Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Hamnli2]

Jeg er ikke for straff i seg selv, jeg er bare for straff så lenge straffen har en forebyggende effekt for å forhindre videre kriminalitet. Jeg har pr dags dato ikke sett en sammenheng mellom stater\land med dødsstraff og lav kriminalitet, heller motsatt.

 

Jeg adskiller ikke handling og person, du er hva du gjør, men dine handlinger har ingen effekt på din verdi som menneske. Det du synes er en gal, slem og umoralsk handling er en dyd for noen andre. Derfor kan du ikke si, med rettighet, at mennesker som handler i konflikt med ditt dydsmønster blir mindre verdt, for dine meninger og moraler har ikke mer kraft en morderens. Du må gjerne synes vedkommende er slem og burde fjernes fra historien, det er ditt privilegie, men jeg vil ikke støtte en lov som setter en verdi på mennesker på en subjektiv (dine moraler) basis.

 

Da er det bedre at vi ikke forskjellsbehandler mennesker og vi ikke myrder mordere, eller voldtar voldtektsmenn og ser helt bort fra hevn-aspektet ved straff. Om man ser bort fra hevnen så har det ikke lengre noen hensikt med dødsstraff, med mindre du kan vise til at det har en reell forebyggende effekt. Som sagt så har jeg ikke sett noe til denne effekten tidligere.

 

Med tiden håper jeg vi kommer helt bort fra ideen om straff og heller beveger oss mot full rehabilitering og forebygging. Husk at ingen gjør noe som helst uten grunn, og hadde du vært i samme sko, med samme tidligere liv som den kriminelle ville du sannsynligvis handlet akkurat likedan.

[After Dark]

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det gjør det rett.

 

Det at den henrettede selv er morder, er i grunn irrelevant. Grunnen til at noen blir henrettet, forandrer ikke det faktum at det er noen som blir drept. Og det er her nøkkelen for mitt synspunkt ligger. Mord er mord.

 

Øye for øye, tann for tann ser ut til å være eneste argumentet. Da kan vi like så godt inføre blodhevn, igjen.

 

Synd at du ikke får med deg essensen i eksempelet mitt med Lise, men jeg skal slutte å bruke henne, siden du spør så fint.

 

Rett og slett fordi vi her i samfunnet ikke har plass til mordere og annet kriminelt, oveflødig pakk!

 

Selvsagt er faktumet at en person mister livet uansett om det er mord eller henrettelse av en morder, men så kan man jo spørre seg om den som mister livet fortjener det eller ikke. Dersom den som mister livet ikke fortjener å leve i utgangspunktet så er det heller ikke noe mer å gnåle om. Og mordere fortjener så abbsolutt ikke livet!

 

Siden du er interessert i eksempler med fiktive karakterer kan vi jo lage et nytt eksempel: Johnny på ti år går alene for å bade en varm dag i sommerferien. Badeplassen ligger ca. tretti minutters spasertur fra hjemmet hans. Han er alene. Samtidig går Tor på tretti år rundt i skogen like ved badeplassen. Han har tre tilfeller av pedofili og to barnedrap på samvittigheten fra før. Plutselig ser han Johnny som bader og og blir stående i ly av trærne og obbserverer Johnny en ti minutters tid før han oppsøker Johnny. Johnny som akkurat har kommet opp av vannet blir overfaltog kvalt til døde av Tor som deretter gjemmer liket av Johnny i skogen og håper på å ikke bli oppdaget.

 

Kan du så forklare hvilken rett Tor bør få ha til å leve videre når ikke engang kan respektere barn rett til å leve? Forssten trenger vi ikke dette fiktive eksemplet siden vi har feks. Baneheiasaken å ta av. Vil du helt seriøst forsvare rettighetene til Viggo Krisitansen og Jan Helge Andersen?

[Kieft]

Henrettelse har to funksjoner. Hevnen, eller som man kaller det i ny språkdrakt gjengjeldelse. Dette som et moment for at de pårørende skal få en snev av rettferdighetsfølelse. Den andre funksjonen er straffen på samfunnsnivå. Ved å henrette en morder er man 100% sikker på at morderen ikke kan drepe igjen.

Det stemmer.

