Spm om kjøleblokk

[iver89]

Dere, nå tar jeg meg bryet med å legge ut bildene, og så stopper dere diskusjonen helt . Kom igjen da, kommenter!

[Odd Arve]

Ja det hadde vert arti å vite hva dere synes om prosjektet mitt. :wink:

[trd374]

Lekkert utført - mange som misunner deg maskinparken!

 

Ligner på S'en i Slapps.....

Her spiller det jo ingen rolle hvilken vei vannet strømmer.

 

Hvordan synes du det var å jobbe med kobber ?

[Anders Leipsland]

Joda har noen tanker om blokka jeg.

 

- Det er kanaler i både topp og bunn. For at du skal få noe fjelp av kanalene i toppen blir du nødt til å sølvlodde. Alt annet vil rett og slett lede varmen for dårlig til at det er noen gevinst å ha kanaler i topp og bunn.

 

- Det er lite motstand i blokka, det er alltid fint

 

- Overflaten er ikke enorm. Det hadde ikke skada med 1 sving ekstra.

 

Blokka baserer seg jo på et standard maze design, det er kjent og det funker bra

[Simen1]

Joda har noen tanker om blokka jeg.  

- Det er kanaler i både topp og bunn. For at du skal få noe fjelp av kanalene i toppen blir du nødt til å sølvlodde. Alt annet vil rett og slett lede varmen for dårlig til at det er noen gevinst å ha kanaler i topp og bunn.

Jeg er enig! Kanaler både i topp og bunn er ulogisk. Men uansett om det er sølvlodding eller bly, så vil loddesjiktet bli veldig tynnt (<0,5mm) og dermed lede varmen bra.

- Det er lite motstand i blokka, det er alltid fint

Som jeg har nevnt tidligere i denne tråden: Mye motstand er bra!

- Overflaten er ikke enorm. Det hadde ikke skada med 1 sving ekstra.  

 

Blokka baserer seg jo på et standard maze design, det er kjent og det funker bra

Overflaten er veldig liten på grunn av veldig brede kanaler. Det ville blitt bedre med (mye) smalere kanaler og dermed en mye lengre labyrint. Mindre tverrsnitt ville også økt vannhastgiheten (m/s)drastisk. Designet er kjent, men ikke særlig effektivt.

[Anders Leipsland]

. Men uansett om det er sølvlodding eller bly, så vil loddesjiktet bli veldig tynnt (<0,5mm) og dermed lede varmen bra.  

 

Lede varmen bra? Prøv å lag to identiske vannblokker. Enn med kobberlokk og en med plexitopp. Da vil du nok se at lokket kjøler veldig lite

 

Som jeg har nevnt tidligere i denne tråden: Mye motstand er bra!

 

hvor har du skrevet forklaring på det? Det må i så fall være andre elementer som er viktigere (se f.eks white water blokka) og da blir saken en helt annen, men hvorfor skal l lav motstand i seg selv være en ulempe?

 

Det du sier er at dersom han stapper stålull eller bomull ned i gangene så vil det hjelpe fordi motstanden øker?

[Skrue]

Det Simen1 antagelig tenker på er laminære strømninger. Som sikkert mange har fått med seg, avtar vannhastigheten dramatisk jo nærmere metalloverflaten det ligger (hm). Tett inntil metallet dannes altså et "lag" med vann, som praktisk talt ikke er i bevegelse.

Dette forholdet er imidlertid avhengig av flere faktorer. Høy vannhastighet / trange kanaler reduserer dette skiktet. Alternativt kan det også "rives opp" gjennom turbulenser i vannet, og dermed blir (teoretisk sett) varmevekslingen / kjølingen bedre.

Personlig ville jeg nok absolutt foretrukket en blokk med 6mm kanaler i stedet for 10, og gjerne med en sving ekstra for å øke den totale flaten som eksponeres for vannet, samtidig som også vannhastigheten vil øke.

[Simen1]

. Men uansett om det er sølvlodding eller bly, så vil loddesjiktet bli veldig tynnt (<0,5mm) og dermed lede varmen bra.

