Er det noen etiske motforestillinger å la seg klone (m.mer)

[-MK-]

Ja, det er etiske motforestillinger mot å klone seg selv. Ihvertfall i slike enorme antall dere diskuterer her. Det er nemlig nok mennesker på jorda som det er, og enda flere storforbrukende vestlige kloner er totalt unødvendig og direkte slemt mot de millionene av menneskene sulter hver dag.

 

Ja, jeg vet det ikke var denne etiske motforestillingen du tenkte på, men det er en motforestilling likevel.

[noob11]

Samme argumentasjon kan vel forsåvidt også brukes til å si at ingen i vesten bør få barn så lenge det er millioner av mennesker som sulter. Det er selvsagt en slutning som ikke holder mål. Litt som argumentet om at man må spise opp maten sin fordi det finnes sulten barn i afrika. Om jeg spiser maten min eller kaster den er totalt irrelevant iforhold til sultene barn. De vil uansett ikke ha glede av den maten, og om mange lar vær å kjøpe mat så blir det ikke mer mat til sultene barn, de som produserer mat produserer bare mindre mat siden de ikke får solgt det. Så mister de jobbene sine og prisene på mat stiger. Da er det ikke umulig at det blir enda flere sultne barn.

 

Om jeg kloner meg selv eller om jeg får en unge eller begge deler spiller ingen rolle for de sultne barna. Uansett hvordan jeg får meg arvtagere så setter jeg det som en forutsetning at jeg kan forsørge denne, og så lenge det er nok mat i norske butikker til at jeg kan det så er alt i orden. Maten i norske butikker kommer jo uansett ikke sultne barn tilgode.

 

Og så en liten helt off topic. La oss si at hele vesten forsvant slik at det bare var sultne mennesker igjen. Tror noen at problemet da ville være løst? Det eneste som skjer da er at de sulter ihjel og så blir det ganske færre mennesker, som selv om de ikke sulter ihjel er nødt til å leve gjennom en ny mørkealder.

Endret 16. august 2009 av noob11

[Magnolian]

Ser for meg kloning må være perfekt om vi noen gang sender oss selv til en annen planet. Kan jo bare sende kvinner , som er befruktet med kloner , eller har kunnskapen selv til å befrukte seg selv med kloner.

[HulkHaugen]

Ser for meg kloning må være perfekt om vi noen gang sender oss selv til en annen planet. Kan jo bare sende kvinner , som er befruktet med kloner , eller har kunnskapen selv til å befrukte seg selv med kloner.

Hva vil være fordelen med det? Da kan man like godt sende en gravid kvinne med forutsetning om at begge foreldrene var kloke folk (Om det var det du siktet til med klonen). Barnet vil jo uansett trenge en opplæring, den blir ikke født med kunnskapen til sin "klon-far", kun potensialet...

[-MK-]

Samme argumentasjon kan vel forsåvidt også brukes til å si at ingen i vesten bør få barn så lenge det er millioner av mennesker som sulter. Det er selvsagt en slutning som ikke holder mål. Litt som argumentet om at man må spise opp maten sin fordi det finnes sulten barn i afrika. Om jeg spiser maten min eller kaster den er totalt irrelevant iforhold til sultene barn. De vil uansett ikke ha glede av den maten, og om mange lar vær å kjøpe mat så blir det ikke mer mat til sultene barn, de som produserer mat produserer bare mindre mat siden de ikke får solgt det. Så mister de jobbene sine og prisene på mat stiger. Da er det ikke umulig at det blir enda flere sultne barn.

 

Om jeg kloner meg selv eller om jeg får en unge eller begge deler spiller ingen rolle for de sultne barna. Uansett hvordan jeg får meg arvtagere så setter jeg det som en forutsetning at jeg kan forsørge denne, og så lenge det er nok mat i norske butikker til at jeg kan det så er alt i orden. Maten i norske butikker kommer jo uansett ikke sultne barn tilgode.

 

Og så en liten helt off topic. La oss si at hele vesten forsvant slik at det bare var sultne mennesker igjen. Tror noen at problemet da ville være løst? Det eneste som skjer da er at de sulter ihjel og så blir det ganske færre mennesker, som selv om de ikke sulter ihjel er nødt til å leve gjennom en ny mørkealder.

*Kapitulerer*

[iNeo]

Hva med oss menn? Hva skal vi gjøre hvis vi ikke kan få barn?

[FuckEmos]

Hmm, betyr kloning at jeg overlever?

 

Hvilken annen mening ser du bak med å klone seg selv?

Jeg vil hevde, og iallefall påstå nå, at å klone seg selv er å overleve sin egen død.

