Lov om alternativ behandling.

[NikkaYoichi]

Dette spørsmålet kom opp i en tråd på en annen del av forumet og jeg henvender meg derfor hit, hvor det faktisk sitter folk som har kompetanse på området.

 

Kvakksalverloven ble i 2003 erstattet av "Lov om alternativ behandling", men jeg synes ikke den dekker det jeg egentlig lurer på. (http://www.behandler.no/lovom.php) Her er det jo snakk om medisinsk behandling, men man har jo andre alternative opplegg som ikke er medisinsk behandling, hvordan stiller slike ting seg i forhold til det norske lovverket?

 

Snåsamannen er jo i vinden fortiden, i tillegg arrangeres det store messer rundt om i landet, hvor utstillere kommer med påstander som man ikke har sett noen som helst empiriske bevis for, herunder; spåkoner, astrologi, magnetterapi, regresjonsterapi, healing, krystallhealing og jeg vet ikke hva. Enkelte av disse er jo "behandlingsformer" som er alternativer til skolemedisinen. Vi har jo også engleskolen til tidligere kronprinsesse Märtha.

 

Jeg vet ikke hvilke bestemmelser, det man på folkemunne kaller "svindel" går under, er det noen som har noen gode tips her?

 

Fra Wikipedia.no

Svindel er kunsten å lure til seg noe som ikke er sitt eller man ikke har rett til, gjennom kriminelle måter. Enkelt sagt kan man si at svindel er å skape illusjoner hos motparten, forventninger som ikke blir oppfylt. Det finnes ingen objektiv definisjon av svindel, det er opp til hvert enkelt samfunn å definere begrepet og beslutte om og i hvilken utstrekning svindel skal være straffbart. Norsk rett har tradisjonelt gitt en avtalemotpart en streng undersøkelsesplikt, men et sterkere forbrukervern har styrkets kundens stilling i kjøpsforhold. Også når det gjelder betingede løfter har rettsutviklingen i Norge gått stadig lengere i å anse manglende oppfyllelse som straffbar svindel.

 

Er det slik å forstå at det er fullt lovlig å påstå at man kan lese fremtiden i teblader, kort, hender osv her i Norge? Uten noen som helst vitenskapelig støtte? Hvis ikke, hvorfor er det slik at landets aviser flommer over av annonser hvor påstandene er alt fra; bli frisk i en fei - til "jeg kan fortelle deg om fremtiden"? Beskyttes slik overtro av religionsfrihet, eller er det noe annet på gang her?

 

Har ikke de som selger slike tjenester noe som helst krav til å bevise at det de faktisk selger fungerer, før de lovlig kan selge produktet her i Norge? Kan jeg når som helst, lage pappskiver som har en medisinsk effekt og selge dem til blodpris, så lenge noen er interessert i å betale? Hvor går grensen?

 

Jeg vet at enkelte tidligere har kommet seg rundt lovverket, da det forstatt het kvakksalverloven, ved å si at de bedrev forbønn. Da religionsfriheten står sterkt, så kunne man ikke "ta" vedkommende for noe ulovlig ...

[krikkert]

Det stilles ingen beviskrav til alternativ behandling. Det er for så vidt visse vilkår stilt til hvordan man markedsfører behandlingen (se bl.a. lovens § 8 og tilhørende forskrift). Man skal beskrive virksomheten nøkternt. Man har heller ikke lov til å bedrive behandling av smittsomme eller alvorlige sykdommer utenfor faghelsetjenesten, med unntak av ren smertelindring eller avhjelp av symptomer.

 

For øvrig gjelder ikke lov om alternativ behandling for spådommer o.l. -- loven gjelder helsefaglig/-relatert behandling hovedsaklig utført utenfor helsetjenesten (§ 2).

 

Svindel og bedrageri straffes etter straffeloven § 270 (§ 271 for grove tilfeller).

[NikkaYoichi]

Det var akkurat det jeg tenkte. Har du noen formening om hva spådommer og liknende går under? Eller er det fritt frem her?

 

Takk for lovparagrafen rundt svindel og bedrageri.

[NikkaYoichi]

§ 270. For bedrageri straffes den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning

 

(1) ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller

(2) ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning, ved endring i data eller programutrustning eller på annen måte rettsstridig påvirker resultatet av en automatisk databehandling, og derved volder tap eller fare for tap for noen.

 

Straffen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 12 juni 1987 nr. 54.

 

 

 

§ 271. Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

 

Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999), 21 des 2005 nr. 131 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1580).

 

 

 

Er det da trygt å si at det spåkoner og liknende driver med, faller inn under de kategorier som nevnes her? Det er jo akkurat det de driver med?

[krikkert]

Er vilkårene oppfylt, altså?

