a-endinger en uting (i hvert fall når de overdrives)

[NgZ]

Noen har kanskje sett et par innlegg av meg før i den store klagemuren, ellers tilbringer jeg lite tid i denne delen av forumet.

 

Som en liten introduksjon kan det nevnes at jeg er en sterk motstander av samnorsktanken. Derfor ble jeg selvfølgelig lite fornøyd da jeg snublet over en side som gir retningslinjer for å oversette fri programvare til norsk, i regi av skolelinux.

 

Siden har en liste over ord der de har valgt å bruke -a endinger (hunnkjønnsform), i stedet for hannkjønnsform. Disse ordvalgene skal dermed brukes slavisk i samtlige programmer som oversettes i regi av prosjektet. OpenOffice er et eksempel som angår mange. Problemet i mine øyne, er at det er gjort flere valg som ikke akkurat er gode.

Listen:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

boka

blokka

endringa

fila

fordelinga

formateringa

fram

godkjenninga

gruppa

grupperinga

handlinga

håndteringa

inndelinga

investeringa

justeringa

krypteringa

lenka

linja

lista

mappa

markeringa

meldinga

merkinga

musa

nummereringa

oppdateringa

oppføringa

orienteringa

pila

plasseringa

ramma

renta

rettinga

rota

ruta

samlinga

skraveringa

skrifta

sorteringa

(inn)stillinga

tavla

tegninga

uka

uthevinga

utviklinga

Jeg tror de aller fleste vil finne ord der som ikke akkurat er naturlig å si med a-ending, selv om du er oppvokst på Oslos tjukkeste østkant.

 

Prosjektet gjør det veldig godt på nynorsksiden, så vidtjeg kan bedømme - Der holder de seg til "ekte" nynorskord. De prøver ikke å nærme seg en ekkel samnorsksuppe med å bruke nyere former hentet fra bokmål. På bokmålssiden derimot, virker det som om de er langt mer samnorskvennlige.

 

Med umiddelbar fare for å bli stemplet som (språk)snobb, må jeg si at jeg foretrekker et "skikkelig" bokmål som ikke ser ut som om det er skrevet av en gruvearbeider på 60-tallet. Jeg lærte meg riktignok å skrive mens jeg bodde i et område der det snakkes mildt sagt konservativt bokmål, så jeg er åpen for at dette er bare meg.

 

Så jeg lurer: Er det det? Eller er det flere som synes at mesteparten av de ordene hadde gjort deg best i hannkjønnsform?

 

endringa

godkjenninga

håndteringa

investeringa

markeringa

oppføringa

oppdateringa

rettinga

uthevinga

 

er noen av de ordene jeg synes ser "verst" ut.

 

Link til siden for de som er interessert.

[L4r5]

Jeg så ingen der som jeg reagerte på.

[Glutexo]

Eg vert glad når eg ser a-endingar. Det er synd at ein ikkje kan skriva ei der. Bokmål gjer store skadar på det norske tungemålet, og ein bør prøva å skriva bokmål som gjer minst mogleg skade. For det meste gjer konservativt bokmål mykje skade på norsk. Det er ikkje rettig norsk å ikkje hava hokjønn. Eg er glad for at dei hald seg unna nokre av dei mest skadelege formane.

 

Det er ikkje det same med nynorsk. Medan meir konservativ bokmål gjer meir skade på målet, er det omvend i nynorsk. Jo nærare konservativ nynorsk / landsmål ein kjem, jo betre skadeleg er det for det norske tungemålet.

Endret 25. juli 2009 av Glutexo

[9E2]

Mange av orda er -ing-ord som på "samnorsk" har hunkjønnsbøying (bortsett fra enkelte personord). Dessuten er hunkjønnsbøying noe som brukes av folk flest i landet og jeg ser ingen grunn til å holde på felleskjønnsbøying i bokmål bare for å gjøre det u-nynorsk. Jeg får heller vondt i magen av å se ord som «listen», «siden» (substantivet, ikke adverbet) «frem» og «tavlen». Dette er ord jeg sjelden har hørt utafor Oslo og Bærums grenser.

