Jeg føler meg uinteressant.

[Sandsvei]

Skal love deg trening fungerer! Jeg var den uintresange, kjedlige og stygge gjennom hele ungdomskolen og starten av VGS.

 

Nå er det hele snudd på hodet. Begynte å trene, tok sol, bleika tennene, gikk til frisøren og ba om en ny modern look. Fikk meg venniner som handla klær til meg.. WOAH er alt jeg har og si. Det funker

[frk_1337]

Virker som du har fått den rette innstillingen inn i hodet nå ^^ Da gjelder det bare å holde fast på den, og handle deretter Ikke la noen andre ødelegge hverdagen din.

[Grand]

Skal love deg trening fungerer! Jeg var den uintresange, kjedlige og stygge gjennom hele ungdomskolen og starten av VGS.

 

Nå er det hele snudd på hodet. Begynte å trene, tok sol, bleika tennene, gikk til frisøren og ba om en ny modern look. Fikk meg venniner som handla klær til meg.. WOAH er alt jeg har og si. Det funker

 

Slenger meg på den der. Var ganske lik som deg i ungdomsskolen, tror ingen jenter tenkte på meg engang. Først så starta jeg å trene styrke, klipte meg og fiksa meg. Fikk komplimenter av jenter og klassekamerater og vips selvtilitten min steig ganske så mye. Nå holder jeg på med ei, fått meg flere venner osv. Hadde du sett bilde fra meg i 9 klassa og i dag hadde du fått sjokk

[Alvorlig]

Trådstarter!

 

Kjære venn, jeg vet hvordan du har det.

Jeg var ukysset til jeg var 18, og sånn sett så er det ting jeg vil si deg nå

som jeg må få presisere bare er tanker og idéer jeg har... så det er ikke

ment som påstander - og vær så snill å ikke ta det personlig til deg,

det er alt ment konstruktivt:

 

Det ser ut til at du er oppslukt av din egen lille verden og ikke merker det selv!

Mye kan tyde på at du tenker for mye over hva de synes om deg, og at du har

"grodd fast" i et negativt tankemønster. Du er sikkert oppgitt og frustrert og

ønsker bare å "komme over det" - men DET VISER PÅ DEG...

 

Bygg opp litt selvtillit, mann! Og du er forresten bare 17 år.

Det er ikke så ille. Gutter flest er litt treigere, men mange gutter er flinke til å skryte.

Først skryter de uten at de snakker sant, og så får de et "godt rykte" fordi de har

skrytt så mye at folk tror de snakker sant, så faller disse tøsene for deres "popularitet",

og vips - så er skrytinga blitt sann...

 

Sånn er det det fungerer. Verden er hard og kald, men på den annen side er den også

yndig, uskyldig og varm. Det er denne delen av verden du må finne, men ikke uten

å gå gjennom kulden først! Du må lære deg knepene.

 

Nå har det seg helt sikkert sånn også at du er en snill og forståelsesfull gutt.

Du er helt sikkert full av samvittighet og omtenksomhet, og blir sett på som

en menneskekjenner. Ikke sant? Ikke si at jeg tar helt feil nå, for det er bare

et bilde jeg får av deg som person. Du virker ydmyk og du virker bare å ville

ta hensyn til å ikke såre noe. Drit i det for en dag!

 

Start en dag slik:

Vedkjenn ingen nederlag! Ikke ta det til deg!

Se deg selv i speilet og se på det du syns er positivt med deg selv,

forestill deg så iløpet av dagen at du utstråler nettopp dette positive!

Når du så kommer i kontakt med ei jente - smil - men ikke gjør mer utav det,

smil til henne og la henne komme til deg!

 

Hvis ikke dette fungerer: kopier stilen til en av de populære gutta.

Det funker det også, men vær deg selv... det er du jo alltid på innsiden!

[Alvorlig]

Og en ting til:

DU ER IKKE UINTERESSANT!

 

Ingen er da det.

Du er unik på din egen måte, slik som jo alle andre.

Eneste er at du tenker så mye på din ROLLE blant alle de andre,

og det skal du ikke gjøre. Du skal (mentalt sett) "låse deg inne"

i ditt eget hode - din egen verden - og VITE at du er et spesielt menneske!

 

Bare sørg for å bevise det!

