Lei av alt, orker ikke dette livet mer!

[muggsopp]

Nå er jeg dritt lei av ALT, jeg prøver å bli kjent med jenter og få flere venner, uten å lykkes!! Jeg er dømt til å leve et liv i ensomhet tror jeg!!!!!

 

Føler at nesten ingen liker meg, utenom et par venner og min familie....er egentlig bare min familie som holder meg opp for tiden og min interesse for dyr/foto!!!! Men dette holder ikke i lengden, jeg vill bli respektert og likt av andre mennesker.Jeg ønsker å finne en jente jeg kan være glad i og dele gleder og sorger med.....redd dette aldri kommer til å skje!!

 

Jeg er ikke tilbakestådene, jeg er en helt normal kar på 26 år som prøver å være utadvent og bli kjent med nye mennesker, men når folk blir kjent med meg, så mister de interessen.Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!!!!!!!!

 

Jeg har så dårlig erfaring med å bli kjent med nye mennesker nå, at jeg nesten har gitt opp håpet!! Jeg kan la min mobil ligge i nesten 1 mnd uten at en eneste kompis ringer meg, og de få kompisene jeg har, bor i min hjemme by og er blitt sikkelig tøfler siden de begge har dame!!!

 

Jeg har et par kjente her i Trondheim, hvor jeg studerer, men de ser jeg bare innimellom i helgene og det er som regel alltid jeg som må ta kontakten...er nesten slik at jeg må mase meg til info om hva som skjer osv. Det har egentlig nesten alltid vært slik for meg, ALLTID jeg som må ta kontakten. Er dritt lei det, føler meg veldig lite verdsatt!!

 

Jeg har heller aldri hatt dame og det blir ikke lettere med tiden!! Jeg vet at folk kommer til å fortelle meg at jeg må jobbe med meg selv osv. , men skal love dere at jeg har prøvd, jeg er den jeg er, er ikke noe jeg kan forandre på!!! Er bare så synd at så få folk ønsker å bli kjent med meg Det samme gjelder på msn, alltid jeg som må starte samtaler.....kan ikke forstå at folk finner meg så kjedelig, jeg føler ikke at jeg er en kjedelig person, mer tvertimot!!!

 

Jeg er heldigivs såpass heldig at jeg ikke har et dårlig utseende, men det hjelper lite i lengden når ingen liker deg som person!!!!!

 

 

Gruer meg til et nytt ensomt semester!!

Vurdere å reise vekk fra dette landet og bare se hva som skjer(og ta masse bilder), har ikke noe lykkelig fremtid her uansett!!!!!! Men på en annen side så ønsker jeg ikke å bekymre min familie, som jeg bryr meg mye om!!

 

Velkommen til Trondheim. Jeg har levd her hele livet, og kan fortelle deg at det er slik det er om du ikke er "født" inn i en av de gruppene som kalles det glade lag. Get over it or get away.

 

Seriøst, det finnes så mye bedre ting å gjøre her i byen enn å henge med folk som ikke bryr seg. Har du en hobby? Lev den ut. Ønsker du å finne folk som er gode venner, så drit i studenter. 90% av studentene tenker bare på å mele egen kake (derfor de er studenter, eller hva?).

 

Skal du finne gode folk å henge med, må du lete. Vi finnes, men vi har våre egne plasser vi ferdes, og vi gjemmer oss litt bort, men vi er inkluderende.

[stigfjel]

Det er trist lesning, og jeg kjenner meg igjen veldig godt i det du skriver. Jeg har selv vært student i Trondheim (NTNU, siv.ing). De to første årene var bra, hadde venner rundt meg. Så kom 3. året. De jeg hadde hengt mest med, flyttet ut der jeg bodde, og inn kom 3 jenter. De var ikke noe hyggelige. Hadde en bekjent fra hjembyen min, men han begynte å mure seg inn på rommet, og jeg hadde ingen nære venner på studiet. Jeg begynte å føle meg mer og mer ensom, kom meg ikke ut i helgene og telefonen sto som regel stille. Studiene gikk heller ikke spesielt bra, da jeg ikke hadde det godt. De som stort sett ringte, var familien hjemmefra, og en kompis fra hjembyen som alltid har vært der og stilt opp. Men i Trondheim hadde jeg så å si ingen. Jeg var ofte deppa og følte meg ganske så alene i byen. Satt i sammenheng av at studiene ikke gikk noe særlig bra og at jentene jeg delte kjøkken med ga meg masse hodebry hadde jeg det ganske tøft. Var på nippet til å legge inn årene, slutte på studiet og flytte tilbake til Oslo, der hadde jeg i hvert fall venner. Klarte meg såvidt gjennom semesteret (høsten) og dro på juleferie. Det var helt skjønt å komme tilbake til Oslo, og da ferien var over og jeg skulle begynne på vårsemesteret hadde jeg overhodet ikke lyst til å dra tilbake, hadde det så bra i Oslo.