 

- uberettiget vinnings hensikt

- forledelse (lureri)

- forledelsen må føre til en handling som volder tap eller fare for tap

 

Hvis du følger nøye med på slike annonser ser du at de uten unntak aldri lover resultater. Den som lover resultater han ikke kan komme med vil falle inn under bestemmelsen. Den som faktisk tror at det han holder på med fungerer og er sant vil heller ikke falle inn under bestemmelsen (punkt 2 vil ikke være oppfylt).

[NikkaYoichi]

Tja, si det - det er vel advokatmat egentlig, men som legmann så vil jeg jo si at vilkårene er oppfylt.

 

ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller

 

Selv om vedkommende som utfører handlingen selv tror på dette, så er det jo en villfarelse om dette ikke stemmer med virkeligheten, uavhengig av om vedkommende tror på det eller ikke?

 

Det vil også føre til at vinningen, i dette tilfellet betalingen for de utførte handlingene, er uberettiget?

 

Slik vil jeg som legmann i alle fall tolke lovverket. Heter det ikke så pent: "Ignorantia juris non excusat" - det er vel mer spesifikt mtp. selve lovverket, men er det ikke like lite unnskyldende at man ikke vet bedre, i forhold til hvilke evner man faktisk har?

[krikkert]

Tja, si det - det er vel advokatmat egentlig, men som legmann så vil jeg jo si at vilkårene er oppfylt.

 

ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller

 

Selv om vedkommende som utfører handlingen selv tror på dette, så er det jo en villfarelse om dette ikke stemmer med virkeligheten, uavhengig av om vedkommende tror på det eller ikke?

 

Vedkommende vil ikke ha handlet med nødvendig skyld. Den som selv tror på det utviser ikke skyld, og handler derfor ikke forsettlig -- forsett er et subjektivt krav, ikke objektivt.

 

Det vil også føre til at vinningen, i dette tilfellet betalingen for de utførte handlingene, er uberettiget?

 

Også her må det foreligge hensikt.

 

Slik vil jeg som legmann i alle fall tolke lovverket. Heter det ikke så pent: "Ignorantia juris non excusat" - det er vel mer spesifikt mtp. selve lovverket, men er det ikke like lite unnskyldende at man ikke vet bedre, i forhold til hvilke evner man faktisk har?

 

Hold ateismen din ute av steder den ikke har noe å gjøre. Det heter så pent, ja -- ignorantia lex non excusat er en annen (og etter min mening bedre) formulering av det samme. Det betyr at å ikke vite om loven unnskylder ingen. Og er ikke relevant for denne diskusjonen.

 

Enhver skal dømmes etter sin egen forståelse av de faktiske forhold, som er stridsspørsmålet her. I ny straffelov beskrives forskjellen i §§ 25 og 26. Med andre ord: Tror vedkommende selv på det, har han ikke nødvendigvis vonde hensikter, og forholdet anses derfor ikke som verdig straff.

 

Det må dras en grense mellom de som selv tror på noe og vil hjelpe andre (og som søker kompensasjon for sin tid og evne), og de som kynisk utnytter andres gode tro.

[NikkaYoichi]

Okei, kan man overføre dette til andre forhold også?

 

Dette har da ikke noe med min ateisme å gjøre? Jeg har ikke nevnt Gud med ett ord i denne tråden, så vidt jeg kan se.

 

Hvis jeg tror jeg gjør godt, ved å banke opp folk - vil jeg da kunne unnslippe skyld? Siden jeg tror på det jeg gjør?

 

Ikke at det er relevant, men studerer du for å bli forsvarsadvokat?

[krikkert]

Okei, kan man overføre dette til andre forhold også?

 

Det er en generell regel, ja. Hvis straffebudet ikke sier at uaktsomhet (definert som et markant og klanderverdig avvik fra normal forventet oppførsel) er straffbart kreves forsett -- altså at man har gjort noe med vitende og vilje om de faktiske forhold som gjør handlingen straffbar.

 

Den som er overbevist om at han eier noe stjeler ikke.

 

Dette har da ikke noe med min ateisme å gjøre? Jeg har ikke nevnt Gud med ett ord i denne tråden, så vidt jeg kan se.

 

Et generelt ønske om å se så mye som mulig som omhandler det overnaturlige kriminalisert? Ellers kan det jo hende at jeg leser deg feil.

 

Hvis jeg tror jeg gjør godt, ved å banke opp folk - vil jeg da kunne unnslippe skyld? Siden jeg tror på det jeg gjør?

 

Nei, fordi straffelovens bestemmelser om vold (§ 228 og videre) har ikke et vilkår om at du må ha onde hensikter når du slår -- der er slaget i seg selv straffbart.

 

Hensikt og intensjon kan også skille mellom straffebudene. Forskjellen mellom uaktsomt, forsettlig, og overlagt drap er graden av hensikt som er lagt inn i drapet.

 

Ikke at det er relevant, men studerer du for å bli forsvarsadvokat?

 

Nei, snarere tvert imot. Politiadvokat eller krigsadvokat står på toppen av lista.