Jeg føler meg uinteressant.

[Gjest Guest_ingen_*]

Enig med Overdox her altså.

 

Hvis du trener vil du med engang få mer selvtillit når du ser resultater. Men det som jeg synes er viktig hvis du først skal begynne å trene, er at du gjør det sikkelig, gir 110%, og fortsetter uansett hvor utslitt du blir av det. Du får også en hobby som du kanskje i startfasen hater, men etterhvert liker veldig godt.

nettopp som jeg sa tidligere.. jeg har begynt å trene, og spiller gitar. så dette er jo egentlig to hobbyer. dagbok har jeg begynt å skrive også. jeg føler at jeg går i mot lysere tider nå. men jeg vet ikke hva jeg kommer til å føle når jeg begynner på skolen igjen. der får jeg jo konstant følelsen av å bli oversett.

 

jeg går mye til vennene mine hjemme, og dette hjelper. men det er ikke så lett lenger.. når det er en av dem som er skikkelig kvalm mot meg. jeg sliter med å unngå han, for han er mye hos en venn av meg som er skikkelig grei. og dit pleier jeg å gå ofte.

[Gjest Guest_ingen_*]

i går ble jeg nok en gang ditcha av enda en jente. denne gangen ei jeg ikke en gang hadde møtt. hvordan går det ann? hva er det jeg gjør feil? det er merkelig.. for mens jeg chatter med henne, er hun kjempeflørtete og nesten gal etter meg. men når jeg ringte henne, ble hun litt rar den neste gangen vi chattet. vi hadde avtalt at vi skulle møtes på msn minst en gang hver kveld, men i kveld møtte hun ikke en gang opp. jeg ventet nesten hele natta, så dreit jeg i det å la meg til å sove. er det sånn at med en gang jenter hører stemmen min, så driter de i meg? har jeg virkelig så stygg stemme? jeg prøver å flørte og å komme inn i forhold.. dette var det nærmeste jeg kom. så var det brått slutt visst.. med en gang hun hører stemmen min.

 

gleder meg ikke mye til skolen heller. mesteparten av de jeg var sammen med i klassene, ser meg jo ikke. og flørter med ALLE andre enn meg. jeg gir opp jenter ass.. blir bare såret uansett. skulle ønske de så litt mer på personligheten til gutter og ikke bare hvor tøffe, og populære de er osv

 

..jeg måtte bare gi liv til en død tråd. nå trenger jeg virkelig hjelp

[kris98]

Ikke tenk på å skaffe deg jente hele tiden. La de ta initiativet - ikke du. Vær avslappet og ikke bry deg. Jenter kan være riktig så kompliserte i den alderen Kan også nesten garantere at det ikke er på grunn av stemmen din. Slapp helt av

[Gjest Guest_ingen_*]

Ikke tenk på å skaffe deg jente hele tiden. La de ta initiativet - ikke du. Vær avslappet og ikke bry deg. Jenter kan være riktig så kompliserte i den alderen Kan også nesten garantere at det ikke er på grunn av stemmen din. Slapp helt av

er ikke så lett å være avslappet og la jentene ta intiativet, når INGEN jenter tar intiativet. jeg går NÅ å tenker på hvordan det kommer til å bli å være aleine til jeg er 50 +++. dette er andre kvelden den samme jenta ditcher meg etter hun har avtalt å møte meg på msn hver kveld. hun gjør så mange av de andre jentene jeg har møtt. og det er litt mistenkelig når dette skjedde rett etter at jeg ringte henne. vedder på at jeg kommer til å angre på å ha skrevet denne posten i morgen men det gir jeg faen i!! : ((( ..orker bare ikke mer ass.