 

Året startet med at jeg måtte bytte studenthybel på grunn av konflikten med jentene. SiT var veldig hjelpsomme med flyttingen, så det gikk greit. Det hjalp veldig å bytte omgivelser rent psykologisk. Men jeg hadde fortsatt problemet med at jeg kjente få personer. Dette ville jeg ikke fortsette med, så jeg søkte jobb på Samfundet. Jeg fikk jobb der, og ble utrolig glad for det. Og etter det endret livet seg totalt. Plutselig fikk jeg noe meningsfylt å gjøre på fritiden, samtidig som at jeg ble kjent med mange nye mennesker og fikk meg nye venner, noen kommer jeg til å ha i lang tid fremover. Humøret steg, og nå trengte jeg aldri å bekymre meg for å være alene ufrivillig. Har faktisk en egen tidsregning, f.S (før Samfundet) og e.S (etter Samfundet), hvor ordet Samfundet i denne settingen indikerer opptaket. Så mye betydde det å komme med der, og det sier litt om hvordan jeg hadde det semesteret før.

 

Poenget med dette innlegget er at man må selv ta grep hvis man vil ha et godt liv. Man kan ikke forvente at alt skal bli servert på et sølvfat, man må selv gjøre seg fortjent til det. Det gjør man ikke ved å sitte inne og synes synd på seg selv. I og med at jeg har kommet masse ut blant folk har jeg fått sosial trening, og sjansen for å drite seg ut eller å virke sær er liten nå.

 

Og det med å finne seg en kjæreste: Ikke fokuser så mye på det, det gjelder å være seg selv og konsentrere seg om det som er viktig (jobb, familie, venner, hobby osv). Det med damer ordner seg sikkert av seg selv. Og om det ikke gjør det, fokuser hele tiden på det som er positivt. Jeg for min del vet med meg selv at jeg kan ende opp singel. Det er egentlig en skremmende tanke, men jeg har akseptert det, og er da ikke lenger redd for at det kan skje. Jeg tenker heller på å utnytte de mulighetene jeg da har, hva jeg kan gjøre. Men på den andre siden, jeg vet jeg kan komme i kontakt med jenter, så det kan ordne seg likevel. Det handler om å tenke positivt, gjøre noe med det man kan gjøre noe med, og nedprioritere det man ikke får gjort noe med. Det har mye å si for den mentale helsa.

Endret 30. august 2009 av stigfjel

[Grandmaster Gamer]

Å bli kjent med jenter og gjøre dem interessert i deg, er som et spill. Du må si og gjøre de riktige tingene for at folk skal legge merke, og ha positiv inntrykk av deg.

De fleste jenter og gutter har lik gener i underbevistheten, det handler om å få de "aktivert" ved å være sosial smart. Dvs du må finne på ting som den andre personen er interessert i å snakke om.

 

Møter du en deilig pen jente som du "tror" du har ikke sjangs på, da handler det om å TØR å satse på deg selv, og gå bort til henne. Tør du ikke, skjer det hvertfall ikke!

Ikke stå og tenk "Å herregud skal jeg gå bort eller ikke ...?" Jo mer du tenker, jo vanskelig blir det. Dessuten blir man som regel klønete hvis man blir altfor nærvøs. Derfor GÅ BORT til jenta med engang! Før kroppen rekker å bli nærvøs!!!

Gå bort og begyn og snakke, finn på noe om henne å snakke om. Gjerne noe negativ om jenta. Da de fleste pene jenter har ALLTID noe som er "fake" som feks hårfarge, fake negler, smike osv. Gjekk henne ned et par hakk, men samtidig gi postiv tilbakemelding for å gjøre inntrykk.

