Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Hrodebert]

Si det til den voldtatte og drepte jenta sine foreldre.

 

Jeg er enig i at dette er en ekstremstraff. Men Kanskje berettiget i noen tilfeller.

[After Dark]

Dødsstraff er en urettmessg handling, uavhengig av hvor grusom forbrytelsen er.

 

Og hvordan vil du egentlig forsvare folk som står bak slike forbrytelser? Man vet aldri hvordan man ville reagert om mna var de pårørende til offeret selv så det er umulig å sette seg 100% inn i situasjonen deres, men prøv iallefall.

 

Men som sagt tideligere så skal jo ikke følelsene deres spille inn i rettssystemet så da er det ikke et rellevant tankeeksperiment. Men det gr som tideligere sagt på at en endelig forbrytelse skalr esultere i en endelig straff. Det er for sent for offeret å få hjelp så da er det også for sent for forbryteren å få en ny sjanse. Forstår fremdeles ikke at du ikke ser den enkle logikken i et liv for et liv-systemet, spesielt ikke når det eneste motargumentet ditt så langt har vært at uskyldige KAN rammes. At det er saker der folk tilstår, der bevisene teller dem og der det faktisk er den skyldige som er tatt har du vel ikke engang vært inne på.

[NikkaYoichi]

Du og andre her virker å tro at dette spørsmålet er så enkelt at statistikken dirigeres av en enkelt faktor. De som virkelig er så uopplyste har egentlig ikke noe i denne diskusjonen å gjøre, før de har lest seg opp litt.

 

 

Og hvilke personer sa at ved å sette inn dødsstraff så ville kriminelle tenke seg om igjen, og gikk langt i å si at dette er løsningen på å få slutt på krmininalitet?

 

Det er vel liten tvil om at en død kriminell ikke kan begå kriminelle handlinger lenger? Det er derfor en selvfølge at det vil føre til mindre kriminalitet. Siden 8 av 10 i norske fenglser tross alt er gjengangere. Jeg er for dødsstraff i fler tilfeller enn bare for mord nemlig. Ikke for alle former for kriminalitet, men grov vold og drap.

 

Hvis vi kan ta eksemplet med mannen som ble holdt fanget ved Jonsvannet i Trondheim og torturert nesten til døde. I en slik sak synes jeg godt vi kunne avlivet folkene som begikk ugjerningen. Det burde være åpenbart for alle og enhver at slike folk er en trussel for samfunnet og at de aldri bør få sette sine ben ute i friluft, men det er selvsagt slik at disse knapt nok blir straffet og at det er offeret som skal slite med skadene etter behandlingen det fikk, resten av livet. Og ikke nok med det, men også være nødt til å være redd for å bli tatt på nytt, enten av bekjente av disse folka eller når disse folka slipper ut igjen.

 

Det er helt utenkelig for meg at noen kan behandle andre mennesker på en slik bestialsk måte, og at det samtidig finnes mennesker i dette landet som forsvarer slike menneskers rett til å leve videre og også gi dem muligheten til å utføre slike handlinger flere ganger. Det er intet mindre enn hårreisende.

[Christian86]

Jeg undres - men er sinnet til en 21 år gammel jente i en blogg ditt beste bevis for at andre ønsker dødsstraff? Jeg ville nok også ønsket død over de som tok fra meg bestevenninen min (om det skjer e.l.) - men det hadde vært av et hevn ønske, jeg vet utmerket godt at det ikke ville brakt henne tilbake.

Det blir tynt å utnytte fortvilelsen til en jente over tapet av søsteren hennes bare for å bevise noe i en diskusjon..

 

Hvilken rett tar du på deg å si at du vet bedre enn enn ei storesøster som mistet sin søster, ved at kjæresten skjøt først ett skudd i søsteren, og når hun viste seg å leve videre så plaffet Stian Pedersen Jespersen 3 nye skudd i hjerteregionen? Og for dette får altså Stian Pedersen Jespersen 9 år i fengsel.

Vennligst spar meg din påtatte høymoralske bedrevitenhet.

