Dødsfall og respekt

[Kloever]

Hva feiler det mennesker? Mennesker man ikke kjenner tar kontakt og spør om dødsårsak, spør andre mennesker (felles venner) helt åpenlyst på Fb osv.

 

Og ikke minst tar det opp som tema på diskusjonssider, der etterlatte er aktive. Uten å ha spurt om det er i orden.

 

Min tiltro til menneskeheten er stadig synkende.

[Partlow]

Fordi at døden er blitt et tabu-emne særdeles svært få har noen erfaring med. Vi prøver å fjerne oss helt fra døden til tross for at alle vet den vil komme. Dette forholdet har gjort at folk klarer generelt ikke å snakke om emnet, og særlig ikke i situasjoner der mennesker har gått bort rundt en, noe som fører til "tåpelige" kommentarer på FB osv som du sier.

 

Du får bare ha tål. Det har blitt slik at vi gjemmer vekk døden på sykehus og sykehjem, og skynder oss å fjernet kroppen når døden har inntruffet. Deretter blir døden raskt lagt i kista og svært liten om ingen kontakt skjer mellom den avdøde og de rundt før begravelsen.

 

Det var annerledes før da folk døde hjemme, da barnedødelighet fremdeles var et problem, og da sykdom og konflikter nå og da tok familiemedlemmer og venner. Mer åpenhet om døden! Selv om den er vond, er den like naturlig som en fødsel.

[J@cob]

Når en bekjent av meg døde for noen måneders siden, oppførte folk seg ganske rolig. Ikke noe facebook hysteri, slik som du legger frem her. Dog veldig støtende om det skulle forekomme.

 

Døden er, som Partlow sier, noe vi helst vil distansere oss fra. Vi vil ikke dø - ikke tenke på det å dø - dagens ideal er å leve så lenge som mulig.

 

I gamle dager tok man sågar fotografier av sine avdøde barn, slik at man ikke skulle glemme ansiktene deres. Når bestefar døde, lot de han ligge i sengen i stuen, eller i kisten, slik at folk kunne komme og si farvel før han ble lagt i jorden.

 

Men slike ting forandrer seg. Vårt syn på døden, og livet.

[Kloever]

Vi prøver ikke å glemme han, vi snakker åpent om han og hva som skjedde. Med de nærmeste. Jeg har fått kondolanser på pm, og det setter jeg pris på.

 

Der har jeg også fått vite hvem dette har blitt fortalt videre til, og fått beskjed om at dette var for å unngå snakk på forumet. Da er det kun anstendige mennesker, som "kjente" han som har blitt informert.

 

Jeg synes det er en riktig måte å gjøre det på. Jeg trenger heller ikke å bli minnet på dette overalt hvor jeg går, med mindre det er kondolanser eller noen trøstende ord. Spørring og graving fra fremmede har jeg ingenting til overs for.

 

Likevel er det noen som ikke klarer å dy seg, og det er rimelig respektløst. Vedkommende som la ut infoen vet veldig godt hvem jeg er.

 

Edit: med fremmede mente jeg ikke han som la ut infoen på forumet, men de som tar kontakt med meg for å spørre om dødsårsak, eller spør andre helt åpent på Fb.

Endret 27. juli 2009 av Kloever