Føler meg ikke anpusten / føler ikke trang til å puste

[Gjest Gjest]

Jeg skrev masse inkoherent tull, og bestemte meg for å strukturere posten bedre:

 

Symptomer:

-Føler meg ukonsentrert og urolig

-Symptomer på overpusting; CO2-mangel i blodet fører til en ubehagelig følelse

Men CO2-mengden i blodet blir ikke høy nok til at pusten føles normal om så jeg holder pusten til jeg nesten besvimer, selv om jeg i såfall besvimer av oksygenmangel -- som burde bety at jeg burde har masse CO2 og for lite oksygen?

 

-Føler ikke anpustenhet eller trang til å puste ved høy fysisk aktivitet

Dersom jeg holder pusten ved fysisk aktivitet føler jeg ikke trang til å puste, men klarer ikke å fremdeles holde pusten fordi jeg holder på å besvime (alt blir mørkere).

 

-Ved høy fysisk aktivet ved hjertebank holder jeg på å besvime

 

Jeg har vært hos legen to ganger fordi jeg holder på å besvime, for over et halvt år siden -- begge gangene ble konklusjonen at jeg overpuster og at det fører til ujevn hjerterytme og hjertebank.

 

Men det er vanskelig å la vær å overpuste når jeg ikke føler trang til å puste i det hele tatt før jeg psykisk blir tvunget til å puste fordi jeg holder på å besvime, og kroppen puster ikke av seg selv med mindre jeg er EKSTREMT konsentrert om noe annet -- og da overpuster kroppen slik at jeg får hjertebank og høy puls.

 

Det er en bedriten tilstand å måtte puste manuelt fordi kroppen ikke klarer å puste riktig, og det har kostet meg jobben nå da jeg er trøtt og sliten, ukonsentrert og apatisk.

 

I tillegg klarer jeg ikke å føle empati eller kjærlighet utenom de første minuttene etter at jeg har våknet, før den automatiske pusten i våken tilstand ødelegger dagen og jeg må ta over selv og hele tiden puste selv for å ikke hyperventilere.

 

...

Til sist må jeg bare si at denne tilstanden har ødelagt livet for meg i ett helt år snart:

Jeg kan ikke se filmer og like det, kan ikke være med venner og ha det gøy, kan ikke spille spill uten å bli irritert og stresset, kan ikke glede meg over noe som helst, kan knapt nok ha sex med sambo, klarer ikke bry meg nevneverdig om min sønn, klarer ikke gjøre huslige gjøremål, klarer ikke å huske hva jeg skulle gjort, har glemt å sende meldekort til NAV minst en gang og har tapt tusener på det -- og ikke minst MÅ jeg skaffe meg jobb for at vi skal kunne beholde huset...

og hvordan i svartest helvete skal jeg kunne jobbe når jeg ikke klarer å fungere i det daglige livet hjemme engang selv om jeg ikke makter å utføre huslige sysler, når jeg får panikkanfall av å bevege meg ute fordi jeg konstant overpuster og holder på å besvime eller underpuster manuellt og holder på å besvime uten å vite hvilke type besvimelse jeg prøver å unngå når svimmelheten setter inn?

 

...

Det er sikkert bare en depresjon og generell angst, men jeg føler likevel at jeg ikke blir tatt seriøst av legene, da jeg måtte vente i tre timer og til etter stengetid før jeg fikk hjelp når jeg hadde en betydelig utvidet pupill på venstre øye (2 millimeter større enn på andre høyre øyet) og følte meg svimmel for noen dager siden.

 

To av tenne mine har også råtnet vekk i denne perioden, og det var ingenting tannlegen kunne gjøre for røttene i begge tennene var døde.

Jeg pusser tennene hver kveld men ikke hver morgen, men hadde ikke følt tannpine før plutselig store deler av tannen falt av.

Endret 6. august 2009 av Robert
Flettet flere innlegg fra samme bruker.

[Gjest Guest_Blåbær_*]

Du trenger ingen lege, du trenger en psykolog.

[2ball_]

Du trenger ingen lege, du trenger en psykolog.

Det tror jeg vil være lurt, ja. Sånn jeg oppfatter det så sitter det i hodet på deg.

 

Har du fordommer mot å gå til psykolog så vil jag bare si at dette er tull. En psykolog er en lege og man trenger ikke være gal for å gå til en. psykologer er dyrt, men du er jo syk og det påvirker livet ditt drastisk. man skulle vell få støtte for dette?