Hva synes dere om forlovelsen?

[Lysegul]

Poenget er vel heller at det er greit å si: Vi vet at det er en større mulighet for brudd i forlovelsen nå, enn om vi hadde forlovet oss om fem år, men vi velge å gjøre det nå likevel. Det viser modenhet og forståelse. Å skråsikkert uttale seg om at man vet det er det rette osv. viser umodenhet og naivitet.

 

Det er ikke sånn at man kan vite. Noensinne. Ikke engang etter femti år sammen kan man si man vet. Fordi mennesket er i konstant forandring, og i et parforhold har man bare kontroll på seg selv. Og selv ikke sin egen fremtidsperson har man 100% kontroll over.

 

De fleste mennesker trenger et forsøk eller to, og helst flere, før de treffer den personen som skal bli deres livspartner. Statistisk sett skal man altså ikke gifte seg med sin første kjæreste. Det finnes alltid noen unntak, og det kan godt være man er ett av dem. Men sannsynligheten er størst for at man ikke er det.

 

Å gifte seg handler om å ta sjansen. Man satser på at man har funnet en man kan tilbringe resten av livet med. Å si at man ikke angrer 10 mndr. senere blir veldig søkt, for 10 mndr. er ingenting i et helt liv. De fleste har også mer enn ett forhold som varer i mer enn 10 mndr. før det blir brudd, dermed er vi tilbake på den statistikken, som sier at 10 mndr. er for kort tid til å avgjøre om det var riktig eller ikke.

 

Forhold er som forskning. Før man kan si noe om resultatene må man ha nok forskningsmateriale. Etter 7 uker og 6 dager har man ikke nok materiale til å kunne si at det er sannsynlig at vi holder sammen livet ut.

[Bonna86]

Faglitteraturen er uenig med deg. Det er ikke den man er forelsket i man skal tilbringe resten av livet med. Forelskelsen går over, og det er da man først ser hvem man er sammen med. Ingen bør forlove seg mens man er forelsket, for da er man "blind".

 

Jeg forelsket meg ikke da jeg var "forelsket", klart forelskelsesfølelsen dukker stadig opp, men jeg gjorde det fordi jeg elsker ham. Jeg blåser i om faglitteraturen er uenig med meg, jeg kjente ham og hadde kjent på forelskelsen lenge før vi faktisk ble sammen, vi var venner i mange år i forkant og kjente hverandre godt, og nå 10 mnd etter vi forlovet oss er jeg fremdeles glad for at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde. Jeg var verken blind eller dum, selv om andre måtte mene det.

[Bonna86]

Poenget er vel heller at det er greit å si: Vi vet at det er en større mulighet for brudd i forlovelsen nå, enn om vi hadde forlovet oss om fem år, men vi velge å gjøre det nå likevel. Det viser modenhet og forståelse. Å skråsikkert uttale seg om at man vet det er det rette osv. viser umodenhet og naivitet.

 

Det er ikke sånn at man kan vite. Noensinne. Ikke engang etter femti år sammen kan man si man vet. Fordi mennesket er i konstant forandring, og i et parforhold har man bare kontroll på seg selv. Og selv ikke sin egen fremtidsperson har man 100% kontroll over.

 

De fleste mennesker trenger et forsøk eller to, og helst flere, før de treffer den personen som skal bli deres livspartner. Statistisk sett skal man altså ikke gifte seg med sin første kjæreste. Det finnes alltid noen unntak, og det kan godt være man er ett av dem. Men sannsynligheten er størst for at man ikke er det.

 

Å gifte seg handler om å ta sjansen. Man satser på at man har funnet en man kan tilbringe resten av livet med. Å si at man ikke angrer 10 mndr. senere blir veldig søkt, for 10 mndr. er ingenting i et helt liv. De fleste har også mer enn ett forhold som varer i mer enn 10 mndr. før det blir brudd, dermed er vi tilbake på den statistikken, som sier at 10 mndr. er for kort tid til å avgjøre om det var riktig eller ikke.

 

Forhold er som forskning. Før man kan si noe om resultatene må man ha nok forskningsmateriale. Etter 7 uker og 6 dager har man ikke nok materiale til å kunne si at det er sannsynlig at vi holder sammen livet ut.

 

Selvsagt kan alt skje, men om man ikke er sikker på sitt forhold, så er det gjerne ikke liv laga. Selvsagt kan ting gå galt, men det er ikke noe jeg tar sikte for. Jeg er verken naiv eller dum, jeg har faktisk opplevd nok smerte i mitt liv gjennom mange år med mobbing til å vite hvor galt ting kan gå. Men som du sier: det handler om å ta sjansen og ta sats. Det får briste eller bære, og for å vinne, så må man ha tro på seg selv. 5 år som aktiv konkurranseutøver lære meg nettopp det: enten har man troen på seg selv - eller så er det bare å drite i hele opplegget, da har man tapt allerede.

[medlem-90636]

De fleste mennesker trenger et forsøk eller to, og helst flere, før de treffer den personen som skal bli deres livspartner. Statistisk sett skal man altså ikke gifte seg med sin første kjæreste. Det finnes alltid noen unntak, og det kan godt være man er ett av dem. Men sannsynligheten er størst for at man ikke er det.

 

Godt poeng. Jeg har et par forhold på over et år bak meg. Felles med begge var at jeg var forelsket det første året, men at vi etterhvert oppdaget at vi ikke passet til hverandre alikevel. Man vet ikke slik etter 2 måneder, 3 måneder eller 4 måneder. Da er man jo nyforelsket og flyter på en rosa sky ;P

 

Jeg og min forlovet oss etter 1,5 år sammen, da hadde vi bodd sammen i ett år. Vi flyttet sammen tidlig, men vi så ikke noen grunn til å utsette det å bo sammen, Man må jo tross alt bo sammen for å bli skikkelig kjent og finne ut om man fungerer i et parforhold Forlovelse var ikke i tankene mine engang før vi hadde passert et år sammen, og det er jo heller ikke noe som haster. Umiddelbart etter at vi hadde forlovet oss begynte familiemedlemmer å lure på om vi ventet smått - noe måtte det jo være siden vi hadde forlovet oss :!:

[Bonna86]

Ja, det må være deilig å sitte med fasiten på hva som er rett og galt?

[Lysegul]

Dette handler om erfaring, ikke fasit. Har du ikke vært i mer enn ett forhold, har du ikke den erfaringen du trenger for å forstå dette. Dessverre.

[Bonna86]

Dette handler om erfaring, ikke fasit. Har du ikke vært i mer enn ett forhold, har du ikke den erfaringen du trenger for å forstå dette. Dessverre.

 

Hvem er det som sier det? Du? Jeg er lykkelig, det er fasit nok for meg.

[medlem-90636]

Jeg var også lykkelig da jeg fikk min første kjæreste (man pleier generelt å være lykkelig når man blir sammen med noen man liker)