[Løst]Erlig talt. Skal vi snytes for pensjonen også nå..

[ATWindsor]

Øh.. Lag barn da vel sånn at de kan brødfø oss. :!:

 

Man kan jo ikke vare ha en eksponentiell vekst i antallet barn som blir født, for å ha samme velstandsvekst som vi har hatt før, mens folk lever lengre og lengre, så må vi også jobbe lengre. Man har 3 valg

 

1. Jobb lengre

2. Mindre vekst / stagnasjon i vekst

3. På langsikt øke problemet men utsette det med å trøkke ut endel unger.

 

AtW

Endret 13. august 2009 av ATWindsor

[VroD01]

Skulle det bli ei unormal mengde med fødsler no framover så vil vår generasjon få det heilt forferdelig. Ikkje berre skal vi fø på mange gamlinger, men i tillegg betale på dritmange småungar til dei er 20 år. Og kva har vi oppnådd? Jo, nett som i afrika der alle popper ut unger i vilden sky for å sikre sin egen alderdom.

 

Det som må til er at dei som sitter og bestemmer må og ha vett nok til å bestemme lave lønninger for seg sjølv. Det burde lagast eit skattesystem som gir alle rett til å tjene 250.000 i året uten å skatte for det, men at alt over 1.000.000 blir 99% skatt på. Smutthulla for unnaluring av skatt må tettast for evig og alltid. Ordet fallskjerm må slettast. Hus, bil og arv burde være skattefritt. Miljøhypen må ta slutt, eller skifte fokus. SÅnn som det er nå så er det kun ein unnskyldning for å få inn meir i statskassa. Og når det gjelder kor lenge man skal jobbe, kvifor ikkje øke antalet år med eit år om gangen? Ikkje alt på ein gang! F.eks. 1 års forlengning annankvart år, intil ei midlertidig satt grense.

 

Mykje av dette må gjerast fort og gale, uten alle desse ufattelig dyre diskusjonane der heile landet skal delta. Saker og ting må bli avgjort uten konsulenter og uten Tante Fjas. Det er faktisk dei kyndige som burde sitte bak klubba, og ikkje linselusa som mest av alt liker å servere valgflesk. Slik ville vi unngått politikertabber gjort av nokon som opprinnelig var utdanna barnehagetante, lagerarbeider og slask.

 

Edit: Nok eit innlegg prega av humøret. Beklager!

Endret 14. august 2009 av VroD01

[G]

Problemet med å gå til valgurnene, det er at en en aldri kan få det akkurat slik en vil ha det.

 

Nå har de rød-grønne skremt meg med at de vil innføre boligskatt. For en urettferdig skatt det måtte bli. En har slitt og strevd for å kjøpe seg investeringen, for gjerne å tære litt på verdiene av den når en blir gammel, før en overlater den som arv til sine.

 

Har selv kjørt kollektivtrafikk i uhorvelig mange år. Har vel kjørt egen bil i nesten 3 år nå (digresjon: har aldri hatt så lite og sjelden influensa før).

 

Vi må ha kollektiv- og veiforbedringer. Vurderer sterkt å gli over til å stemme Høyre for neste Stortingsperiode. Bedre infrastruktur, blant annet godstrafikk på tog, vil gi bedriftene bedre mulighet til å bli mer konkurransedyktige. En får gjerne billigere frakt, når alt blir mer effektivt og når valgmulighetene er der.

 

Dessuten er ikke Høyre ett dumt parti å velge med hensyn på at næringslivet får gode kår til å vokse. Det igjen gir oss arbeidsfolk jobbene. Jobbene er vi avhengige av for å opparbeide pensjon.

[Prusk]

Mykje av dette må gjerast fort og gale, uten alle desse ufattelig dyre diskusjonane der heile landet skal delta. Saker og ting må bli avgjort uten konsulenter og uten Tante Fjas. Det er faktisk dei kyndige som burde sitte bak klubba, og ikkje linselusa som mest av alt liker å servere valgflesk. Slik ville vi unngått politikertabber gjort av nokon som opprinnelig var utdanna barnehagetante, lagerarbeider og slask.

Uthevet en selvmotsigelse. Konsulenter er stort sett leid inn fordi de er kyndig.

Ellers vil en "maks inntekt" føre til at få gidder satse på å bli rik (les gründere).

[robertaas]

men at alt over 1.000.000 blir 99% skatt på.

Da kan du si farvell til alt lovlig fungerende handel og næringsliv i Norge og det vil bli et massivt sort market og masse korrupsjon.