 

Denne rettferdighetsfølelsen har dog ingenting med saken å gjøre. Rettferdighet er noe som er i samsvar med vår moral, men når vår moral er basert på "feil" moral, eller følelser i det hele tatt, så vil en rettferdighetsfølelse være irrelevant.

 

Kan man i det hele tatt konkludere et moralsk spørsmål ut i fra følelser som er basert på moral? Da får man jo en sirkel funksjon der man baserer x på y som er basert på x.

[After Dark]

Denne rettferdighetsfølelsen har dog ingenting med saken å gjøre.

 

Å ja? DET må du forklare!

[Kieft]

Rett og slett fordi vi her i samfunnet ikke har plass til mordere og annet kriminelt, oveflødig pakk!

 

Selvsagt er faktumet at en person mister livet uansett om det er mord eller henrettelse av en morder, men så kan man jo spørre seg om den som mister livet fortjener det eller ikke. Dersom den som mister livet ikke fortjener å leve i utgangspunktet så er det heller ikke noe mer å gnåle om. Og mordere fortjener så abbsolutt ikke livet!

 

Siden du er interessert i eksempler med fiktive karakterer kan vi jo lage et nytt eksempel: Johnny på ti år går alene for å bade en varm dag i sommerferien. Badeplassen ligger ca. tretti minutters spasertur fra hjemmet hans. Han er alene. Samtidig går Tor på tretti år rundt i skogen like ved badeplassen. Han har tre tilfeller av pedofili og to barnedrap på samvittigheten fra før. Plutselig ser han Johnny som bader og og blir stående i ly av trærne og obbserverer Johnny en ti minutters tid før han oppsøker Johnny. Johnny som akkurat har kommet opp av vannet blir overfaltog kvalt til døde av Tor som deretter gjemmer liket av Johnny i skogen og håper på å ikke bli oppdaget.

 

Kan du så forklare hvilken rett Tor bør få ha til å leve videre når ikke engang kan respektere barn rett til å leve? Forssten trenger vi ikke dette fiktive eksemplet siden vi har feks. Baneheiasaken å ta av. Vil du helt seriøst forsvare rettighetene til Viggo Krisitansen og Jan Helge Andersen?

Du stiller et ganske så ladet og følelsesmessig spørsmål i slutten der. Ja, jeg forsvarer at de ikke skal dømmes til døden. Nei, jeg forsvarer ikke handlingene deres.

 

Denne rettferdighetsfølelsen har dog ingenting med saken å gjøre.

 

Å ja? DET må du forklare!

Jeg gjorde jo det:

"Kan man i det hele tatt konkludere et moralsk spørsmål ut i fra følelser som er basert på moral?"

[After Dark]

Hvis du ikke forsvarer handlingene deres, hva mener du da er akseptabel straff/konsekvens for å voldta og drepe et par småjenter?

 

Jeg hadde ikke brydd meg om de så ble kjøttskrelt for deretter å bli kokt til døde i olje!

 

Moral og moral. Det er snakk om å verne samfunnet fra mordere samt å slippe at fengselsvesenet skal ha noe mer med vedkommende å gjøre og aller viktigst så fjerne rman faren for at vedkommende kan drepe igjen!

[Kieft]

Jeg aner ikke hvilken straff de burde få. En del(dvs mange, ikke få) år i fengsel med rehabilitering eller noe. Men jeg vet ikke, og ønsker egentlig ikke å svare på det, da dette handler om dødsstraff og ikke straff.

 

Det er snakk om moral, jo. Samme hvor mye du vil at det ikke er det, så snakker vi fortsatt om "sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ el. en gruppe; oppfatning av rett og galt", som ordboken vil si moral er.

[Gjest bruker-45896]

Jeg har lest 99% av tråden hittil.

 

Moral og moral. Det er snakk om å verne samfunnet fra mordere samt å slippe at fengselsvesenet skal ha noe mer med vedkommende å gjøre og aller viktigst så fjerne rman faren for at vedkommende kan drepe igjen!

 

Ok, jeg tolker dette som at det ikke er moral som egentlig er grunnen til at personer som Viggo skal få dødsstraff.

 

Å fjerne mordere fra samfunnet oppnår man uten å myrde dem.