Dette gjør du ved å la dem bli kjent med deg.

[mari-jenta]

Uff, jeg tror det er mange på din alder som har det litt slik du beskriver, men her får du i alle fall veldig mange bra tips! Noe av det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt, er at du ikke må tenke så mye på hva andre tenker om deg. Uavhengig av hvordan man ser ut eller oppfører seg, så ville det alltid vært folk som syns at du er uinteressant. Folk er forskjellige, så selv om du går i en klasse hvor folka ikke behandler deg noe bra, så betyr ikke det at alle syns at du er kjedelig og teit.

 

De du går i klasse med virker utrolige umodne hvis de oppfører seg slik du beskriver. Du for all del ikke ta til deg hva slike folk sier til deg! Jentene i klassen din virker veldig overfladiske, så de syns jeg ikke du skal bry deg om. Det at hun ene sa at du var en "dårlig kysser" er bare latterlig. Hold deg unna slike slemme mennesker.

 

Jeg støtter det de andre skrev om at du burde begynne å trene. Det kan gi deg den selvtillitten du trenger.

[Gjest Guest_ingen_*]

Og en ting til:

DU ER IKKE UINTERESSANT!

 

Ingen er da det.

Du er unik på din egen måte, slik som jo alle andre.

Eneste er at du tenker så mye på din ROLLE blant alle de andre,

og det skal du ikke gjøre. Du skal (mentalt sett) "låse deg inne"

i ditt eget hode - din egen verden - og VITE at du er et spesielt menneske!

 

Bare sørg for å bevise det!

Dette gjør du ved å la dem bli kjent med deg.

jaa!! herregud.. alt det du har skrevet passer til meg som en prikk.. jeg har kommet inn i et kjempe negativt tankemønster.. og sånn har jeg vel holdt på i.. årevis D: men dette er jo såklart mye på grunn av hvordan folk rundt meg på de skolene jeg har gått har vært mot meg. men ja.. som du sa, jeg kunne vel prøve å være slik som du skrev for en dag.. mye av det du skrev, har jeg prøvd på før da. jeg har smilt til en del jenter før.. og dette har skjedd til og med helt automatisk iblandt. men det skjer aldri noe mer enn det. og det er vel ikke verdens ende heller. jeg har også sett på meg selv i speilet å prøvd å si positive ting til meg selv(det hjelper litt.. men jeg må bli flinkere til det).

 

jeg synes det er på tide å gjøre en stor opprydning i livet mitt. for følelser, negative tanker, og folk som er stygge mot meg. med en gang jeg kommer på skolen får jeg bilde av meg selv som en dum stor tulling. og det skjer helt automatisk selv om jeg prøver å tenke på meg selv som kjekk og snill. jeg kommer inn i gangen, og ingen sier hei.. i friminuttene går jeg vanligvis å hører på musikk.. med unntak fra at de som er snille noen ganger snakker til meg.. og jeg må begynne å snakke mer med dem! og forresten.. jeg vet ikke om jeg har lyst til å være mer som de "kule" gutta.. er det ikke bedre og være seg selv helt og fullt da.. hvis jeg har mer selvtillit jeg har ikke lyst til å være sammen med, eller holde på med en haug med tøser som tafser på nesten alle guttene uansett.

 

og til dere andre..

jeg skal begynne å trene i dag tenker jeg.. skal snart ut og jogge og jeg gleder meg.. da håper jeg på å få bedre selvtillit etterhvert også.. jeg skal i tillegg prøve som dere sa.. å ikke tenke på hva andre sier og mener om meg.

 

og til allighiero, jeg tror ikke jeg kan begynne å være sammen med MC-folk så veldig mye x) jeg har ikke en gang motorsykkel.. xD

[Alvorlig]

jaa!! herregud.. alt det du har skrevet passer til meg som en prikk..

Jeg kjenner kanskje måten du er på,

slik du skriver virker det som om det skulle vært meg selv når jeg var like gammel.

 

jeg har kommet inn i et kjempe negativt tankemønster.. og sånn har jeg vel holdt på i.. årevis D: men dette er jo såklart mye på grunn av hvordan folk rundt meg på de skolene jeg har gått har vært mot meg. men ja.. som du sa, jeg kunne vel prøve å være slik som du skrev for en dag..