[carmelita]

Ikke tenk på å skaffe deg jente hele tiden. La de ta initiativet - ikke du. Vær avslappet og ikke bry deg. Jenter kan være riktig så kompliserte i den alderen Kan også nesten garantere at det ikke er på grunn av stemmen din. Slapp helt av

er ikke så lett å være avslappet og la jentene ta intiativet, når INGEN jenter tar intiativet. jeg går NÅ å tenker på hvordan det kommer til å bli å være aleine til jeg er 50 +++. dette er andre kvelden den samme jenta ditcher meg etter hun har avtalt å møte meg på msn hver kveld. hun gjør så mange av de andre jentene jeg har møtt. og det er litt mistenkelig når dette skjedde rett etter at jeg ringte henne. vedder på at jeg kommer til å angre på å ha skrevet denne posten i morgen men det gir jeg faen i!! : ((( ..orker bare ikke mer ass.

 

Prøv å slappe av mer. Det er ikke verdens undergang om man ikke har kjæreste til enhver tid. Det kommer når det kommer. Jeg ser mer på de som har det bra med seg selv, enn de som konstant leter etter ei jente. Det er ikke noe moro å bli vurdert opp og ned om man er et mulig kjæresteemne. Slapp av, og ha det gøy, så kommer jenta etter deg.

[Gjest Guest_ingen_*]

Prøv å slappe av mer. Det er ikke verdens undergang om man ikke har kjæreste til enhver tid. Det kommer når det kommer. Jeg ser mer på de som har det bra med seg selv, enn de som konstant leter etter ei jente. Det er ikke noe moro å bli vurdert opp og ned om man er et mulig kjæresteemne. Slapp av, og ha det gøy, så kommer jenta etter deg.

jeg får ikke verdens beste selvtillit når jeg aldri har hatt kjæreste noen gang da :/ når venner rundt meg begynner å bli plukket opp så er det veldig trist å sitte igjen aleine. men jo'a jeg prøver å slappe av.. har prøvd det ganske lenge.. og har blitt lei av å "slappe av". jeg får vel bare prøve litt til. kanskje drømmejenta kommer i morgen når jeg begynner på skolen igjen med litt nye elever? uansett kommer jeg nok til å oppdatere denne tråden samt psykologen min på hvordan jeg føler meg etter den første skoledagen. jeg håper ihvertfall at folk ser meg litt mer i år.

 

ikke kom den jenta jeg skulle møte på msn på i dag heller gitt kanskje hun bare har mistet internett forbindelsen ._.

[oophus_3do]

Virker som om du kan være/virke litt for desperat. Bruk tiden til ting du liker og ikke tenk på det. Gitar er jo perfekt, lær deg det instrumentet ordentlig og lær deg å bruke det på/ved sammenkomster.

 

Det finnes ikke noe mer koselig på en sommernatt på en strand f.eks med noen pils da hvis noen har med gitaren. Og da kan jeg love deg at du kommer til å få oppmerksomhet.

 

Lær deg sanger som folk kan synge med på.

[Gjest Guest_ingen_*]

Virker som om du kan være/virke litt for desperat. Bruk tiden til ting du liker og ikke tenk på det. Gitar er jo perfekt, lær deg det instrumentet ordentlig og lær deg å bruke det på/ved sammenkomster.

 

Det finnes ikke noe mer koselig på en sommernatt på en strand f.eks med noen pils da hvis noen har med gitaren. Og da kan jeg love deg at du kommer til å få oppmerksomhet.

 

Lær deg sanger som folk kan synge med på.

jeg gjør det gitar er perfekt ja.. jeg elsker den jeg ^.^ og det kommer nok til å komme stunder, hvor jeg drar med meg gitaren på stranda ja :3

