Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Problemer med voldelig kjæreste, han sier han ikke vil snakke om problemene våre.


Gjest Guest_gjest_*

Anbefalte innlegg

Gjest Guest_gjest_*

Vi krangler mye, så mye at jeg ikke tenker klart lenger. Vi snakker dårlig sammen og det ender som oftest med munnhuggeri og sårende bemerkninger fra begge sider. Vi har ikke barn sammen heldigvis.

Jeg gjør alt av husarbeid mens han lager som oftest mat. Det synes jeg har fungert greit, og trodde jeg han var enig i. Her om dagen sa han til meg at en kvinne skal lage frokost til sin mann og planlegge middagen, hun skal elske det. Han vil ha litt mer action.Jeg forklarer han at det kan bli litt vanskelig å lage frokost når jeg som regel står opp lenge før han, men da mener han at jeg kan begynne å lage frokost når jeg hører han står opp. I tillegg bemerker han klesvasken som henger til tørk som jeg har glemt å ta inn for bretting. Jeg spør hvorfor han er sammen med meg om det er så forferdelig, da får jeg til svar at det fatter ikke han heller. Jeg blir kjempe lei meg, og sier at vi kan sette opp en arbeidsfordelingsplan slik at vi ikke går og irritererer oss. Ja det var han villig til. I ettertid sa han at disse kommentarene var for å krangle, en annen dag sier han at det bare var tull fra hans side, men når jeg ikke forstod det var tull så ble han sint. Jeg blir ikke klok.

 

I tillegg har vi kranglet i fylla. Vi kommer hjem hvor han logger seg på msn, jeg spør hvem han snakker med og vil se, men han stenger pc'en sin. Jeg blir gal og vi ender opp i et basketak hvor jeg også dytter han. Da eksploderer han og jeg ender i et hjørne på gangen hvor han slår og sparker med både hender og føtter. Når han slipper meg løs er jeg livredd og samtidig dødsforbannet. Jeg tar tak i hodet hans med begge hender og rister han mens jeg skriker om han er blitt totalt gal, i tillegg kaster jeg noen lysholdere i veggen. Da svarer han med å gi meg en kraftig høyre under haka/kjeven at jeg går rundt og lander heldigvis på en puff.

Dagen etter later han som ingenting, og sier at slår du, så slår jeg tilbake. Dagen etter hadde jeg snuslippe, blåmerker på armene, øm i hodet, vondt i ribbeina, pluss et godt blåmerke under haken. Jeg kunne ikke gape, spise, eller pusse tennene pga av slaget jeg fikk mot kjeven. Jeg måtte også på legevakten og ta røntgen av kjeven fordi det gjorde så vondt. Han kom med en unnskyldning, og sa at han aldri skulle gjort noe slikt, og at det var totalt feil av han.

 

Alt dette pluss mer ønsker jeg å snakke om. Men han vil ikke snakke om problemene. Han mener jeg er alltid sur, og skal alltid snakke om detaljer. Ja jeg er sta, og når jeg er sint så kan jeg også skrike i stedet for å snakke normalt.Han sier jeg må lære meg å glemme og gå videre i livet.

Her forleden ville han plutselig snakke om probleme.Vi hadde en likeverdig respektabel samt. Jeg tenkte at endelig nå skal vi få det bra sammen.To dager etterpå når jeg vil snakke mer er ikke han interessert fordi vi har jo snakket sammen. Jeg må ikke presse han fordi han har nok med sitt. Det hele ender med at jeg begynner å grine, og plutselig tar han sin pistol og låser seg inn på badet. Jeg hører dette og klarer å presse meg inn på badet der han sier at han jeg skal gå vekk, han orker ikke mer. Er det jeg som presser han til å gjøre disse tingene? Hvis jeg bare glemmer alt som har skjedd og lever lettere som han sier så blir forholdet vårt bra?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg etterlyser alder ol. fra trådstarter. Per nå høres ikke dette ut som et godt forhold for noen parter. Det å bruke vold mot hverandre er uakseptabelt i min bok og når det har gått såpass langt bør dere nok enten gjøre noe med forholdet med det samme, eller bryte og gå hver til deres. Dette må dere finne ut av selv og før det går så langt at en av dere blir arrestert for legemsbeskadigelse med døden til følge, det skal veldig lite kraft til om man treffer de rette stedene feks. på hodet da ved et uhell og i raseri. Dette er ikke et sunt forhold slik trådstarter beskriver det og bør umiddelbart tas tak i.

 

:)

Lenke til kommentar

Har heldigvis ikke noe erfaring med samme problem, men

godt du ser at dere har et problem.

Alltid kjedelig når et forhold ikke fungerer. Har jo investert mye tid og krefter. Men det er ikke lurt å invistere mer tid og krefter i noe som ser ut som et tapsprosjekt. I verste fall dødelig for en av dere.

