Klare seg uten utdannelse?

[H80]

siden du er så flink med penger, er det ikke da kjipt at en fyr som har like dårlig utdannelse som deg og under 1/3 av erfaringen din tjener like mye som deg, uten at man påstår man vet hvordan penger tjenes?

og samtidig har minst like mye frihet som deg i jobben...

synes det var en litt drøy kommentar fra deg om at de som tar studier ikke forstår hvordan penger tjenes, når du tydeligvis ikke er noe mester i dette selv...

 

Hei,

 

 

Faktisk føles det ikke kjipt i det hele tatt. Jeg har ingen problemer med at det finnes folk som tjener bedre enn meg. Jeg er fornøyd med å tjene 500k-800k i året avhengig av innsats og konjunkturer (jeg er singel og har ingen å forsørge) og er veldig fornøyd med å ha en jobb hvor jeg bestemmer over arbeidsdagen min selv og legger det aller meste av arbeidstiden på de tingene jeg liker å gjøre.

 

Jeg beklager at mitt innlegg kan oppfattes som skrytende og hoverende. Innlegget ble dessverre postet litt for sent på kvelden og etter to eller flere drinker på byen, og jeg angrer på ordbruken og at jeg ikke begrunnet det bedre.

 

Poenget mitt, som ikke kom så godt fram, var at flinke folk ofte gjør det godt også uten utdannelse, men at mindre flinke folk ikke nødvendigvis skyter gullegget og får en bekymringsløs fremtid fordi de klarer å skaffe seg en master innenfor ett eller annet emne.

 

De som er ekstremt dyktige innen et spesielt fagområde profiterer selvfølgelig på å utvikle sitt talent og skaffe seg formalkompetanse innen dette. Vi andre, som har fra middels til svært god allmennkunnskap (fordi vi fulgte med på ungdomskolen og vidergående og er generelt oppegående) kan faktisk gjøre det helt greit uten å ta opp studielån tilsvarende et par årslønner.

 

Når man setter opp modeller som inkluderer studielån og frafall av lønnsinntekt i 5 år (og inkluderer marginalskatt på ca 45 prosent) blir kanskje mine synspunkter klarere. Det skal faktisk en ganske høy inntektsforskjell til for å veie opp for studielån og manglende inntekt i 5 år. Om man er heldig, tar man igjen personen uten utdanning før man er 40, men i de fleste tilfeller passerer man faktisk 50 år før man tar "meg" (som ikke har utdanning utover videregående) igjen.

 

Så moralen er: Høyere utdanning lønner seg, man får det mye bedre de siste fem årene før man pensjonerer seg (men dessverre får man etter pensjonsreformen ingenting igjen for det som pensjonist).

[Zaftig]

siden du er så flink med penger, er det ikke da kjipt at en fyr som har like dårlig utdannelse som deg og under 1/3 av erfaringen din tjener like mye som deg, uten at man påstår man vet hvordan penger tjenes?

og samtidig har minst like mye frihet som deg i jobben...

synes det var en litt drøy kommentar fra deg om at de som tar studier ikke forstår hvordan penger tjenes, når du tydeligvis ikke er noe mester i dette selv...

 

Hei,

 

 

Faktisk føles det ikke kjipt i det hele tatt. Jeg har ingen problemer med at det finnes folk som tjener bedre enn meg. Jeg er fornøyd med å tjene 500k-800k i året avhengig av innsats og konjunkturer (jeg er singel og har ingen å forsørge) og er veldig fornøyd med å ha en jobb hvor jeg bestemmer over arbeidsdagen min selv og legger det aller meste av arbeidstiden på de tingene jeg liker å gjøre.

 

Jeg beklager at mitt innlegg kan oppfattes som skrytende og hoverende. Innlegget ble dessverre postet litt for sent på kvelden og etter to eller flere drinker på byen, og jeg angrer på ordbruken og at jeg ikke begrunnet det bedre.

 

Poenget mitt, som ikke kom så godt fram, var at flinke folk ofte gjør det godt også uten utdannelse, men at mindre flinke folk ikke nødvendigvis skyter gullegget og får en bekymringsløs fremtid fordi de klarer å skaffe seg en master innenfor ett eller annet emne.

 

De som er ekstremt dyktige innen et spesielt fagområde profiterer selvfølgelig på å utvikle sitt talent og skaffe seg formalkompetanse innen dette. Vi andre, som har fra middels til svært god allmennkunnskap (fordi vi fulgte med på ungdomskolen og vidergående og er generelt oppegående) kan faktisk gjøre det helt greit uten å ta opp studielån tilsvarende et par årslønner.

 

Når man setter opp modeller som inkluderer studielån og frafall av lønnsinntekt i 5 år (og inkluderer marginalskatt på ca 45 prosent) blir kanskje mine synspunkter klarere. Det skal faktisk en ganske høy inntektsforskjell til for å veie opp for studielån og manglende inntekt i 5 år. Om man er heldig, tar man igjen personen uten utdanning før man er 40, men i de fleste tilfeller passerer man faktisk 50 år før man tar "meg" (som ikke har utdanning utover videregående) igjen.

 

Så moralen er: Høyere utdanning lønner seg, man får det mye bedre de siste fem årene før man pensjonerer seg (men dessverre får man etter pensjonsreformen ingenting igjen for det som pensjonist).

 

Så det du prøver å si er at når du er ungkar lever du "the sweet life" mens når de "andre som har utdanning) har det mye bedre når de er pensjonister og har tid til å reise og ha det bra.