 

men uansett.. skolen:

og ja.. den er akkurat slik jeg forventet i år også. jeg blir på samme måte utestengt av gjengen. det er ikke noe gøy når alle samler seg for å prate sammen, at de lukker ringen de står i, og jeg blir ståendes en meter i fra og studere skotuppene mine det hender så klart noen ganger at jeg er heldig og finner de få i klassen min som er ordentlige og gode å snakke med, men det er ikke ofte.. netopp fordi at de forsvinner i friminuttene og jeg finner dem ikke. jeg hater friminuttene.. fordi at i nesten hvert eneste ett av dem, går jeg rundt alene og hører på musikk. jeg kjenner i tilegg at jeg får veldig lite respons når jeg snakker med ganske mange av dem i år også. og som om ikke det var nok.. har jeg begynt å få stygge bemerkninger fra folk om kroppen min. som f.eks. at jeg er "for høy" jeg er nemlig ganske høy.. men uansett sårer det meg dypt når folk sier slike ting til meg det er i disse øyeblikkene at selvbildet mitt synker til null, og jeg blir tatt enda mindre seriøst.

 

jeg vurderer nå bare å droppe ut av vgs og kanskje få meg jobb isteden. men uansett før jeg gjør noe mer nå, så tror jeg at jeg skal prøve å få ut dette i elevsamtalene som vi skal ha med lærerne. men jeg er litt nervøs til akkurat den delen, fordi at jeg vet ikke hva de kommer til å gjøre. jeg vil definitivt ikke ha noe møte mellom lærere og elever i klassen, hvor lærerne forteller dem hvordan de har vært mot meg osv. dette skjedde i ungdommskolen og gjorde ikke noe annen forskjell på ting enn at jeg bare følte meg dummere.

[carmelita]

Noe sier meg at noe av den dårlige selvtillitten kommer pga mangel på interesserte jenter, og pga høyden din?

 

Jeg følger en temmelig fin liten setning. "Lykken er ikke en tilstand, men et valg." Hvis du velger å le litt hver gang noen kommenterer høyden din så blir alt mye enklere. For det første skjer det noe kjemisk i kroppen som gjør at man føler seg bedre når man ler, og for det andre så sier du "in your face!" med kroppspråket ditt. Dette vet jeg godt, da jeg har motsatt problem som deg. Jeg er rett og slett utrolig lav (154 cm). Da jeg begynte på vgs kom jeg i klasse med en fyr med merkelig humor. Han syntes det var fantastisk moro å "mobbe" meg for høyden min. Han holdt på konstant i mange måneder. Så fant jeg ut at det ville jeg ikke ha noe av, og begynte å le i stedet. Om det funket? Helt klart! Han nevner ikke høyden min lenger. I tillegg syns jeg kj-lyden er forferdelig vanskelig. Det vil vel egentlig si at jeg ikke klarer den i det hele tatt. Det likte han også å "mobbe" meg for, men det snudde jeg også. Nå hører jeg ingenting om det. Skjønner du hvor jeg vil hen? Du kan velge det bort. På den måten øker både selvtillitten og selvbildet ditt også.

 

Når det gjelder mangel på jenter så kommer det. Det var ikke en eneste gutt(med unntak av en klassekamerat da jeg hadde på meg kort skjørt) som så på meg engang før jeg møtte eksen da jeg var 15. Man skjønner hvem man passer med og ikke. Hverken før eller etter eksen har jeg møtt noen som har passet meg sånn. Men er jeg ikke morsom å være med? Har jeg ikke bra kvaliteter? Er jeg ikke ei herlig jente for det? Nei. Jeg har ikke funnet en annen som passer meg. Sånn tror jeg det er med deg også. Når man skjuler seg i et skall (dårlig selvtillitt) så er det vanskelig å finne den som passer for en. De ser ikke hvem du virkelig er. Så, jobb med selvtillitten, og det vil gå mye bedre.

[mari-jenta]

i går ble jeg nok en gang ditcha av enda en jente. denne gangen ei jeg ikke en gang hadde møtt. hvordan går det ann?

