Hvis det ikke er noe neste liv...

[HulkHaugen]

Vanskelig å formulere tittelen på tråden. Men jeg spør først og fremst dere religiøse her, og se for dere dette:

 

Du dør som en gammel mann/kvinne etter et typisk Ola/Kari Normann liv, og det eneste som skjer er at alt blir mørkt. Du innser at det ikke er noe etterliv, himmelrike eller helvete. Det eneste du vet er at du har 15 min til å ta opp livet i revy, før alt tar slutt.

 

- Ville du da angret på timer/dager du har brukt på bønn, kirke, bibelen/hellige skrifter og annet religiøst, når du heller kunne ha brukt den på familie og venner?

- Ville du ha angret på andre ting som å utforsket sexualiteten din mere fremfor å være trofast jomfru til du ble gift?

- Ville du følt deg lurt på noen som helst måte?

- Andre "hinder" som religionen din setter for deg?

- Eller ville du tenkt at du har tross alt hatt et fint liv med Jesus i hjertet?

- "Ditt eget forslag her"

 

Og jeg er ikke ute etter "Jeg ville angret mere på timer med dataspilling" eller "Jeg vet at jeg kommer til ...", er ikke det jeg lurer på...

[fuzzyboots]

Ahh, tid for litt 'hva-om-du-tok-feil' satire :!:

Men på et litt mer seriøst plan, da - Jeg personlig er ikke religiøs, men det er mange ganger jeg kunne ønske jeg var det. Har du aldri tenkt over hvilken lettelse det må være å være fullstendig overbevist om at alt kommer til å gå bra? Nå må jeg da legge til at det å være like dum som gjennomsnittet må være minst like tilfredstillende. Folk flest tenker nok ikke så mye på dette med døden før de er godt ute på stupebrettet. Og selv om jeg liker å anse meg selv som sannhetens forkjemper må jeg si det kunne, til tider, vært greit å være blottet for realiteten.

 

Lykke har meg alltid fungerte som en gjennomgående ting, hvor veien til Å alltid har båret mest glede. Det lar seg kanskje illustrere i dette tilfellet hvor du må gi vedkommende "urealistiske" kriterier for å innse at skuta lakk. Skal jeg være blodig oppriktig vil jeg spekulere i at en religiøs person er lykkeligere enn en ateist. Virkeligheten er direkte grusom. Og det å sitte uten svar tærer på de fleste.

 

Beklager om det ble litt usaklig.

[RWS]

Takk for et fint svar Fuzzyboots.

 

Sa vel det aller meste om hva jeg tenker om saken også, selv om jeg aldri har tenkt over den med å lure meg selv til å tro på en evighet i sus og dus som noe alternativ, for det har jeg virkelig ikke i de førti årene jeg har vært gudeløs. At jeg en dag, i morgen kanskje eller om 25 år, skal dø plager meg mindre da jeg har gjort min "plikt" og laget tre flotte gutter som jeg lever videre i. Jeg kan godt tenke meg noen år til, men er ikke redd om døden kom og hentet meg i morgen. Noe evig liv ønsker jeg ihvertfall ikke, ikke om den kristne guden kom og leverte meg et personlig! Tror ikke de som tror på dette noengang har tenkt over hve evig betyr og hvor lenge det er, for hadde de det så hadde de ikke ært så raske til å si ja til evig liv. Evigheten er lang tid!!

 

Jeg "vet" at det ikke er noe neste liv eller noe i den duren og det plager meg ikke. Jeg kommer nok aldri til å tilbe noen gud selv om jeg ligger fem minutter unna døden og vil nok være den som himmellosen må gå pent forbi, for jeg er like sikker på at det ikke finnes noe etterliv som en blodkristen er at det finnes et etterliv. For meg er all religiøst vissvass eventyr, funnet på for lenge siden for å lure folk til lydighet. Kristendommen ble brukt som en fattigdoms svøpe før i tiden, med ordtak som "Den som er sist skal være først!" og "de saktmodige skal arve jorden! etc etc og den er ikke i stand til å omorganisere seg, eller fornye seg. Ikke for at jeg ville trodd noe mer av den grunn, hvis noen trodde det, men det ville i det minste ha modernisert den skakkkjørte religionen litt da, slik at de som tror på vissvasset ikke fremstår som gudsord fra landet....

