Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Simon Aldra]

Ah! Enkeltsaker igjen!

 

Har jeg kalt deg ond? Har jeg kalt noen andre ond?

 

Men det endrer ikke på det at dødsstraff ikke er selvforsvar, men retribusjon. Dødsstraff fyller ingen funksjon utover hevn, og det er ikke en god nok årsak til å ta liv. Samfunnet har ingen rett til å ta liv.

 

Det har ikke noe med ondskap å gjøre. det er rett og slett slik at jeg ikke ønsker et samfunn som går ned til samme nivå som drapsmenn. Å drepe er galt med mindre det siste utvei, som i selvforsvar.

[Christian86]

Å hevde å ta liv uansett er galt, det er groteskt. Det er det samme som å be andre om selvutslettelse. Det er enkelt å be andre ofre for at man selv skal opprettholde et prinsipp.

Å ta liv i direkte selvforsvar er selvfølgelig helt greit. Men dødsstraff er ikke direkte selvforsvar, det er retribusjon.

 

 

Vi onde som synes faktisk hevntanken har en verdi i seg selv. Vi onde vi.

 

Jeg undres - men er sinnet til en 21 år gammel jente i en blogg ditt beste bevis for at andre ønsker dødsstraff? Jeg ville nok også ønsket død over de som tok fra meg bestevenninen min (om det skjer e.l.) - men det hadde vært av et hevn ønske, jeg vet utmerket godt at det ikke ville brakt henne tilbake.

Det blir tynt å utnytte fortvilelsen til en jente over tapet av søsteren hennes bare for å bevise noe i en diskusjon..

[Luftbor]

Jeg undres - men er sinnet til en 21 år gammel jente i en blogg ditt beste bevis for at andre ønsker dødsstraff? Jeg ville nok også ønsket død over de som tok fra meg bestevenninen min (om det skjer e.l.) - men det hadde vært av et hevn ønske, jeg vet utmerket godt at det ikke ville brakt henne tilbake.

Det blir tynt å utnytte fortvilelsen til en jente over tapet av søsteren hennes bare for å bevise noe i en diskusjon..

 

Hvilken rett tar du på deg å si at du vet bedre enn enn ei storesøster som mistet sin søster, ved at kjæresten skjøt først ett skudd i søsteren, og når hun viste seg å leve videre så plaffet Stian Pedersen Jespersen 3 nye skudd i hjerteregionen? Og for dette får altså Stian Pedersen Jespersen 9 år i fengsel.

Vennligst spar meg din påtatte høymoralske bedrevitenhet.

 

Familiens rettferdighetsønske betyr alt for oppbyggingen av et justisvesen. Her i landet tenker man på den som har begått udåden i en tro at personen kan forandre seg. Noe personen kan eller ikke, men det er heller ikke poenget. Det valget personen tok skal ha en konsekvens. Er handlingen ugjenkallelig bør også konsekvensen i prinsippet være ugjenkallelig.

Endret 6. desember 2009 av Luftbor

[Luftbor]

Ah! Enkeltsaker igjen!

 

Ja uffa meg, å sette et ansikt på kriminelle handlinger, det må nesten sies å ikke være i temaets natur engang.

 

Har jeg kalt deg ond? Har jeg kalt noen andre ond?

 

Hvem har sagt eller skrevet at du mener så?

 

Men det endrer ikke på det at dødsstraff ikke er selvforsvar, men retribusjon. Dødsstraff fyller ingen funksjon utover hevn, og det er ikke en god nok årsak til å ta liv. Samfunnet har ingen rett til å ta liv.

 

Dødsstraff kan anses som selvforsvar. Personen har vist at han eller hun ikke forstår elementær samhandling mellom mennesker og har bevist at personen er kapabel til å utføre handlingen. Ved dødsstraff vil ikke denne personen ha mulighet til å utføre handlingen igjen. Altså selvforsvar ovenfor det neste mulige offeret. Samfunnet har all rett til å ta liv, avhengig av situasjonen.

 

Det har ikke noe med ondskap å gjøre. det er rett og slett slik at jeg ikke ønsker et samfunn som går ned til samme nivå som drapsmenn. Å drepe er galt med mindre det siste utvei, som i selvforsvar.