 

Du må ikke legge for mye i ting. Jeg syns ikke du kan klage over å ha blitt ditcha pga det greiene der! Hvis du hadde truffet ei jente i det virkelige liv, blitt litt betatt, kanskje dere hadde kyssa, og hvis hun plutselig hadde mistet interessen - da hadde du blitt ditcha. Msn-jenter teller ikke. Hvor mange gutter tror du ikke disse jentene sitter og skriver med? Jeg hadde en periode selv da jeg satt en del på msn da jeg var 14-15 år. Hvis noen av de guttene hadde ringt meg, så hadde jeg bare lagt på. Ikke fordi gutten hadde hatt stygg stemme eller hadde virket uinteressant, men fordi jeg ikke ville hatt en "msn-venn" så tett innpå meg. Det ville vært ubehagelig.

 

Det å være 17 år og aldri hatt kjæreste er veldig vanlig. Det var i alle fall vanlig da jeg var 17 år. Du virker også en smule desperat, og sånt lukter vi jenter på mils avstand. Det er veldig lite attraktivt. Du burde slappe litt av, og ikke tenke så mye. Ikke bry deg om høyden din; jeg syns høye gutter er dødsfint, og det er det ikke bare jeg som syns.

 

Jeg skjønner at du gruer til deg til friminuttene, men det siste du må gjøre er å droppe ut av skolen. Hvis du gjør det så er det noe du kommer til å angre på resten av livet. Kan du ikke gjøre lekser i friminuttene? Da får du masse fritid når du kommer hjem, samt kanskje bedre karakterer. Bare fortell de andre at du har begynte med noe spesielt på fritida. Kanskje noen i klassen vil syns at du er litt nerd, men det er i alle fall bedre enn å surre rundt på skolen som en ensom mygg.

[Gjest Guest_Kisn_*]

Hei!

 

Kjip situasjon du sitter i. Men den er heldigvis enkel å komme ut av

 

 

Du har fått mange gode innspill, bytte skole osv. Det fungerer for veldig mange.

Har sett gang på gang at folk går fra å være de ikke så kule på ungdomskolen, til å bli eliten på vgs.

Evt ikke kul på vgs, konge på univ Miljøskifte makes wonders!

 

Men vil stresse dette med trening!

Der ser du lyset skjønner du

 

Trening utløser mye fine greier i kroppen! En del av de stoffene som gir deg lykkefølelse blant annet.

 

Med på kjøpet får du selvtillit, høyere nivåer av testosteron +++

 

Hva du trener blir jo opp til deg

Men kampsport vil jeg annbefale... Gjerne kickboxing eller krav maga. Dette er sporter med mye sparring som garrantert gjør deg tøffere. Nevner ikke kampsport fordi du skal kunne banke fletta av folk, men det gir deg en ro og selvtillit (fordi du vet at du kan det )som blir veldig synlig etter hvert. Fightere har en ro og holdning som alle ønsker seg

 

Men jeg lover deg, det er faktisk så enkelt!

[Gjest Guest_ingen_*]

Hei!

 

Kjip situasjon du sitter i. Men den er heldigvis enkel å komme ut av

 

 

Du har fått mange gode innspill, bytte skole osv. Det fungerer for veldig mange.

Har sett gang på gang at folk går fra å være de ikke så kule på ungdomskolen, til å bli eliten på vgs.

Evt ikke kul på vgs, konge på univ Miljøskifte makes wonders!

 

Men vil stresse dette med trening!

Der ser du lyset skjønner du

 

Trening utløser mye fine greier i kroppen! En del av de stoffene som gir deg lykkefølelse blant annet.

 

Med på kjøpet får du selvtillit, høyere nivåer av testosteron +++

 

Hva du trener blir jo opp til deg

Men kampsport vil jeg annbefale... Gjerne kickboxing eller krav maga. Dette er sporter med mye sparring som garrantert gjør deg tøffere. Nevner ikke kampsport fordi du skal kunne banke fletta av folk, men det gir deg en ro og selvtillit (fordi du vet at du kan det )som blir veldig synlig etter hvert. Fightere har en ro og holdning som alle ønsker seg

 

Men jeg lover deg, det er faktisk så enkelt!

nå har jeg sagt før i tråden at jeg har begynt med trening da jeg jogger sånn ca to ganger i uka. men jeg vet ikke om jeg har så mye tid til kampsport og slikt, fordi at jeg kommer til å få mer og mer skolelekser etterhvert, og da blir det mye mindre tid til å drive på med slike ting.