 

 

Jeg skulle vært død en del ganger i mitt liv, da jeg ikke har levd noe A4 liv, men et ganske vilt liv, og ingen av gangene har jeg hatt noensomhelst trang til å be eller tilbe noen gud. Jeg har til og med blitt skutt på ved et par anledninger av en gammel sinnsforvirret herremann som trodde han skjøt på tyskerne og mens jeg sto der bak en tre legg og haglene og fliser sprutet rundt ørene på meg fra en pumpehagle med 8 skudd i hadde jeg "GOD" tid til å tenke på noe slikt men ikke engang kom noen gud meg i hu. Gammer'n fikk ikke skutt meg den dagen men takket jeg noen gud for det? Nope, jeg takket en god og tykk helnorsk gran legg for det, for det var den og ikke gud som stilte seg i veien for 8 skudd med hjortehagl og mine egne ben som fikk meg derfra i en fart når gammer'n ladet om! (Han mistet haglen i tre måneder for den innsidenten, for han mente jo ikke noe galt. Jeg var 16 den gangen og kan takke min raske reaksjons evne for at jeg ikke fikk alle 8 skuddene i meg...)

 

Så nei, gud er ingenting for meg og kommer heller aldri til å bli det. Til det har jeg lest alt for mye vitenskap og alt for mye religiøst vissvass.

 

Så intet "nesteliv" på meg takk

[fuzzyboots]

Jeg har til og med blitt skutt på ved et par anledninger av en gammel sinnsforvirret herremann som trodde han skjøt på tyskerne

WHAT?

 

Jeg håper ikke du misforsto det jeg skrev. Jeg vil alltid stå opp for rasjonell tenking, og jeg sier heller ikke at man må være ulykkelig uten å tro at verden er laget av sukkerspinn, tvert i mot. Men det å kunne virkelig, virkelig være overbevist om at alt kommer til å gå bra må være en enorm befrielse. Om ikke annet, en phat bonus. Nå tar jeg ikke høyde for alt det negative som følger med, men heller essensen av å tro på en happy ending.

 

Takk for et fint svar Fuzzyboots.

Selv takk

[H3N]

Ikke det at jeg ønsker å dø ennå, har lyst til å prøve å gjøre det beste ut av livet så lenge jeg har det.

Men i tider hvor jeg føler meg nede ser jeg nesten på døden som en befrielse (høres kanskje litt "emo" ut )

Jeg led jo ikke på noen måte før jeg ble født.

 

Og tanken på evig liv lokker meg hvertfall ikke, kunne det sikkert vært fint med et par hundre år ekstra.. men evig liv? Nei takk.

Som RWS sier: "evigheten er lang tid!!"

"Hvil i fred" sier man jo, det får man jo ikke om man skal tilbe en himmelig diktator for all evighet.

 

Så jeg frykter ikke døden, men er litt urolig for hvordan det skal skje.

Men uansett, dette er vel egentlig litt off topic..

 

On topic, kan prøve å tenke meg hva jeg hadde svart hvis jeg var religiøs.

 

- Ville du da angret på timer/dager du har brukt på bønn, kirke, bibelen/hellige skrifter og annet religiøst, når du heller kunne ha brukt den på familie og venner?

- Nei, tror ikke det, jeg hadde nok hatt tid til venner og familie likevel, med mindre jeg var veldig ekstrem?

Men ellers er det vel ikke så forskjellig fra en hobby.. noe jeg hadde brukt tiden på, som jeg følte ga meg mening?

- Ville du ha angret på andre ting som å utforsket sexualiteten din mere fremfor å være trofast jomfru til du ble gift?

- Antageligvis, hvis det var tilfellet.

- Ville du følt deg lurt på noen som helst måte?

Ja, hadde vel det, men hadde ikke orket å dvele for det, og kanskje heller tenke at det ga meg noe positivt

- Andre "hinder" som religionen din setter for deg?

- Eller ville du tenkt at du har tross alt hatt et fint liv med Jesus i hjertet?

- "Ditt eget forslag her"

- Hadde vel tenkt noe sånt.. eller at jeg på tross av at jeg nå fant ut at det ikke var sant, så hadde jeg levd et meningsfylt og godt liv, hadde ikke orket å dvele med hva som hindret meg i livet om jeg hadde så kort tid igjen å leve.

 

Sorry hvis dette er en veldig rotete post, er sånn jeg er, og dessuten er klokka snart 03:00, så jeg burde vel egentlig ikke poste noe som helst akkurat nå..