 

Om faren eller søsteren plaffet ned morderen etter han satte sin fot ut etter 9 år i fengsel (noe han sikkert ikke fullfører engang) vil jeg applaudere handlingen.

4 skudd, forandret livet til en.

[After Dark]

Har jeg kalt noen andre ond?

 

Gjelder spørsmålet bare for denne tråden?

[Simon Aldra]

Ja uffa meg, å sette et ansikt på kriminelle handlinger, det må nesten sies å ikke være i temaets natur engang.

I en prinsippsak.

 

Hvem har sagt eller skrevet at du mener så?

Man vet aldri hva du mener. Men jeg forsto det slik, om det er feilaktig beklager jeg det.

 

Dødsstraff kan anses som selvforsvar. Personen har vist at han eller hun ikke forstår elementær samhandling mellom mennesker og har bevist at personen er kapabel til å utføre handlingen. Ved dødsstraff vil ikke denne personen ha mulighet til å utføre handlingen igjen. Altså selvforsvar ovenfor det neste mulige offeret. Samfunnet har all rett til å ta liv, avhengig av situasjonen.

Direkte selvforsvar må være situasjonsbetont. Om tyven peker en pistol mot deg er det selvforsvar å skyte ham. Om tyven snubler, brekker benet og pistolen sklir bortover gulvet slik at han ikke får tak i den er det ikke lenger selvforsvar å skyte ham.

 

Å henrette noen som er dømt for mord er ikke selvforsvar, det er hevn.

 

Om faren eller søsteren plaffet ned morderen etter han satte sin fot ut etter 9 år i fengsel (noe han sikkert ikke fullfører engang) vil jeg applaudere handlingen.

4 skudd, forandret livet til en.

Jeg ville ikke applaudere handlingen, men jeg ville ikke hatt problemer med å forstå den.

 

Har jeg kalt noen andre ond?

 

Gjelder spørsmålet bare for denne tråden?

Jepp, spørsmålet var rettet mot inneværende diskusjon. For et par år siden omtalte jeg enkelte motdebattanter på en svært uheldig måte, noe jeg også har beklaget i ettertid.

 

[After Dark]

«Man mister retten til liv hvis man dreper»:

Hvorfor skal denne rettighetesinndragningen kun gjelde for mord?

 

Offre for voldtekt eller grov vold kan hjelpes og rehabiliteres. Det tar kansje tid, men de kan komme videre med livene sine igjen. Det er enda mindre problematisk med folk som utsettes for lettere vold, tyveri, innbrudd, hærverk på eiendommen sin ol. Siden de fortsatt kan komme seg videre er det en annen sak og siden ikke forbrytelsen var endelig behøver heller ikke straffen å være endelig.

 

Det er noe helt annet når personer er drept. Om man har begått en endelig forbrytelse så er straffen endelig! Fin og enkel logikk.

[Luftbor]

Ja uffa meg, å sette et ansikt på kriminelle handlinger, det må nesten sies å ikke være i temaets natur engang.

I en prinsippsak.

 

Prinsipper handler om enkeltindividene.

Om man er villig til å glemme individene så skal jeg gjerne fortelle deg en stygg historie.

 

 

Man vet aldri hva du mener. Men jeg forsto det slik, om det er feilaktig beklager jeg det.

 

Du er villig til å beklage deg ofte må jeg si.

 

Direkte selvforsvar må være situasjonsbetont. Om tyven peker en pistol mot deg er det selvforsvar å skyte ham. Om tyven snubler, brekker benet og pistolen sklir bortover gulvet slik at han ikke får tak i den er det ikke lenger selvforsvar å skyte ham.

 

Man gir ikke tyven en pistol tilbake heller. For å ta analogien videre.

 

 

Å henrette noen som er dømt for mord er ikke selvforsvar, det er hevn.

 

pfff.

[Simon Aldra]

Prinsipper handler om enkeltindividene.

Om man er villig til å glemme individene så skal jeg gjerne fortelle deg en stygg historie.

Jeg er ikke villig til å glemme individene, men jeg ser ikke relevansen uttalelser fra etterlatte i følelsesmessig opprør har for en prinsippdebatt. Det er som å si at man bør øke fartsgrensene over hele Norge fordi den nye motorveien utenfor Steinkjer er ganske bra. Enkeltsaker er ikke representative, derfor er de lite relevante.

 

Du er villig til å beklage deg ofte må jeg si.