 

Ikke la det ødelegge deg for det!

Tror du meg hvis jeg sier at jeg hadde negative tankemønster fra jeg var 12-13 til jeg var 18?

Holdt på å gå helt under for meg... så ble jeg kjent med ei jente, da ble mye snudd på hodet. Så havna jeg jo i militæret. Der forandret alt seg da jeg ble påtvunget å være i selskap med andre 24 timer i døgnet. Jeg ble brutt ned til et slags nullpunkt og måtte bygge opp alt som het selvtillit igjen. Eller... egentlig brøt jeg aldri helt sammen, men jeg "kjempa systemet" hele tiden - og kom nok bedre utav det enn jeg selv ante før lenge etter.

 

Negative tankemønster er egentlig ganske unødvendig - med mindre man har det kjipt, selvfølgelig...

Og vel - du har det nok kjipt! Men dette styrer du faktisk delvis selv. Du er herre over ditt eget sinn.

Straks du begynner å se det positive fremfor det negative, og DYRKER det, så vil du se at du kommer til å høste frukter av det. Det starter med et bedre selvbilde. Definitivt.

 

mye av det du skrev, har jeg prøvd på før da. jeg har smilt til en del jenter før.. og dette har skjedd til og med helt automatisk iblandt. men det skjer aldri noe mer enn det. og det er vel ikke verdens ende heller. jeg har også sett på meg selv i speilet å prøvd å si positive ting til meg selv(det hjelper litt.. men jeg må bli flinkere til det).

 

Hvordan gikk det da, når du prøvde det før?

Sist gang? Kan du huske det? Hvis ikke, glem de "generelle" dårlige erfaringene. Når man har et slikt negativt tankemønster har man også veldig lett for å ta de alle under en kam og si "det nytter ikke, prøvd det før".

 

Uansett, smiler du til rett jente på rett tidspunktet, kanskje hun svarer med et smil tilbake?

Og et gjengjeldende smil kan bety mye... Ikke sant?

 

jeg synes det er på tide å gjøre en stor opprydning i livet mitt. for følelser, negative tanker, og folk som er stygge mot meg. med en gang jeg kommer på skolen får jeg bilde av meg selv som en dum stor tulling. og det skjer helt automatisk selv om jeg prøver å tenke på meg selv som kjekk og snill. jeg kommer inn i gangen, og ingen sier hei.. i friminuttene går jeg vanligvis å hører på musikk.. med unntak fra at de som er snille noen ganger snakker til meg.. og jeg må begynne å snakke mer med dem! og forresten.. jeg vet ikke om jeg har lyst til å være mer som de "kule" gutta.. er det ikke bedre og være seg selv helt og fullt da.. hvis jeg har mer selvtillit jeg har ikke lyst til å være sammen med, eller holde på med en haug med tøser som tafser på nesten alle guttene uansett.

 

Det høres forferdelig ut, på mange måter. Men her har du gjort en god jobb i å ramse opp en del punkter som du allerede kan ta tak i - ett etter ett! Da tar vi det sånn:

 

-Følelser: Hva slags følelser har du når du tenker på deg selv som person? Stikkord, har du det?

Skriv ned dine positive og negative sider, slik du ser det selv. Har du en bunn ærlig venn som kan gjøre det samme om deg? Andre bekjente? Folk som kjenner deg godt. Klarer du dette, har du et veldig godt utgangspunkt til å forbedre følelsene du har om deg selv. Du kan se om det stemmer eller ikke med andres oppfatning.

Det som samstemmer, bør du gjøre noe konkret med. Du vil nok også oppleve at du selv opplever deg selv annerledes på enkelte punkter enn det andre gjør - disse må du gjøre noe med HOLDNINGEN til... ditt SYN på det.

 

-Negative tanker: Henger dette sammen med følelsene? Kan du skille tankene og følelsene dine, eller føles det hele ut som en grøt som er bare blanda sammen?

 

-Folk som er stygge mot deg: Henger DETTE sammen med tankene eller følelsene dine om deg selv? Eller er du den vanlige de liksom kan hakke på? Hvis førstnevnt er tilfelle, er det først og fremst du som må gjøre noe... hvis sistnevnte er tilfelle, kan du nok ikke få dem til å slutte umiddelbart - men hvis du får orden på tankene og følelsene dine som jo er så negative, tror du ikke de merker dette og gir seg?