 

[Joystick211]

Jeg håper virkelig ikke jeg tar feil, et evig liv ville vært tortur.

 

Tenk etter en evighet i neste liv, og du er drittlei. Da har du bare en evighet igjen å leve.

 

Som ateist ser jeg på dette livet som det eneste jeg får. Et endelig liv gir for min del livet mening, hast og ikke minst uendelig stor verdi.

[Capablanca]

Jeg er enig med joistick i at et endelig liv, slik jeg tror vi lever, er det beste. Jeg tror mye av grunnen til at mange mennesker har et problematisk forhold til døden som endestasjon er at man ser for seg døden som et "evig mørke" eller liknende. Det er da viktig å huske på at dersom bevisstheten din tar slutt når man dør, er det ikke bare det materielle som slutter å eksistere rundt oss, tiden vil også (relativt til oss) stoppe opp. Du vil med andre ord aldri "være død", men for din del vil verden forsvinne for deg en dag, og senere for alle andre. Døden er altså hverken svart, mørk eller evig, det er bare tidspunktet da det hele er ferdig. Og tro det eller ei, selv om jeg er en ivrig livsnyter, så synes jeg dette er en oppløftende tanke. Å vite at du lever akkurat nå, og ikke vite når det tar slutt, gir mening. Jeg tror at det å leve i ti tusen milliarder år, og vite at du ikke engang har begynt, ville blitt ganske deprimerende i lengden.

Endret 27. juli 2009 av lba

[RWS]

Det er ingenting som tilsier at vi "går" noen steder når vi dør og jeg tror ikke at folk har engang tenkt i mellom hva evig liv vil si. Greit nok at gud kan finne på nye ting, fantastiske ting og gledelige ting i laaaaaaaaaaaang tid, men etter en halv evighet i dette "livet" (whatever en halv evighet er..) så vil du huske at den vitsen som jesus fortalte for 159 954 899 450 231 496 958 952 951 gang og syntes den var jævelig kjedelig og døll... og det går for alt annet også. Så kommer spørsmålet om gud at sikkert kan slette minnet ditt, men hva er du egentlig da? En marionett figur som er med i fanklubben til gud for å fylle opp tribunen med tilbedere liksom? Hva slags "liv" er det egentlig? Ikke noe jeg vil ha ihvertfall!!

 

Det folk egentlig frykter, men som de gjemmer bak ord som "evig liv i herlighet og med guds kjærlighet" er døden. De frykter døden! For dem er det meningsløst å måtte dø uten å sette spor etter seg og de tyr derfor til lettvinne løsninger som de egentlig ikke tror på, for hvem har ikke hørt at alle vil til himmelen men ingen vil dø? Frykten for døden er større en frykten for et helvette, i dag er det få kristne som bruker helvette i noen stor utstrekning for å skremme folk til å tro, ihvertfall her i landet tror jeg og ihvertfall ikke før alt annet er brukt opp...

 

Tror du at du vil leve evig etter at du dør skal du stille deg følgende spørsmål: Hvor var du i de 13,5 milliarder av år FØR du ble født? Husker du noe fra det og hvor og hva var du da? Lå på et lager av sjeler som venter på å bli født? Blir bare latterlig å tro at vi på noen måte vil leve evig når det paradokset kommer opp syntes jeg...

 

Vi er en del av den planeten vi lever på og tilbake dit går vi når vi dør. Vår "sjel" er laget av elektriske og kjemiske impuler i hjernen vår og dette vandrer ikke noen sted når vi dør. Det er ihvertfall ingenting som indikerer at den "sjelen" i form av elektriske og kjemiske impulser vandrer noen steder når vi dør og her har vi faktisk et temmelig bredt forsknings felt å ta av... for det er flere hundre som dør i nærheten av fx en lege hver dag og ingen av dem (med mindre de er religiøse da så klart) har rapportert om noe uvanlig i den forbindelse...

 

Så nyt livet mens du har det, så langt er dette livet det eneste du har!!!