Tja, om en tar feil er det jo bare normal folkeskikk å beklage misforståelsen.

 

Man gir ikke tyven en pistol tilbake heller. For å ta analogien videre.

Neida, det er helt korrekt. Men det har ingenting med spørsmålet om dødsstraff å gjøre. Direkte selvforsvar er selvfølgelig greit, men dødsstraff er ikke selvforsvar, dødsstraff er og blir hevn. For å beskytte samfunnet har vi allerede muligheten for livstid i fengsel, og det holder lenge.

[Luftbor]

Prinsipper handler om enkeltindividene.

Om man er villig til å glemme individene så skal jeg gjerne fortelle deg en stygg historie.

Jeg er ikke villig til å glemme individene, men jeg ser ikke relevansen uttalelser fra etterlatte i følelsesmessig opprør har for en prinsippdebatt. Det er som å si at man bør øke fartsgrensene over hele Norge fordi den nye motorveien utenfor Steinkjer er ganske bra. Enkeltsaker er ikke representative, derfor er de lite relevante.

 

Hvor mange enkeltsaker er det nok for at du skal kunne si at de er representative. Ingen? 100?

Har en liten anelse om svaret fordi du vet inderlig vel, at det er en helt normal følelse denne søsteren utbasunerer. Og hun har helt rett. Drapet angår hun og hennes familie kun. Motorveien anngår flere personer på samme tid. Analogien din feiler.

 

Man gir ikke tyven en pistol tilbake heller. For å ta analogien videre.

Neida, det er helt korrekt. Men det har ingenting med spørsmålet om dødsstraff å gjøre. Direkte selvforsvar er selvfølgelig greit, men dødsstraff er ikke selvforsvar, dødsstraff er og blir hevn. For å beskytte samfunnet har vi allerede muligheten for livstid i fengsel, og det holder lenge.

 

Selvsagt har det noe med dødsstraff å gjøre. Analogien var ikke fullverdig fra din side ved at den nettopp ikke sier noe om om tyven får tilbake våpenet eller ei. Livsstid er grei. Men da nytter det ikke med 10 år i fengsel.

Dødsstraff er i prinsippet en forsvarshandling ovenfor en som har gått til angrep.

[Simon Aldra]

Hvor mange enkeltsaker er det nok for at du skal kunne si at de er representative. Ingen? 100?

Har en liten anelse om svaret fordi du vet inderlig vel, at det er en helt normal følelse denne søsteren utbasunerer. Og hun har helt rett. Drapet angår hun og hennes familie kun. Motorveien anngår flere personer på samme tid. Analogien din feiler.

Du tar virkelig ikke poenget. For det første vet du at jeg ikke legger mye vekt hevnønsket. Vi lever ikke på 1800-tallet. For det andre er 100 enkelttilfeller urealistisk, og det vet du, siden du vil slite med å finne 100 like enkeltsaker. Motorveien er relevant fordi det bruker et argument som er uten relevanse for spørsmålet om fartsgrensen. Høyere fart på motorveien utenfor Steinkjer er kanskje mulig på grunn av god vei, men jeg har kjørt mange veier der høyere fartsgrense ikke er noen god ide.

 

Enkeltsaker kan ikke ses på som relevante for et spørsmål om straffeutmåling.

 

Selvsagt har det noe med dødsstraff å gjøre. Analogien var ikke fullverdig fra din side ved at den nettopp ikke sier noe om om tyven får tilbake våpenet eller ei. Livsstid er grei. Men da nytter det ikke med 10 år i fengsel.

Dødsstraff er i prinsippet en forsvarshandling ovenfor en som har gått til angrep.

Dødsstraff er i prisipp og praksis en hevnhandling. Dødsstraff er grunnleggende unødvendig.

[Luftbor]

Du tar virkelig ikke poenget. For det første vet du at jeg ikke legger mye vekt hevnønsket. Vi lever ikke på 1800-tallet. For det andre er 100 enkelttilfeller urealistisk, og det vet du, siden du vil slite med å finne 100 like enkeltsaker. Motorveien er relevant fordi det bruker et argument som er uten relevanse for spørsmålet om fartsgrensen. Høyere fart på motorveien utenfor Steinkjer er kanskje mulig på grunn av god vei, men jeg har kjørt mange veier der høyere fartsgrense ikke er noen god ide.