 

jeg må nok en gang si, hjertelig takk for alle svar. dere aner ikke hvor mye det hjelper jeg skal prøve å bruke friminuttene mine til å gjøre lekser, i stedet for å bare suse rundt. men det eneste som er dumt, er at vi ikke har noe særlig lekser nå, men som jeg sa.. det kommer nok mer etterhvert. det er litt rart å håpe på å få flere lekser.. hehe x)

 

i dag fikk jeg faktisk fortalt problemene mine til læreren min. og jeg skal bytte til B klassen, nå håper jeg virkelig at det kommer til å hjelpe, men jeg vet ikke om det gjør det.. vi er nemlig sammen alle sammen i friminuttene uansett, og det er i friminuttene jeg sliter mest. i dag satte jeg noen i klassen min litt på prøve.. vi gikk bortover en vei, og ettersom at jeg merket at ingen svarte på det jeg sa til dem, så stoppet jeg opp, og bare gikk den motsatte retningen. ingen snudde seg en gang, de bare gikk videre også spurte de ikke engang etterpå hvor det ble av meg.

[Gjest Guest_jente22_*]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, men jeg anbefaler deg å bare holde ut. Ikke dump ut av videregående!

 

Jeg gikk igjennom hele videregående med kun ei "venninne" i klassen (som slengte dritt til meg om meg og kroppen min for å bygge opp sin egen selvtillitt) og to venninner i andre klasser. Noen få andre snakket kun med meg dersom det ikke var noen mer interessante folk i nærheten, og for folk ellers var jeg helt usynlig. I tredje klasse var det mange som fortsatt ikke visste hva jeg het, og vi var bare noen få hundre på vår skole. I friminuttene hørte jeg enten på musikk, gjorde lekser, satt alene eller snakket med hun ene venninna mi. Det verste jeg visste var når hun var syk (og hun fikk selvfølgelig kyssesyke det tredje året), for da var jeg helt alene. Jeg prøvde flere ganger å sette meg ved bordene der de andre i klassen satt, men ble fryst ut. Vanlig scenario: Jeg sitter ved et bord sammen med tre andre jenter, to av dem bestemmer seg for å gå og den tredje utbryter "Ikke la meg være igjen her alene, da!". Selvtillitten min var ikke mye å skryte av.

 

Alt dette snudde da jeg begynte på folkehøgskole og folk plutselig likte meg for akkurat den jeg var. Jeg ble plutselig invitert med på ting og folk likte å være sammen med meg. Det var utrolig deilig å begynne med blanke ark, sammen med en haug mennesker som hadde samme utgangspunkt som meg, nemlig at de ikke kjente noen andre der da de startet. Selvtillitten min fikk en superboost og jeg følte at jeg var ei super jente.

 

Nå går jeg på universitetet og er med i "kjernen", en av de mest sentrale og mest populære gjengene i linjeforeningen min, pluss at jeg har en flott samboer og kjæreste.

 

Nok om meg

 

Du må bite tennene sammen og holde ut, kjære deg. Det er verdt å bli ferdig med videregående fordi du da kan gjøre nesten nøyaktig hva du vil og komme deg vekk fra dette stedet hvor folk allerede har en kjip holdning til deg. Sett pris på de vennene du har og bruk dem for det de er verdt, samtidig som du viser at du setter pris på dem og gi dem en grunn til å sette pris på at de har deg som venn. Psykolog/psykiater er uansett ingen dum idé. Man trenger ikke å være psykisk syk for å snakke med noen som er upartiske og profesjonelle. Jeg går selv til psykolog og setter pris på hjelpen han gir meg. Snakk med helsesøster på skolen om hun vet om en løsning for deg.