[ukjentbrukergitt]

tror ikke jeg hadde angret på noe, livet er det man gjør det til, alt er et valg, og tror jeg hadde vært temmelig tilfredsstilt, men siden det er 15 min tror jeg jeg hadde tatt en tlf til de nærmeeste også etter det dødd med en ps# kontroller i hånda og bredt smil om munnen mens et fett spill sto i

[Luftbor]

Rowan Atkinson sin versjon av etterlivet;

 

Se filmen hos Youtube

[ukjentbrukergitt]

Rowan Atkinson sin versjon av etterlivet;

 

Se filmen hos Youtube

den er klassiker, dritbra

[Zapticon]

Interessann tråd. Hadde eg vore kristen og funne ut at alt berre var bullshit ville eg nok ha angra litt, men spørs litt igrunn. Trur det er mange kristne i dag (spesielt ungdom) som lever livet som vanleg, berre at dei har ei kristen tru, utan å ha så voldsomt med ritual og kyrkjegang kvar einaste søndag osb. Men det er jo ein del ting som kristendomen er imot som ja, eg ville ha angra på å ikkje ha gjort/opplevd dersom eg var kristen. Likevel trur eg faktisk dei fleste får eit betre liv ved å verta kristne. Dei er så sikre på at det er eit liv etter døden, og dei "veit" då at same kva dei gjer her på jorda vil dei få eit nytt liv etter døden berre dei trur på Gud. Dei får det nok betre med seg sjølve, og slepp den bekymringa over kva som vil skje i slutten av livet. På den andre sida er det jo mykje dei ikkje kan gjer nettopp fordi dei er kristne.

 

Er forøvrig einig i det de seier om at evigheiten er veldig lenge, kan fort bli like redd for evigheten som for døden. Tingen er jo at ingen veit sikkert kva som vil skje, men kristendomen gjer ein god indikasjon på kva som kan skje. Kanskje vert det eit nytt liv her på jorda, og alt blir annleis enn folk har tenkt. Kanskje evigheiten ikkje kjennest lenge i det heile teke. Umogleg å vite, og kjem aldri til å få vite det så lenge me lever her på jorda.

[RWS]

Likevel trur eg faktisk dei fleste får eit betre liv ved å verta kristne. Dei er så sikre på at det er eit liv etter døden, og dei "veit" då at same kva dei gjer her på jorda vil dei få eit nytt liv etter døden berre dei trur på Gud. Dei får det nok betre med seg sjølve, og slepp den bekymringa over kva som vil skje i slutten av livet. På den andre sida er det jo mykje dei ikkje kan gjer nettopp fordi dei er kristne.

Her antar du en rekke ting uten egentlig å vite noe om det. For det du sier er at jeg går rundt og bekymrer meg for den dagen jeg dør og det gjør jeg virkelig ikke. Det jeg faktisk er mest bekymret for er måten jeg dør på, ikke døden i seg selv. Jeg har ingen illusjoner om at når jeg dør blir jeg ditt eller datt, jeg tror og håper at jeg dør, slutter å eksistere og det er forhåpentligvis punktum for meg og min bevissthet! Dette er hva jeg håper. Jeg ville ikke hatt evig liv om den kristen guden personlig kom og prakket det på meg med bærereim og bruksanvisning, for jeg tror faktisk jeg er mer "redd" for et evig liv enn for døden, akkurat som du sier under her! Må jo være fryktelig kjedelig å le pliktskyldig av jesus sin favorittvits for N'tende gang, syntes du ikke?

 

Er forøvrig einig i det de seier om at evigheiten er veldig lenge, kan fort bli like redd for evigheten som for døden. Tingen er jo at ingen veit sikkert kva som vil skje, men kristendomen gjer ein god indikasjon på kva som kan skje. Kanskje vert det eit nytt liv her på jorda, og alt blir annleis enn folk har tenkt. Kanskje evigheiten ikkje kjennest lenge i det heile teke. Umogleg å vite, og kjem aldri til å få vite det så lenge me lever her på jorda.

 

Personlig syntes jeg ikke at kristendommen gir noen god indikasjon på dette nei, for den postitulerer at du tilber en urimelig og tilbedningskåt gud som den ENESTE metoden for å skaffe deg evig liv og personlig syntes jeg ikke den guden som er beskrevet i bibelen er verdig min tilbedelse, så jeg sier derfor neitakk til den guden. For å si det sånn, hadde jeg trodd på guder var ikke den kristne guden blandt førstevalgene i det hele tatt! Alt for hovmodig, blodtørstig og tilbedningskåt etter min smak. For meg ville det være mer riktig om gud var til for mennesket og ikke omvendt, men det er mitt syn på saken da

[Zapticon]

Du har faktisk rett RWS, eg antar mykje utan å vite det. Var berre inne på tanken at ein kristen som regel er veldig sikker på at det kjem eit liv etter døden. Ein ikkje-kristen kan fort bekymre seg for å kome til helvette til dømes, eg seier ikkje at du gjer det, og går og tenkjer på det dagen lang, men at det kan oppstå slike tankar hjå ikkje-kristne. Tenk til mykje greiare det hadde vore om me hadde visst kva som skjer etter døden og eventuelle konsekvensar av det me gjer på jorda.