 

Hvorfor er det et poeng i at "fengselsvesenet" skal slippe å ha noe med vedkommende å gjøre? Det er da et forferdelig dårlig argument for å drepe et menneske, og det eneste "gyldige" argumentet jeg kan se fra din side.

 

Bortsett fra hevn (delvis moral) som i mine øyne ikke har noe å si. Det eneste som teller er rehabilitering og forebygging. Det er en grunn til at staten bestemmer hvilke straffer kriminelle skal få og ikke offerene. Nettopp pga "Jeg hadde ikke brydd meg om de så ble kjøttskrelt for deretter å bli kokt til døde i olje!" slike uttalelser

[NikkaYoichi]

Dersom drapet ikke hadde funnet sted på grunn av bedre psykiatri hjelper det offeret langt mer enn å straffe strengt i ettertid.

 

Rent hypotetisk, hva om psykiatrien var tipp-topp og vi levde i en la-la-verden(noe vi åpenbart IKKE gjør) og drapsraten fortsatt var den samme. Ville du da holdt blindt på dine prinsipper, eller ville du tviholdt på dette standpunktet fortsatt? Bare sånn for å kartlegge terrenget før jeg tramper uti myra.

[After Dark]

Jeg aner ikke hvilken straff de burde få. En del(dvs mange, ikke få) år i fengsel med rehabilitering eller noe. Men jeg vet ikke, og ønsker egentlig ikke å svare på det, da dette handler om dødsstraff og ikke straff.

 

Det er snakk om moral, jo. Samme hvor mye du vil at det ikke er det, så snakker vi fortsatt om "sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ el. en gruppe; oppfatning av rett og galt", som ordboken vil si moral er.

 

Så definer moral da. Uansett er det likegyldig hva moral måtte si så vel som hva rettigheter har å si pga. at de mest allvorlige kriminelle ikke fortjener å beskyttes av noen av delene! Selv mener jeg at drap bør være den eneste forbrytelsen som resulterer i dødsstraff og mordere har så absolutt ingen ting hverken under moral eller ettigheter å gjøre! Det er snakk om hvem som er fortjenet til å leve og hvem som ikke er fortjenet til å leve. Monstre som de skyldige i banieheiasaken feks. fortjener ikke å leve! Hvis man ike kan respektere andres liv fortjener man heller ikke respekt for sitt eget liv!

[After Dark]

Jeg har lest 99% av tråden hittil.

 

Moral og moral. Det er snakk om å verne samfunnet fra mordere samt å slippe at fengselsvesenet skal ha noe mer med vedkommende å gjøre og aller viktigst så fjerne rman faren for at vedkommende kan drepe igjen!

 

Ok, jeg tolker dette som at det ikke er moral som egentlig er grunnen til at personer som Viggo skal få dødsstraff.

 

Å fjerne mordere fra samfunnet oppnår man uten å myrde dem.

 

Hvorfor er det et poeng i at "fengselsvesenet" skal slippe å ha noe med vedkommende å gjøre? Det er da et forferdelig dårlig argument for å drepe et menneske, og det eneste "gyldige" argumentet jeg kan se fra din side.

 

Bortsett fra hevn (delvis moral) som i mine øyne ikke har noe å si. Det eneste som teller er rehabilitering og forebygging. Det er en grunn til at staten bestemmer hvilke straffer kriminelle skal få og ikke offerene. Nettopp pga "Jeg hadde ikke brydd meg om de så ble kjøttskrelt for deretter å bli kokt til døde i olje!" slike uttalelser

 

Moral har som sagt ikke noe bindende med dette å gjøre!

 

Det er absolutt en logikk i at fengselsvesent skal slippe å ha noe mer med morderne å gjøre! Hvorfor skal man holde morderne inne i X anntall år bare for å la dem dø en naturlig død? Tenk på hva som går med av ressurser. Hvorfor ikke gi dem en rask og smertefri henrettelse med en gang? Alle er tjent på det!

 

Og når det gjelder rehabilitering har det ingen garanti for å lykkes! Set at morderne bare later som de har forbedret seg og dreper på nytt straks de slipper ut! Er det en risiko du er villig til å ta?