 

Det er kjempebra at du har begynt å trene. Det frigjør (som noen har nevnt) endorfiner, som får deg til å føle deg bra. Dessuten får du mye bedre holdning om du begynner å trene ryggen litt. Om du trener litt benk, eller gjør ro-øvelser så vil musklene i øvre del av ryggen trekke skuldrene dine litt bakover og du får en mye mer selvsikker holdning. Dessuten er veldefinerte muskler på gutter aldri en ulempe Du andre ting å tenke på når du trener, og du får noe å se frem til hver uke, i tillegg til at du kan dra med deg vennene dine.

 

Selv om du har en god instilling nå så kommer det antageligvis til å komme perioder hvor ting ser mørkt ut, men gjør deg selv en tjeneste og hold ut. The darkest hours come just before dawn

 

Ang jenter.. i ettertid tror jeg du vil være glad for at du ikke ble sammen med noen av de du har beskrevet her. Vi hadde lignende jenter på skolen min og mange av dem kom seg aldri ut av bygda fordi de var alt for avhengig av gjengen de hadde bygget opp hjemme, og nå jobber flere av dem på Rema osv og er sammen med menn som har bodd hjemme hos moren hele livet. Spennende liv for noen i tjueårene, hva?

I den alderen du er i nå så er det kult å snakke dritt om de "riktige" folkene. Det er altså noen det er riktig å ikke like, enda så ufattelig teit det er. Mulig du har vært så uheldig å bli en av disse, ut ifra kommentaren om at du var en dårlig kysser å dømme. Jenta ville kanskje ikke miste ansikt i venninnegjengen, og da kunne du like gjerne vært kysse-ekspert, men hun ville fortsatt disset deg fordi det var det riktige å gjøre.

 

Dette ble muligens litt rotete, og fullt av "kanskje" og "muligens" fra min side, men jeg håper du får noe ut av det likevel. Det blir bedre! Du vil alltid møte folk som er kjipe, men du vil også møte folk som er utrolig kule, fascinerende og som synes det samme om deg Håper ting blir bedre nå som du skifter klasse, eller at du i det minste klarer å holde ut Heier på deg!

[Alvorlig]

Se hvor mange som kjenner seg igjen, trådstarter!

Dette burde jo veldig klart fortelle deg at du ikke er alene. Jeg kjente meg også igjen i det hun jenta på 22 ovenfor meg skreiv. Vær motivert! Verden venter på deg, trådstarter!

[Gjest Guest_ingen_*]

jaaa! shit! det er nesten litt ironisk at denne tråden heter "jeg føler meg uniteressant" når jeg har fått over 4000 visninger, og 50 svar

 

men nok om det^^

 

tusen takk for et kjempeutfyllende og trøstende svar jente22. sånn har jeg det også!! men jeg har kommet til konklusjonen om at det kan hende dette problemet rett og slett kan være en blanding av at jeg har ganske dårlig selvbilde på skolen og ikke er noe særlig utadvent, samt at folk ikke gidder så mye å snakke med meg. det er nok sånn at det siste problemet har en sammenheng med det første. når jeg går og er lei meg og er ganske tilbaketrukket, gjør jo det at folk tenker.. "hei! han der kan vi ignorere og trampe på". i friminuttene har jeg kommet inn i en ganske negativ tradisjon, at jeg bare plugger inn hodetelefoner og går tur. jeg har rett og slett gitt opp å sosialisere. dette kommer av mangel på respons når jeg snakker med folk i klassen min o.l.

 

men på slutten av fredagen tenkte jeg at jeg skulle være litt mer utadvent. de siste to timene lo jeg og smilte, og tok selvtilliten hakket over. jeg følte meg da mer godtatt av elevene rundt meg, og jeg lo og tullet med folk i klassen min det er så utrolig mye selvbildet kan forandre på. i tilegg til at jeg holder meg unna de i klassen min som ikke er noe særlig. nå skal jeg også snart skifte klasse, og da håper jeg på at ting blir enda bedre. jeg håper at jeg kan klare å ta selvtilitten opp til øverste nivå.