 

Hadde det vært meg, hadde jeg startet å legge meg opp litt penger, slik at jeg hadde råd til å flytte ut. Så kan dere eventuelt gå til rådgivning samtidig som du legger opp penger. Ting tar jo tid.

 

Skriv dagbok. Så husker du hva som skjedde, og hvordan. Ta eventuelt bilder av skader på både deg selv og inventar. Lettere å minne seg selv på hvorfor det ikke fungerer da. Med mindre han finner dagboka. Det er ikke alltid bra.

 

Ikke helt bra at han har pistol, når han er så ustabil. Vet det har vært amnesti for innlevering hos politiet. Ikke sikker på om det er der fremdeles. Med mindre han har lov å ha den. Eventuelt går det jo an å fjerne kulene i den, sånn at han får tenkt seg om før han rekker å bruke den. Hvis du vet hvordan. Skal jo oppbevares hver for seg uansett. Men han blir gjerne sint da.

 

Ellers så har du jo krisesentre, kanskje de kan gi råd, eventuelt besøksforbud neste gang du har bevisene på kroppen. I verste fall voldsalarm. Eventuelt snakke med noen, for eksempel en prest.

Lenke til kommentar

ditt spørsmål var om det er du som presser han till å gjøre disse tingene.

og nei, det er det ikke..

 

jeg vil påstå at han har et veldig skjevt syn på forhold,

og er helt sikker usikker og så videre.

 

men det skal ikke gå utover deg på denne måten,

vold er ALDRI en løsning.

vold er for de som er for dumme til å finne ord.

 

dette er ikke et sunt forhold og sånne forhold som det her ender som regel ille.

 

PM meg gjerne om du vil prate om voldelige forhold og hvordan man skal forholde seg til dette.

Lenke til kommentar
ditt spørsmål var om det er du som presser han till å gjøre disse tingene.

og nei, det er det ikke..

 

jeg vil påstå at han har et veldig skjevt syn på forhold,

og er helt sikker usikker og så videre.

 

men det skal ikke gå utover deg på denne måten,

vold er ALDRI en løsning.

vold er for de som er for dumme til å finne ord.

 

dette er ikke et sunt forhold og sånne forhold som det her ender som regel ille.

 

PM meg gjerne om du vil prate om voldelige forhold og hvordan man skal forholde seg til dette.

 

hei, og takk for alle svar. Jeg er 31 og han er 36.

Vi fikk snakket sammen litt igår og han er enig i at vi ikke kan fortsette slik som dette. Hans løsning er at jeg må glemme og slutte å være sur og krangle. Da blir alt bra. Jeg vet ingenting lenger. jeg har ping pong i hodet. Jeg skal sette meg ned og skrive alt vi har opplevd sammen, slik at jeg får et bedre bilde. Akkurat nå føler jeg at det bare er jeg som lager problemene våre. UFF

Lenke til kommentar

Skal jeg være helt ærlig, så høres dette ut som noe som kan ende i avisoppslag type "mann tok livet av ekskone og seg selv". Det høres ikke ut som om fyren er helt i vater, og jeg ville ha kommet meg unna så fort som mulig.

 

Besøk gjerne et krisesenter for kvinner bare for å fortelle om situasjonen. Det trenger faktisk ikke å være en krise. De som jobber der har hørt på utallige kvinner med ustabile partnere, og jeg tror de lett vil se utviklingen av forholdet og eventuelle bortforklaringer du skulle ha.

Lenke til kommentar

nei det er ikke bare du som lager problemer.

man er 2 i et forhold og begge har like mye å si når det gjelder krangler og "eskalering" som den andre..

 

jeg vet det kan være vanskelig å se det, men det er virkelig ikke bare deg.

 

"it takes 2 to tango" som dem sier.

 

dette virker jo som et forhold som ikke er sunt for noen av dere.

 

men det kan være en bra idè å skrive ned allt du kjenner, tenker og det du husker av krangler og bagateller.

det kan gi deg en oversikt over forholdet,

som igjen kan gi deg bedre svar enn noen synsing her på forumet.

 

jeg vil kjempe gjerne høre hvordan det går å hvilke veier du/dere vil ta-

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Kom deg ut av forholdet. Veldig mange, særlig jenter/kvinner, er så opptatt av at de vil snakke om ting, at de vikler seg inn i problemer i stedet for å løse dem. Det er en blindgate. Kom deg ut fortest mulig. Selv om det gjør vondt nå, vil det gjøremer vondt senere om du ikke kommer deg ut.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_TS_*
Kom deg ut av forholdet. Veldig mange, særlig jenter/kvinner, er så opptatt av at de vil snakke om ting, at de vikler seg inn i problemer i stedet for å løse dem. Det er en blindgate. Kom deg ut fortest mulig. Selv om det gjør vondt nå, vil det gjøremer vondt senere om du ikke kommer deg ut.

