Sliter med følelsen av å ikke være bra nok, etter et forhold

[Gjest MissGjesten]

Hei.

 

 

Etter at kjæresten min gjorde det slutt med meg i mars har jeg hatt det litt tøft, fordi jeg ikke føler at jeg var en god kjæreste og at jeg var langt ifra bra nok for han. Jeg tenker at det selvfølgelig er sånn, ellers ville han jo aldri ha dumpet meg in the first place. Sexlivet vårt var ikke av det beste heller; jeg hadde problemer meg å føle noe under akten, oppsøkte sexolog som forbød meg å gjøre noe annet enn kosing og ting jeg selv ville, som en start på terapien. Det var vel meningen at det skulle ende med sex, men så langt kom vi aldri. Derfor hadde vi ikke sex på en stund heller, noe jeg anser som en biårsak til bruddet.

 

Når han slo opp med meg var han utrolig følsom og snill, han holdt mye rundt meg og den eneste grunnen jeg fikk var "Jeg er ikke forelsket lengre". Dessuten presiserte han veldig at vi måtte være venner, noe som senere viste seg å være oppsinn, sagt for ikke jeg skulle ta det så tungt og at han skulle få bedre samvittighet (vil jeg tru). Han fortalte meg senere at han var lei for det, men han klarer ikke å forholde seg til meg på annet vis enn som en eks. Han har også anklaget meg for å infiltrere facebooken hans, og å sende han fucka mld gjennom en falsk opprettet profil, noe som var veldig sårende (NEI, det var ikke meg.)

 

Jeg klarer ikke å rokke av meg følelsen at jeg ikke var god nok, og det er helt jævlig. Møtte en annen gutt, men det gikk i vasken fordi jeg ble altfor usikker og opphengt i fortiden. Hva gjør jeg?

[Atrivius]

Hei.

 

Og må bare si at det er synd å høre hvordan du har det!

Jeg føler at jeg virkelig kjenner meg igjen i problemene dine.

Mange folk kan gå inn, og ut av forhold uten at det påvirker de noe særlig.

For min del så har alt av dritt som jenter har slengt til meg, blitt klistrende fast på meg.

 

Han skulle jo ha vært der for deg når du fortalte om dine problemer når det kommer til å føle noe under akten, ALLE er forskjellige, og det er jo noe man må respektere.

Og elsker man hverandre så er dette et lite hinder man absolutt klarer å komme over, hvis det er "meant to be".

 

Men for min del så har det påvirket mine fremtidige forhold, selvtilliten min har sunket dramatisk. Men det er bare å finne en person som virkelig drar deg opp fra "søla"

 

Håper at det ordner seg

[Kakofoni]

Men nå må du for all del ikke glemme grunnen til at han kom inn i forholdet i det store og det hele. Ettersom han falt for deg, må det jo ha vært noe. Ikke vet jeg selvfølgelig, men selv om fyren slår opp med deg betyr ikke det at alle hans komplimenter var løgn og at alt han gjorde for deg var kun for ham selv. Du var ikke bra nok for ham, men det betyr ikke at du ikke er bra nok for noen andre gutter.

[Nickless]

Ingen andre enn deg selv som kan gjøre noe med saken. Du må gå inn i deg selv å overbevise deg om at du ER bra nok, og at det er HAN som går glipp av noe siden han gjorde det slutt. Vis deg selv litt verdighet. Tenk egoistisk, DU er en utrolig person osv.

[Smurstafa]

Det er en følelse som veldig mange sitter igjen med etter et brudd, så det du føler er helt normalt.

Men selv om det er normalt, så er det ikke et fnugg av sannhet i den tankegangen. Det finnes milliarder av mennesker her i verden, og det er en selvfølge at ikke alle passer sammen med alle. Noen finner ut av det med en gang de møtes, andre finner ut av det etter flere år.

Nå vet jeg ikke hvor lenge dere hadde vært sammen, men som en annen smart fyr over meg skrev:

Men nå må du for all del ikke glemme grunnen til at han kom inn i forholdet i det store og det hele. Ettersom han falt for deg, må det jo ha vært noe.

Hadde du ikke vært bra nok, ville han ikke begynnt på et forhold med deg i det hele tatt. Så den tankegangen skal du slå fra deg med en eneste gang.

 

Du må begynne å fikse på selvtilliten din, og overbevise deg selv om at du er det fantastiske mennesket som du faktisk er. Se deg selv i øynene i speilet hver eneste morgen og fortell deg selv hvor bra du ser ut. Fortell deg selv hvor fantastisk du er, og at du skal ut og gjøre andre menneskers dag mye bedre bare ved å være til stede i livene dems.

Bruk tiden til hjelp, og fiks selvtilliten din, så skal du se at følelsen forsvinner og du innser hvor absolutt bra nok du er.

[Gjest Trådstarter]

Hei og takk for svar.

 

Jeg glemte kanskje å skrive dette i dette opprinnelige innlegget. Det er altså ikke det at jeg ser på meg selv som ikke god nok når det det kommer til andre gutter, blant venninner, på jobb eller lignende, men det at den personen jeg gav så mye av meg selv til bare innså en dag at "Nei. Hun er så jævlig kjip. Dette gidder jeg ikke mer." Tankene som surrer i hodet mitt er bestanding om hva jeg gjorde feil og hvorfor jeg ikke klarte å leve opp som en god kjæreste. Men jeg vil ikke vente på en ny fyr til å komme å gjøre alt bedre, dette er noe jeg vil ta grep om selv.

[Gjest Guest_megselv_*]

Kan ikke annet enn å si at jeg føler meg på sammen måte. Jeg er ikke helt der enda, men ting tyder på at jeg er på vei ut av et forhold... Eller mister en samboer. Uansett, hva er det med meg som gjør at jeg går fra å være den eneste, til en som man helst må holde på avstand? Hva er det med meg, som gikk så langt at jeg hadde kjøpt forlovelsesringer, ikke klarer å forstå? Hvorfor klarte ikek jeg å lese tegnene, jeg som trodde vi hadde det så flott? Med andre ord jeg er toalt blokket, uten mulighet til å forstå jenter. Og hvordan skal jeg kunne klare å åpne meg igjen? Hvordan skal jeg noen gang klare å kunne elske en annen igjen...

[Trygve Onnestad]

Tragisk å se mange av dagens forhold ende i krangel pga Facebook og andre nettsamfunn. Er så lett å fucke med hvem som helst bare noen går inn for det nok.