 

men det er alltid noe som holder meg tilbake når jeg snakker med folk som står i en gruppe på skolen. i mange tilfeller har jeg ikke funnet noen plass i gruppen og bare stått utenfor. samtidig som de ikke har svart meg når jeg har snakket. dette er sikkert det som har gjort meg til slik jeg har blitt: nemlig tilbaketrukket i klassen og friminuttene. det er mye lettere og snakke med dem en og en, enn når de er sammen alle sammen. jeg blir liksom nedprioritert når vi er mange som snakker med hverandre. og da får jeg sjelden svar. det værste folk kan si til meg er nemlig ingenting.

[Inverno]

muggsopp: du prøve sikkert bare å hjelpe trådstarter ved å gi han er råd du mener han trenger.. men, fremgangsmåten din var elendig, og ikke prøv å rettferdiggjøre deg... terningkast 1..

 

alvorlig: nok ninja style drittkasting nå.. ikke kult...

 

trådstarter: selv om du ikke er en sutrekjerring, har muggsopp ett poeng i en senere post.. ikke la slike kommentarer gå inn på deg. hvorfor skulle du? med mindre du tror du er en sutrekjerring. (noe jeg kan garantere at du ikke er!) ikke bry deg så mye om hva andre tenker og tror om deg.. visst noen slenger dritt til deg ta det med ett smil (le, overdriv eller lag en vits om det) eller bedre ta han i å gjøre det og ikke godta slik oppførsel. men ikke angrip personen tilbake slik du gjorde med muggsopp. det du absolutt ikke skal gjøre er å bare ta det og si ingenting. og husk du kjenner deg selv MYE bedre enn den som slenger dritt.. så for all del ikke tro på han, du vet best.

 

en annen ting som er ganske viktig er å bare være glad i alle, kan være vanskelig men er mulig. prøv å forstå personene rundt deg, og ikke kast bort tid å energi på å misslike folk.. husker på videregående att om vi satt i en gruppe og om det bare var en person der jeg ikke likte, ville jeg sitte stille og si ingenting.. ikke veldig lurt.. du sier du er snill og grei, og viser menneskelige og varme følelser, men er du egentlig snill og grei mot deg selv? veldig mange personer går rundt og snakker dritt til seg selv hele dagen, jeg var en av dem og sliter litt med det enda. og jeg tror du er en av dem også.. snakk til deg selv på en måte du ville snakket til en god venn. back deg selv opp ikke riv deg selv ned... vær din egen bestevenn..

[muggsopp]

muggsopp: du prøve sikkert bare å hjelpe trådstarter ved å gi han er råd du mener han trenger.. men, fremgangsmåten din var elendig, og ikke prøv å rettferdiggjøre deg... terningkast 1..

 

alvorlig: nok ninja style drittkasting nå.. ikke kult...

 

trådstarter: selv om du ikke er en sutrekjerring, har muggsopp ett poeng i en senere post.. ikke la slike kommentarer gå inn på deg. hvorfor skulle du? med mindre du tror du er en sutrekjerring. (noe jeg kan garantere at du ikke er!) ikke bry deg så mye om hva andre tenker og tror om deg.. visst noen slenger dritt til deg ta det med ett smil (le, overdriv eller lag en vits om det) eller bedre ta han i å gjøre det og ikke godta slik oppførsel. men ikke angrip personen tilbake slik du gjorde med muggsopp. det du absolutt ikke skal gjøre er å bare ta det og si ingenting. og husk du kjenner deg selv MYE bedre enn den som slenger dritt.. så for all del ikke tro på han, du vet best.