[Gjest bruker-45896]

Moral har som sagt ikke noe bindende med dette å gjøre!

 

Det er absolutt en logikk i at fengselsvesent skal slippe å ha noe mer med morderne å gjøre! Hvorfor skal man holde morderne inne i X anntall år bare for å la dem dø en naturlig død? Tenk på hva som går med av ressurser. Hvorfor ikke gi dem en rask og smertefri henrettelse med en gang? Alle er tjent på det!

 

Og når det gjelder rehabilitering har det ingen garanti for å lykkes! Set at morderne bare later som de har forbedret seg og dreper på nytt straks de slipper ut! Er det en risiko du er villig til å ta?

 

Jeg vil henvise til tidligere i tråden hvor du sier at økonomi ikke skal ha noe å si. Pluss at det faktisk finnes kilder på at det er dyrere å utøve dødsstraff enn livstid.

 

"Rask og smertefri henrettelse" leser jeg. Vil minne deg på om at ikke alle henrettelser er raske og smertefrie. I tillegg har du psykisk smerte på den som blir henrettet.

 

Jeg vil også tørre å påstå at ikke alle dødsdømte vil mene at dem tjener på det, faktisk tvert imot. Men det er relativt, som NikkaYoichi sa en gang tidligere hvis jeg husker rett; Han ville heller dø enn å leve i fengsel resten av livet.

 

De man er meget sikre på er rehabilitert vil jeg slippe ut igjen. Det er en riskio ved dette(dog tror jeg ikke dette er veldig relevant med drap i Norge), akkurat som det er en risiko for å henrette uskyldige. Men det går jo greit, vi bare fikser på systemet til neste gang med flere penger. Hva er det størst risiko for, at man henretter uskyldige eller at man slipper ut noen man er meget sikre på at er rehabilitert men som ikke er det.

 

Kursiv der er det du som har sagt, jeg bare sier det samme om rehabilitering.

[Luftbor]

Jeg adskiller ikke handling og person, du er hva du gjør, men dine handlinger har ingen effekt på din verdi som menneske. Det du synes er en gal, slem og umoralsk handling er en dyd for noen andre. Derfor kan du ikke si, med rettighet, at mennesker som handler i konflikt med ditt dydsmønster blir mindre verdt, for dine meninger og moraler har ikke mer kraft en morderens. Du må gjerne synes vedkommende er slem og burde fjernes fra historien, det er ditt privilegie, men jeg vil ikke støtte en lov som setter en verdi på mennesker på en subjektiv (dine moraler) basis.

 

Artig. Da kan man faktisk si at en som gjør sitt beste for at andre skal ha det vondt og ille (behøver ikke å være drap men generelt det de fleste mener er uheldig), kan sammenlignes med en som gjør sitt beste for det gode. Siden det er umulig å legge personens handling som grunn på anskuelsen av personen (eller verdien av personen om du vil). Hvis man ikke har noen absolutter er det som du sier. En reletavistisk moralanskuelse. Problemet blir da at man da ikke kan straffe den enkelte f.eks i Norge, men må ta utgangspunkt i den moral personen skulle ha. Hvis da offeret har en annen moralsk anskuelse oppstår selvsagt et gedigent dilemma. For hvis moralen til offeret er dødsstraff for drap, og 1 år i moralen til drapsmannen. Hvordan skal man da kunne avgjøre hva som er den rette moral. Dette handler dermed ikke om handlingen som sådan, men hvordan moralske anskuelser oppstår i geografisk/samfunn området. I ytterste konsekvens må man altså da basere seg på individet og man har svaret på selvtektjustis.

Dermed har du faktisk bevist selv min tanke om at du, med flere, er apologetisk ovenfor en morder, men ikke offeret.

 

Verdispørsmålet er også tilstede i Norges justis, ved at den setter som premiss at man kan kun straffes hvis man forstår begrunnelsen. Dermed kan man f.eks ikke straffe psykisk syke personer med den begrunnelsen at de ikke forstår sine egne handlinger. Altså handlingene disse gjøres er ikke på bakgrunn av deres person. Ergo om handlinger ikke kan linkes til personen sier man idag med norsk justis at vi alle er psykisk syk.

