Anmeldelse: InFamous (PS3)

[Betenkt]

Hva slags superhelt vil DU være?

 

Å være superhelt er noe alle unge gutter har lyst til å være. Eventyr, kule krefter og være kjempekjent, supersterk osv. Et overmenneske.

 

Hva om du var det? Hva om du plutselig fikk utrolig krefter (som voksen nå altså), og kunne bestemme hvordan du ville bruke dem? Ville du brukt dem til godt eller ondt?

 

Dette stilles du ovenfor i PS3’s nye gullspill, inFamous. Hele historien starter med at du som et bud skal levere en pakke, som viser seg å være en bombe som går av, og gir deg merkelige elektriske krefter.

 

 

De elektriske kreftene er for det meste kule skytevåpen. Spillet kan regnes som et sandbox skytespill i tredjeperson. Hovedvåpenet er sikt og skyt elektrisitet, men du får etterhvert kulere saker, som f.eks. at du kan kaste granater av elektrisitet, eller skyte elektrisitet-bazooka!

 

Det er mange slike forskjellige powers, og du låser dem opp med xp du får fra å drepe fiender og gjøre oppdrag. Det som er litt snedig er at det forskjellige skills du kan kjøpe avhengig av om du holder deg på den onde eller den gode siden av et Karma-meter. Under oppdrag, spesielt story-oppdrag, får du “karma moments”der du får valg, der det ene er ondt det andre er snilt. Selv tok jeg for det meste onde valg, siden jeg hadde hørt at de onde kreftene skulle være morsommere å bruke. Historien endrer seg også i forhold til hva du velger, så det frister grådig å spille gjennom som snill.

 

 

Fordi historien er utrolig bra. I begynnelsen var jeg ikke helt inni spillet, men etterhvert ble jeg så overbevist da jeg fikk flere kule krefter! Da jeg etterhvert kom inn i historien også, var det nesten umulig å legge det fra seg. Jeg sier nesten, fordi det tar tid å få de virkelig kule kreftene, men det er egentlig greit nok. Det som er irriterende er at kreftene som gjør det lett å komme seg rundt i byen, må du komme uti spillet for å få. I begynnelsen kan du klatre, hoppe og balansere, men etterhvert kan du både fly, skli på toglinjer og kabler, det er DA det blir virkelig moro å spille.

 

Sideoppdrag er artige og litt variert. Det som er herlig er at du faktisk får noe igen for å gjøre dem, nemlig at små områder av kartet blir frie for fiender. For det er nok av fiender, selv når du helt fredelig bare vandrer oppå hustakene vil du møte på mange stygge folk med masker og rifler! Dette er noe av det som er nokså irriterende. Mye av tiden bruker du ikke på å kose deg med oppdrag, men å kjempe deg vei til oppdragene. Du kan selvfølgelig bare gå rundt store mengder fiender, men det blir mange omveier etterhvert. Inntil du får skjold så vil du dessuten slite med å komme til missions som ligger midt i gata med masse monterte maskingevær + vanlige fiender rundt.

 

Men den herlige grafikken og animasjonene gjør opp for dette, samt den fantastiske avslutningen, i alle fall for den onde siden. Musikken synes jeg blir borte til vanlig, men gjør bosskamper intense. Lydeffektene er også gode, og når du løper gjennom gatene kan du høre folk skrike og lignende, og du føler byen lever. Jeg kom etterhvert så langt ned på karmastigen at sivile begynte å kaste stein og kalle meg stygge ting, da fikk de igjen!

 

Alt i alt er dette et fantastisk spill. God historie, flott gameplay, grafikk og lyd, men føler ikke at det er et sekser-spill pga. for meg tok det tid før jeg virkelig ble dratt inn pga man fikk krefter som f.eks. gjorde det lettere å komme seg rundt, så sent i spillet.

 

Spillet anbefalles likevel på det sterkeste!

 

Historie: 9/10

Grafikk: 9/10

Lyd: 9/10

Gameplay: 9/10

Holdbarhet: 8/10

 

Karakter: 5

 

[Også postet på min hjemmeside Essoen.net)

Endret 4. august 2009 av Webmaster Esso