sorte hull og sånt noe

[reversfaen]

Hopp og hei, jeg leste litt i en bok kalt "physics of the impossible". Denne boka var skrevet av en visstnok flink og kjent fysiker. Boka likte jeg svært lite fordi fremgangsmåten var lik en hvilkensomhelst UFO(eller lignende)dokumentar på history/discoverychannel.

 

Uansett, en ting tenkte jeg på i etterkant av jeg hadde lest om ormehull og sånt som jeg vil dele med andre:

Boka snakker om at etter einsteins teori vil det sannsynligvis være et ormehull i midten av et hvilket som helst svart hull.

Dersom man ignorerer det at man ville bli knust av gravitasjon, kunne en gå igjennom dette ormehullet og ende opp utenfor et annet svart hull i et annet univers. Om noe gikk igjennom det svarte hullet og endte opp foran ett annet, ville en ikke bare bli sugd inn igjen, og dermed ende opp med å bli sugd igjennom evig mange hull og hoppe igjennom evig mange universer, med mindre det er et begrenset antall universer. Om det er slik ville vel de svarte hullene ende opp med å være noen slags inter-universelle klumper? eller?

 

Bare en tanke.

[eKreativ]

Jeg er ikke helt med på hvordan man i følge noen som helst fysiske lover kan kunne gå igjennom noe som helst slags materie/antimaterie eller som helst og ende opp på en annen plass.

 

I teorien, dersom det hadde vært mulig, og man ser bort i fra tyngdekraften så vil man jo ikke gå igjenom mer enn ett, fordi man kan jo gå bort ifra det når man ikke draes mot det.

[reversfaen]

Jeg er ikke helt med på hvordan man i følge noen som helst fysiske lover kan kunne gå igjennom noe som helst slags materie/antimaterie eller som helst og ende opp på en annen plass.

 

I teorien, dersom det hadde vært mulig, og man ser bort i fra tyngdekraften så vil man jo ikke gå igjenom mer enn ett, fordi man kan jo gå bort ifra det når man ikke draes mot det.

 

 

Husker ikke helt hvordan det hang sammen, men visstnok antyder noen av lovene til einstein at det eksisterer flere universer og at det finnes ormehull. Det som også man har drømt om å bruke til å reise til andre galakser og crap.

 

Men man ser ikke bort i fra tyngdekraften, sender man masse stein eller noe tilfeldig. Man draes mot det.

[eKreativ]

Dersom man ignorerer det at man ville bli knust av gravitasjon

 

Uansett, da ville man jo i teorien bare hoppe frem og tilbake mellom de to ormehullene man var i

[Red Frostraven]

Dersom man ignorerer det at man ville bli knust av gravitasjon

 

Uansett, da ville man jo i teorien bare hoppe frem og tilbake mellom de to ormehullene man var i

Ingen masse eller partikler unnslipper sorte hull.

Derav "sorte", OG "hull".

[eKreativ]

Dersom man ignorerer det at man ville bli knust av gravitasjon

 

Uansett, da ville man jo i teorien bare hoppe frem og tilbake mellom de to ormehullene man var i

Ingen masse eller partikler unnslipper sorte hull.

Derav "sorte", OG "hull".

 

No joke Sherlock?

Kanskje det var akkurat derfor man skulle se bort i fra at man ville bli knust av Graviatsjonen.

[Red Frostraven]

Jeg er mer bekymret for det faktum at vi blir disintigrert i det sorte hullet...

Men poenget består: Du havner litt rundt om kring inne i det sorte hullets sentrum.

Og der blir du i noen titalls milliarder år.

 

Og hvordan store mengder masse kan lede til andre steder i universet har jeg veldig lyst å få en avklaring på.

[Slettet.]

Har selv lest boken "Physics of the impossible", vil ikke si at jeg er en ekspert på dette emnet, men har fått med meg en del. Hvis jeg ikke tar helt feil tar forfatteren opp muligheten for at det kan finnes såkalte "hvite hull" (Forfatteren mener at Big Bang kan ha vært et hvitt hull). Disse spyr ut masse istedenfor å suge det til seg slik som svarte hull. Et slikt hvitt hull skriver han at kan være i andre enden av et ormhull.

 

Dessuten vil jeg tro at multiunivers ideen hører til under stringteori, ikke Einsteins generelle relativitetsteori. Men det kan jo forvirre hvis du kke er kjent med moderne fysiske teorier.

[SeaLion]

Hopp og hei, jeg leste litt i en bok kalt "physics of the impossible". Boka snakker om at etter einsteins teori vil det sannsynligvis være et ormehull i midten av et hvilket som helst svart hull. Dersom man ignorerer det at man ville bli knust av gravitasjon, kunne en gå igjennom dette ormehullet og ende opp utenfor et annet svart hull i et annet univers.

 

Om noe gikk igjennom det svarte hullet og endte opp foran ett annet, ville en ikke bare bli sugd inn igjen, og dermed ende opp med å bli sugd igjennom evig mange hull og hoppe igjennom evig mange universer, med mindre det er et begrenset antall universer. Om det er slik ville vel de svarte hullene ende opp med å være noen slags inter-universelle klumper? eller?

Det er korrekt at Eistein og hans samtidige hadde idéer om at sorte hull kanskje var en slags innganger til ormehull som munnet ut et helt annet sted i universet, men da i såkalte hvite hull. Et slikt hvitt hull skulle i følge disse hypotesene virke motsatt av et sort hull.

 

Men dessverre for Einstein finnes det ingen observasjoner av "hvite hull" i universet, så sannsynligheten taler for at Einstein og co tok feil på akkurat dette punktet.

 

I følge dagens teorier kan mikroskopiske ormehull oppstå og forsvinne igjen hvor som helst i universet, helt uavhengig av sorte eller hvite hull. Derfor er det få som nå tror at sorte hull er inngangsportaler til noe som helst annet enn det sorte hullet i seg selv.

 

Imidlertid har den fremragende teoretiske fysikeren Stephen Hawking foreslått at sorte hull faktisk "fordamper" langsomt men sikkert via det som nå kalles hawkingsstråling. Hvis de stadig får tilført mer masse enn fordampingen, så vokser de. Men hvis de ikke får tilført mer masse, så vil de langsomt men sikkert minke og til slutt forsvinne helt.

 

Det er denne hawkingsfordampingen som gjør at CERN helt trygt kan lage små sorte hull i sin nye Large Hadron Collider (LHC), og at disse vil fordampe og forsvinne før de rekker å suge til seg naboatomene og vokse utover sin opprinnelige størrelse.

 

Faktisk regner kjernefysikerne med at slike mikroskopiske sorte hull oppstår og forsvinner hele tiden i omgivelsene våre. For alt i universet, inkludert Jorda, blir hele tiden bombardert med såkalt kosmisk bakgrunnsstråling. Når denne strålingen treffer enkeltatomer i lufta rundt oss (og enkeltatomer i oss selv) så oppstår det slike mikroskopiske sorte hull. Og det faktum at ingen av oss enda er slukt av et slikt mikrohull tyder på at Stephen Hawking faktisk har rett, sorte hull fordamper faktisk, hvis de bare får nok tid på seg.

Endret 31. juli 2009 av SeaLion

[bjelleklang]

Les den nyeste utgaven av scientific american. Der står fenomenet og liknende fenomener beskrevet i detalj.