 

slik jeg forstår det innebærer 'realistisk' kloning at den nye skapningen med mitt DNA vokser i normalfart. Den vil dermed ha et radikalt anderledes miljø enn det jeg hadde og følglig bli et helt annet individ. Jeg vil jo ikke overleve på noen meningsfull måte. (de første klonene kan garantert gi oss mye kunnskap i hvor mye som skyldes miljø og hvor mye som skyldes arv)

 

Det er jo opplagt at du vil bli et annet individ. Men genene dine vil forbli det samme, ergo overlever genene sin egen død. Man kan ikke forkaste genene sin betydning, på samme måte som det skal hardt la seg gjøre å forklare alt for et individ med gener. Det er jo derfor mennesker også får avkom, behovet for å videreføre sine egne gener, eller i praksis deler av sine gener. Med kloning trenger man forsåvidt ikke å gå igjennom den prosessen.

 

Når det gjelder samfunnets overlevelse så tror jeg at en god del, sikkert en stor majoritet, ikke vil klone seg selv. Selv om jeg tar feil der og 99% gjør det så har vi fortsatt 60 millioner mennesker som ikke lar seg klone (grovt overslag basert på omtrentlige tall) noe som skulle gi et genebaseng som er mer enn stort nok. Det skal nok veldig mye mer til for å true menneskeheten.

 

Selvsagt hypotetisk, men muligheten er der.

Selv om du skulle lykkes i å reprodusere en perfekt genetisk og fylogenetisk kopi av deg selv, så innebærer ikke det at DU overlever. Selv om mange av de morsomste avsnittene i Dune-romanene har dette som en krumtapp. Der klones forskjellige viktige personer tilbake til livet og vekkes med minnene intakt i voksen alder. Morsomt dramatisk grep, men uten feste i virkeligheten.

Selv om genene dine skulle overleve din død intakt, så har ikke du overlevd i noen større grad enn du ville gjort dersom du fikk et barn på normal måte.

[Luftbor]

Selv om du skulle lykkes i å reprodusere en perfekt genetisk og fylogenetisk kopi av deg selv, så innebærer ikke det at DU overlever. Selv om mange av de morsomste avsnittene i Dune-romanene har dette som en krumtapp. Der klones forskjellige viktige personer tilbake til livet og vekkes med minnene intakt i voksen alder. Morsomt dramatisk grep, men uten feste i virkeligheten.

Selv om genene dine skulle overleve din død intakt, så har ikke du overlevd i noen større grad enn du ville gjort dersom du fikk et barn på normal måte.

 

Tja. Minnet vil være forskjellig. Genene vil være eksakt de samme.

Så da blir det en diskusjon om hva som er det viktige.

Ellers tar jeg ikke ut tankene mine fra Futurama, selv om det er så artig som bare det.

[noob11]

Jeg vil tror at minnet er mer fundamentalt for jeget enn genene mine. Om vi kan snakke litt scifi her så vil jeg tror at om jeg kunne overføre 'hjernen' min til et annet medium så ville jeget være det samme. Dermed tror jeg ikke genene har noe å si for min oppfattelse av jeget. Derimot vil genen har noe å si for dannelsen av dette jeget.

 

Men, det er jo en enkel måte å finne ut av hva som er viktigst av arv og miljø. Sett igang kloningen

[Luftbor]

Men, det er jo en enkel måte å finne ut av hva som er viktigst av arv og miljø. Sett igang kloningen

 

Hvor mange vil du ofre for å oppnå dette?

[HulkHaugen]

hvorfor vil du kalle klonen et offer (så sant han ikke har noen defekter)?

[Professional]

Fra tråden om "Hva mener du om homofili"

 

Er det rett ut ifra moralsk standard at man skal klone seg selv?

Er det rett ut ifra moralsk standard at man skal la kvinner sammen formere ved hjelp av vitenskaplige fremskritt?

 

Til det første; nei.

Til det andre; nei.

 

Hvorfor er det galt da? Gitt at det er positivt at man skaper liv (får barn) så må det vel også være positivt at man kloner seg selv og dermed skaper mer liv?

 

Ang vitenskap og kvinners formeringsevne så er alt vitenskapen tungt inne på den siden. Men hvorfor er det moralsk galt at man skaper liv med en metode og ikke en annen?

 

Jeg antar selvsagt at livet som skapes ikke blir mer utnyttet eller har fysisk dårligere livskvalitet enn liv produsert på den vanlige måten.

 

Blandt de andre skapningene vi vet om er det flere forskjellige formeringsfomer. Jeg antar at det ikke er noe galt i at disse gjør som de gjør, så med mindre man terper på denne naturlightestingen så er vel det at vitenskapen gir alternative formeringsmulighter en positiv ting?

 

Så da er spørsmålet;

er det etisk forsvarlig, ønskelig, og moralsk rett til å tillate at man kloner seg selv, eller f.eks at to kvinner ved hjelp av biologiske vitenskaplige fremskritt sammen avstedkommer med et avkom som er biologisk deres.

