Kjærlighet eller ikke?

[Gjest Guest_scoobidoo_*]

Hei folkens. Jeg er snart 19 år og er sammen med ei jente som nettopp har blitt 17. Vi har vært sammen i snart 10 måneder og det har vært en fin tid.

Dette er mitt første forhold og jeg vet liksom ikke hvor bra dette forholdet egentlig er. Vi har det bra, vi har det jo morsomt sammen, men jeg føler på en måte at jeg ikke får gjort det som jeg ønsker.

Siden dette er mitt første forhold får jeg dere automatisk til å tro at jeg er en amatør, men jeg har faktisk gjort det utrolig bra. Jeg gjør så godt jeg kan og i det siste har jeg fått mye tilbake.

Men nå har jeg på en måte gått lei. Jeg savner henne ikke spesielt mye, og jeg føler liksom ikke det samme nå som før. Det er helt rart.

 

Som sagt, det har vært 10 fantastiske måneder. Kan vel nevnes at vi ikke har særlig med fellesinteresser. Vi er på en måte helt motsatte for hverandre og jeg har måttet tilpasse meg henne, mens hun... ja, hun har ikke tilpasset seg meg så mye for å si det sånn.

 

Noen som vet hva som skjer, hva jeg skal gjøre osv.? Jeg har ikke følelser for noen andre. Men nå som jeg begynner som lærling og hun skal fortsette på skolen blir dette vanskelig. Vi har ikke så mye tillit til hverandre. Jeg kan for eksempel ikke være sammen med den gamle vennegjengen (som inneholder jenter som gutter) uten at hun blir usikker og jeg må nesten unnskylde meg.

 

Jeg brenner for fotball, det er en stor del av livet mitt. Jeg liker å gå tur og trene å være sammen med venner. Hun hater fotball, for å si det mildt. Hun vil ikke på tur og er ikke like mye sammen med venner.

Dette blir man fort sliten av!

 

Hadde vært fint med svar på dette, vær så snill!

[Nickless]

Det er ikke bra når man har for mye felles interesse, men når det gjelder derer to virker det ikke som om dere har noe til felles. Det er veldig ødeleggende. Og du får heller ikke gjøre som du vil, og du må tilpassse deg henne.

Det er på tide å sette ned foten å si at enten må du få gjøre som du vil av og til, og det må hun rett og slett bare godta. Eller så kan ikke dette forholdet funke!

[Gjest Guest_scoobidoo_*]

Takk for kjemperaskt svar!

 

Jo, jeg tenker det samme. Kan ikke si jeg virker så veldig motivert lengre. Når jeg sier at jeg vil ha henne med til storbyen(3 timer unna ca.) ei helg, så sier hun bare "-mhm", og virker veldig lite interessert. Jeg blir irritert. Eneste hun vil er å være inne, helst i senga. Kan ligge en hel dag i senga, og det er ikke å overdrive!

 

I framtiden har jeg lyst å flytte et stykke fra mitt nåværende hjemsted. Jeg ønsker meg til vestlandet, eller andre steder. Men hun skal bare èn spesiell plass, eller bli boende hvor hun bor nå. Dette er ganske irrelevant da det er mange år til, om det i det hele tatt skjer. Umotivert.

 

Det er vel heller ikke normalt at den første forelskelsen varer evig. Jeg føler meg på en måte sperret inne og det er ikke ofte at hun er enig med det jeg sier og det kan gå ut over en fra før svekket selvtillit.

[Nickless]

Hun er for bestemmende, noe du må ta opp med henne hvis dette i det hele tatt skal gå i riktig retning.

[Kazumo]

Jeg er enig med Nick her, du høres litt "tøffel" ut som dulter etter henne og lar henne ta styringen. Begynn å vis at det er du som er mannen i forholdet. Ta henne med ut og gjør ting som du vil, og hvis hun ikke vil bli med dra uten henne. Da vil hun få en slags følelse av at hun må bli med.

[Gjest Guest_scoobidoo_*]

Jeg er enig, veldig enig! At jeg er "tøffel" stemmer mindre nå enn før. Jeg slapper av mer og lar hun også ta litt initiativ. Men forholdet sånn sett er bedre nå enn for noen måneder siden jeg alltid tok initiativ.

 

Når jeg skriver at hun tar litt initiativ, da mener jeg det. Når jeg ikke gjør noe, skjer det ingenting.

 

Akkurat nå føler jeg at å være singel og frank er bedre enn dette. Er litt lei og ganske umotivert. Dra til England med gutta, feste og ha det morsomt istedet for å være "låst".

 

Jeg er utrolig negativ nå, og det ser vel ut som om jeg leter fram alt som er negativt. Det gjør jeg også. Det har vært lite diskusjoner, "hete debatter" osv., men ingen form for kjefting på hverandre. Mye kan vel skyldes at jeg ofte gir etter.