 

Feks hvis du ser en fin dame, og du er klar over at hun har bleika håret, bare lat som:

- "Åhh så fint du har på håret, er det ditt naturlig hårfarge?"

- "Nei, jeg har farget det"

- "Åja, men du ser fin ut for det" *smiler* pent til henne.

 

Når du har klart dette, da har du gjort inntrykk hos den jenta, og samtidig gjekket hennes mental ned til ditt nivå. Hun er ikke lenger den "perfekte" dama, og det blir lettere å snakke sammen. Vis jenta at du er ikke som alle andre gutter som går i samme fellen pga skjønnheten hennes.

 

Når det kommer til sosial smart, så er hunnskjønn SMARTERE enn hannskjønn. Jenter bruker sitt yttre utseende for å tiltrekke gutter, og gjerne overdriver litt.

Vis at du er klar over det. At du er ikke dum som andre gutter. Som feks "Hei, mitt navn er ... Hva heter du? Hva skal du ikveld? osv osv osv..."

Pene damer som henne har sikkert opplevd det hundre ganger før, at mannfolk kommer bort til henne med det der. Det er kjedelige greier og du blir bare 1 av de 100.

For å gjøre inntrykk så må du si og gjøre noe helt annet, og det trenger ikke å være vanskelig heller, gjerne noe enkelt.

 

Jeg vet det er ikke lett for alle, men "trening gjør MESTER!". Feiler du, da er det bare å lære av feilene og prøve igjen på en annen jente. Det er uendelig med vakkrer damer der ute.

Jeg kan ikke garantere deg suksess ved første forsøk, men jeg kan faen meg GARANTERER deg at du blir bedre og bedre for hvert forsøk du gjør!

 

Du kan møte en jente som liker deg for den du er, forguder deg, og du trenger ikke å jobbe så mye for å vinne hennes hjerte. Men dette er noe som skjer utrolig skjelden. Eller for gutter med medfødt tiltrekkende utseende.

Det er derfor det finnes ordtaket "den som venter på noe godt, venter forgjeves ..."

Det gjelder å gjøre handlinger. For hvem vet om den jenta finner deg, eller du finner henne, livet er for kort til å vente.

Ikke sitt og synes synd på deg og selvmords tanker osv. pga du har flyttet til et annet sted, uten bedkjente, venner eller familiers osv.

Omvendt det til noe positivt! Gjør noe du har hatt lyst til å gjøre lenge, men du ellers ikke hadde turt å gjøre i hjembyen.

 

Du har sikkert lurt på "Hvorfor er den deilige dama er sammen med den stygge tullingen!?" Det er fordi selvom han er en stygg tulling mot andre, men han er sosial smart mot kjæresten sin, han vet hva han skal si og hva han skal gjøre for at hun elsker han.

Gjør du alt for henne, vil hun kjeder seg og finne spenning hos en annen til slutt. Gjør du for lite for henne, tviler hun på deres kjærlighet.

Det handler om å holde balansen. Jeg tipper det er HER du feiler.

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg, men forskjellen mellom deg og meg, er at jeg liker å være for meg selv og trives best å være alene. Uten bekymringer, uten drama.

 

Jeg håper dette er med på å "cheer" deg opp, og slutt med å tenke så negativ om deg selv.

 

Lykke til!

Endret 30. august 2009 av Game-master

[Hrodebert]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere innlegg har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert rundt informasjon om seksuelle forhold samt helseforhold. Vi oppfordrer alle til å respektere disse reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det.

 

Vær oppmerksom på at misbruk av muligheten kan medføre suspensjon fra forumet.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[Gresskar]

Jeg kjenner meg også igjen i det du skriver. Jeg bor selv i Trondheim, men jeg har noen nære venner men føler meg fortsatt litt ensom. Men denne ensomheten tror jeg kommer av at venninnene mine alle har typer. Har fryktelig lyst til å bare dra herfra og oppleve noe nytt å treffe nye mennesker.