 

en annen ting som er ganske viktig er å bare være glad i alle, kan være vanskelig men er mulig. prøv å forstå personene rundt deg, og ikke kast bort tid å energi på å misslike folk.. husker på videregående att om vi satt i en gruppe og om det bare var en person der jeg ikke likte, ville jeg sitte stille og si ingenting.. ikke veldig lurt.. du sier du er snill og grei, og viser menneskelige og varme følelser, men er du egentlig snill og grei mot deg selv? veldig mange personer går rundt og snakker dritt til seg selv hele dagen, jeg var en av dem og sliter litt med det enda. og jeg tror du er en av dem også.. snakk til deg selv på en måte du ville snakket til en god venn. back deg selv opp ikke riv deg selv ned... vær din egen bestevenn..

 

Ja, du er inne på poenget mitt, inverno.

 

Prøvde bare illustrere hva jeg prøvde å formidle med å være ekkel, og noen ganger er praksis mer egnet enn teori.

En ting som derimot er alfa-omega, er å ikke bøye seg for at alle andre <sett inn noe som passer>. Alle andre lever ikke ditt eget liv; det er det jo saktens du som gjør. Du er jo enig med meg så langt.

 

Kommentarer i gata som jeg kom med er hva man må forvente når man bretter ut sine bekymringer / problemer til fremmede på et forum. Ja, det er ille å ha det vondt, men ærlig talt -- man kan også få fingeren ut og prøve å gjøre noe i stedet for å sitte og beklage seg over hvor hardt det er.

 

Man må være beinhard med seg selv, ellers kommer man ingen vei.

[cyclo]

Brukerne bes holde seg til sak og ikke person. Personangrep tolereres ikke, og i grove tilfeller vil den aktuelle brukeren bli fratatt tilgangen til forumet. Hva brukere mener om hverandre er ikke tema for tråden, og det er direkte ødeleggende for diskusjonen.

 

Innlegg med personangrep er blitt fjernet eller redigert. Brukere oppfordres til å benytte -funksjonen om man kommer over personfokuserte innlegg av negativ art, fremfor å kommentere det i tråden. På den måten kan moderator bedømme saken og vi unngår videre personkrangel.

 

(Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det blir ansett som off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på PM.)

[Gjest Guest_ingen_*]

vel.. i dag ble vi delt inn i grupper på skolen. jeg er ikke noe særlig delaktig i gruppene, men dette er nettopp fordi at ideene mine ikke blir noe særlig godtatt. de jeg samarbeider med sier f.eks. "hmm, tjaa. kanskje det" o.l. men etterhvert vrir de det bare i rettning deres egne meninger og ideer. meningene mine drukner liksom i de andre sine, og blir derfor.. hva skal jeg kalle det.. usynlige!

 

heldigvis, har jeg i dag ordentlig snakket med lærere om problemet. jeg tok kontakt med ei som er ganske høyt oppe i skolesystemet vårt og hun skal ta kontakt med enda ei som styrer slike ting som klassebytte. forhåpentligvis kommer jeg inn i b klassen om ikke så lenge. jeg håper da at ting vil bli bedre. og at dette ikke fortsetter der. i friminuttene nå, har jeg med meg bøker og blader, så da trenger jeg ihvertfall ikke å uroe meg for om jeg ikke skal ha noe å finne på

[Inverno]

skal prøve å være brutalt ærlig i denne posten, og du kommer kanskje ikke til å like det...

 

slutt å overanalyser ting og situasjoner, alt handler ikke om deg. faktisk handler det aller meste om alt annet enn deg... du gir alle slags små detaljer en personlig mening og føler deg angrepet, ingorert, såret og whatnot.. og det er nok akkurat på grunn av det du kommer så dårlig overens med de andre i klassen.. du gir opp ved første lille motstand og skylder på andre. du har ikke baller til å backe deg selv opp og stole på deg selv og skylder på andre.. du må godta at plassen du er på i livet ditt nå er 100% selvforskylt, når du begynnte sto du likt med alle andre det var noe du gjorde som gjør at du ikke kan snakke med dem nå.. det er ikke deres feil men din. det er lett å skylde på andre of være ett offer men når alt kommer til alt så er det du som er underutviklet sosialt og det er det du som må gjøre noe med..