Og når det gjelder kor lenge man skal jobbe, kvifor ikkje øke antalet år med eit år om gangen? Ikkje alt på ein gang! F.eks. 1 års forlengning annankvart år, intil ei midlertidig satt grense.

Økt pensjonsalder gir flere uførepensjoner og Norge har allerede Europas høyeste pensjonsalder. Gjennomsnittlig levealder for menn i Norge er 76 år. Hvor høyt tror du det er formålstjenlig å heve pensjonsalderen?

[VroD01]

Uthevet en selvmotsigelse. Konsulenter er stort sett leid inn fordi de er kyndig.

Ellers vil en "maks inntekt" føre til at få gidder satse på å bli rik (les gründere).

Det var meininga å få fram at dei som skal være politikere sjølv må sitte inne med kunskapen og ikkje leige inn kunskap. Uthevinga blei missvisane, men kan "misstolkast..rett.." om man snur hovudet litt.

 

Hvor høyt tror du det er formålstjenlig å heve pensjonsalderen?

Vil anta, uten spesiell forkunskaper, at pensjonsalderen kan følge endringer i gjennomsnittleg levealder basert på eit visst antal år.

 

Når det gjeld skatt.. Skal man berre godta at mange tjener millioner i året uten å virkelig fortjene det? Er det ingen måte å forhindre at personer går fra jobb til jobb og fallskjerm til fallskjerm?

Endret 14. august 2009 av VroD01

[Prusk]

Å være politiker er også en kunst. Konsulenter vil som regel ha større problem med å forklare for massene hvorfor ting skal gjøres slik dem gjøres. Politikere er mestere i "keep it simple and stupid" slik at alle forstår.

[robertaas]

Hvor høyt tror du det er formålstjenlig å heve pensjonsalderen?

Vil anta, uten spesiell forkunskaper, at pensjonsalderen kan følge endringer i gjennomsnittleg levealder basert på eit visst antal år.

Forventet levealder har økt med ett år ca. hver 7. år, men mye av dette har kommet av økt evne til å holde et døende menneske lengere i live og ikke økning av perioden de kunne vært arbeidsfør.

[Pricks]

Jeg skjønner fortsatt ikke hva tråden går ut på...

[G]

Tråden tok i utgangspunktet for seg den tvungne lovforandringen som ligger klar til godkjennelse, og som settes i kraft 1. januar 2010.

 

Vi får altså dårligere uttelling for de årene en har arbeidet. Hvem i granskogen startet å arbeide når de var 13 år da?

 

Ellers kan en vel diskutere pensjonsordningene og det rundt den, om en måtte ønske.

Endret 21. august 2009 av G

[The Avatar]

Tråden tok i utgangspunktet for seg den tvungne lovforandringen som ligger klar til godkjennelse, og som settes i kraft 1. januar 2010.

 

Eg trur Pricks vil vite kva slags lovforandring det er snakk om

[Monkeyboy]

Går det an å presse Stortingspolitikere til å godta en godt redusert Stortingspensjon, istedetfor ordningen de har nå, hvor de tjener fett på å sitte de Stortingsperiodene som kreves for å få innvilget "belønningen". Politikere vet å mele sin egen kake, men de skal vri ut de pengene vi godtar å betale, uten å protestere.

 

Hvorfor er nordmenn så utrolig treige med å si i fra, når de føler seg tråkket på? Føler ett flertall av nordmenn seg tråkket på, eller går de rundt helt uvitende om endringene som sannsynligvis vil komme?

 

Bare så det er nevnt. Storinget skal nå si fra seg sin egen gullkantede pensjonsordning i forbindelse med den nye generelle pensjonsordningen. Stortingsrepresentantene vil få en pensjon som er omtrent på linje med alle statlige ansatte. At de har melt sin egen kake er heller tvilsomt i dette tilfellet.

 

Det var forresten bare FRP som ikke ville at stortingsrepresentantene skulle ha en pensjonsordning på linje med folk flest.

 

Kilde

 

Personlig synes jeg at den nye ordningen ikke i god nok grad tar hensyn til utdanning, da det legges for mye vekt på kun inntekt.

[G]

Jeg er verken bevandret på Stortingets websider, eller i norske lover. Jeg tok utgangspunkt i ett skriv til kunder hos Sparebank 1. Jeg betviler ikke brevet fra Sparebank 1. For de riktig interesserte så tror jeg lovforslaget må finnes på denne siden ett sted:

 

http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Tem...VESEN/?stid=186

 

 

Forsøkte å lete hos LO også, men er ikke skråsikker på om materialet stemmer med hva jeg leter etter:

http://www.lo.no/u/Om-LO/LO-mener1/Samfunn...ns-innstilling/

Endret 21. august 2009 av G

[Pricks]

Så du fikk melding fra Sparebank 1 om at noe fryktelig galt vil skje, men de sa ingenting om hva det var?