 

Skal prøve meg på den, om jeg eng gang blir tatt i en eller annen av de mange kontrollene politiet elsker på landeveien.

 

Da er det bedre at vi ikke forskjellsbehandler mennesker og vi ikke myrder mordere, eller voldtar voldtektsmenn og ser helt bort fra hevn-aspektet ved straff. Om man ser bort fra hevnen så har det ikke lengre noen hensikt med dødsstraff, med mindre du kan vise til at det har en reell forebyggende effekt. Som sagt så har jeg ikke sett noe til denne effekten tidligere.

 

Ser du bort fra hevnaspektet totalt. Vil offrene, der de lever, eller pårørende ikke få følelsen av rettferdighet. Om et samfunn ikke tar vare på offrene for kriminalitet og respekterer deres ønsker og følelser har du faktisk oppskriften på selvtekt. Eller gatens justis om du vil.

 

Dødsstraffen har en hensikt i tillegg til den du nevner. Den er i den ytterste konsekvens den eneste absolutte metoden for å hindre at en som har begått drap kan begå dette engang til. Siden faren for feil fra statens side, og siden jeg linker handling til person, så anser jeg livsstid som en likegod løsning. Dog hvis man anser en morder ikke kan holdes ansvarlig for sin handling i ytterste konsekvens kan dog heller ikke staten holdes ansvarlig for sitt dra, henrettelsen.

 

Med tiden håper jeg vi kommer helt bort fra ideen om straff og heller beveger oss mot full rehabilitering og forebygging. Husk at ingen gjør noe som helst uten grunn, og hadde du vært i samme sko, med samme tidligere liv som den kriminelle ville du sannsynligvis handlet akkurat likedan.

 

Om jeg hadde vært i samme sko, håper jeg for all del at jeg tar det rette valget.

Valget, om man faktisk tror at menneske selv må ta ansvar for sine handlinger, er faktisk det man bygger sin moral på (edit; det samfunnet bygger sin moral og regler på). Med din moral har du faktisk frasagt deg retten til å klage om noen klasker deg ned på byen, robber ditt hus, eller truer deg. De kan med kristen moraletikk si; "snu ditt andre kinn til".

Endret 18. november 2009 av Luftbor

[Luftbor]

Det stemmer.

 

Denne rettferdighetsfølelsen har dog ingenting med saken å gjøre. Rettferdighet er noe som er i samsvar med vår moral, men når vår moral er basert på "feil" moral, eller følelser i det hele tatt, så vil en rettferdighetsfølelse være irrelevant.

 

Og din moral om at en morder fortjener en ny sjanse er basert på hva?

Den er basert på "troen er i bunn godt". En morder har dessuten, som et viktig moment, fratatt en personen til å føle i det hele tatt.

 

Forsåvidt greit at du mener det. Men det du da sier er at du unnskylder angriper på vegne av den angrepne. Hvor du har denne retten ifra er jeg spent på om du klarer å grunngi.

 

Kan man i det hele tatt konkludere et moralsk spørsmål ut i fra følelser som er basert på moral? Da får man jo en sirkel funksjon der man baserer x på y som er basert på x.

 

Man starter dog med et aksiom.

Mennesket har rett til å leve. f.eks.

Morderen forbryter seg mot dette aksiomet.

 

Dessuten er hele straffesystemet til alle land, basert på moralske lover. Ingenting nytt i å observere dette. Og det er få land, om noen faktisk, som ser drap som noe greit.

[Gjest bruker-45896]

Ser du bort fra hevnaspektet totalt. Vil offrene, der de lever, eller pårørende ikke få følelsen av rettferdighet. Om et samfunn ikke tar vare på offrene for kriminalitet og respekterer deres ønsker og følelser har du faktisk oppskriften på selvtekt. Eller gatens justis om du vil.

 

Men er det ikke bedre om menneskene er bedre (mine ord) enn dette behovet for hevn?

 

Hvis noen hadde voldtatt og drept noen i min familie ville jeg ikke ønsket at den personen skulle dø eller sitte inn på livstid hvis man kunne rehabilitert han og sendt han ut i samfunnet igjen.