 

-Det at ingen snakker til deg i friminuttene:

Kan dette ha noe med at du ikke tør (eller vil/orker) å ta kontakt med noen selv? Vegrer du deg i fare for å oppleve nederlag? Jeg får mistanke om dette siden du sier at det er noen snille som noen ganger snakker med deg...

 

-OG EN TING TIL:

Ikke vær en av de "kule" gutta! VÆR DEG SELV, uansett hva du tenker og tror så kommer du best utav det tilslutt ved å være deg selv. Funker det ikke, så vis dem hvem som faen har selvrespekten i behold og ikke trenger å prøve å være noen andre! Gjør "merkevare" utav det du gjør og sier! Skaff deg selvtillit og vær deg selv! Helt korrekt! Det står det respekt av...

[Batnobbit]

Hvorfor tror du at du er uinteressang? Kan vær at du skrev noe om det, gadd ikke og lese (ta det med ro, bare en dårlig spøk )

Mitt tips: Vær deg selv og tenk godt om deg selv. Andre som driter i deg? Fuck em, det er de som går glipp av noe.

Endret 30. juli 2009 av Batnobbit

[Gjest Guest_ingen_*]

Hvorfor tror du at du er uinteressang? Kan vær at du skrev noe om det, gadd ikke og lese (ta det med ro, bare en dårlig spøk )

Mitt tips: Vær deg selv og tenk godt om deg selv. Andre som driter i deg? Fuck em, det er de som går glipp av noe.

godt sagt ^^

jeg skal prøve på det

 

Jeg kjenner kanskje måten du er på,

slik du skriver virker det som om det skulle vært meg selv når jeg var like gammel.

ja.. det er nok mange som har det eller har hatt det sånn tenker jeg. jeg har lest gjennom alt det du skrev, og jeg skal prøve på å gjøre så mye som jeg kan av det i går trenet jeg for første gang på leeeenge.. og jeg følte meg kjempeglad etterpå. det er så merkelig hvor mye bedre det føles å være i form.

Så havna jeg jo i militæret. Der forandret alt seg da jeg ble påtvunget å være i selskap med andre 24 timer i døgnet. Jeg ble brutt ned til et slags nullpunkt og måtte bygge opp alt som het selvtillit igjen. Eller... egentlig brøt jeg aldri helt sammen, men jeg "kjempa systemet" hele tiden - og kom nok bedre utav det enn jeg selv ante før lenge etter.

off ja det må ha vært fælt D: jeg håper at jeg blir kjent og kommer sammen med ei snill jente snart da.. har liksom nesten mistet håpet x) men ja.. som dere har sagt.. det handler jo mye om selvbildet det også. det er vel ganske normalt å være singel hele livet til man er 17 håper jeg.. :/

Hvordan gikk det da, når du prøvde det før?

Sist gang? Kan du huske det? Hvis ikke, glem de "generelle" dårlige erfaringene. Når man har et slikt negativt tankemønster har man også veldig lett for å ta de alle under en kam og si "det nytter ikke, prøvd det før".

en gang på en busstasjon, smilte jeg til en helt tilfeldig jente og hun smilte tilbake.. eller egentlig, så smilte hun til meg først. men det ble aldri noe mer enn det.. hun bare gikk sin vei etterpå. det var vel kanskje fordi jeg ikke tok noe særlig intiativ til å bli mer kjent med hu, men jeg er så fordømt dårlig til å ta intiativ >_< jeg hater det ordet..

Det høres forferdelig ut, på mange måter. Men her har du gjort en god jobb i å ramse opp en del punkter som du allerede kan ta tak i

vel.. når jeg tenker på meg selv, så avhenger det mye av hvor jeg er, og hvem jeg er med.. hjemme hos meg selv, føler jeg meg som en snill, og grei gutt med vennene hjemme, føler jeg meg MYE mer inkludert enn på skolen, men det visste dere vel. jeg har til og med fått vite at noen av vennene mine har skrytt kjempemasse av meg. men med en gang jeg er på skolen, får jeg for meg at jeg er en dum stor tulling.. der er jeg tusen ganger reddere for å gjøre feil, og å si noe feil.. jeg tør nesten ikke å snakke fordi jeg er redd for å ikke få noe svar (noe som skjer VELDIG ofte) jeg husker en gang, så prøvde jeg å snakke med noen folk som gikk i en gruppe, og de bare gikk rett forbi meg..

