Hva synes dere om forlovelsen?

[Gjest Guest_Anonym_*]

Har tenkt veldig mye på og fri til min samboer i det siste.

 

Vi er 22 år og har vært samboere i 2,5 år. Har diskutert brylup tidligere og kommet fram til at vi ønsker og gifte oss med hverandre, men at vi ikke har lyst før vi er ferdig med utdanning og fått oss bolig og er klar for familielivet og barn og har økonomisk råd til det. Dette blir nok sikkert om 3-4 år.

 

Er det teit og gå inn i en forlovelse så mange år før? Selv tenker jeg at det er greit og gå folovet i noen år, og la det synke litt inn i bakhodet. Vi har jo allerede felles mål og planner i livet. På en måte har vi jo allerede ^forlovet oss^ siden vi ønsker og gifte oss og har planner om ca. tidspungt og det er det vi begge ønsker og drømmer om.

 

Men vil liksom fri for tradisjonen skyld og for og gi hverandre et "offentlig" løfte Hva syns dere?

[Gjest Slettet+981234789]

go for it!

[Henrikenn]

Do it!

 

Ei venninne av meg forlova seg med typen for to uker siden, de har vært sammen i en mnd... :!:

[Gjest Slettet+12348972834]

Gjør det! Ingenting er så kjedelig som å "bli enige" om å forloves. Tror nok jenta di vil sette pris på et godt gammeldags frieri

[Optimistisk]

Kommer helt ann på hva slags forhold dere har synes nå jeg. Å forlove seg i ung alder synes jeg er nokså teit, men da snakker jeg ikke om 22 år og sammen i 2,5. Da tenker jeg mer sånn 16 år og vært sammen i 4 mnd, vi er bare så ment to be.

 

Enig i at kjæresten sikkert vil sette mer pris på å bli fridd til, enn å planlegge.. lykke til

[medlem-90636]

Det er ingenting å lure på, go for it!

 

Dere kjenner hverandre godt, har bodd sammen lenge, og vært kjærester enda lengre. Ingenting taler imot en forlovelse.

 

Gjør det skikkelig romantisk da, så hun har noe fint å se tilbake på

 

Det er verre med de som forlover seg etter å ha vært sammen i 7 uker og 6 dager :!:

[Hrodebert]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere innlegg har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert rundt informasjon om seksuelle forhold samt helseforhold. Vi oppfordrer alle til å respektere disse reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det.

 

Vær oppmerksom på at misbruk av muligheten kan medføre suspensjon fra forumet.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[Bonna86]

Gjør det, helt klart, det er da bare romantisk.

 

Det er verre med de som forlover seg etter å ha vært sammen i 7 uker og 6 dager :!:

 

Fordi de ikke oppfyller ditt ideal?

[Penance]

Du kjenner jo henne best, og vet om hun ønsker et frieri. Er det tilfelle er det bare å kjøre på!

 

Ingen av oss ville ha noe "romantisk" frieri, så vi ble enige om å forlove oss, plukket ut ringer sammen og satte en dato - ut på favorittrestauranten vår og satte ringene på hverandre etter desserten, så var vi forlovet! For oss var dette den perfekte måten å forlove oss på, mens andre ønsker noe annet.

[Lysegul]

Jeg er litt konservativ, men mener at så lenge man har planer om å gifte seg i "nær" fremtid og har i det minste et relativt snevert tidsrom for når det skal skje (eks. sommeren om 3 år), er det fint å forlove seg.

 

Har man derimot ingen konkrete planer og vil forlove seg bare fordi, synes jeg det er teit.

[kris98]

Hvis du føler det er rett så er det jo ingenting som står i veien for at dere skal forlove dere

[medlem-90636]

Fordi de ikke oppfyller ditt ideal?

 

Haha, nei, fordi noen som har vært sammen i 7 uker og 6 dager ikke har sjangs i havet til å kjenne hverandre godt nok til å kunne forsvare noe så stort som en forlovele(når man forlover seg sier man jo at man har tenkt å gifte seg, med alt som følger med) For all del, da jeg var 16 gjorde jeg akkurat den blemma. Skjemtes som en hund etterpå og angra på at jeg tok imot ringen tosken bydde meg. Finnes ingenting flauere enn å være 16 år og ha forlovet seg etter 7 uker og 6 dager.

[Lysegul]

Finnes ingenting flauere enn å være 16 år og ha forlovet seg etter 7 uker og 6 dager.

Joda, å være 20-something og ha gjort det samme. Som 16-åring kan man i det minste påberope seg å være ung, naiv og fjortisforelsket. Det toget er gått når man er passert 20.

[medlem-90636]

Finnes ingenting flauere enn å være 16 år og ha forlovet seg etter 7 uker og 6 dager.

Joda, å være 20-something og ha gjort det samme. Som 16-åring kan man i det minste påberope seg å være ung, naiv og fjortisforelsket. Det toget er gått når man er passert 20.

