Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Jens72]

Nei til dødstraff, med mindre en kriminell ønsker det selv, på samme måte som med aktiv dødshjelp til andre.

[kybstud]

Begge deler er å gjøre en urett for å gjøre en "rett". Graden av urett er irrelevant.

Jeg ser forskjell på ett og tjue piskeslag.

Hvor mange piskeslag er det så greit å gi en uskyldig? Hvor går grensen?

Ett piskeslag er fullt tilgivelig, gi ham noen tusen i oppreisning så er det fint igjen.

[After Dark]

Nei til dødstraff, med mindre en kriminell ønsker det selv, på samme måte som med aktiv dødshjelp til andre.

 

De kriminelle skal ikke ha det privilegiet å velge noe som helst selv! De er selv skyld i situasjonen og må ta konsekvensene!

[Pricks]

Men du kan ikke få igjen de årene du har sonet.

Men man kan få erstatning. Og siden man faktisk fortsatt lever, har samfunnet kommet frem til at det er en balansegang mellom å straffe, og unngå å straffe uskyldige som samfunnet er villig til å leve med.

[Simon Aldra]

Dersom du sitter uskyldig i fengsel kan du slippes ut!

 

Men du kan ikke få igjen de årene du har sonet. Og hva om det har hendt ting du ikke har kunnet nå mens du har sittet inne? Hva om en i familien eller slekten din har død mens du var i fengsel og du hverken fikk vært på sykehuset i dødsøyeblikket eller i begravelsen pga. at fengselspersonalet sa nei. Hva om du har gått glipp av blyluppet til familie eller slekt?

 

Og utenom det, hvor stor erstatning skal man ha krav på for å ha sittet uskyldige i fengsel i 5 år? 10 år? 20 år? 30 år?

Du kan ikke få igjen årene du har sonet, men du er fortsatt i live. Har du noen relevante motargumenter mot det faktum at den uskyldig dømte vil overleve i mitt system?

 

Dersom du sitter uskyldig i fengsel bør du få en erstatning basert på en gjennomsnittsinntekt per år, pluss en svært stor erstatning for tort og svie, kanskje noe slikt som en dobling av beløpet. Justismord er et ekstremt overgrep fra samfunnets side, derfor må samfunnet ta et stort ansvar når slikt avdekkes. Dette er dog bare min mening om saken.

 

Så, om en sitter uskyldig i fengsel i fem år bør man i mine øyne sitte igjen med noe slikt som 3-4 million kroner i erstatning. Man bør dessuten ha klippekort for absolutt alle statlige støtteordninger som kan tenkes og det må gjennomføres en svært synlig offentlig beklagelse.

 

Det gir ikke livet tilbake, men det gir en ny start, noe ditt system aldri kan gjøre.

 

Er dette egentlig noe å debattere? Det er en klar, konkret og åpenbar forskjell, det er ingen tvil om at å sette en uskyldig i fengsel objektivt sett er en langt mindre feil å begå enn å henrette en uskyldig.

Kan du komme med en objektiv begrunnelse for dette? Eller skal du fortsette med dine subjektive følelser og aksinomer? For meg er det like alvorlig å straffe en uskyldig med fengselsstraff, piskeslag eller annen tortur og dødsstraff - da alle de formene for straff medfører at uskyldige rammes av uopprettelig skade.

Da får det være like alvorlig for deg, det er ikke akkurat en objektiv observasjon, om du har illusjoner om noe annet får det stå for din regning.

 

Den objektive forskjellen er at den ene straffemetoden ikke gir noen muligheter, mannen er død, den andre straffemetoden gir muligheter.

 

For å prøve å forklare dette svært enkelt kan vi se for oss et kjøkken. Du har to stykker biff. Det ene stykket legger du i fryseren, det andre stykket steiker du sammen med litt sopp, og serverer med et par bakte poteter og en nydelig peppersaus, og så spiser du opp biffen, med tilbehør.

 

Det andre kjøttstykket er fortsatt i fryseren. Kan man skru tiden tilbake, og ikke fryse ned biffen? Neida, det kan du ikke. Men har du fortsatt kjøttstykket? Definitivt. Biffen som har vært nedfryst vil ikke være like god som den ferske biffen. Men du har den i alle fall.

 

Enklere enn det klarer jeg ikke å gjøre det..

