Gjest skolestreberen Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 Hei, er ei jente som er nå ferdig på videregående og skal nå snart videre på universitet i Sør-Norge. Kjæresten min blir værende her i nord, siden han allerede har fått seg en boplass og studieplass her. Mitt eneste alternativ var i Sør-Norge, på UiA. Vi har nå vært sammen et år, og håper selvfølgelig på at vi kan klare et avstandsforhold. Men dette blir ikke over bare et år, men fem år! Det jeg lurer på er om noen har vært i samme posisjon, og vet at dette er noe som kan fungere? Jeg elsker han høyere enn noe annet, og vi har planer om å flytte sammen etter studiene. Probemet er bare at jeg vet med meg selv at jeg kommer til å ta det veldig tungt å ikke kunne treffe ham så ofte lenger. Vi studerer jo da begge to, og har ikke allverdens av penger. Vær så snill å del din erfaring. Hvordan klarte dere å tilbringe tiden deres hver for seg, for en så lang periode? Noen som opplevde en lykkelig slutt? Har nesten bare hørt triste historie, og svært få lykkelige.. (Kjæresten min er her på forumet, derfor gjesteposting ) Lenke til kommentar
VegardStr Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 Einaste tipset en kan gi er vel. prøv å se Går det, så Går det. hvis ikkje... Lenke til kommentar
sinusitis Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 5 år er ganske lenge.. men prøv! hvis dere klarer å få sett hverandre ofte nok, og holder bra kontakt burde det fungere Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 5 år er ganske lenge, selv har jeg vært i et avstandsforhold i snart 1 år, og tror det hadde tært veldig på meg å vente i 5 år. Selvfølgelig kan det fungere, men det er slitsomt etter hvert. Vet ikke om jeg har så mange gode råd, men kommunikasjon er veldig viktig, og prøv å treffes ofte. Altså ha en/flere telefonsamtaler om dagen, prøv å treffes så ofte som det lar seg gjøre, selv om det kanskje blir dyrt mtp tog/fly. Kan jeg for resten spørre hva som gjør at du må studere der i 5 år? Og for at jeg ikke skal høres for negativ ut: Det kan jo hende at kjæresten din f.eks kan flytte ned til deg om mindre enn 3 år. Det er vanskelig å forutsi hva man bestememr seg for flere år i fremtiden. Det er virkelig ikkke så ille som folk vil ha det til, selv om det er ganske tungt i peridoer når man ikke har sett hverandre på flere uker. Jeg ville gitt det en sjanse og sett hvordan det går i alle fall. Du kan for resten også spørre i Kjærlighetstråden også, for der tror jeg det er flere som har erfaring med avstansforhold. Lykke til Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 1 år-ja ------------------------------------------------------ 5 år Nei. Langt svar: Neeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeei Han kommer aldri til å klare å holde ut så lenge. Tror de fleste gutter vil være enig med mer her. Lenke til kommentar
Gjest skolestreberen Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Takk for svarene, setter stor pris på det Ang. at han ikke holder ut i fem år, er feil i følge ham. Sikker kan man jo aldri være, men planene våre er veldig faste. Utdanningen er fem-årig, altså en master. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, samme med hans utdanning. Jeg håper og tror at dette kommer til å gå bra Lenke til kommentar
Der Kommissar Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Tenkte også positivt. Gikk én måned. Takk verden for giddalause folk! Se heller frem til å møte en ny og bedre i studetiden Lenke til kommentar
blackbrrd Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Det kan gå, det er jo ikke som om man ikke kan ta fri, treffe hverandre i ferier osv. Det som faktisk er litt funky er at på 5 år så kommer du til å utvikle deg ganske mye som person, så selv om dere holder ut i 5 år kan det være at dere har blitt såpass forskjellige at når dere endelig kan være sammen 24/7, så funker det ikke... Lenke til kommentar
Gjest skolestreberen Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Rettelse: Finnes ingen bedre <3 Lenke til kommentar
Lenne Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Kjæresten min flyttet for å være sammen med meg, og nå bor vi sammen. Blir syk av lengsel bare han er borte fra meg knapt en uke. Om han eller jeg er nødt til å flytte pga studier, da skal vi flytte sammen. Hadde ikke taklet et avstandsforhold. Men nå er jo alle mennesker forskjellige, da. Lenke til kommentar
Misterious Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Vis dere er virkelig ment for kvarandre so uansett om det tar 10-15 år å vente, so til slutt ender begge 2 hos kvarandre og ha en lykkelig ende, meir enn noen gang du kan forvente deg.. Så berre, prøv og se ka som skjer.. Men, ikkje ha so mykje forventninga frå kvarandre for vis det mislykkes en dag so vil det vere so tragisk at du nesten ikkje kan gå på beina igjen, vis du forstår... SO just... feel the flow =) Lenke til kommentar
Nickless Skrevet 25. juli 2009 Del Skrevet 25. juli 2009 Jeg for min del hadde ikke klart å være borte fra dama i 5 år. Hun er borte nå i 2 uker og bare det føles som en evighet Men hadde dette vært en situasjon som vi hadde vært oppi hadde vi diskutert det og kommet fram til en løsning. Lenke til kommentar
WillyWanker Skrevet 26. juli 2009 Del Skrevet 26. juli 2009 har hatt avstandsforhold med ei perfekt jente i 7 månder ca. er heilt jævli, begge to sliter veldig me det. forholdet er bra og sterkt, men heilt jævli å ver vekke fra kverandre. det som får meg til å smile er tanken på å se henne igjen å det at eg snart får ver med henne kver dag (militæret). eg er vekke 2 uker så hjemme 2 uker, det funke men ikke sant... personlig hadde eg aldri takla 5år, hadde ikke takla mer enn 1 år. aldri hørt om noen som overlever noe sånt Lenke til kommentar
Gjest Guest_LindaR_* Skrevet 5. september 2009 Del Skrevet 5. september 2009 eg har vært i et avstandsforhold i 3 år nå, har vært sammen med kjæresten i 4 år.. han bor i USA og jeg bor i Norge hvor jeg går skole. Det er utrolig hardt, men vi har funnet måter å få avstanden til å virke mindre, som å fortelle små detaljer om hverdagen, om tanker og følelser, pluss at vi flyr frem og tilbake så ofte vi kan, og har råd. Når man bare vil det mye nok, så funker det faktisk. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 5. september 2009 Del Skrevet 5. september 2009 Hm... Dame som stikker av i fem år for å gå på universitet... Når du er ferdig der føler du deg antageligvis for god for ham uansett. Bli heller hjemme og stek pannekaker til ham. Lenke til kommentar
alfsteinar Skrevet 6. september 2009 Del Skrevet 6. september 2009 eg er vekke 2 uker så hjemme 2 uker, det funke men ikke sant... Off topic, hvilken tjeneste har du med slik turnus? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå