det onde og kan ikke; eller han kan, men vil ikke; eller han verken kan eller vil; eller han både kan og vil. Hvis han vil og ikke kan, er han maktesløs, og det kan man ikke regne med hos Gud. Hvis han kan, men ikke vil, er han ondsinnet, og det er like fremmed for Gud. Hvis han verken vil eller kan, er han både ondsinnet og maktesløs og dermed ikke Gud. Men hvis han både vil og kan, hvilket er det eneste som sømmer seg for Gud, hvor kommer da det onde fra, og hvorfor avskaffer han det ikke?

[RobinTX]

Flere ting piner meg når jeg leser denne tråden.

1. Lucifer er ikke en fallen engel. Har du lest Jesajas bok i det hele tatt? Det ble sagt om babylons konge og ikke en engel. Hvorfor bruker du latin og ikke hebraisk hvis det er ett navn eller tittel på en fallen engel. La oss kalle det helel eller ho heosforos istedenfor!

2. Gå til korset? Vekk med sånt! Han ble pælfestet, desto mer når man ser på grunnteksten. Ikke et eneste sted nevner den noe som ligner et kors. Og hvor groteskt er det ikke og ikonisere korset (egentlig en pæl) som jesus døde på!

3. Treenighetslæren Treenigheten.txt

 

En ting. Den læren hevder da at jesus alltid har eksistert. Men han er jo all skapnings førstefødte. Han ble jo skapt først. Hvorfor kalles han Guds sønn hvis han har eksistert for alltid? Bibelen raser sammen og blir forvirrende med treenighetslæren. Ok, hvorfor har Gud og jesus navn men ikke den hellige ånd? Kanskje den ikke er en person? Men hvorfor ha tre navn for en gud? Og hvis de er en hvordan kunne jesus dø? Var det 2/3 gud igjen? Gud kan ikke dø. Han kan heller ikke feile eller synde. Men jesus ble jo satt på prøve mens han var på jorden. Hvis han var gud ville det vært absurd av satan og friste jesus.

 

Hjernen gjør vondt av og tenke på alt det motstridende treenighetslæren bringer med seg.

 

Edit: lucifer ble til satan? Hvor forvirret er jeg ikke nå! Hvordan kunne babylons konge som bare var ett dødelig menneske bli til satan?

Endret 18. august 2009 av RobinTX

[olasonn]

Jeg anbefaler at du, dersom du virkelig vil ha konkrete svar på slike spørsmål, tar frem Bibelen og leser en gratis nettbok som omhandler hva Bibelen sier om endetiden, verdenshistorien, o.l. Denne boken synes jeg er helt lammende spennende, samt den er lærerik og forklarer ting som hvorfor søndagen helligholdes av katolikker + de fleste kristne, hva "dyrets merke" i Åpenbaringen egentlig er, o.l.

 

Den finner du her: http://www.mothistoriensklimaks.no/

 

En bok skrevet av en dame som også skrev at mennesker og dyr parret seg og fikk avkom før syndefloden, men at disse artene ikke kom med på arken.

 

Hun er sett på som en profet av Adventistkirken, og jeg antar at du hører til der?

[RobinTX]

Nettstedet hevder at jorden blir fullstendig brent med ild og masse annet villedende lære. Mye ubibelsk lære blandet inn med skriftsteder. Nei, bare bibelen har svarene. Men når man har treenighetslære,helvete, alle skal til himmelen, og mye annet, så vil man misforstå bibelen.

 

1. Kor. 12:29, 30; 13: 8,13

Hvordan kan hun være profet?

Endret 18. august 2009 av RobinTX

[ole_marius]

vel... om du ikke liker kristendommens fortellinger kan du alltids tro på de norrøne gudene, de greske og naturreligioner