 

Eg har igrunn ingen sterke meiningar om kva som vil skje når eg døyr, men ser ikkje totalt bort frå at eg kan verta kristen, men då må eg bli totalt overbevist på eit eller ana vis, og eg ser ikkje det skje faktisk. Blir meir ei brannsikring på ein måte.

[RWS]

Jepp, slik ser jeg på dette også, en brann sikring!

 

Og den brannsikringen er det faktisk ikke alle som trenger. Jeg har levd i snart førti år uten og kommer, som jeg sa, garantert ikke til å konvertere til kristendommen om det var den siste religionen i verden! Den brannsikringen trenger jeg ikke.

 

 

Men det hadde vært artig å visst hva som venter når en dør da... kanskje en ikke da ville vært så kjapp med å kjøre for fort, hoppe i fallskjerm, ha seg uten kondom etc etc...

[pululf]

Å leve i evighet hadde vært helt forjævlig. Tenkt deg det da. Du lever i 1000 år. Så lever du i 1000 år 5 millioner ganger til. Og så videre, og så videre.

 

Jeg tror at de som sier at de gleder seg til et evig liv etter døden ikke har tenkt seg godt nok om.

[fuzzyboots]

Tror dette har digrert i litt feil retning.

 

Skal man ta høyde for et uendelig etterliv må man også ta høyde for at det skal hele veien være fylt med harmoni. Uansett hvor mange logiske brister det måtte bære er nå dette tanken bak det hele.

Endret 27. juli 2009 av fuzzyboots

[ukjentbrukergitt]

syns da et evig liv høres deilig ut. er ingen grenser, man kan utforske kanten av universet, fylle sin egen planet med liv, tror de som syns det høres dårlig ut ikke har tenkt seg godt nok om jeg. fred og harmoni og glede i all evighet, hadde ikke gjort meg noe nei. man vil kunne gjøre ALT.

[RWS]

Tror dette har digrert i litt feil retning.

 

Skal man ta høyde for et uendelig etterliv må man også ta høyde for at det skal hele veien være fylt med harmoni. Uansett hvor mange logiske brister det måtte bære er nå dette tanken bak det hele.

Sant nok, men det er noe jeg fremdeles ikke vil ha.... Nettopp fordi jeg syntes det ligner mistenkelig på en evig marionettdukke tilværelse i fanklubben til den respektive guden... ikke noe for meg samme hvem innpakning det kommer i da, for å si det på norsk

Endret 27. juli 2009 av RWS

[HulkHaugen]

syns da et evig liv høres deilig ut. er ingen grenser, man kan utforske kanten av universet, fylle sin egen planet med liv, tror de som syns det høres dårlig ut ikke har tenkt seg godt nok om jeg. fred og harmoni og glede i all evighet, hadde ikke gjort meg noe nei. man vil kunne gjøre ALT.

Virkelig? For meg hadde det holdt med 5 milliarder år, så jeg kan få med meg alle kommende dommedagene, inkludert den endelige når sola tar oss...

 

Hvis jeg hadde fått 5 milliarder år, og så visst at det var én uendeligdel av en brøk, så hadde jeg for begynt å kjede meg og lurt på hva jeg skal gjøre de neste 995 milliarder årene, frem mot en billion års jubileum i himmelen. Jeg regner med at det ikke er noe sexliv i himmelen, så da forsvinner jo den gøyale damejakten. Dyr kommer som kjent heller ikke til himmelen, så der forsvinner jakten også. Hva har vi igjen av instinkter da?

 

Dessuten kommer jo nesten alle jeg kjenner og har møtt til helvete, så jeg kommer jo selvsagt til å savne dem i et evig liv også. Hva med når universet kollapser, går vi bare bort til et annet parallelt univers å kikker på dem da? et av guds andre skaperverk...?

 

Skal jeg ha evig liv vil jeg ha ubegrenset med pizza, øl, fotball, horer og dop. Men jeg tror ikke det passer inn i naboleiligheten til Jesus...