 

mener du jenter som er i et type forhold som jeg er i, eller mener du generelt jenter?

Takk for alle svar. jeg skriver igjen når det er noe nytt som skjer.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9
Kom deg ut av forholdet. Veldig mange, særlig jenter/kvinner, er så opptatt av at de vil snakke om ting, at de vikler seg inn i problemer i stedet for å løse dem. Det er en blindgate. Kom deg ut fortest mulig. Selv om det gjør vondt nå, vil det gjøremer vondt senere om du ikke kommer deg ut.

 

mener du jenter som er i et type forhold som jeg er i, eller mener du generelt jenter?

Takk for alle svar. jeg skriver igjen når det er noe nytt som skjer.

Det jeg mener er at det er feil å tro at såpass alvorlige problemer som du opplever kan løses ved at man snakker sammen. Det gjelder vel både kvinner og menn, men mest av alt den parten som lider i forholdet.

Lenke til kommentar

Når han i tillegg mener at alle problemer blir løst ved å glemme at han er et svin, er han ikke mye å være sammen med. Jeg er enig med alle de andre, gå din vei! Han kødder med hodet ditt og, det er ikke din skyld at han smeller til deg! Det fins ingen situasjoner der det er OK å denge ned damen sin. Slike ting blir som oftest bare verre, søk hjelp sier nå jeg. De har god kompetanse på dette her.

 

Og ikke prøv å fortreng hva som skjedde/legg skylden på deg selv. :(

Lenke til kommentar

Det å slå din andre halvdel er intet mindre enn en hersketeknikk for å få vilja si. Det har ingenting med om han er glad i deg eller ikke, man slår ikke en person for å vise kjærlighet. Det er et verktøy for å dominere den andre part. Når man i tillegg begynner å true med selvmord, snakker vi om klare tegn på at denne personen er psykisk ustabil.

 

Mitt råd til deg er å komme deg ut av forholdet ASAP, som et plaster. Jeg har selv vært igjennom et psykotisk forhold og gresset ER grønnere på andre siden.

Lenke til kommentar
ditt spørsmål var om det er du som presser han till å gjøre disse tingene.

og nei, det er det ikke..

 

jeg vil påstå at han har et veldig skjevt syn på forhold,

og er helt sikker usikker og så videre.

 

men det skal ikke gå utover deg på denne måten,

vold er ALDRI en løsning.

vold er for de som er for dumme til å finne ord.

 

dette er ikke et sunt forhold og sånne forhold som det her ender som regel ille.

 

PM meg gjerne om du vil prate om voldelige forhold og hvordan man skal forholde seg til dette.

 

hei, og takk for alle svar. Jeg er 31 og han er 36.

Vi fikk snakket sammen litt igår og han er enig i at vi ikke kan fortsette slik som dette. Hans løsning er at jeg må glemme og slutte å være sur og krangle. Da blir alt bra. Jeg vet ingenting lenger. jeg har ping pong i hodet. Jeg skal sette meg ned og skrive alt vi har opplevd sammen, slik at jeg får et bedre bilde. Akkurat nå føler jeg at det bare er jeg som lager problemene våre. UFF

 

Det er forståelig at du føler det - slik som det fremstilles legges det jo veldig vekt på å plassere ansvaret på deg uansett, en kan nesten undres om det blir en form for universiell sannhet, som du tilslutt tror på.

Når det er sagt; jeg stusset litt, første innlegget virket veldig fokusert på å unskylde handlingene, jeg fikk en følelse på at prøvde å unskylde alt han gjorde?

Er volden gjentakende? Så vidt jeg så nevnte du en episode - en episode, som skjedde under affeksjon så vidt jeg tolket, jeg syns således det er tynt grunnlag å si en nærmer seg familievold på bakgrunn av en enkeltstående episode, derfor spør jeg.

Når det er sagt, så er jeg likevel ikke helt bekvem med det som jeg leser, men jeg undres om det er mer det pyskologiske som er problemet fremfor vold - situasjonen er dessverre den at hvis den ene part ikke ønsker å snakke om det, så begraves det, og kommer bare tilbkae når noe trigger det - noe som later til å være følelser e.l. slik jeg forstår det.

Helt ærlig; jeg ville sagt at du skulle avsluttet - men ville du vært i stand til det tror du?

 

 

## quoting av slettet innlegg redigert bort av ilpostino ##

Endret av ilpostino
Lenke til kommentar

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

Lenke til kommentar

Jeg syntes jo dette høres ut som typiske psykopatiske trekk. Det at du føler skyld tyder også på at du ikke fortår hva du faktisk lever med, eller kan risikere å oppleve.

Nå har jeg jo bare hørt din side i saken, men mener at det holder for å gi en klar mening: KOM DEG BORT.. Ikke sløs bort tiden med i finne "gode" sider...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...