Slutte i ny jobb?

[currahee]

Jeg har vært heldig, og fått det de aller fleste forteller meg er en "bra" jobb. Den er vel kanskje det, men det er det vel opp til hver enkelt å vurdere? Jeg er nemlig ikke helt fornøyd selv. Jeg ser poenget i mye av det de sier, at det er en bra mulighet/springbrett osv, og jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg fikk, men jeg trives rett og slett ikke. Hverken med arbeidsoppgaver/mengde, eller i det relativt lille miljøet. Dessuten er jeg heller ikke personen med de alt for store ambisjonene om å komme meg opp og frem til toppen (noe jeg har en glimrende anledning til), og ende opp med ganske nøyaktig null fritid. Jeg gjør en bra jobb når jeg først er der har jeg fått indikasjoner på, men det er med senket hode jeg går på jobb hver dag :/

 

Jeg er nok mer en 8-16 type.

 

Jeg lurer fælt på hva jeg skal gjøre med situasjonen. Jeg følte rimelig tidlig at jeg ikke var helt komfortabel i jobben, men lovet meg selv og alle rundt meg å gi det tid til og gå seg til og til å få et bedre inntrykk av hva jobben innebar. Jeg har nå vært der et halvt år, og føler jeg har grei styring på hva ting kommer til å gå ut på.

 

Nå henger de samme folka over meg og sier jeg i alle fall bør holde ut et år for at det skal se bra ut på CV'en. Jeg ser forsåvidt poenget her også, men føler jeg er litt uærlig ovenfor meg selv om jeg skal tvinge meg selv til å holde ut selv om jeg mistrives, kun for at det skal se finere ut på et papir.

 

Dette er rimelig fortvilt.. setter pris på innspill. Er det for tidlig å slutte nå? Bør jeg holde ut? Tenker også litt at innen jeg klarer å finne meg noe nytt og med oppsigelsestid osv vil det sikkert ha gått et år likevel.. Men jeg kan jo være heldig. Føler meg også litt utakknemlig på en måte ovenfor arbeidsgiveren hvis jeg slutter såppass tidlig..

[AmonAmarth]

Hvis du ikke trives i arbeidet, er det mer enn god nok grunn til å si opp. At enda et år "pynter" på CV'en er en ting, men å kunne si under jobbintervjuet til en 8-til-16-jobb at du ikke trivdes med det du gjør nå, og at du kanskje ser på deg selv mer som en 8-til-16-person er enda bedre.

Jeg har selv vært i arbeid som var utrivelig. Jeg jobbet der i 5 måneder, og da fikk jeg nok. Å finne en ny jobb er vanskelig, men ikke så vanskelig som en skulle tro.

Det jeg anbefaler deg å gjøre, er å søke etter nye stillinger som interesserer deg, men beholde jobben du har nå frem til du finner noe nytt. Mange arbeidsgivere er villige til å vente på at oppsigelsestiden din skal gå ut før de ansetter deg, i alle fall hvis du er like innsatsvillig som du påstår

Å arbeide for lenge i en jobb hvor en ikke trives kan føre til at du mister all lyst for arbeid generelt, og da er du hardt ute å kjøre.

[currahee]

Tusen takk for svar!

Jeg har ikke tenkt å slutte uten å finne meg noe annet først. Men det er hardt. Føler meg uvel bare jeg tenker på jobben. Er egentlig helt enig med deg, at det å ikke trives i jobben burde være mer enn god nok grunn til å si opp, og på en måte føler jeg at jeg burde begynne å drite litt i hva alle andre synes og mener om det.

Problemet er at jeg ikke vet helt konkret HVA jeg vil. Jeg får vel begynne med å få kontroll på det..

 

setter stor pris på innspill!

[Osturn]

Kjenner meg mye igjen i situasjonen til currahee her.

 

Vel 2 mnd etter at jeg fikk bachelor-graden i markedsføring, fikk jeg stilling som saksbehandler hos en av Norges ledende innkrevningssentraler (Vil ikke si navn). Dette var ikke en stilling som jeg hadde utdannet meg til, men syntes stillingen hørtes interessant ut (et 1.års vikariat med mulighet for fast ansettelse). Ble forøvring ansatt sammen med fire andre (gruppe på fem).

 

Jobbet der fra September til november (så 3 måneder), merket tidlig at dette ikke var en jobb som passet meg. Følte at samspillet mellom meg og min opplæringsansvarlig ikke passet noe bra. Likte ikke måten hun lærte meg opp på (type "vise meg eksempler på arbeidet på hennes kontor, og sendte meg avgårde til mitt eget kontor for å prøve selv"). Hun ga klar beskjed om at eg kunne stille spørsmål når hun hadde tid, og det var det ikke så mye av, mye telefonvirksomhet i stillingen.

 

Følte at jeg behersket oppgavene ganske ok, men opplevde vesentlig ofte at kritikken kom oftere enn skryten. (virket som om det var slik at dersom det ikke ble sagt noe, så var det gjort godt arbeid). Allerede etter 1 mnd tok arbeidsdagene voldsomt lang tid, og det var med lettelse at jeg gikk fra jobben på fredagene. Søndagene var tunge, for da tenkte jeg som oftest bare på hvor kjipt det kom til å bli dagen etter.

 

Så i november tok jeg kontakt med vikarbyrået jeg var ansatt i, og fikk avtalt et møte, hvor jeg og arbeidsgiveren var enige om å avslutte engasjementet. Selv sa jeg at eg følte at opplæringsopplegget ikke passet meg, og de følte at ting tok for lang tid. Følte at de mente at all skyld lå hos meg, og eg har fremdeles litt skyldfølelse overfor bedriften da de sa at de hadde investert mye tid og penger på å lære meg opp. Men de ville ikke høre hva eg mente om dette.

 

Nå i etterkant har jeg fått vite at de som jeg ble ansatt sammen med også har sluttet i stillingene sine, de følte også at opplegget rundt det hele var gjort på en lite tilfredsstillende måte.

 

 

Jobber i dag innen bank- og aksjenæringen, og trives MYE bedre her. Åpent landskap og generelt et helt annet opplegg på opplæringen sørger for at motivasjonen på mandag morgen er veldig bra, og denne holder seg uken igjennom. Har holdt på i snart 9 måneder her, og har fått indikasjoner på at det vil bl fast ansettelse en gang i tiden.

 

Så hadde jeg vært deg, så ville jeg sett meg om etter ny arbeidsgiver, for det tærer veldig på kropp og sjel å måtte gå til en jobb hvor man ikke trives. Alle som du omgår privat merker dette, og det er trist for dem å se hvordan du sliter.

Endret 7. august 2009 av Osturn

[Tesso]

Det er ikkje farleg å sjå seg om etter noko nytt. Eg ville vore forsiktig med å sei opp arbeidet før du har noko anna i kikkerten.