[H80]

Vel. Jeg har en bedre cashflow en mine jevnaldrende frem til jeg er ca 50 år. Etter dette har de sjansen til å ta meg igjen. Men som pensjonister jevner det seg ut igjen (og det kan også gå til den ikke-utdannedes fordel fordi han kan ha flere opptjeningsår og flere penger innskutt i pensjonsordninger på et tidlig stadium, noe som gir bedre avkastning enn penger skutt inn de siste årene før pensjonsalder).

 

Ofte er det viktigere med mye egenkapital og høy inntekt i etableringsfasen i 30-årene, enn utsikter til høyere inntekt i 50-årene. I 50-årene har de fleste uansett så de klarer seg.

 

Det at jeg er ungkar har liten betydning. Om jeg var gift med en kvinne som tenkte på samme måte som meg, hadde vi uansett hatt det bedre enn et nyutdannet par på 29. Kanskje hadde forskjellen vært enda større.

[Zaftig]

Vel. Jeg har en bedre cashflow en mine jevnaldrende frem til jeg er ca 50 år. Etter dette har de sjansen til å ta meg igjen. Men som pensjonister jevner det seg ut igjen (og det kan også gå til den ikke-utdannedes fordel fordi han kan ha flere opptjeningsår og flere penger innskutt i pensjonsordninger på et tidlig stadium, noe som gir bedre avkastning enn penger skutt inn de siste årene før pensjonsalder).

 

Ofte er det viktigere med mye egenkapital og høy inntekt i etableringsfasen i 30-årene, enn utsikter til høyere inntekt i 50-årene. I 50-årene har de fleste uansett så de klarer seg.

 

Det at jeg er ungkar har liten betydning. Om jeg var gift med en kvinne som tenkte på samme måte som meg, hadde vi uansett hatt det bedre enn et nyutdannet par på 29. Kanskje hadde forskjellen vært enda større.

 

Hmm ok, det er ikke at jeg tviler eller gjør det for purr F . jeg ville bare finne ut hvorfor du var så fornøyd med sitvasjonen din .

[rulleguru]

Kortest mulig dager og minst mulig arbeid er ønskelig.

 

Fin innstilling du har der.

Er det noen som tenker motsatt? "Jeg vil helst bruke så mange timer av dagen på jobbing som mulig jeg, og være helt kjørt etter arbeidsdagen"

 

De som ikke ehar utdannelse og gjør det bra gjør det bra fordi de har jobbet hardt. Du jobber deg aldri opp fra en stilling som ufaglært om du ikke står på og jobber hardere enn de andre. Hvordan skal du ellers bli lagt merke til og få mulighet til å komme deg oppover?

 

Jeg gjetter at alle i tråden her som har suksesshistorier som ufaglærte har jobbet hardt for å komme dit de er nå, akkurat som andre "jobber" hardt med utdanning for å komme rett i en behagelig stilling.

 

Dessuten, mange jobber ønsker du bare komme hjem fra når klokka blir fire, men tar du en utdannelse kan du kanskje få en jobb der du faktisk trives på jobben i tillegg?

 

(Sier ikke at man ikke kan få dette ved å ikke ta en utdannelse, men da må nok de aller fleste stå på ekstra de første årene for å komme i en slik situasjon)

[H80]

Ja, for å gjøre det bra må man nok stå på. Uansett om man tar en vanskelig og krevende utdannelse, eller tar seg en jobb med potensiale, utmerker seg og gjør karriere uten formell kompetanse. Forskjellen er at man i førstnevnte tillfelle sitter igjen med betydelig gjeld, mens man i sistnevnte tilfelle sitter igjen med egenkapital. Det tar lang tid før lønnsforskjellen utjevner saldoen, selvfølgelig forutsatt at den nyansatte ikke bruker penger som en full sjømann mens personen under utdanning lever som en munk/nonne.

[BESTITEST]

Ønsker du og jobbe litt og tjene mye så burde du gjøre "drittjobber" ingen andre gdder.

 

Start ett enkeltmannsforetak eller ett AS visst du har mulighet til det. HUSK og ikke lat som du er

steinrik i starten for det er du ikke. De fleste som starter opp for seg "glemmer" at moms og skatt skal betales.

Dette er den største grunnen til at de fleste går konkurs det første året.

 

Jeg startet opp mitt firma i 1999 og først i 2005 ansatte jeg folk til og ta "drittjobbene".

Det er viktig at du selv jobber hardt de første årene og "sleiker" kundene oppetter ryggen.

 

Visst du ansetter folk så sørg for at du er "der det skjer" så mye somt mulig og godkjenne

jobbene de gjør. Hver flink til og gi tilbakemelding slik at jobben blir gjort på den måten du selv

og kundene forventer.

 

ALDRI start opp firma sammnen med enn venn, det skjærer seg som regel , men det finns selvfølgelig

unntak.

 

Har dy sosial inteligens og kan snakke for deg er det utrolig hvor langt du kan komme.

[investor]

Jeg har en nattevakt i et bygg jeg leier ut i Oslo der betaler vi bra. Slike jobber som sikkerhet/nattevakt osv er bra betalt men ofte natt eller kveld..

De fleste har bare militærbakgrunn eller jævla store muskler pga de liker å bole seg på treningsstudio.

 

Uansett jeg anbefaler alle å ta utdannelse. ca 70 % av utlyste stillinger på Finn.no krever minimum bachelor...Du kommer helt sikkert til å angre en gang senere i livet, hvis du ikke tar utdannelse..

Endret 6. oktober 2009 av investor

[Morro]

Veldig mange jobber krever åpenbart ikke utdannelse.

 

Staten oppretter plasser på høyere utdanning for å redusere antallet arbeidsløse.

 

Ta utdannelse hvis det er det du vil, men du kan ikke "regne ut" hva som er best.