 

Familiens rettferdighetsønske betyr alt for oppbyggingen av et justisvesen. Her i landet tenker man på den som har begått udåden i en tro at personen kan forandre seg. Noe personen kan eller ikke, men det er heller ikke poenget. Det valget personen tok skal ha en konsekvens. Er handlingen ugjenkallelig bør også konsekvensen i prinsippet være ugjenkallelig.

 

Så var det det med å lese hva jeg skriver og, før en benytter sjansen til å vri og vende for å tilpasse en eller annen merkelig logikk.

Det jeg kommenterer er at jeg syns det er tynt å bruke en enkelsak for å bevise noe - jeg har ikke noe sted skrevet noe nedsettende om søsteren, så enten leser du hva jeg skriver eller lar være med å skrive kommentarer uten belegg i realiteten på noen som helst måte for å drive en døfødt debatt

[Luftbor]

Det er korrekt at det er fellesnevneren for mord. Men det forteller oss lite om bakgrunnen, det forteller oss lite om motiv, situasjon eller annet. Videre er det heller lite relevant for spørsmålet om man skal legge vekt på følelsestunge ideer fra pårørende om hva som bør skje med morderen.

 

Følelsene til de pårørende er viktig for samfunnet for å hindre at justisvesenet til samfunnet mister relevans i samfunnet. Trodde dette var opplagt.

 

Videre er ikke enkeltsaker særlig relevant for din tankerekke, for din tankerekke er selve ideen om drap mer enn nok, enkeltsaker blir bare forsøk på å appellere til følelser og ikke rasjonelle vurderinger. Rasjonelle vurderinger krever at man i alle fall prøver å holde seg litt kald, fortinnsvis også objektiv, men det siste er selvfølgelig vanskelig.

 

Selvsagt er enkeltsaker viktige. For det viser hva ondskap er. Ondskap skal straffes. Hardt. Man kan ikke ta en rasjonell avgjørelse som ser hva man tar avgjørelsen om, hvis man ikke er villig til å se hva morderen har gjort, hvis man mener motsatt er man kun i en ideologisk sfære der man putter fingrene i øra og synger "lalalalalala" når noen andre sier noe. Om man er villig til å hevde at dette er noe rasjonelt over seg. Helt greit, men man har bare en del av likninga.

 

Hva i alle dager har dette med din vane for å dra frem ekstreme enkeltsaker og late som om de er representable for helheten? Kanskje vi heller burde dra inn eksempler der mordere hugger ned flerfoldlige mennesker på trikken med en machete, det er jo tross alt svært representativt for den vanlige norske morder.

 

For all del. Mitt svar er like enkelt på ditt eksempel.

 

Straffeutmålingen krever at en tar høyde for prinsippene, sakens kjennsgjerninger og andre relevante spørsmål.

 

Hvem har sagt noe annet.

 

Igjen, jeg omgår ingenting. Jeg nekter bare å ta grusomme enkeltsaker til inntekt for en prinsippdebatt om strafferammer, det er en irrasjonell måte å ta debatten på. Og når man snakker om hvilke strafferammer et rettssystem skal ha tilgjengelig er det rasjonalitet, ikke følelser, som bør spille inn.

 

Hvordan er det å ta den ene part i en sak og fremheve den på noen måte som helst irrasjonell?

 

Saddam Hussein er et interessant tilfelle filosofisk sett. Hadde det vært bedre for almennheten å ha ham i live, som et bevis for at regimet som etterfulgte ham ikke bare var bedre, men langt, langt, langt bedre enn regimet som var før. Men nå er Saddam Hussein som sagt et ganske spesielt tilfelle, og Saddam Hussein er ikke relevant for hvordan vi bør bedømme norske strafferammer.

 

Saddam hadde ingen funksjon i live.

 

Og for tusende gang, jeg ønsker ikke å tråkke på de etterlatte (nå bruker jeg heller ikke de etterlatte for å vinne argumentet mitt, men meg om det), men når en vurderer hvilke strafferammer et samfunn skal kunne benytte må den avveiningen være basert på rasjonelle vurderinger, ikke på følelser og enkeltsaker.

 

Det var da fært man påtok seg den overordnende kunnskap og kjennskap til rasjonalitet.

