Kjæresten begynner å bli lei meg, hva skal jeg gjøre?

[Gjest isjal]

Etter at jeg og samboeren min nå har vært sammen i snart 2 år, så har hun begynt å tvile. Eller, slik hun sier det, så er det den nyforelskelsen som har gitt seg... Hun har aldri hatt et forhold som har vart like lenge, men vet at den følelsen maks blir der i 2-3 år. Hun sier også at hun elsker meg, og er glad i meg, men trenger tid på å finne ut av ting. Hvordan kan jeg tolke dette? Hva bør jeg gjøre? Opptre normalt, eller gi henne litt "pusterom"?

Takk for alle innspill

[Luftbor]

Etter at jeg og samboeren min nå har vært sammen i snart 2 år, så har hun begynt å tvile. Eller, slik hun sier det, så er det den nyforelskelsen som har gitt seg... Hun har aldri hatt et forhold som har vart like lenge, men vet at den følelsen maks blir der i 2-3 år. Hun sier også at hun elsker meg, og er glad i meg, men trenger tid på å finne ut av ting. Hvordan kan jeg tolke dette? Hva bør jeg gjøre? Opptre normalt, eller gi henne litt "pusterom"?

Takk for alle innspill

 

Spørsmålet er vel hva dette "pusterommet" innebærer.

Er det f.eks at man ikke skal gå videre med noen særlige forpliktelser som f.eks gifte/få barn osv synes jeg det er forsåvidt greit. Det betyr bare at man ikke er klar for slikt.

Alle har tvil, er dette det rette! Skal jeg fortsette, og hvis jeg fortsetter og så finner ut av at det ikke er det rette så har jeg da altså kastet vekk x år. Men det er noen grenser du må ha. Og de er avhengige av hvor mye du vil satse på dette forholdet. Er det dette du mener er "tingen" som skal vare evig, ja da må du også ha noen grenser for de handlingene hun kan foreta seg som ikke går utover din egen selvfølelse.

For følelsen av å være som en dott som blir tatt som en selvfølgelighet er kanskje kjipere følelse enn å gå fra hverandre.

[Gjest Gjest]

Etter at jeg og samboeren min nå har vært sammen i snart 2 år, så har hun begynt å tvile. Eller, slik hun sier det, så er det den nyforelskelsen som har gitt seg... Hun har aldri hatt et forhold som har vart like lenge, men vet at den følelsen maks blir der i 2-3 år. Hun sier også at hun elsker meg, og er glad i meg, men trenger tid på å finne ut av ting. Hvordan kan jeg tolke dette? Hva bør jeg gjøre? Opptre normalt, eller gi henne litt "pusterom"?

Takk for alle innspill

 

Spørsmålet er vel hva dette "pusterommet" innebærer.

Er det f.eks at man ikke skal gå videre med noen særlige forpliktelser som f.eks gifte/få barn osv synes jeg det er forsåvidt greit. Det betyr bare at man ikke er klar for slikt.

Alle har tvil, er dette det rette! Skal jeg fortsette, og hvis jeg fortsetter og så finner ut av at det ikke er det rette så har jeg da altså kastet vekk x år. Men det er noen grenser du må ha. Og de er avhengige av hvor mye du vil satse på dette forholdet. Er det dette du mener er "tingen" som skal vare evig, ja da må du også ha noen grenser for de handlingene hun kan foreta seg som ikke går utover din egen selvfølelse.

For følelsen av å være som en dott som blir tatt som en selvfølgelighet er kanskje kjipere følelse enn å gå fra hverandre.

Du er nok inne på noe, selv om jeg ikke vil innse det. Det eneste det er snakk om er å fortsette å bo sammen, da hun ikke er ferdig med utdannelsen sin på en stund. Men hvordan kan jeg tolke at hun sier at hun er usikker på følelsene sine, og ikke vil såre meg?

[Deneb]

Du kan spørre henne hva hun mener å unngå missforståelser?

[Gjest Gjest]

Det har jeg gjort, men hun sier bare at hun ikke vet hva hun føler.

[NItroXx]

Da kan du godt bare bestemme deg, om dama ikke vet så er hun på vei bort. Det skjedde med meg for en stund siden, hun ble usikker på om dette var riktig og trakk seg litt bort. Men jeg klager ikke, er 21 og hadde nesten 5 fantastiske år med henne.

 

Skal ikke si at det ikke vil gå om hun er usikker, men her må du gi henne litt tid, samtidig som du viser at du er villig til å satse. *Er vel i den fasen du er i nå de fleste brudd skjer, statistisk sett. Ikke at det er noe å juble over, men greier dere dette så har du oddsen på din side om et langt forhold*

 

Lykke til uansett

[Smurstafa]

Det aller viktigste nå er at dere setter opp regler for hvordan dette skal fungere fremover. "Pusterom" eller de berømte "pausene" er som regel dårlig nytt, og for min del er det uaktuelt å gå med på en sånn pause etter som jeg vet av erfaring hva en pause egentlig betyr.

I mine øyne er man sammen, eller ikke sammen. Ingen mellomting.

Trenger man pausen, får man slå opp. Man kan alltids finne tilbake til hverandre senere.

 

Men som sagt er det viktig at hvis dere skal fortsette å bo sammen må det settes opp visse regler sånn at dere unngår unødvendig såring. F.eks. klare regler om hva man kan gjøre og ikke gjøre i forhold til andre jenter/gutter, etc.

Ta deg en skikkelig prat med dama og få alt klart og på det rene, sånn at dere ikke kommer opp i en situasjon hvor en av dere sier "jammen jeg visste ikke at det ikke var lov".

Det vil spare dere begge for en hel del drama.

[Luftbor]

Du er nok inne på noe, selv om jeg ikke vil innse det. Det eneste det er snakk om er å fortsette å bo sammen, da hun ikke er ferdig med utdannelsen sin på en stund. Men hvordan kan jeg tolke at hun sier at hun er usikker på følelsene sine, og ikke vil såre meg?

 

Må jo alltid snakke om hvordan jeg ville gjort, om det er korrekt eller ei er det ikke noe fasitløsning på.

Jeg ville gitt henne et ultimatum.

Enten får vi satse, eller så får vi gå til hvert vårt.

[Sandsvei]

Føler med deg. Var akkurat i samme situasjon bare at dama la det frem på en annen måte. Hun ville gjøre det slutt pga for lite følelser. Så da skjønte jeg jo at hun trenge litt space til å finne ut hva hun egentlig vil i fremtiden. For følelseme for meg har hun, men spørsmålet er om hun vil bygge på disse videre

 

Mitt tips til deg, ta en pause. Gjerne ikke snakk med henne på 3-4 uker, la henne savne deg litt. Ta en fest eller to og SØRG for at hun får vite det. Ellers prøv å piff opp med en ny frisere, vis nye sider av deg selv. Så kanskje hun realiserer hva hun har mistet