 

men jeg skal gjøre som du sa, å begynne å skrive en liste med positive og negative ting om meg selv.. så får jeg se om jeg klarer å få noen andre til å skrive en sånn liste om meg også. jeg tror ikke vennene mine hadde hatt så veldig lyst (don't get me wrong.. de er kjempegreie det er bare det at, når man er i 16-17 alderen så er det vel få som synes det er så kult å skrive lister om andre) familien min er nok altfor godhjertet til å skrive helt ærlige negative ting.. men jeg skal ihvertfall skrive en om meg selv.

 

jeg synes at det er ganske vanskelig å skille de negative tankene fra følelsene ja.. men det er vel samme tingen, det jeg føler om meg selv og det jeg tenker om meg selv.. off.. jeg har akkurat stått opp nå da.. og jeg er ganske trøtt, kan hende det er derfor jeg går litt i surr nå.

 

når det gjelder de som er stygge mot meg.. så er det vel kanskje begge deler. siden jeg har negative tanker om meg selv, og et negativt selvbilde så har jeg automatisk blitt den folk kan ignorere. men dette selvbildet fikk jeg definitivt gjennom ungdomsskolen, for der var det noen som mobbet meg, og rettet på alle mulige feil som jeg gjorde, og lot meg aldri være i fred.. jeg har vel da på en måte, trodd på det de har sagt, og derfor begynt å tro sånn om meg selv.

 

det at ikke så mange snakker til meg i friminuttene har vel med det å gjøre at jeg kanskje ikke er interessang nok eller "kul" nok for dem.. men jeg trenger vel ikke være kul nok for de dustene heller. jeg vegrer meg nok for å snakke med dem også.. som jeg sa, jeg tør ikke si noe fordi at jeg er redd for å ikke få svar. og å bare stå der og se dum ut mens de later som om jeg ikke er der, er ikke noe gøy.

 

jaa jeg skal prøve å være slik du sier.. men det er ikke lett. men jeg skal prøve så godt jeg kan.

[Gjest Guest_ingen_*]

ja.. det er nok mange som har det eller har hatt det sånn tenker jeg.

jeg måtte bare rette litt på den her.. vet ikke hvor mange som har eller har hatt det sånn jeg >_< det er vel ihvertfall noen..

[Inverno]

det virker som om noen på ett eller annet tidspunkt sa til deg at du var en taper, og du tenkte "hm, ja kanskje jeg er det..." og etter det sett på verden fra ett perspektiv der du er en taper. hvertfall det som skjedde med meg som jeg slet med i ungdomsskole årene, og vidergående.(det er selvfølgelig mer komplisert enn det men der er essensen av det.) hørt ordtaket "seeing is believing"? det burde vært skiftet til "believing is seeing", visst du tror noe er sant, kommer du til å se ting som forsterker at det er sant overalt. er det mulig at du er så opptatt av å se etter ting som forsterker troen din om at du er en taper, at du går glipp av positive ting, forvrir positive ting til å få dem til å se negavie ut og til og med setter deg selv opp i situasjoner der du er ment til å "tape"? tenk litt på det.. (er kanskje litt forvirrende, si visst du vil ha en litt mer utdypende forklaring.)

 

har aldri hatt problem med at folk mobbet eller var ekle mot meg, problemet mitt var vel egentlig bare at jeg ble fryst ut av "gjengen" (noe jeg senere av skjønnt at var fullstendig selvforskylt.) og jenter har alltid vært snille mot meg.. men jeg tipper at når du begynner å jobbe med deg selv og forandrer oppførselen din, kommer de (mobberene) ikke til å like det. pga at det de pleide å gjøre for å manipulere deg og kontollere deg kommer ikke til å fungere lenger...

 

må også bare spørre om du er på deg selv som normal innen utseende, og hygiene o.l.

[HulkHaugen]

Ser mange gode forslag og idéer her. Jeg tenker selv hvordan jeg ville gjort ting annerledels hvis jeg fikk starte på nytt igjen.