 

La oss nå se. Et drap, et offer. Ganske så like gitt.

 

Enkeltsaker kan ikke ses på som relevante for et spørsmål om straffeutmåling.

 

Samme for meg hvordan du vil omgå det som du er så mot. Praksisen blir eksakt det samme.

 

Dødsstraff er i prisipp og praksis en hevnhandling. Dødsstraff er grunnleggende unødvendig.

 

Nei. Saddam hengt, var en helt nødvendig handling.

[Simon Aldra]

La oss nå se. Et drap, et offer. Ganske så like gitt.

Alle saker må prøves på sine særegenheter og sine kjennsgjerninger. Enkeltsaker er selvfølgelig relevant i straffeutmåling. Men straffeutmåling gjelder for en enkelt sak. For prinsippdiskusjonen rundt strafferammer er ikke enkeltsaker relevante, de er ikke representative.

 

Samme for meg hvordan du vil omgå det som du er så mot. Praksisen blir eksakt det samme.

Jeg ser jeg skrev "straffeutmåling", jeg mente selvfølgelig "strafferamme". Men nok om det. Hva omgår jeg?

 

Nei. Saddam hengt, var en helt nødvendig handling.

Nødvendig? Nei, uenig. Men det er klart, i slike ekstremtilfeller er det jo også litt annerledes. Men det er fortsatt ikke så veldig relevant for spørsmålet om vi trenger dødsstraff i Norge.

[Gjest bruker-45896]

Nei. Saddam hengt, var en helt nødvendig handling.

Nødvendig? Nei, uenig. Men det er klart, i slike ekstremtilfeller er det jo også litt annerledes. Men det er fortsatt ikke så veldig relevant for spørsmålet om vi trenger dødsstraff i Norge.

 

Ikke at jeg er for dødsstraff men en venn av meg kom med et scenario som jeg synes var interessant. Etter krigen, i Norge, hva med landsforræderne? Hva man legger i "landsforræderne" kan du selv bestemme.

 

Hva hadde folket ment om straffen til en landssviker? Hva er straffen for en "forræder" egentlig?

[Simon Aldra]

Jeg tror Vidkun Abraham Lauritz Quisling ville være et godt eksempel på hvorfor vi aldri må falle for sjarmen til totalitære fascister igjen.

[Luftbor]

Alle saker må prøves på sine særegenheter og sine kjennsgjerninger. Enkeltsaker er selvfølgelig relevant i straffeutmåling. Men straffeutmåling gjelder for en enkelt sak. For prinsippdiskusjonen rundt strafferammer er ikke enkeltsaker relevante, de er ikke representative.

 

Kjennsgjerningen er brutal enkel. Et offer og en morder.

Hvis ikke prinsippdiskusjonen skal inneholde eksempler, kan vi like godt diskutere prinsippet om rosa elefanter i det vide og brede. Det er høyflygende skrivebordsrealisme.

 

Har fått med meg at "cherry picking" er et moteord i høyste forstand. Spesielt når det dukker opp en artikkel fra Usa om en uskyldig er henrettet.

 

Samme for meg hvordan du vil omgå det som du er så mot. Praksisen blir eksakt det samme.

Jeg ser jeg skrev "straffeutmåling", jeg mente selvfølgelig "strafferamme". Men nok om det. Hva omgår jeg?

 

enkeltsaker->prinsipp->straffemåling av enkeltsaker.

 

 

Nei. Saddam hengt, var en helt nødvendig handling.

Nødvendig? Nei, uenig. Men det er klart, i slike ekstremtilfeller er det jo også litt annerledes. Men det er fortsatt ikke så veldig relevant for spørsmålet om vi trenger dødsstraff i Norge.

 

Jeg tok et ekstremt tilfelle i sted også. Men da kun bare ei 17 år gammel jente som offer men fremdeles gjennomhullet med 4 kuler. Men det eneste som trigger noe annet enn "uff enkeltsaker", er nettopp de som har et par hundre tusen liv ++++ på samvittigheten.

[Simon Aldra]

Kjennsgjerningen er brutal enkel. Et offer og en morder.

Hvis ikke prinsippdiskusjonen skal inneholde eksempler, kan vi like godt diskutere prinsippet om rosa elefanter i det vide og brede. Det er høyflygende skrivebordsrealisme.