 

Jeg vet ikke hvor mange som er enig med meg, men jeg syns det virker som en bedre løsning enn at jeg får slukket min hevntørst. Det er som sagt en grunn til at det er staten som bestemmer straff og ikke ofrene.

 

Men jeg syns egentlig ikke dette ville vært optimalt sånn som samfunnet er i dag. I fremtiden kanskje...

 

Edit: smårusk

Endret 18. november 2009 av bruker-45896

[Luftbor]

Men er det ikke bedre om menneskene er bedre (mine ord) enn dette behovet for hevn?

 

Hevn er en del av å være menneske. Hevnen har en funksjon for offeret for en handling å slå seg til ro med den uretten som har blitt uført på en selv.

 

Hvis noen hadde voldtatt og drept noen i min familie ville jeg ikke ønsket at den personen skulle dø eller sitte inn på livstid hvis man kunne rehabilitert han og sendt han ut i samfunnet igjen.

 

Kom gjerne med et eksempel der noen ikke ønsker straff.

Dog, tenk da tanken at den som har voldtatt din mor er rehablitert etter 1 måned. Er det da rett å slippe personen ut?

 

Jeg vet ikke hvor mange som er enig med meg, men jeg syns det virker som en bedre løsning enn at jeg får slukket min hevntørst. Det er som sagt en grunn til at det er staten som bestemmer straff og ikke ofrene.

 

Staten er folket. Folket gir staten legitimitet. Staten er det mulig å kritisere eller applaudere. Ergo kan du ikke si at staten som bestemmer. Hvis staten bestemmer uten folket har man diktatur.

Endret 18. november 2009 av Luftbor

[Gjest bruker-45896]

Hevn er en del av å være menneske. Hevnen har en funksjon for offeret for en handling å slå seg til ro med den uretten som har blitt uført på en selv.

 

Jeg vet hva hevn er. Du svarer ikke på spørsmålet.

 

Kom gjerne med et eksempel der noen ikke ønsker straff.

Dog, tenk da tanken at den som har voldtatt din mor er rehablitert etter 1 måned. Er det da rett å slippe personen ut?

 

Jeg ville ønske at den personen kunne ha blitt sluppet ut hvertfall. Jeg tror ikke jeg faktisk ville sluppet personen ut, pga. jeg antar straffen har en preventiv effekt mot kommende voldtektsmenn. Hva straffen burde være aner jeg ikke. Drapssaker er litt annerledes som jeg regner med alle vet her i tråden, fordi de fleste drap blir begått under affekt.

 

Staten er folket. Folket gir staten legitimitet. Staten er det mulig å kritisere eller applaudere. Ergo kan du ikke si at staten som bestemmer. Hvis staten bestemmer uten folket har man diktatur.

 

Hvor har jeg påstått at staten styrer uten folket? Poenget mitt var at det ikke er ofrene i hver enkelt sak som bestemmer, fordi de er inhabile.

[Luftbor]

Hevn er en del av å være menneske. Hevnen har en funksjon for offeret for en handling å slå seg til ro med den uretten som har blitt uført på en selv.

 

Jeg vet hva hevn er. Du svarer ikke på spørsmålet.

 

Spørsmålet er absurd om man da ikke vil kvitte seg med menneskene.

Først da vil det være relevant å se bort fra hevn.

 

Jeg ville ønske at den personen kunne ha blitt sluppet ut hvertfall. Jeg tror ikke jeg faktisk ville sluppet personen ut, pga. jeg antar straffen har en preventiv effekt mot kommende voldtektsmenn. Hva straffen burde være aner jeg ikke. Drapssaker er litt annerledes som jeg regner med alle vet her i tråden, fordi de fleste drap blir begått under affekt.

 

Vi snakker om prinsipp. Om målet er kun rehablitering så kan man i prinsippet slippe en forbryter ut av varetekt rett etter dommeren har avsagt dommen. Det er realiteten uten et hevnperspektiv i straffen. Hevnen (eller omskrevet med dine ord; almennprevensjon) tilsier at man skal straffes en viss lengde uansett pga det man har gjort. Lengden varierer dog i forskjellige system.

 

Er drap i affekt noen unnskyldning for handlingen. Fordi du er sint, så er det ok å frarøve den som er redd livet?