Endret 8. desember 2009 av Luftbor

[Luftbor]

Så var det det med å lese hva jeg skriver og, før en benytter sjansen til å vri og vende for å tilpasse en eller annen merkelig logikk.

 

Logikk er logikk. Merkelig logikk er en frase som er intetsigende. Og dum forsåvidt.

 

Det jeg kommenterer er at jeg syns det er tynt å bruke en enkelsak for å bevise noe - jeg har ikke noe sted skrevet noe nedsettende om søsteren, så enten leser du hva jeg skriver eller lar være med å skrive kommentarer uten belegg i realiteten på noen som helst måte for å drive en døfødt debatt

 

Søsteren er en enkeltsak.

Ved å hevde at enkeltsaken ikke har noe betydning sier du implisitt at søsteren har ingen betydning.

 

Rull deg vekk om du ikke tåler at andre leser det du skriver og kommenterer ut i fra det.

[LucarioX]

Undertegnede anser seg ikke som en tilhenger av dødsstraff, men innrømmer at mine prinsipper settes på prøve ved en slik forbrytelse. Er det rett at AS Norge skal hjelpe en mann som har utført disse grufulle handlinger og som har sagt ifra seg statsborgerskapet sitt?

 

Jeg vet hva jeg mener om akkurat det i denne saken.

 

e: leif

Vel, husk at det er for voldekt og drap du blir henrettet i de fleste land da, Robert. Blir vel således litt feil å si at man egentlig er i mot dødsstraff, men likevel støtter det når det er snakk om drap og voldtekt. Hva annet skulle man liksom henrettet folk for? Utroskap?

 

[After Dark]

Iran henretter folk for narkoforbrytelser. Begynnner du å lete litt rundt omkring så finner du eksempler nok til å drukkne deg i dem. Det er ikke bare voldtekt og drap som ressulterer i dødsstraff.

[LucarioX]

Iran henretter folk for narkoforbrytelser. Begynnner du å lete litt rundt omkring så finner du eksempler nok til å drukkne deg i dem. Det er ikke bare voldtekt og drap som ressulterer i dødsstraff.

Jeg sa i det fleste land, tenkte da på land vi liker å sammenligne oss med. Sist jeg sjekket sto vi ganske langt (politisk) fra land som Iran, Afghanistan, Nord-Korea, Kina, Hviterussland osv..

[After Dark]

Men dette skjer jo i Pakistan.

[LucarioX]

Det har ingenting med saken å gjøre, Robert sa at hans prinsipper settes på prøve i saker som dette. Slik jeg tolker innlegget hans, sier han at han kan støtte dødsstraff når det gjelder saker som dette, med voldtekt og drap. Regner med at voldtekter og drap foregår her i Norge også?

[After Dark]

Ja og drap mener jeg det skulle vært dødsstraff for, men ikke for voldtekter. Poenget mitt har fra øyeblikk en av vært at offre i andre forbrytelser enn drap kan hjelpes mens drapsoffrene ikke kan det og at en endelig forbrytelse forbrytelse fortjener en enda straff. Selvsagt blir drapssakene enda værre når det først har vært voldtekt med i bildet og i slike saker settes ikke annet på prøve hos meg enn om jeg skal argumentere for hvorfor disse gjerningsmennene fortjener å kjøttskrelles for så å kokes til døde i olje eller ikke!

[LucarioX]

Var Robert vi snakket om nå da, ikke deg. Tror de fleste har fått med seg ditt ståsted angående dødsstraff Det jeg kommenterte, er at det blir en smule merkelig å være skeptisk til dødsstraff, men likevel kanskje støtte det når det er snakk om voldekt og drap. Det er jo det mange land (nei, ikke alle) henretter folk for.

[After Dark]

Det er flere her som har snakket om dødsstraff i de mest ekstreme tilfellene. Og da tenker jeg på ikke bare denne tråden, men også de tideligere trådene om dødsstraff.

[Simon Aldra]

Si det til den voldtatte og drepte jenta sine foreldre.

Det ville jeg ikke finne på å gjøre. Jeg har sterke meninger, men jeg har også normal folkeskikk. Kall meg gammeldags, men jeg går ikke bort til religiøse mennesker å kaller dem idioter heller.