[G]

Er fremdeles ikke kommet til slagkraftig kildemateriale på det. I mellomtiden kan dere lese denne artikkelen:

Pensjon og verdighet

Navn: Paul Greiff Foto:

Alder: 58

Bosted: Namsos

Yrke : Lærer/forsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, studiested Namsos.

 

 

Det sies at Norge ikke har råd til å opprettholde dagens offentlige pensjonsordninger og at samfunnet tjener på at alle arbeider lenger. Staten vil ha ned utgiftene fra 15 prosent til 13 prosent av BNP i 2050. Dette var bakgrunnen for alle forslag fra Staten ved årets pensjonsforhandlinger. Men er dette utgangspunktet korrekt?

 

For det første er det mange økonomer som mener at vi vil makte å betjene det nåværende pensjonssystemet. For det andre: Det er ikke sikkert at samfunnet faktisk vil tjene på at alle presser seg til å arbeide så lenge som mulig. LO hevder at en svekkelse av AFP og en tilstramming av reglene for opptjening av pensjonspoeng vil føre til betydelig økt omfang av sykemeldinger og uføretrygding. Statens utgifter til å dekke denne økningen og kostnadene med selve omleggingen kan til sammen bli så store at gevinsten ved en reform blir minimal. Med andre ord: Pensjonsreformen kan vise seg å bli både samfunnsskadelig og kostbar.

 

Fagorganisasjonene har vunnet noen seire i forhandlingene om offentlig tjenestepensjon. De mest dramatiske utslagene av prinsippene i Pensjonsreformen er dempet for arbeidstakere med offentlig tjenestepensjon. Når det gjelder fjorårets oppgjør i privat sektor er den viktigste endringen at alle nå har krav på tjenestepensjon. Etter at begge sektorer nå har fått sine avtaler, kan det dermed se ut til at pensjonsavtalene er blitt brukbare for flertallet av ansatte. Slik er det på ingen måte. Den mye omtalte 66-prosentgarantien i offentlig sektor for pensjonering gjelder i følge pensjonsforliket bare for de som har 15 år eller mindre frem til 67 år. Alle som er yngre må arbeide lenger for å få samme pensjon som sine eldre arbeidskamerater. Ingen i privat sektor har garanti for pensjon lik 66 prosent av sin lønn.

Arbeid lenge

 

Pensjonsreformen gjelder med ord fortsatt for både offentlig og privat sektor. Hovedtankene i reformen er denne:

 

1. Du skal arbeide lenge for å få en akseptabel pensjon.

 

2. Din pensjon skal bli mindre verdifull for hvert år på grunn av reduksjon ved økt levealder og en økning i utbetalinger som er mindre enn lønnstakernes.

 

Systemet innebygger i tillegg en straff for å slutte tidlig: En pensjonert arbeidstaker får en totalsum som er beregnet til å brukes i de årene du lever etter 67. En akseptabel årlig utbetaling etter det nye systemet forutsetter derfor at man ikke er pensjonert i «for mange» år. Tidligpensjon fra 62 år vil kunne gi livsvarige utbetalinger ned mot minstepensjon selv etter mange år i yrkeslivet. Minstepensjon er lite penger for alle. Fordi vi får stadig flere som har gjeld etter fylte 60 år, vil reduserte utbetalinger bety at pensjonering før 67 -70 år vil være økonomisk umulig for stadig flere arbeidstakere.

Et spill

 

Pensjonsreformen er med andre ord en invitasjon til et spill om helse, verdighet, grådighet og død.

 

Din helse vil avgjøre om du kan jobbe så lenge som Staten vil. Dette avgjør igjen om du er verdig til en god årlig pensjonsutbetaling. Den som holder ut svært lenge, beholder sin verdighet som samfunnsmedlem og får en betydelig økonomisk belønning. Denne belønningen er kanskje noe av det mest skremmende med det foreslåtte pensjonssystemet: Den spiller på vår grådighet og setter penger i fokus som samfunnsverdi. Bort med ekstra til tid til ektefelle, barn, barnebarn og andre medmennesker! Kun arbeid som gir penger adler mennesket!

 

Holdningen ser ut til å være at tidligpensjon er noe mistenkelig. Man kan jo lure på hvem «de unødvendige tidligpensjonistene» er? Er det de 84 prosent av grunnskolelærerne som slutter før 67? Er det tidligpensjonerte hjelpepleiere, rengjøringspersonale, fagarbeidere, førskolelærere og sykepleiere?