 

Hvor har jeg påstått at staten styrer uten folket? Poenget mitt var at det ikke er ofrene i hver enkelt sak som bestemmer, fordi de er inhabile.

 

Folket styrer også i prinsippet straffene. Med din logikk måtte du godtatt om et parti som er for dødsstraff fordi de har flertall i folket. Ofrene er dessuten ikke inhabile fordi de er en part i saken pga det har gått ut over dem selv.

Det blir det samme som å si at foreldrene til lommemannens ofre faktisk ikke har noen rett til å være forarget over straffen han skulle fått.

 

Det artige med dette her, når folk dagdrømmer om den snille forbryteren, er at det er svært sjeldent at det er offerene selv som mener at forbryteren er snill.

 

Og da spør jeg, mener du offeret skal ikke ha noen innflytelse på om en forbryter skal slippe ut f.eks?

Endret 18. november 2009 av Luftbor

[Hamnli2]

Jeg adskiller ikke handling og person, du er hva du gjør, men dine handlinger har ingen effekt på din verdi som menneske. Det du synes er en gal, slem og umoralsk handling er en dyd for noen andre. Derfor kan du ikke si, med rettighet, at mennesker som handler i konflikt med ditt dydsmønster blir mindre verdt, for dine meninger og moraler har ikke mer kraft en morderens. Du må gjerne synes vedkommende er slem og burde fjernes fra historien, det er ditt privilegie, men jeg vil ikke støtte en lov som setter en verdi på mennesker på en subjektiv (dine moraler) basis.

 

Artig. Da kan man faktisk si at en som gjør sitt beste for at andre skal ha det vondt og ille (behøver ikke å være drap men generelt det de fleste mener er uheldig), kan sammenlignes med en som gjør sitt beste for det gode. Siden det er umulig å legge personens handling som grunn på anskuelsen av personen (eller verdien av personen om du vil). Hvis man ikke har noen absolutter er det som du sier. En reletavistisk moralanskuelse. Problemet blir da at man da ikke kan straffe den enkelte f.eks i Norge, men må ta utgangspunkt i den moral personen skulle ha. Hvis da offeret har en annen moralsk anskuelse oppstår selvsagt et gedigent dilemma. For hvis moralen til offeret er dødsstraff for drap, og 1 år i moralen til drapsmannen. Hvordan skal man da kunne avgjøre hva som er den rette moral. Dette handler dermed ikke om handlingen som sådan, men hvordan moralske anskuelser oppstår i geografisk/samfunn området. I ytterste konsekvens må man altså da basere seg på individet og man har svaret på selvtektjustis.

Dermed har du faktisk bevist selv min tanke om at du, med flere, er apologetisk ovenfor en morder, men ikke offeret.

 

Verdispørsmålet er også tilstede i Norges justis, ved at den setter som premiss at man kan kun straffes hvis man forstår begrunnelsen. Dermed kan man f.eks ikke straffe psykisk syke personer med den begrunnelsen at de ikke forstår sine egne handlinger. Altså handlingene disse gjøres er ikke på bakgrunn av deres person. Ergo om handlinger ikke kan linkes til personen sier man idag med norsk justis at vi alle er psykisk syk.

 

Skal prøve meg på den, om jeg eng gang blir tatt i en eller annen av de mange kontrollene politiet elsker på landeveien.

 

Ja, det kan du. Bare fordi du mener at lidelse er galt og umoralsk betyr ikke at det er det. Jeg sidestiller moraler og etikk med musikksmak, det finnes ikke sånt som god eller dårlig musikk, bare forskjellig smak. Du må gjerne bruke dette mot politiet for min del, men jeg er redd de fleste ikke er enige med meg.

 

 

Da er det bedre at vi ikke forskjellsbehandler mennesker og vi ikke myrder mordere, eller voldtar voldtektsmenn og ser helt bort fra hevn-aspektet ved straff. Om man ser bort fra hevnen så har det ikke lengre noen hensikt med dødsstraff, med mindre du kan vise til at det har en reell forebyggende effekt. Som sagt så har jeg ikke sett noe til denne effekten tidligere.