 

Som nevnt, følg litt med på mote, trening, sol, klær etc. Det har mye å si, på på hvordan du ser ut, men kanskje enda mere på selvtillit, og det er kanskje den beste egenskapen på markedet.

 

Og så er det viktig å være seg selv, men da mener jeg ikke å sitte stille i et hjørne som du kanskje føler deg komfortabel med. Med å være deg selv mener jeg at du må tørre å stå for det du mener. Syntes du noe er teit, tør å si det selv om andre er uenige, og vica versa. Lykke til!

[Skjelvgråt]

'Slettet' Så sentimental jeg blir på nettene.

Endret 2. august 2009 av Quakecry

[Gjest Guest_ingen_*]

det virker som om noen på ett eller annet tidspunkt sa til deg at du var en taper, og du tenkte "hm, ja kanskje jeg er det..." og etter det sett på verden fra ett perspektiv der du er en taper. hvertfall det som skjedde med meg som jeg slet med i ungdomsskole årene, og vidergående.(det er selvfølgelig mer komplisert enn det men der er essensen av det.) hørt ordtaket "seeing is believing"? det burde vært skiftet til "believing is seeing", visst du tror noe er sant, kommer du til å se ting som forsterker at det er sant overalt. er det mulig at du er så opptatt av å se etter ting som forsterker troen din om at du er en taper, at du går glipp av positive ting, forvrir positive ting til å få dem til å se negavie ut og til og med setter deg selv opp i situasjoner der du er ment til å "tape"? tenk litt på det.. (er kanskje litt forvirrende, si visst du vil ha en litt mer utdypende forklaring.)

 

har aldri hatt problem med at folk mobbet eller var ekle mot meg, problemet mitt var vel egentlig bare at jeg ble fryst ut av "gjengen" (noe jeg senere av skjønnt at var fullstendig selvforskylt.) og jenter har alltid vært snille mot meg.. men jeg tipper at når du begynner å jobbe med deg selv og forandrer oppførselen din, kommer de (mobberene) ikke til å like det. pga at det de pleide å gjøre for å manipulere deg og kontollere deg kommer ikke til å fungere lenger...

 

må også bare spørre om du er på deg selv som normal innen utseende, og hygiene o.l.

jaa.. og jeg tror så sykt på det selv også. og nei.. de er ikke ekle mot meg heller, det er mer sånn at de fryser meg ut. jeg har faktisk også prøvd å gå på skolen mens jeg tvinger meg selv til å ikke å overdrive ting, eller gjøre de forskjellige situasjonene mer negativt enn det ser ut, men jeg får ofte det samme inntrykket uansett.

 

jeg håper at du har rett.. fra begynnelsen av det neste skoleåret skal jeg prøve å være mer meg selv, og ha bedre selvtillit. men det er såå vanskelig.. jeg straffer meg selv for feil jeg gjør, lenge etter at jeg har gjort dem. i dag trodde jeg en person begynte å snakke til meg, så jeg begynte å snakke til han men han bare gikk forbi, og pga dette sitter jeg nå å er KJEMPE sur på meg selv lenge etterpå.

 

utsennde og hygiene er normalt jeg dusjer hver dag osv.. det er til og med mange folk som har sagt at de synes jeg er kjempe kjekk.. men jeg får det stikk motsatte inntrykket på skolen

[Inverno]

jaa.. og jeg tror så sykt på det selv også. og nei.. de er ikke ekle mot meg heller, det er mer sånn at de fryser meg ut. jeg har faktisk også prøvd å gå på skolen mens jeg tvinger meg selv til å ikke å overdrive ting, eller gjøre de forskjellige situasjonene mer negativt enn det ser ut, men jeg får ofte det samme inntrykket uansett.

 

jeg håper at du har rett.. fra begynnelsen av det neste skoleåret skal jeg prøve å være mer meg selv, og ha bedre selvtillit. men det er såå vanskelig.. jeg straffer meg selv for feil jeg gjør, lenge etter at jeg har gjort dem. i dag trodde jeg en person begynte å snakke til meg, så jeg begynte å snakke til han men han bare gikk forbi, og pga dette sitter jeg nå å er KJEMPE sur på meg selv lenge etterpå.