Overraskende død

 

En dimensjon som kommer i tillegg er mitt spesielle tips til leseren: Stortinget vedtok ikke at vi alle vil være friske til 100 år når pensjonsreformen innføres. Et slikt vedtak ville jo passet godt med at den som arbeider til 75 får svart belte i samfunnsansvar og økonomisk belønning i det nye systemet.

 

Men døden kommer som vanlig overraskende inn:

 

En god del av de nyrike 75-årspensjonistene vil faktisk ikke leve lenge etter at de er pensjonert. En del ubehagelig statistikk og livserfaring tyder på at dette også vil gjelde noen som pensjonerer seg ved 67 og 70 år.

 

Et eksempel fra før AFP: En offentlig ansatt som var svært sliten tidlig i sekstiårene holdt ut til 67 fordi han mente at det å bli uføretrygdet uten «alvorlig nok» sykdom ikke var en verdig avgang. Han døde som 68-åring.

 

Det er grunn til å frykte at slike hendelser vil bli mer vanlige igjen. Med en sterk vilje til egen verdighet som drivkraft arbeider mange i lengste laget selv med dagens ordninger. Nå trues mange av minstepensjon ved tidlig pensjonering , mens rikdom lokker alle ved 75. Dette vil føre til at mange flere kommer til å arbeide lenger enn psykisk og fysisk helse tillater og lenger enn de burde av hensyn til sine nærmeste. Er det dette Staten vil oppnå med pensjonsreformen?

[G]

Denne er også interessant:

http://74.125.77.132/search?q=cache:b7eIuY...=clnk&gl=no

[G]

Tror dette er den endelige kilden vi leter etter:

 

 

Se også denne websiden for tekst i spoiler nedenfor.

 

 

 

Historien om pensjonsreformen

 

Arbeidet med pensjonsreformen startet i 2001, da Regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen under ledelse av Sigbjørn Johnsen. Bakgrunnen for kommisjonen var de problemer og utfordringer dagens pensjonssystem står overfor. Kommisjonen bestod av medlemmer fra partiene på Stortinget samt uavhengige eksperter, og fikk i mandat å utrede hovedmål og prinsipper for en reform av det samlede pensjonssystemet i Norge.

 

Pensjonskommisjonen la fram sin sluttrapport 13. januar 2004 som NOU 2004:1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida. Et flertall i kommisjonen foreslo en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, med blant annet levealdersjustering (delingstall), ny regulering av løpende pensjoner, alleårsopptjening og fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år. Rapporten ble sendt på høring 14. januar 2004.

 

På grunnlag av Pensjonskommisjonens sluttrapport og innkomne høringsuttalelser la Regjeringen Bondevik II 10. desember 2004 fram St.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene. I forbindelse med behandlingen av Stortingsmeldingen fattet et bredt flertall på Stortinget 26. mai 2005 vedtak nr. 354 om hovedprinsippene for en pensjonsreform. Flertallet bestod av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre. Stortinget vedtok rammeverket til en ny pensjon i folketrygden, men ba Regjeringen komme tilbake med vurderinger og forslag til endringer på enkelte områder.

 

Regjeringen Stoltenberg II la 20. oktober 2006 fram St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingen var en konkretisering av vedtaket i Stortingets pensjonsforlik. Regjeringen Stoltenberg II foreslo en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. 23. april 2007 fattet Stortinget vedtak nr. 406 på grunnlag av Innst. S. nr. 168 (2006–2007). Et flertall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre vedtok enkelte endringer i forhold til St.meld. nr. 5 (2006–2007), men sluttet seg for øvrig til Regjeringens forslag.

 

Regjeringen Stoltenberg II sendte 28. januar 2008 ut på høring et forslag til nærmere utforming av ny alderspensjon, herunder hvordan de nye reglene skal innfases og konkretisering av levealdersjusteringen. Departementet la også fram utkast til lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden. I brev av 2. april 2008 fra statsministeren til Riksmeklingsmannen i forbindelse med lønnsoppgjøret i privat sektor og avtalen om en ny AFP-ordning (se nedenfor), framgikk det blant annet at regjeringen er innstilt på å foreslå en gradvis innfasing av levealdersjusteringen. Departementet ba høringsinstansene om eventuelle merknader i brev av 8. mai 2008.

 

På grunnlag av høringsnotatene og de innkomne høringsuttalelsene la Arbeids- og inkluderingsdepartementet 13. februar 2009 fram lovforslag i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Nye opptjeningsregler, herunder forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet ble foreslått å gjelde fra 2010. Fleksibelt uttak av alderspensjon og nye regler for regulering av pensjoner ble foreslått iverksatt fra 2011, mens levealdersjusteringen ble foreslått gitt virkning for pensjoner som tas ut fra 2011.