Det er korrekt at det er fellesnevneren for mord. Men det forteller oss lite om bakgrunnen, det forteller oss lite om motiv, situasjon eller annet. Videre er det heller lite relevant for spørsmålet om man skal legge vekt på følelsestunge ideer fra pårørende om hva som bør skje med morderen.

 

Videre er ikke enkeltsaker særlig relevant for din tankerekke, for din tankerekke er selve ideen om drap mer enn nok, enkeltsaker blir bare forsøk på å appellere til følelser og ikke rasjonelle vurderinger. Rasjonelle vurderinger krever at man i alle fall prøver å holde seg litt kald, fortinnsvis også objektiv, men det siste er selvfølgelig vanskelig.

 

Har fått med meg at "cherry picking" er et moteord i høyste forstand. Spesielt når det dukker opp en artikkel fra Usa om en uskyldig er henrettet.

Hva i alle dager har dette med din vane for å dra frem ekstreme enkeltsaker og late som om de er representable for helheten? Kanskje vi heller burde dra inn eksempler der mordere hugger ned flerfoldlige mennesker på trikken med en machete, det er jo tross alt svært representativt for den vanlige norske morder.

 

Eller?

 

enkeltsaker->prinsipp->straffemåling av enkeltsaker.

Straffeutmålingen krever at en tar høyde for prinsippene, sakens kjennsgjerninger og andre relevante spørsmål.

 

Igjen, jeg omgår ingenting. Jeg nekter bare å ta grusomme enkeltsaker til inntekt for en prinsippdebatt om strafferammer, det er en irrasjonell måte å ta debatten på. Og når man snakker om hvilke strafferammer et rettssystem skal ha tilgjengelig er det rasjonalitet, ikke følelser, som bør spille inn.

 

Jeg tok et ekstremt tilfelle i sted også. Men da kun bare ei 17 år gammel jente som offer men fremdeles gjennomhullet med 4 kuler. Men det eneste som trigger noe annet enn "uff enkeltsaker", er nettopp de som har et par hundre tusen liv ++++ på samvittigheten.

Saddam Hussein er et interessant tilfelle filosofisk sett. Hadde det vært bedre for almennheten å ha ham i live, som et bevis for at regimet som etterfulgte ham ikke bare var bedre, men langt, langt, langt bedre enn regimet som var før. Men nå er Saddam Hussein som sagt et ganske spesielt tilfelle, og Saddam Hussein er ikke relevant for hvordan vi bør bedømme norske strafferammer.

 

Og for tusende gang, jeg ønsker ikke å tråkke på de etterlatte (nå bruker jeg heller ikke de etterlatte for å vinne argumentet mitt, men meg om det), men når en vurderer hvilke strafferammer et samfunn skal kunne benytte må den avveiningen være basert på rasjonelle vurderinger, ikke på følelser og enkeltsaker.

[After Dark]

Her er jo en sak vi kan diskutere: Den dødsdømte norskpakistaneren i Pakistan. Som det nevnes i artikklen og sokm sikkert alle vet fra før av skal man ikke forvente seg et tipp topp demokratisk system der nede. Om dødsdommen fullbyrdes vil den skje ved hening og det e rikke den metoden jeg forsvarer. Ikke at jeg føler med mordere, men mener giftsprøyte er veien å gå i dagens samfunn. Iallefall de demokratiske samfunn, men nå snakker vi jo om en som er dømt til døden i Pakistan.

 

Men uansett, om det er sant at han har voldtatt og drept en jente på syv år så støtter jeg at han henrettes uansett om det er med henging aldri så mye. Soningsforholdene er heller ikke relevante:

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=582877

[Hrodebert]

Undertegnede anser seg ikke som en tilhenger av dødsstraff, men innrømmer at mine prinsipper settes på prøve ved en slik forbrytelse. Er det rett at AS Norge skal hjelpe en mann som har utført disse grufulle handlinger og som har sagt ifra seg statsborgerskapet sitt?

 

Jeg vet hva jeg mener om akkurat det i denne saken.

 

e: leif

Endret 8. desember 2009 av R083r7

[Simon Aldra]

Dødsstraff er en urettmessg handling, uavhengig av hvor grusom forbrytelsen er.

Endret 8. desember 2009 av Simon Aldra