 

Ser du bort fra hevnaspektet totalt. Vil offrene, der de lever, eller pårørende ikke få følelsen av rettferdighet. Om et samfunn ikke tar vare på offrene for kriminalitet og respekterer deres ønsker og følelser har du faktisk oppskriften på selvtekt. Eller gatens justis om du vil.

 

Dødsstraffen har en hensikt i tillegg til den du nevner. Den er i den ytterste konsekvens den eneste absolutte metoden for å hindre at en som har begått drap kan begå dette engang til. Siden faren for feil fra statens side, og siden jeg linker handling til person, så anser jeg livsstid som en likegod løsning. Dog hvis man anser en morder ikke kan holdes ansvarlig for sin handling i ytterste konsekvens kan dog heller ikke staten holdes ansvarlig for sitt dra, henrettelsen.

 

Følelsen av rettferdighet ja. En slik følelse er så subjektiv at den ikke har noe som helst i et objektivt rettsapparat å gjøre.

 

Med tiden håper jeg vi kommer helt bort fra ideen om straff og heller beveger oss mot full rehabilitering og forebygging. Husk at ingen gjør noe som helst uten grunn, og hadde du vært i samme sko, med samme tidligere liv som den kriminelle ville du sannsynligvis handlet akkurat likedan.

 

Om jeg hadde vært i samme sko, håper jeg for all del at jeg tar det rette valget.

Valget, om man faktisk tror at menneske selv må ta ansvar for sine handlinger, er faktisk det man bygger sin moral på (edit; det samfunnet bygger sin moral og regler på). Med din moral har du faktisk frasagt deg retten til å klage om noen klasker deg ned på byen, robber ditt hus, eller truer deg. De kan med kristen moraletikk si; "snu ditt andre kinn til".

 

Det finnes ikke noe sånt som rette og gale valg. Ja, jeg har frasagt meg alle rettigheter for lenge siden. Jeg sier som George Carlin, du har ikke en eneste rettighet, bare en haug med privilegier. En rettighet er ikke en rettighet om noen kan ta den bort, og du har ikke en eneste rettighet som du er garantert å beholde uansett hva som skjer. Jeg kan ikke si at jeg synes mordofferet har en større rett til å leve en en morder har til å drepe.

 

Min moral er: Hvem som helst kan gjøre hva som helst. Om du vil drepe meg så er du velkommen til å prøve, men jeg vil forsvare meg. Jeg tror ikke på moraler.

[Luftbor]

Ja, det kan du. Bare fordi du mener at lidelse er galt og umoralsk betyr ikke at det er det. Jeg sidestiller moraler og etikk med musikksmak, det finnes ikke sånt som god eller dårlig musikk, bare forskjellig smak. Du må gjerne bruke dette mot politiet for min del, men jeg er redd de fleste ikke er enige med meg.

 

Selvsagt er det galt, ut å utføre lidelse på en som ikke ønsker lidelsen. Derfor man har diskusjon angående assistert selvmord f.eks. Jeg kan ikke gå til deg på gaten, og slå deg helseløs og si at dette er riktig uten ditt samtykke. Hverken juridisk, og iallefall ikke moralsk.

 

Selvsagt er de ikke fleste enige med deg. Opplagt med det du har skrevet i denne bolken.

 

Følelsen av rettferdighet ja. En slik følelse er så subjektiv at den ikke har noe som helst i et objektivt rettsapparat å gjøre.

 

Følelser er da ikke noe galt. Det er faktisk det som får deg til å handle. F.eks å kjøpe den musikken som du liker, eller ikke å kjøpe den musikken du misliker. Dommeren dømmer i drap, voldtak, pedofili ut fra følelsen, eller tanken om at dette er galt. Det er ingen likning som sier at drap er galt. Sannsynlighvis har biologien noe å si at drap er galt dog.

 

Affekt er også en følelse. Og hvis da følelse ikke skal ha noen funksjon så er altså heller ikke affekt noen formildende omstendighet. Ut ifra din tanke.

 

Min moral er: Hvem som helst kan gjøre hva som helst. Om du vil drepe meg så er du velkommen til å prøve, men jeg vil forsvare meg. Jeg tror ikke på moraler.

 

troll.

Endret 18. november 2009 av Luftbor