 

Som følge av at det innføres nytt alderspensjonssystem er det behov for tilpasning av en rekke andre ytelser til nytt alderspensjonssystem, og det arbeides nå med tilpasninger som blant annet omfatter folketrygdens ytelser til uføre og etterlatte, tjenestepensjonsordningene og AFP. Det skal også vurderes i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene.

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet satte i 2007 ned et eget utvalg til å utrede en ny tilpasset AFP-ordning for privat sektor. Utvalget leverte 6. februar 2008 sin rapport, og under lønnsoppgjøret samme år ble en avtale for privat sektor forhandlet fram. Under samme lønnsoppgjør ble partene enige om hovedelementene i ny AFP-ordning for offentlig ansatte, men den endelige tilpasningen skal finne sted under lønnsoppgjøret i 2009, sammen med tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Et partssammensatt utvalg la 11. mars 2009 fram en rapport som en del av grunnlaget for behandlingen av offentlig tjenestepensjon og AFP.

 

Finansdepartementet har i brev datert 7. juli 2009 bedt Banklovkommisjonen utrede tilpasninger i de skattebegunstigede tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Arbeidet legges opp med sikte på at lovendringene, herunder nødvendige overgangsregler, kan settes i kraft 1. januar 2011.

 

Videre arbeides det med et lovforslag til ny uførepensjonsordning som er planlagt fremmet i løpet av 2009, blant annet på grunnlag av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, og høringsuttalelsene til denne. Forslag om kortsiktige tekniske tilpasninger av reglene om blant annet forsørgingstillegg, etterlattepensjon, barnepensjon og alderspensjon til tidligere uførepensjonister ble sendt på høring 3. april 2009.

 

 

EDIT: Nå snyter politikerne oss for hva en får utbetalt i pensjon!

Jeg mener kilden i dette innlegget er riktig løsning, på gåten om vi blir snytt eller ikke.

Endret 22. august 2009 av G

[Mannen med ljåen]

Burde ikke kvinner ha høyere pensjonsalder enn menn?

De blir jo eldre enn menn.

Urettferdig at de kan pensjonere seg mens de har mange friår foran seg, mens menn ikke får pensjonere seg før de nærmest må innlegges på gamlehjem.

 

Pensjonerte kvinner er muligens en ressurs som kunne utnyttes bedre?

 

Før noen roper URETTFERDIG:

Hensikten med pensjon er vel ikke at du skal få lang ferie, men at du rett og slett regnes som for gammel til å f.eks. kjøre buss eller betjene maskiner mtp. svak helse.

[G]

Mannen med ljåen:

Før noen roper URETTFERDIG:

Hensikten med pensjon er vel ikke at du skal få lang ferie, men at du rett og slett regnes som for gammel til å f.eks. kjøre buss eller betjene maskiner mtp. svak helse.

 

Du har tydeligvis fått med deg politikernes hovedpoeng. Man trenger ikke å være enig i en slik måte å tenke på. Vær likevel oppmerksom hva som skjer i disse dager, for en må tydeligvis sørge litt for seg selv gjennom sparing og slikt.

 

Pass dere for boligbeskatning som disse sosialistene ønsker, for da ryker jo også noe av sparemidlene (kan brukes til pensjon, eller hva du måtte ønske med avkastningen) til beskatning.

 

Jeg synes ikke vi har rett til å gjøre forskjell på menn og kvinner fordi de har forskjellig biologiske betingelser hva angår pensjonsalder. Jeg synes heller disse heldige menneskene skal få nyte livet sitt litt.

 

Velferd er kun en rettighet vi har designet. Livet kan for mange både i u-land og i-land være utfordrende og slitsomt.

 

EDIT: En burde jo spare litt ekstra midler til pensjon i utgangspunktet så en har litt å rutte med, men den gamle pensjonsordningen ser ut til å ha gitt bedre utgangspunkt til å tre inn i pensjonsalderen med.

Endret 23. august 2009 av G

[VroD01]

Man kan ikkje vedta ulik pensjonsalder for kvinner og menn ut i frå gjennomsnittleg pensjonsalder. For det første så vil ikkje det at kvinner lever lenger bety det samme som at dei er arbeidsdyktige tilsvarende like lenge i forhold til menn. For det andre er det både personavhengig og yrkesavhengig dette med slitasje på kropp og sjel. Skal man då sei at visse yrker gir ein fordel framfor andre mtp. pensjonering?

Endret 26. august 2009 av VroD01