fish out of water

[Gjest rearviewmirror]

Sitter nå hjemme og skulker jobben for 20. gang (ca.) siden jeg begynte for 2 år siden. Jeg syntes ikke jeg hører hjemme der, og hver eneste dag ligger jeg i minst 45 min. og hører på at 2 til 3 vekkerklokker durer om hverandre uten å være i stand til å komme meg opp. Føler ikke et snev ar arbeidslyst, og er trett hele dagen, og alt jeg gjør er tungt. slik har det vært siden i begynnelsen av sommeren i fjor.

 

Jeg jobber og bor et sted ca. 35 mil fra hjemplassen, min og jeg føler at jeg ikke hører hjemme her jeg er nå, så jeg kjører hjem hver helg. Jeg har ingen venner her (foruten 2-3 stk på jobben som jeg regner som det eneste lyspunkt i dagen), og jeg har heller ingen interesse av å skaffe meg noen. Ikke her.

Hjemme kjenner jeg alle, og alle kjenner meg. Jeg liker alle, og alle liker meg. Hjemme er jeg en lykkelig og utadvendt moroklump som alle liker. Men så kjører jeg tilbake til leiligheten på søndag, og alt raser sammen. Når jeg er her er det tiltak å være trivelig mot mine kompiser når de ringer på telefonen, jeg gidder ingenting. Sitter bare på sofaen og ser TV, og misliker alt.

 

Jobben er et ork. Sjefen er en oppklistret fjott som har funnet en gylden middelvei mellom å være frekk i kjeften og enda kunne skylde på at det bare er spøk. Undersjefen er en arbeidshest med den forkastelige prioriteringen

1: jobb

2: venner

3: kona og dattera på 2 1/2 år.

 

Foruten lønna ser jeg ingen hensikt i å komme meg opp om morgenen.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Det kjennen ut som om hjertet synker i brystet på meg når jeg tenker på at jeg bor her, men når jeg er hjemme der jeg kommer fra, så er det rene "Walking on sunshine".

 

Vuderer å skaffe meg jobb hjemme, men har enda 0,5år igjen av læretida. Er også i tvil på at jeg får jobbe hjemme. (liten kommune med lite behov for elektrikere).

 

Hjemme nyter jeg hvert sekund av tilverelsen, men så fort jeg setter meg inn i bilen på søndag er alt grått og trist, og jeg bare venter og teller dager til jeg setter meg i bilen igjen på fredag og kan kjøre hjem.

 

Har sittet nå å vurdert om det er noen sjanse for at jeg kan bli sykemeldt med umiddelbar virkning i noen betydelig tidsperiode dersom jeg drar til lege med dette.

[Luftbor]

Siden du har bare et halvt år igjen av læretida bør du iallefall prøve å få det papiret i hånd før du slutter. Uansett hva du får jobb som på hjemtraktene så er det et papir du kan falle tilbake på uansett. Siden du selv ikke er intressert å skaffe bekjentskaper så vil det nok forbli sånn.

[aquafrank]

Du bør forsøke å finne ett annet arbeidssted, om dette knekker deg såpass kraftig som du gir uttrykk for.

I en radius av 350km fra hjemsted, vil jeg tro at det skulle være en del å velge blandt.

 

Om dette ikke lar seg gjøre, må du nesten se på hva som kan gjøres for å bedre situasjonen når du er på jobb. Er garantert ting som kan gjøres for å lette på stemninga!

Bit så tennene ihop, og stå på det siste halvåret. Ikke skulk unna, dette kan slå negativt ut (bl.a i form at storkjefta djævelsjap av noen sjefer får ennå mer å lage dårlig stemning av)

 

Snakk også med din lege ASAP om dette. Det kan være lurt å få slikt med i journalen, dersom du opplever lignende seinere i arbeidslivet (med tanke på omskolering etc)

 

Lykke til!!