Dama flytter, jeg flytter.

[alfsteinar]

Om ei ukes tid flytter dama fra byen vi bor i, til Trondheim for å studere. Kjiipt..

Jeg har 4 mnd igjen i denne byen før jeg også drar, i militæret (stavanger).

 

Vært kjæreste med madamen i hele sommer, og ingen andre har jeg hatt det så bra med.

Typisk, at når alt ordner seg så må noe dukke opp.

 

Hvorfor er det sånn egentlig?

[Smurstafa]

Det er en av de mange fartsdumpene som man møter på i løpet av livet. Derfor er det sånn.

 

Eneste dere må finne ut av før dere begge drar, er om dette er et forhold dere tror vil overleve avstanden, eller om dere skal ta pause fra hverandre og se om det kan gjenopptas når dere er i samme by igjen.

 

Det er ikke lett, men det er ikke verdens undergang heller.

[alfsteinar]

Vi er begge rundt tjue år, å ingen av oss har vært så forelska før. Så vi har bestemt oss for å holde på dette forholdet, men samtidig har vi lovet hverandre at vi ikke skal tviholde på forholdet hvis det begynner å rakne.

 

Flere som har opplevd slike situasjoner som kan komme med tips?

 

Bestandig gode svar fra deg, Smurstafa

[Gjest Slettet-77do0b]

Gi det et forsøk. Jeg hadde også et avstandsforhold med dama det første året vi ble sammen, grunnet at jeg jobbet i en annen by. Neste året flyttet jeg til samme by og nå etter enda et år har vi nylig flyttet sammen. Opplevde aldri noen store twister med at det var et avstandsforhold annet enn at man savner hverandre utrolig mye.

Endret 28. juli 2009 av Slettet-77do0b

[Kasp]

Ble sammen med dama mi i fjor sommer, og da august kom flyttet hun til Bergen og jeg dro i militæret i Indre Troms. Utrolig deilig å være ferdig med det året, men hvis begge er innstilt på at det går helt fint, så gjør det akkurat det.

[Dorian Gray]

Verdt et forsøk. Ingen distanseforhold varer evig, så nå gjelder det bare å se om dere holder ut frem til dere er i samme by igjen.

[Bonna86]

Vel, paa en side er det skikkelig kjipt, har ogsaa vaert i din situasjon. Traff kjaeresten min paa sensommeren i fjor, og bare et par uker etterpaa flyttet han til Kr.Sand for aa fortsette studiene. Lösningen for mitt vedkommende var at jeg pendlet mye til ham, han litt til meg (av praktiske grunner var det best slik).

 

Paa en annen side fikk det oss til aa kjempe for forholdet fra dag én, og det styrket oss og forholdet helt klart. Personlig er jeg glad for aa ha opplevd og overlevd et avstandsforhold. Samtidig fikk det ogsaa ryddet opp i mine egne tanker og fölelser naar det gjelder studier, og jeg har funnet min niché kan man si. Det at han flyttet dit, gjör at jeg faktisk kan realisere drömmen om aa ta de studiene jeg skal begynne paa til hösten i Kr.Sand. Om et par uker er vi faktisk samboere i vaar egen mellomstore leilighet.

 

Saa ja, det er haap, men man er nödt til aa gaa inn for det.

Endret 28. juli 2009 av yvonne2

[alfsteinar]

Ja, det skal bli spennende og se. Er det meningen at det skal være oss, så takler vi dette

Takk for fine svar!

[WillyWanker]

lei av svara fra Smurstafa:P

du skriver det samme kver gang, det er alltid rett, for det er logisk og naturlig slik alle vett og kan:P ergo: kjedlig.

 

var ikke meningen med et personangrep. men...

 

pointe var vel egentlig-> kjekkere med historier fra deg enn bekreftelser -.-

[WillyWanker]

Vi er begge rundt tjue år, å ingen av oss har vært så forelska før. Så vi har bestemt oss for å holde på dette forholdet, men samtidig har vi lovet hverandre at vi ikke skal tviholde på forholdet hvis det begynner å rakne.

 

Flere som har opplevd slike situasjoner som kan komme med tips?

 

Bestandig gode svar fra deg, Smurstafa

 

eg sku til militæret dama bor hjemme..... tenkte seriøst på å dimme den første månden eg var der, tenker fortsatt på det kver dag å vil alltid hjem å vær med henne. vert i militæret i 8 månder snart så går fint. einaste grunn til eg overlevde var at eg søkte ein stilling med best mulig turnus, arbeidet er greit å eg har 2 uker av og 2 uker på resten av året.

 

forslag: dimma, begynne på skule med henne, få deg ein bra stilling vist du velger å bli(så nærme som mulig:P?), droppe forholdet, men det er vel egentlig umulig vist du er forelsket:D men begge vil ha det jævlig uansett ka du gjør om du holder deg i militæret. hadde eg valgt på nytt hadde eg dimma på et blunk, sjøl om eg har fått ein hot liten six pack mens eg e her(bare for å skryte seff)

[Smurstafa]

lei av svara fra Smurstafa:P

du skriver det samme kver gang, det er alltid rett, for det er logisk og naturlig slik alle vett og kan:P ergo: kjedlig.

 

var ikke meningen med et personangrep. men...

 

pointe var vel egentlig-> kjekkere med historier fra deg enn bekreftelser -.-

Haha

 

Kom ingen historie denne gangen gitt. Har ingen nevneverdige historier ang avstandsforhold som har funket for meg, så tenkte jeg ikke trengte å nevne akkurat de.

Så da ble det et logisk svar.

Selv om det kan virke 100% logisk og soleklart for oss, så er det ikke sikkert det er like lett for TS å tenke slik når han er midt i en situasjon styrt av følelsesladede og ikke logiske tanker.

[Billy Bob]

Undertegnede er i dag i et forhold som har overlevd et år hvor fruen har vært i Moi og jeg i Bergen. Det var jo kjipt, men med dagens teknologi som sms og msn, så går det fint. Lykke til.