 

(unnskyld for at jeg går litt bort fra tråden, men hvordan gikk du frem for å jobbe med dyr i utlandet? gjerne send meg en pm:))

[Gjest Guest_sirlord_*]

Jeg vurdere å reise vekk for en lengere periode, men det er tror jeg blir dumt, siden jeg kun er halveis i studiet mitt!!!

 

Takler bare ikke tanken på å være ensom her oppe i trondheim i 2 år+ til!!!

 

Jeg er en kar som liker å utforske og være ute i naturen, men føler at jeg ikke får levd det livet jeg ønsker!! Da kan dere kanskje si at det bare er til å reise og utforske, men lettere sagt en gjort, siden dette krever en del penger og tid!!

 

Hvis jeg var rik, så hadde jeg dratt vekk så raskt som mulig....kanskje til tropene et sted og levd ut mine interesser for en periode!!!!Men dette ville fortsatt ikke forandret på mine problemer med andre mennesker, men ville derimot gjort meg lykkelig for kun en kortere periode!!!

 

Jeg passer ikke inn her i samfundet og er jammen ikke sikker på om jeg noen gang kommer til å gjøre det!!!

 

Det merkeligste er at hvis dere hadde sett meg som person og fått et første inntrykk av åssen jeg ser ut, kler meg og er som person, så hadde dere mest sansynelig blitt overrasket over at jeg postet dette!! Er nettopp dette som gjør meg så utrolig frustrert.....jeg vet ikke hva som er feilen!!!!!!!!!

 

 

Har vurdert psykolog, men er ikke sikker på om det er verdt penga eller tiden!?

 

Du har jo kommet lagt på veg ved å innse at du har et problem. Har vært langt nede i livet selv, men har kjempet meg opp igjen. Jeg lover at det er verd det. Uten å ha tid til å engasjere meg så veldig i saken din vil jeg anbefale å lese boken "selvfølelse nå" og gå til en psykolog. Det gjør underverker! og du kan få det gratis som student, eller ved å gå til fastlegen din og spørre om å få time.

Dette er hotte tips som har hjalp meg veldig når jeg selv var langt nede. Ved å komme over slike lidelser kan livet være nydelig. Du får en helt annen selvforståelse.

[Gjest Guest_Kattaklore_*]

Nå er jeg dritt lei av ALT, jeg prøver å bli kjent med jenter og få flere venner, uten å lykkes!! Jeg er dømt til å leve et liv i ensomhet tror jeg!!!!!

 

Føler at nesten ingen liker meg, utenom et par venner og min familie....er egentlig bare min familie som holder meg opp for tiden og min interesse for dyr/foto!!!! Men dette holder ikke i lengden, jeg vill bli respektert og likt av andre mennesker.Jeg ønsker å finne en jente jeg kan være glad i og dele gleder og sorger med.....redd dette aldri kommer til å skje!!

 

Jeg er ikke tilbakestådene, jeg er en helt normal kar på 26 år som prøver å være utadvent og bli kjent med nye mennesker, men når folk blir kjent med meg, så mister de interessen.Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!!!!!!!!

 

Jeg har så dårlig erfaring med å bli kjent med nye mennesker nå, at jeg nesten har gitt opp håpet!! Jeg kan la min mobil ligge i nesten 1 mnd uten at en eneste kompis ringer meg, og de få kompisene jeg har, bor i min hjemme by og er blitt sikkelig tøfler siden de begge har dame!!!

 

Jeg har et par kjente her i Trondheim, hvor jeg studerer, men de ser jeg bare innimellom i helgene og det er som regel alltid jeg som må ta kontakten...er nesten slik at jeg må mase meg til info om hva som skjer osv. Det har egentlig nesten alltid vært slik for meg, ALLTID jeg som må ta kontakten. Er dritt lei det, føler meg veldig lite verdsatt!!

 

Jeg har heller aldri hatt dame og det blir ikke lettere med tiden!! Jeg vet at folk kommer til å fortelle meg at jeg må jobbe med meg selv osv. , men skal love dere at jeg har prøvd, jeg er den jeg er, er ikke noe jeg kan forandre på!!! Er bare så synd at så få folk ønsker å bli kjent med meg Det samme gjelder på msn, alltid jeg som må starte samtaler.....kan ikke forstå at folk finner meg så kjedelig, jeg føler ikke at jeg er en kjedelig person, mer tvertimot!!!