 

utsennde og hygiene er normalt jeg dusjer hver dag osv.. det er til og med mange folk som har sagt at de synes jeg er kjempe kjekk.. men jeg får det stikk motsatte inntrykket på skolen

 

kjenner meg igjen i det du skriver.

når jeg prøvde å snakke med noen ble det ofte gjengjeldt med en stavelses ord, og jeg fikk ikke øyekontakt. så samtalen døde nesten med det samme den begynnte.. husker jeg lurte på hvorfor, og tenkte at det kan ikke bare min feil for det trengs to for å holde en samtale i livet og det var ikke jeg som "drepte" den. senere lærte jeg om det å gi og ta verdi fra en samtale, og skjønnte at jeg kun tok verdi fra andre og hadde ingenting å by på selv. jeg gikk inn med innstillinge "hei, vær så snill og prat med meg litt slik at jeg kan føle meg bedre" og "unskyld visst jeg er til bry, du ligger over med og jeg skjønner det visst du ikke vil snakke med meg." jeg sa det selvsagt aldri noe slik til dem men det var innsitillingene mine og de jeg snakket til kunne føle det. (hverken jeg eller de jeg snakket til visste dette bevisst, men de var der.) så jeg utelukkende tok verdi fra dem, og det er ikke spesielt gøy å ha en slik samtale for den andre personen. jeg vet ikke om du har det samme problemet, men ut fra det du skriver kan jeg tenke meg det.

 

ikke prøv å vær deg selv og ha høyere selv tillit, men vær deg selv, den beste deg du kan være. si dine meninger, de er like gyldige som noen andres. gå inn for det 100%, visst du "prøver" er lagt opp til at du taper og du har kanskje allerede en unskyldning klar til hvorfor du ikke lykkes. og btw visst du tenker "nå må jeg ha høy selvtillit" så har du ikke høy selvtillit. den beste måten jeg kan beskrive høy selvtillit er når du går inn i nye situasjoner og har tro på deg selv, gjør til selv om du er redd og vet at uansett hva som skjer kommer alt til å bli ok.

 

husker jeg også ble sint på meg selv f.eks trodde noen snakket til meg men de gjorde det egenlig ikke, og følte meg dum og flau ovs.. når det skjer nå syntest jeg bare det er morsomt. veg ikke hva annet du skal gjøre med det enn å bare tilgi deg selv for det og alle andre ting du er sint på deg selv for.. gjerne si "jeg tilgir deg" høyt til deg selv visst det hjelper. slike ting som det skjer med alle hele tiden.. ikke noe å være sur på seg selv for..

 

blir kanskje litt for lett å bare skrive tenk mer positivt til deg men ut fra det du skriver virker det som om du har en veldig negativ tankegang.. så tenk mer positivt

[Gjest Guest_ingen_*]

kjenner meg igjen i det du skriver.

når jeg prøvde å snakke med noen ble det ofte gjengjeldt med en stavelses ord, og jeg fikk ikke øyekontakt. så samtalen døde nesten med det samme den begynnte.. husker jeg lurte på hvorfor, og tenkte at det kan ikke bare min feil for det trengs to for å holde en samtale i livet og det var ikke jeg som "drepte" den. senere lærte jeg om det å gi og ta verdi fra en samtale, og skjønnte at jeg kun tok verdi fra andre og hadde ingenting å by på selv. jeg gikk inn med innstillinge "hei, vær så snill og prat med meg litt slik at jeg kan føle meg bedre" og "unskyld visst jeg er til bry, du ligger over med og jeg skjønner det visst du ikke vil snakke med meg." jeg sa det selvsagt aldri noe slik til dem men det var innsitillingene mine og de jeg snakket til kunne føle det. (hverken jeg eller de jeg snakket til visste dette bevisst, men de var der.) så jeg utelukkende tok verdi fra dem, og det er ikke spesielt gøy å ha en slik samtale for den andre personen. jeg vet ikke om du har det samme problemet, men ut fra det du skriver kan jeg tenke meg det.

 

ikke prøv å vær deg selv og ha høyere selv tillit, men vær deg selv, den beste deg du kan være. si dine meninger, de er like gyldige som noen andres. gå inn for det 100%, visst du "prøver" er lagt opp til at du taper og du har kanskje allerede en unskyldning klar til hvorfor du ikke lykkes. og btw visst du tenker "nå må jeg ha høy selvtillit" så har du ikke høy selvtillit. den beste måten jeg kan beskrive høy selvtillit er når du går inn i nye situasjoner og har tro på deg selv, gjør til selv om du er redd og vet at uansett hva som skjer kommer alt til å bli ok.