 

Santnok:)

[Bonna86]

Haha, nei, fordi noen som har vært sammen i 7 uker og 6 dager ikke har sjangs i havet til å kjenne hverandre godt nok til å kunne forsvare noe så stort som en forlovele(når man forlover seg sier man jo at man har tenkt å gifte seg, med alt som følger med) For all del, da jeg var 16 gjorde jeg akkurat den blemma. Skjemtes som en hund etterpå og angra på at jeg tok imot ringen tosken bydde meg. Finnes ingenting flauere enn å være 16 år og ha forlovet seg etter 7 uker og 6 dager.

 

Selv om det ikke går an i din forestillingsverden, så er det faktisk fullt mulig. Merkelig at det har gått både for mine foreldre, og for meg selv. Heldigvis for meg, så jeg gjør jeg aldri noe jeg ikke er helt sikker på.

[Erik den Raude]

Omgår du menneskelig natur eller, yvonne. SKråsikkerhet er så utrolig kjedelig :E

[Bonna86]

Omgår du menneskelig natur eller, yvonne. SKråsikkerhet er så utrolig kjedelig :E

 

Det handler ikke om skråsikkerhet, det handler om å tro på forholdet.

 

Altså: hvis jeg ikke hadde hatt tro på forholdet så hadde det vært noe galt fatt - enkelt og greit. Selvsagt kan en bru falle i hodet på meg i morgen, og alt kan selvsagt skje, selvsagt kan alt gå til helvete i morgen, men hvorfor i himmelens navn skal jeg gå rundt og være redd for alt som kan skje? Det er nettopp det jeg har gjort hele livet, og fram til jeg møtte kjæresten min, så gikk jeg glipp av uendelig mye. Nå derimot, når jeg nå sitter her, så angrer jeg enda ikke på forlovelsen, selv 10 mnd etterpå.

 

Og ja - jeg er sikker på de valgene jeg tar, jeg gjør sjelden noe jeg ikke kan stå inne for. Det hadde vært enda verre, aldri i livet om jeg hadde vært så dum å forlove meg som 16 åring, bare så det er sagt.

 

Jeg er antagelig det mest forsiktige mennesket jeg vet om, ikke pokker om jeg ville vært så dum. Nå derimot, som et voksent menneske står jeg inne for alt jeg gjør - og jeg har ikke angret ett eneste sekund. Folk får jo mene hva dem vil, det er jo selvsagt altfor tidlig å forlove seg etter 2 mnd etter menneskers konvensjoner og lover her inne, men det folk glemmer, er at jeg, og mange med meg, er ikke 13-åringer som skifter mening like ofte som man skifter sokker.

Endret 8. august 2009 av yvonne2

[medlem-90636]

Haha , du ville ikke være så dum som 16'åring, men heller vente til du var over 20?

 

Jeg skal ikke uttale meg. Dersom jeg hadde vært godt inne i 20'årene før jeg fikk mitt første kyss ville jeg sannsynligvis tviholdt på fyren selv også

[Bonna86]

Haha , du ville ikke være så dum som 16'åring, men heller vente til du var over 20?

 

Jeg skal ikke uttale meg. Dersom jeg hadde vært godt inne i 20'årene før jeg fikk mitt første kyss ville jeg sannsynligvis tviholdt på fyren selv også

 

Jeg kom egentlig med et veldig langt svar her, men fant ut, hvorfor gidder jeg å kaste vekk tida på en som ser negativt på alt? Jeg må le, ah, dette er herlig. :!:

 

Men, siden det er så vanskelig å forstå, skal jeg gjerne stave det for deg. Vi tar én ting av gangen:

 

Nr. 1: Jeg valgte selv å aldri kysse noen før jeg var 22. Jeg var faktisk 22 da jeg fikk mitt ordentlige kyss. Og vet du hva? Jeg er stolt av det! Egentlig sier det mer om deg, enn om meg, når jeg må forsvare akkurat dette punktet.

 

Nr. 2: Jeg er forlovet med han fordi jeg elsker ham, ikke fordi jeg var desperat. Vi var tross alt venner lenge nok til at jeg ble godt kjent med ham. Eller vet du ikke at man kan være venner i forkant?

 

Var det litt klarere nå, eller har du noe mer å legge til som ikke har rot i virkeligheten?

 

Så lenge jeg er lykkelig spiller det liten trille om du synes jeg er dum.

Endret 8. august 2009 av yvonne2

[miicard]

Haha, nei, fordi noen som har vært sammen i 7 uker og 6 dager ikke har sjangs i havet til å kjenne hverandre godt nok til å kunne forsvare noe så stort som en forlovele(når man forlover seg sier man jo at man har tenkt å gifte seg, med alt som følger med) For all del, da jeg var 16 gjorde jeg akkurat den blemma. Skjemtes som en hund etterpå og angra på at jeg tok imot ringen tosken bydde meg. Finnes ingenting flauere enn å være 16 år og ha forlovet seg etter 7 uker og 6 dager.

 

Selv om det ikke går an i din forestillingsverden, så er det faktisk fullt mulig. Merkelig at det har gått både for mine foreldre, og for meg selv. Heldigvis for meg, så jeg gjør jeg aldri noe jeg ikke er helt sikker på.

Faglitteraturen er uenig med deg. Det er ikke den man er forelsket i man skal tilbringe resten av livet med. Forelskelsen går over, og det er da man først ser hvem man er sammen med. Ingen bør forlove seg mens man er forelsket, for da er man "blind".