 

Og hvordan vil du egentlig forsvare folk som står bak slike forbrytelser? Man vet aldri hvordan man ville reagert om mna var de pårørende til offeret selv så det er umulig å sette seg 100% inn i situasjonen deres, men prøv iallefall.

 

Men som sagt tideligere så skal jo ikke følelsene deres spille inn i rettssystemet så da er det ikke et rellevant tankeeksperiment. Men det gr som tideligere sagt på at en endelig forbrytelse skalr esultere i en endelig straff. Det er for sent for offeret å få hjelp så da er det også for sent for forbryteren å få en ny sjanse. Forstår fremdeles ikke at du ikke ser den enkle logikken i et liv for et liv-systemet, spesielt ikke når det eneste motargumentet ditt så langt har vært at uskyldige KAN rammes. At det er saker der folk tilstår, der bevisene teller dem og der det faktisk er den skyldige som er tatt har du vel ikke engang vært inne på.

Jeg forsvarer ingen, jeg har ikke sagt at mannen skal gå fri. Han bør i fengsel. Men det betyr ikke at jeg ikke kan angripe dødsstraff som det barbariet det er.

 

Følelsene til de pårørende er viktig for samfunnet for å hindre at justisvesenet til samfunnet mister relevans i samfunnet. Trodde dette var opplagt.

Og vi straffer drap og voldtekt i Norge.

 

Selvsagt er enkeltsaker viktige. For det viser hva ondskap er. Ondskap skal straffes. Hardt. Man kan ikke ta en rasjonell avgjørelse som ser hva man tar avgjørelsen om, hvis man ikke er villig til å se hva morderen har gjort, hvis man mener motsatt er man kun i en ideologisk sfære der man putter fingrene i øra og synger "lalalalalala" når noen andre sier noe. Om man er villig til å hevde at dette er noe rasjonelt over seg. Helt greit, men man har bare en del av likninga.

Ondskap straffes, og det straffes hardt.

 

Videre vil jeg frabe meg antydninger om at jeg putter fingrene i ørene og synger "lalalalalala" bare fordi jeg ikke deler ditt syn på hvordan man bør straffe. Det må være lov å kreve en viss anstendighet og respekt fra sine motdebattanter.

 

For all del. Mitt svar er like enkelt på ditt eksempel.

 

Straffeutmålingen krever at en tar høyde for prinsippene, sakens kjennsgjerninger og andre relevante spørsmål.

 

Hvem har sagt noe annet.

Da er vi vel vel enige om at dagens system fungerer helt ypperlig? Men det er vi ikke, så jeg tror du bør forklare hva du mener litt bedre.

 

Hvordan er det å ta den ene part i en sak og fremheve den på noen måte som helst irrasjonell?

Det irrasjonelle er å bruke følelsesbaserte argumenter til å bestemme hvilke strafferammer et samfunn skal ha. Det er ikke rasjonelt.

 

Saddam hadde ingen funksjon i live.

Der får vi være enige om å være uenige. Men jeg har selvfølgelig større forståelse for at man henretter Saddam Hussein enn en vanlig morder, Hussein, og andre diktatorer er ekstremtilfeller der en kan se deres død som en del av helingsprosessen for et helt land, det må veie på vektskålen, men det er fortsatt ikke relevant for den generelle debatten om straffenivået i Norge.

 

Det var da fært man påtok seg den overordnende kunnskap og kjennskap til rasjonalitet.

Det gjør jeg ikke. Men jeg påstår likevel at det er lite rasjonelt å

 

a) dra frem ekstreme enkelttilfeller som på ingen måte er representative

b) linke til blogger med følelsestyngede utsagn fra pårørende, og søke å overtale andre debattanter til å dele ens syn på grunn av medfølelse for de etterlatte.

 

Jeg har all medfølelse for de etterlatte, men det kan ikke ta over for rasjonelle avveininger og (forsøksvis) kalde tenkemåter rundt hvordan det generelle straffenivået i Norge bør være.

[LucarioX]

Det er flere her som har snakket om dødsstraff i de mest ekstreme tilfellene. Og da tenker jeg på ikke bare denne tråden, men også de tideligere trådene om dødsstraff.