Lede varmen bra? Prøv å lag to identiske vannblokker. Enn med kobberlokk og en med plexitopp. Da vil du nok se at lokket kjøler veldig lite

Ikke missforså meg. Jeg nevnte også at selve lokket (og eventuelt en innlagt kanal i det) bidrar lite til kjøling. Det jeg mente var at loddesjiktet er så tynnt at det i seg selv ikke er en begrensende faktor i varmeledningen oppover langs veggene av kanalen opp til lokket.

 

Eksempel: En blokk som er laget av 2 halvdeler der hver har freset inn et 5mm dypt spor til kanal. Kanal-veggene blir til sammen 1 cm høye. I "worst case cenario" bruker man loddetinn i sammenloddingen (= dårlig ledningsevne og en dårlig lodding kan gi et opp til 0,5mm lag loddetinn mellom kobberdelene (altså et "worst case cenario") Ledningsevnen til kobber er 401, rent bly er 37, rent tinn er 67, loddetinn har normalt ca 40% bly og en ledningsevne på ca 55. Temperaturfallet opp gjennom 1cm kobber er ca 55/401 * 10mm/0,5mm = ca 2,7 ganger så høyt som gjennom det tynne sjiktet med loddetinn. Siden dette er et "worst case cenario" er nok det reelle tallet enda noe større. Det at lokket i seg selv ikke bidrar så mye med varmeledning var ikke poenget.

 

Som jeg har nevnt tidligere i denne tråden: Mye motstand er bra!

hvor har du skrevet forklaring på det? Det må i så fall være andre elementer som er viktigere (se f.eks white water blokka) og da blir saken en helt annen, men hvorfor skal l lav motstand i seg selv være en ulempe?

 

Det du sier er at dersom han stapper stålull eller bomull ned i gangene så vil det hjelpe fordi motstanden øker?

Nå missforstår du! Les posten min fra tidligere og du ser forklaringen.

 

En kort oppsummering: Lange og smale kanaler gir høyere motstand enn brede og korte kanaler. Kanaler med mye skarpe hjørner og uregelmessigheter lager mer turbulens enn glatte strømlinjeformede.

 

* Turbulens er bra for varmeoverføring.

* Lange og smale kanaler er å foretrekke fremfor korte og brede av to grunner:

- -Det innvendige arealet av blokka blir mye større

- -Smale kanaler = lite tverrsnitt til vann-strøm = høyere vann-hastighet.

 

Disse faktorene øker begge motstanden og man kan dermed generellt si at det lønner seg å designe blokka så den får høy motstand.

 

Litt stålull i kanalene kan sikkert gi mer turbulens men man får ikke større kjølende areal av det. Det er nok mye lurere å heller bruke stålullen til å "rubbe" veggene i blokka før den tas i bruk i stedet for å la det ligge inni under bruk.

 

Jeg forklarte det ganske bra i den tidligere posten her, så du kan gå tilbake og lese den.

[Arctic]

Sandblås den blokka innvendig, så blir den bedre 8) "Hjemmelagde" blokker har faktisk et fortrinn mot en tilsvarende lagd i en proff CNC-maskin. Sistnevnte blir rett og slett for glatt! Altså lite turbulens.

[trd374]

Sandblås den blokka innvendig, så blir den bedre  8)  .

 

Meget godt tips Artic!

[Odd Arve]

Hei,takk for tilbakemeldinger.Jeg skal som sagt sølvlodde blokkene sammmen.Jeg skal også bruke silikonslanger.Når jeg får borra(fresa)hul i begge endene på kanalen i toppblokka er planen å lodde på to kobberrør på toppen av selve blokka.Hvor tykke skal disse vere utvendig og innvendig.Hvor mange millimeter er forresten 1/2.hva er innvendig diameter på 1/2 silikonslanger og hva bør kobberrøra vere utvendig?

Jeg har planer om å bruke et varmeapperatregister som tar to 120 vifter.Kanalene i den radiatoren er 8.5 mm tror dere den funker bra da.

Jeg tenker på en eheim på 600 l/t funker den bra i dette systemet.

Hvis noen har forslag til hvordan jeg skal lage gpu/chipset og Hdd blokker så ikke nøl med å svar.

 

Mvh Odd Arve

[Odd Arve]

Er det noen som vet dette så plis svar! :wink:

[Skrue]

Utvendig diameter bør være 13-15mm om du skal bruke 1/2" slange. Da får du en passe trang kobling mellom slange og nippel.

Innvendig diameter er avhengig av hva slags rør / nipler du får tak i. Bruker du kobberrør, har disse som regel 1mm godstykkelse.

 

1/2" = 12,7mm

Og dermed blir innvendig diameter på en 1/2" slange omtrent 12,5 -13mm. Silikonslange er å anbefale!

 

En Eheim 1048 (600l/t) er helt greit, spesielt i forb.m. et varmeapparatregister med lav strømningsmotstand. Et slikt register vil i de fleste tilfelle også være "kjøperadiatorene" overlegne.

 

Hvordan du lager blokker for GPU etc, finner du helt sikkert oppskrifter på, om du vasser litt rundt på nettet, eller her på ok.no.

[Odd Arve]

Tror dere at 1/2 vill funke best mht den innvendige tykkelsen på radiatoren.

[Babelfisken]

Utvendig diameter  bør være 13-15mm om du skal bruke 1/2" slange. Da får du en passe trang kobling mellom slange og nippel.

Innvendig diameter er avhengig av hva slags rør / nipler du får tak i. Bruker du kobberrør, har disse som regel 1mm godstykkelse.

 

1/2" = 12,7mm

Og dermed blir innvendig diameter på en 1/2" slange omtrent 12,5 -13mm. Silikonslange er å anbefale!

 

En Eheim 1048 (600l/t) er helt greit, spesielt i forb.m. et varmeapparatregister med lav strømningsmotstand. Et slikt register vil i de fleste tilfelle også være "kjøperadiatorene" overlegne.

 

En kjøleblokk med lite motstand, slik som her, vil vel også trenge/dra nytte av en pumpe med stor kapasitet. Den trenger store vannmengder for å få tilstrekkelig hastighet, ikke?

[Skrue]

[quote name="Babelfisken

En kjøleblokk med lite motstand' date=' slik som her, vil vel også trenge/dra nytte av en pumpe med stor kapasitet. Den trenger store vannmengder for å få tilstrekkelig hastighet, ikke?[/quote]

 

Joda, tanken er i og for seg riktig, i den grad det vil bety noe. For vi snakker ikke akkurat om titalls grader uansett!

I dette tilfellet har vi for oss et register med ganske lav strømningsmotstand, i forhold til enkelte kjøperadiatorer. Nettopp derfor bør pumpa være mer enn god nok, ved at flowen gjennom systemet (og dermed vannblokka) vil være relativt høy.

 

Men som et lite apropos til dette, gjorde jeg i sin tid et eksperiment mht. hvordan vannmengden (ltr/t) påvirket CPU-temperaturen.

Til daglig kjører jeg med et system basert på 3/8" slanger, og en relativt åpen (hjemmelaget) radiator. Denne består av aluminiumsrør med ca 8mm innvendig dia. Samlet lengde på rørene er ca 180cm, altså en radiator som gir relativt god gjennomstrømning. Bruker en Maxi-Jet 1200, som i "fritt fløde" skal gi rundt 1000 Ltr/t.

La så inn en restriktor med 2,5-3mm åpning, som gjorde at ltr/t ble betraktelig redusert. Huske jeg ikke feil så var normalflow ca 3-400 ltr/t, med restriktor kun 70-80 ltr/t.

Det pussige var at det praktisk talt ikke var forskjell på temperaturen, selv med en såpass dramatisk reduksjon i flow!

 

Det finnes selvsagt et skjæringspunkt et sted, og for alt jeg vet kan dette like gjerne ligge et sted imellom "mine" vannmengder, som over.

Så det er slett ikke gitt at en kraftigere pumpe vil gi noe bedre resultat!

 

En vakker dag dukker det kanskje opp en smart formel for å beregne dette forholdet, men inntil da får vi bare eksperimentere!

Uansett; Vi snakker om marginale forskjeller, i alle fall med de løsninger og kombinasjoner som man vanligvis benytter i et vannkjølingssystem.