 

Jeg leste gjennom sida du viste til og for meg ser det ut som at både bokmålet og nynorsken de bruker har gått bort fra riksmål og landsmål. Ingen av dem hadde -a-ending i hunkjønnsord som bok tidligere (rm. boken, lm. boki). Landsmålet hadde bare a-ending for ord som slutta på -a i ubestemt form også (ei lista, lista, riksmål: en liste, listen) Så vidt jeg veit (jeg kan ta feil) viser Språkrådet og UiOs ordbok den forma de helst vil ha i bruk først og andre valgfrie former etterpå. Det står derfor

tid f1 el. m1 (hunkjønnsbøying foretrekkes)

fram el. frem (norrøn form foretrekkes)

guide el. gaid (engelsk stavemåte foretrekkes)

sjampanje el. champagne (fornorska form foretrekkes).

 

Uansett er det vel mulig å bruke dansk eller svensk utgave dersom du vil ha felleskjønn (særlig dansk og gammaldags bokmål er ganske likt...).

[Ljóseind]

Eg bur på austlandet og snakkar tilnærma bokmål. Eg reagerte på fleire av orda, akkurat som trådstartar.

Nokon av desse orda synes meg jamvel ikkje unaturlege, til dømes å bøye bok og klokke med a-ending.

 

Mange av orda i den lista burde vore i hankjønnsform for å stemme meir med slik bokmålsskrivarane skriv, trur eg.

 

Det kan vere at bokmålsdelen blei laga av ein eller to som var litt for nynorskvenlege til å skulle få gjere det.

Endret 26. juli 2009 av Norvegisk

[€uropa]

Jeg er enig. De aller fleste ordene i den lista (på tross av at jeg valgte -a her) skal være hankjønn på bokmål og slutte på -en.

[Keystone]

Hva er samnorsk?

[€uropa]

En blanding av bokmål og nynorsk.

 

(Slå opp på wikipedia.)

[Gjest Slettet+12348972834]

Jeg skriver konsekvent -en-endinger der det går an og synes ikke det er særlig lekkert med -a-endinger. men når jeg snakker går det på pur -a (trøndersk). Men det er vel lov å skrive begge deler så vidt jeg vet?

Endret 28. juli 2009 av Slettet+12348972834

[Ljóseind]

I bokmål kan du skrive -en som ending i alle hankjønnsord og hokjønnsord. Om du vil, kan du nytte hokjønnsform på dei substantiva du vil som er opphavleg hokjønn.

[9E2]

Hva er samnorsk?

Tanken um eit samla norskt skriftmål tyft på folkemålet. Prosjektet skar seg og i seinare tid hev ordet vori nytta vanvørdsleg um «radikalt bokmål» av riksmålsfolk.

 

Jeg skriver konsekvent -en-endinger der det går an og synes ikke det er særlig lekkert med -a-endinger. men når jeg snakker går det på pur -a (trøndersk). Men det er vel lov å skrive begge deler så vidt jeg vet?

No er det full valfridom i bokmål, ja, men tidlegare var ein nøydd til å skriva -a i nokre ord. T.d. var det kua [kuen] og beina [beinene]. Men eg kann enno ikkje skyna kvifor so mange skriv «boken» og «klokken» når dei segjer «boka» og «klokka» - kvifor gjera det vanskelegare enn det røynleg er?

Endret 28. juli 2009 av 9E2

[marcusss]

Fordi mange ser på det som mer "dannet" å gi språket bare to kjønn.

 

Fra Wikipedia:

De største forskjellene mellom dialektene og bokmål i skrift og tale er i morfologien eller bøyingsverket. Jonas Anton Hielm mente på 1800-tallet at tre kjønn var karakteristisk for «norsk Kjøbstedtale»[10], mens P. A. Munch slo fast at «det platte, aldeles pøbelagtige a» ble brukt «konseqvent hos den laveste Pøbel i de mere fordærvede Egne»[11] I 1887 skrev Knudsen han at «vår landsgyldige, 'dannede' uttale [...] ikke vedkjænner sig enten tvilyderne [diftonger], a'erne, eller et særskilt hunkjøn».[10]