Er man for dødsstraff i ekstremtilfeller, er man jo for dødsstraff. Må vel være enten eller?

[____________]

«Man mister retten til liv hvis man dreper»:

Hvorfor skal denne rettighetesinndragningen kun gjelde for mord?

 

Offre for voldtekt eller grov vold kan hjelpes og rehabiliteres. Det tar kansje tid, men de kan komme videre med livene sine igjen. Det er enda mindre problematisk med folk som utsettes for lettere vold, tyveri, innbrudd, hærverk på eiendommen sin ol. Siden de fortsatt kan komme seg videre er det en annen sak og siden ikke forbrytelsen var endelig behøver heller ikke straffen å være endelig.

 

Det er noe helt annet når personer er drept. Om man har begått en endelig forbrytelse så er straffen endelig! Fin og enkel logikk.

Hva skjer hvis noen mister et lem, blir blind, økonomisk ruinert, sliter psykisk resten av livet eller liknende, som følge av den kriminelle handlingen? Da kan jo ikke skaden gjenopprettes (Man kan spørre seg om overgrep som f.eks. voldtekt er noe alle kommer seg over, uten å få varige men på en eller annen måte).

 

«Skal voldtatte måtte frykte å se voldtektsmannen på gata? Skal samfunnet ta sjansen på at voldtekstmennene ikke klarer å rømme og voldta på nytt? Hvis man ikke respekterer andres kropp, hvorfor skal man ha rett til respekt av sin egen kropp?»

[Loefthal]

Det er vel liten tvil om at en død kriminell ikke kan begå kriminelle handlinger lenger? Det er derfor en selvfølge at det vil føre til mindre kriminalitet. Siden 8 av 10 i norske fenglser tross alt er gjengangere. Jeg er for dødsstraff i fler tilfeller enn bare for mord nemlig. Ikke for alle former for kriminalitet, men grov vold og drap.

 

Hvis vi kan ta eksemplet med mannen som ble holdt fanget ved Jonsvannet i Trondheim og torturert nesten til døde. I en slik sak synes jeg godt vi kunne avlivet folkene som begikk ugjerningen. Det burde være åpenbart for alle og enhver at slike folk er en trussel for samfunnet og at de aldri bør få sette sine ben ute i friluft, men det er selvsagt slik at disse knapt nok blir straffet og at det er offeret som skal slite med skadene etter behandlingen det fikk, resten av livet.*snip*

 

Greit nok at du bruker denne saken som eksempel og de fleste tenker nok at denne stakkars mannen helt tilfeldig ble kidnappet av østeuropeiske kriminelle som bare ville ha det litt gøy. Omstendighetene rundt denne saken blir overhodet ikke fremstilt korrekt i media og vedkommende det gjelder hadde på mange vis rotet seg opp i denne situasjonen selv om ingen selvfølgelig fortjener slik behandling.

 

Ut ifra det du skriver virker det dermed på meg som om du har et særdeles naivt syn på omgivelsene siden du tilsynelatende ser på denne personen som et tilfeldig offer for grov tortur da det nok tilhører de ekstreme sjeldenheter at uskyldige personer på rent måfå blir kidnappet og torturert i Norge.

 

I visse miljøer der det f.eks finnes mye rus og dermed syke personer som ikke nødvendigvis helt vet hva de holder på med skjer det mange stygge ting som omfatter bla. grov vold og spesielt grove tilfeller av kynisk tankegang. Indirekte sier du altså en hel del du antageligvis ikke har tenkt godt igjennom med det du sier her.

 

Selvfølgelig skal jeg innrømme at det eksisterer personer som stort sett begår kun fandenskap og som tilsynelatende ikke har noen "nytteverdi" som menneske, men å ta livet av noen med støtte fra stat og dermed folket i noe som visstnok skal være et demokrati er og blir idiotisk.

Endret 8. desember 2009 av Komakino

[After Dark]

Og hvordan vil du egentlig forsvare folk som står bak slike forbrytelser? Man vet aldri hvordan man ville reagert om mna var de pårørende til offeret selv så det er umulig å sette seg 100% inn i situasjonen deres, men prøv iallefall.