 

Jeg er heldigivs såpass heldig at jeg ikke har et dårlig utseende, men det hjelper lite i lengden når ingen liker deg som person!!!!!

 

 

Gruer meg til et nytt ensomt semester!!

Vurdere å reise vekk fra dette landet og bare se hva som skjer(og ta masse bilder), har ikke noe lykkelig fremtid her uansett!!!!!! Men på en annen side så ønsker jeg ikke å bekymre min familie, som jeg bryr meg mye om!!

[Kenny Bones]

Hvis du vil finne folk som er inkluderende så må du ut av de "vanlige" kretsene og inn i Trondheim rocke-scenen. Der er det en god del kule, snille og inkluderende mennesker Ta en tur på Ramp ved Svartlamoen og slå av en prat med noen av de yngre menneskene som sitter der og du har venner for livet.

 

Samtidig kan jeg også fortelle at de samme menneskene ferdes rundt dette området også. Bliss f. eks er et relativt nyåpnet sted rett ved Solsiden hvor det henger en del alternative folk. Samtidig har du også Blæst, selv om det er litt blanding av hvilke typer folk det er der.

 

Og til sist har du Café 3B i midtbyen, nærmere Olavskvartalen hvor "alle" de alternative menneskene vet om. All slags folk går dit, men selv er jeg drit lei av plassen dog.. Det er en del kvasi-rockere som henger der og musikken på stedet varierer veldig. Det er kanskje ikke det beste stedet å bli kjent med folk, med mindre du drikker deg rimelig full. Da kjenner du plutselig alle!

 

Men kort sagt, blir du kjent med Svartlamoen-gjengen så kan jeg love deg at du ikke får bedre venner!

[TheWankership]

Jeg kjenner meg igjen. Er 19, går på Uio, aldri hatt dame eller veninne. Alle jenter skriker å løper med gang jeg snakker til dem nesten. Jeg har ikke egentlig venner, bare bekjente. De fleste tror jeg er veldig glad fordi jeg alltid smiler, men det er bare fordi jeg er glad når jeg ser folk jeg har gått i klasse med osv. Det er trist å sitte hjemme i helgene å ikke gjøre noe sosialt. Jeg bor hjemme å føler ikke jeg kan gjøre så mye annerledes, har alltid vært klassens klovn og drømmer om å bli komiker, sånn egentlig. Det er ikke så lett å få venner som man kan tro hvis man har mange selv. Har ofte tenkt slik som i førstepost, men er noen lyspunkter med familien innimellom. Har alltid tenkt at " på neste skole blir alt annerledes", men det blir det ikke, tror eneste måten ting kan bli annerledes er om man tar noen enorme grep selv.

[Turtlefence]

Sliter litt med dette selv. Bor i Oslo. Alt jeg kan si er lykke til, og at jeg tror kanskje løsningen for mange er å bli med på flere hobbyting som er sosiale. Alt fra fisking til golf til musikk til filmklubber.

[The Finger]

Har du prøvd:

''Trenger du noen å prate med?'' tråden?

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530

[Gjest Gjest TS]

wow, er TS her. Denne tråden lagde jeg jo for lenge siden, hyggelig å se at folk fortsatt bryr seg:)

 

Jeg har nyrlig flyttet til oslo nå, inn til en kompis. Er på utskikk etter arbeid, så har litt press på meg Men hittils så har oslo vært meget fint, bor sammen med min beste kompis(eller han er ikke så mye hjemme da, mest hos dama).

 

Vært litt ute på byen og har allerede blitt sjekket opp av 3 damer. Virker som det er mye lettere å få kontakt med kvinner her i oslo(på grunløkka i hvert fall)

 

Skal til og med muligens på min første date til uka, men jeg er litt livredd for slike dates, er så redd for å ikke imponere og "skremme" vekk dama:( Jeg ser jo ok ut, men mangler litt sjarm/selvtillitt.

 

Men så raskt jeg finner en ok jobb her i oslo, så tror jeg at jeg kommer til å trives greit her. Hvis jeg også hadde klart å få meg dame, så hadde jeg vært rene solen, tror jeg:)

 

Trondheim er historie for meg nå, skal aldri igjen bo i den byen, 1.5 år var mer en nok for meg:)