 

husker jeg også ble sint på meg selv f.eks trodde noen snakket til meg men de gjorde det egenlig ikke, og følte meg dum og flau ovs.. når det skjer nå syntest jeg bare det er morsomt. veg ikke hva annet du skal gjøre med det enn å bare tilgi deg selv for det og alle andre ting du er sint på deg selv for.. gjerne si "jeg tilgir deg" høyt til deg selv visst det hjelper. slike ting som det skjer med alle hele tiden.. ikke noe å være sur på seg selv for..

 

blir kanskje litt for lett å bare skrive tenk mer positivt til deg men ut fra det du skriver virker det som om du har en veldig negativ tankegang.. så tenk mer positivt

jaa jeg har akkurat det samme problemet som du beskriver.. det er slik jeg er når jeg snakker med folk på skolen, og på msn. mange av de jeg kontakter bare gir blaffen, og svarer kjempekort når jeg snakker til dem. på msn er det mange av dem som ikke svarer i det hele tatt (de har jeg heldigvis slettet), og det er det som får meg til å føle meg mer som en taper. og okay.. jeg skal være meg selv når jeg kommer på skolen. men det er vanskelig å ikke tenke.. "nå må jeg ha høy selvtillit" fordi det tror jeg tror jeg at jeg kommer til å gjøre uansett.. og jeg klarer ikke å tenke positivt når jeg går i mot så mye motgang hele tiden nå for tida >_<

 

til og med en av de ordentlige vennene mine var litt ekle for noen dager sida.. eller dvs, jeg vet ikke om var ekle med vilje eller om det bare var å være tulle ekkel.. men å liksom si noe som "den gjøken vet ikke hva han skal si" til meg, er vel ikke så veldig koselig gjort er det? jeg bare sitter der og tar i mot alt det han sier, og smiler like dumt. kanskje jeg får sagt noe som.. "din horeunge" i blandt, men det bare preller av med en gang. og atpåtil har jeg klart å havne i en kjempe krangel med ei jeg var forelsket i, eller ihvertfall likte veldig godt.. det er vanskelig å vite noen ganger. jeg fikk meg selv til å si at jeg ikke ville snakke med henne mer. alt dette har gjort at jeg har blitt så veldig skjør når det gjelder å få negative kommentarer, om det så bare er den minste lille kommentaren. som sagt.. det er vanskelig å plukke seg selv opp når det kommer så mye motgang.

[kris98]

Kan forsåvidt si at selvtillitt bestemmer mye. Om noen ikke liker deg, som nevnt over, fuck 'em. Om de er så snørrhovne at de er nødt til å kaste dritt på andre for å heve seg selv så er det ingen grunn til at du burde gidde å ofre dem en tanke. Ganske mange flere som har samme problemet som deg skal du vite. Etter det kan du jo igrunn prøve å finne deg en hobby, f.eks en kampsport som

. Bare vit at man dømmer en selv ofte hardere enn de rundt deg gjør!

[Gjest Guest_ingen_*]

nå har jeg faktisk allerede en hobby.. som sagt driver jeg på med blandt annet gitar ^^

 

jeg må virkelig jobbe med meg selv for ikke å gå helt ned i kjelleren nå.. det er helt rart. når jeg har noe å finne på går ting greit og jeg blir gladere, men med EN gang jeg kjeder meg begynner jeg å deppe totalt og legger meg til å sove midt på dagen osv. jeg vurderer å kanskje gå til en psykiater.

[Mr Carter]

Begynn å tren. Du får en ny interrese, du får selvtillit, du får mer respekt av mange, du blir også mer interresang

Enig med Overdox her altså.

 

Hvis du trener vil du med engang få mer selvtillit når du ser resultater. Men det som jeg synes er viktig hvis du først skal begynne å trene, er at du gjør det sikkelig, gir 110%, og fortsetter uansett hvor utslitt du blir av det. Du får også en hobby som du kanskje i startfasen hater, men etterhvert liker veldig godt.