Eller.

Kjør på. Det er ingen betenkligheter med dette.

 

Ja jeg vil ha ein egen clone farm med reserve deler til meg selv. Tanken på å deng deg selv / pul deg selv / drep deg selv etc høres gøy ut. Må testes!

[Luftbor]

hvorfor vil du kalle klonen et offer (så sant han ikke har noen defekter)?

 

Fordi man vet at man vil ofre mange kloner for at man skal komme frem til en klone som vil overleve.

Dermed er man i dilemmaet om hensikten helliger motivet.

[noob11]

Men, det er jo en enkel måte å finne ut av hva som er viktigst av arv og miljø. Sett igang kloningen

 

Hvor mange vil du ofre for å oppnå dette?

 

Like mange som jeg er villig til å ofre for ethvert fremskritt i medisinen. Følger man de eksisterende rettningslinjer for testing av medisiner og metoder så mener jeg man har sitt på det rene. Som minimum vil jeg anta at man klarer å fremstille kloner av dyr som ikke har større andel av plager enn dyr født på den vanlige måten før man tester med mennesker.

 

I alle fremskritt i verden så er det en teoretisk sjanse for at liv skal gå tapt. Uten vilje til å ta denne risikoen så hadde nok verden vært et langt dårligere sted å leve.

[HulkHaugen]

hvorfor vil du kalle klonen et offer (så sant han ikke har noen defekter)?

 

Fordi man vet at man vil ofre mange kloner for at man skal komme frem til en klone som vil overleve.

Dermed er man i dilemmaet om hensikten helliger motivet.

Ja, ser den, men den endelige vellykkede klonen blir ikke noe offer i mine øyne.

[noob11]

hvorfor vil du kalle klonen et offer (så sant han ikke har noen defekter)?

 

Fordi man vet at man vil ofre mange kloner for at man skal komme frem til en klone som vil overleve.

Dermed er man i dilemmaet om hensikten helliger motivet.

Ja, ser den, men den endelige vellykkede klonen blir ikke noe offer i mine øyne.

 

Er det ikke naturlig å anta at man gjør metoden god gjennom forsøk på dyr før man prøver det på mennesker, og at man dermed ungår mennesklige kloner som ikke er levedyktige eller har alvorlige lidelser pga kloningsprosessen?

[Luftbor]

Er det ikke naturlig å anta at man gjør metoden god gjennom forsøk på dyr før man prøver det på mennesker, og at man dermed ungår mennesklige kloner som ikke er levedyktige eller har alvorlige lidelser pga kloningsprosessen?

 

Og når har man klart å utføre en perfekt overgang mellom dyreforsøk og menneskeforsøk?

Tatt i betraktning hvor enorme problemer man har idag på, i forhold til kloning, enkle handlinger så er vel dette et noe utopisk syn. Dog en digresjon, aksiomet for diskusjonen må vel bli at man klarer dette uten problemer. Selv om jeg anser det som veldig usannsynlig.

 

Like mange som jeg er villig til å ofre for ethvert fremskritt i medisinen. Følger man de eksisterende rettningslinjer for testing av medisiner og metoder så mener jeg man har sitt på det rene. Som minimum vil jeg anta at man klarer å fremstille kloner av dyr som ikke har større andel av plager enn dyr født på den vanlige måten før man tester med mennesker.

 

I alle fremskritt i verden så er det en teoretisk sjanse for at liv skal gå tapt. Uten vilje til å ta denne risikoen så hadde nok verden vært et langt dårligere sted å leve.

 

Det etisk korrekte er vel at individet gir sitt tilsagn om at dette er en villet handling. Med kloning har man ikke dette.

[noob11]

Og når har man klart å utføre en perfekt overgang mellom dyreforsøk og menneskeforsøk?

 

Det vet jeg ikke, men jeg antar at det er langt bedre å blir gode på dyr først enn å kjøre hele læringskurven på mennesker. DNA er jo DNA så jeg kan ikke forestille meg at kloning av dyr er særlig anderledes enn kloning av mennesker.

 

Det etisk korrekte er vel at individet gir sitt tilsagn om at dette er en villet handling. Med kloning har man ikke dette.

 

Det er da mange inngrep som ikke har et slikt tilsagn. Feks metoder som brukes ved fødsler og i andre situasjoner der individet ikke kan gi sitt samtykke. Når det gjelder kloning vil jeg se på de rutiner som gjelder metoder på foster/spedbarn og se hvordan disse etisk forsvares. Om man bruker de samme etiske rettningslinjer der så er jeg fornøyd. Feks hva man la vekt på ved det første prøverørsbarnet.

Endret 19. august 2009 av noob11