 

Men som sagt tideligere så skal jo ikke følelsene deres spille inn i rettssystemet så da er det ikke et rellevant tankeeksperiment. Men det gr som tideligere sagt på at en endelig forbrytelse skalr esultere i en endelig straff. Det er for sent for offeret å få hjelp så da er det også for sent for forbryteren å få en ny sjanse. Forstår fremdeles ikke at du ikke ser den enkle logikken i et liv for et liv-systemet, spesielt ikke når det eneste motargumentet ditt så langt har vært at uskyldige KAN rammes. At det er saker der folk tilstår, der bevisene teller dem og der det faktisk er den skyldige som er tatt har du vel ikke engang vært inne på.

Jeg forsvarer ingen, jeg har ikke sagt at mannen skal gå fri. Han bør i fengsel. Men det betyr ikke at jeg ikke kan angripe dødsstraff som det barbariet det er.

 

Så det er ikke barbarisk å voldta og drepe småjenter nå? Hva vil du da beskrive det som?

 

Det er flere her som har snakket om dødsstraff i de mest ekstreme tilfellene. Og da tenker jeg på ikke bare denne tråden, men også de tideligere trådene om dødsstraff.

Er man for dødsstraff i ekstremtilfeller, er man jo for dødsstraff. Må vel være enten eller?

 

Nei! Hendelser er forskjellige fra hverandre og ekstreme hendelser er ekstreme hendelser. Mindre ekstreme hendelser er mindre ekstreme hendelser.

[Luftbor]

Og vi straffer drap og voldtekt i Norge.

 

Ondskap straffes, og det straffes hardt.

 

Om man kaller 9 år "straff" for drap, for all del. Jeg kaller det belønning. Og oppfordring til å bedrive aktiviteten mer aktivt.

 

Videre vil jeg frabe meg antydninger om at jeg putter fingrene i ørene og synger "lalalalalala" bare fordi jeg ikke deler ditt syn på hvordan man bør straffe. Det må være lov å kreve en viss anstendighet og respekt fra sine motdebattanter.

 

Om man ikke er villig til å se også på enkeltsaker, så dermed tror jeg at jeg står på "min" fingerteori videre ja. Hvordan kan du ta en rasjonell avgjørelse når du ikke ser på de faktiske hendelsene?

 

Da er vi vel vel enige om at dagens system fungerer helt ypperlig? Men det er vi ikke, så jeg tror du bør forklare hva du mener litt bedre.

 

Nei. Systemet er styrt i prinsipp av sosionomer som skriver kjærlighetsbrev til mordere og synes synd på de. Dermed er systemet korrupt av umoralske personer.

 

Det irrasjonelle er å bruke følelsesbaserte argumenter til å bestemme hvilke strafferammer et samfunn skal ha. Det er ikke rasjonelt.

 

Det er du som later til å tro at alle som tar offrene inn i likningen som er urasjonelle. Det får stå på din egen kappe.

 

a) dra frem ekstreme enkelttilfeller som på ingen måte er representative

 

Dermed legger du deg altså på mengde. Og igjen spør jeg, hvor din grense er når det blir xx antall hendelser, eller flere om du måtte ønske dette.

Dette er ikke ekstreme hendelser. Dette er "vanlige" drap, slik de foregår.

 

b) linke til blogger med følelsestyngede utsagn fra pårørende, og søke å overtale andre debattanter til å dele ens syn på grunn av medfølelse for de etterlatte.

 

Hva er galt med følelser? Er de pr def unyttige? Kan du avfeie de?

Selvsagt er de ikke gale, de er nyttige og man skal vokte seg vel for å avfeie de med argumentet "jeg vet bedre, siden jeg er bedre på rasjonalitet".

 

Jeg har all medfølelse for de etterlatte, men det kan ikke ta over for rasjonelle avveininger og (forsøksvis) kalde tenkemåter rundt hvordan det generelle straffenivået i Norge bør være.

 

Igjen troen på at andre ikke kan være rasjonelle. Opp-ned-holdning, intet annet og som er helt greit for min del. Det som er problemet er hvorfor denne kommer ovenfor offrene for kriminalitet. Dette blir som om jeg skulle unnskylde en som tråkket deg på foten.

Endret 9. desember 2009 av Luftbor