Endret 1. oktober 2009 av Simon Aldra

[After Dark]

Dersom du sitter uskyldig i fengsel kan du slippes ut!

 

Men du kan ikke få igjen de årene du har sonet. Og hva om det har hendt ting du ikke har kunnet nå mens du har sittet inne? Hva om en i familien eller slekten din har død mens du var i fengsel og du hverken fikk vært på sykehuset i dødsøyeblikket eller i begravelsen pga. at fengselspersonalet sa nei. Hva om du har gått glipp av blyluppet til familie eller slekt?

 

Og utenom det, hvor stor erstatning skal man ha krav på for å ha sittet uskyldige i fengsel i 5 år? 10 år? 20 år? 30 år?

Du kan ikke få igjen årene du har sonet, men du er fortsatt i live. Har du noen relevante motargumenter mot det faktum at den uskyldig dømte vil overleve i mitt system?

 

Dersom du sitter uskyldig i fengsel bør du få en erstatning basert på en gjennomsnittsinntekt per år, pluss en svært stor erstatning for tort og svie, kanskje noe slikt som en dobling av beløpet. Justismord er et ekstremt overgrep fra samfunnets side, derfor må samfunnet ta et stort ansvar når slikt avdekkes. Dette er dog bare min mening om saken.

 

Så, om en sitter uskyldig i fengsel i fem år bør man i mine øyne sitte igjen med noe slikt som 3-4 million kroner i erstatning. Man bør dessuten ha klippekort for absolutt alle statlige støtteordninger som kan tenkes og det må gjennomføres en svært synlig offentlig beklagelse.

 

Det gir ikke livet tilbake, men det gir en ny start, noe ditt system aldri kan gjøre.

 

Du glemte å besvare hvordan man skal kunne gjøre opp hvis den uskyldige har gått glipp av dødsleie og begravelse eller et bryllupp i familie eller slekt. Skal det være erstatning for det og?

[kybstud]

Du glemte å besvare hvordan man skal kunne gjøre opp hvis den uskyldige har gått glipp av dødsleie og begravelse eller et bryllupp i familie eller slekt. Skal det være erstatning for det og?

I Norge pleier man å gi permisjon for slike ting, så det er null problem.

 

Bedre med permisjon enn å se begravelsen fra sin egen grav.

[After Dark]

Pleier man eller er det en selvfølge?

[kybstud]

Pleier. Hvis pasienten ikke er fysisk eller psykisk i stand til det kan de ikke slippe han ut på permisjon.

[NikkaYoichi]

Pleier. Hvis pasienten ikke er fysisk eller psykisk i stand til det kan de ikke slippe han ut på permisjon.

 

Tenker du da på her Wiik som ikke returnerte fra permisjon da han var forpliktet til det?

[kybstud]

Wiik gjorde ingen skade, han dro bare til Strasbourg for han hadde tenkt å ta opp saken for menneskerettighetsdomstolen der. Han hadde også kontakt med politiet, og samarbeidet.

 

Er det slike du vil myrde?

[Christian86]

Pleier. Hvis pasienten ikke er fysisk eller psykisk i stand til det kan de ikke slippe han ut på permisjon.

 

Tenker du da på her Wiik som ikke returnerte fra permisjon da han var forpliktet til det?

 

hadde det vært et gjentakende problem, så kanskje du kunne hatt et poeng - men når selv fengselsledelsen sier at dette skjer uhyre sjelden, og løser seg innen noen dager, så er det vel et rimelig anedoktisk bevis du anvender her?

[After Dark]

En gang er en gang for mye! Det kan skje med hvem som helst som slipper ut på permisjon og det er ikke sikkert at det ender bra!

[Christian86]

En gang er en gang for mye! Det kan skje med hvem som helst som slipper ut på permisjon og det er ikke sikkert at det ender bra!

 

Yess da;

Da kan vi jo avslutte med valg, siden det er feil der hver gang - er ikke sikkert det ender bra

 

Vi kan slutte med offentlig syketilbud siden en del dør av feilmedisingering osv osv osv osv...denne logikken er falleferdig lenge før den treffer nettsiden her, hvordan skal du greie et perfekt system? bare for interessen sin skyld; har du reflektert over kostnadene?

[After Dark]

En gang er en gang for mye! Det kan skje med hvem som helst som slipper ut på permisjon og det er ikke sikkert at det ender bra!

 

Yess da;

Da kan vi jo avslutte med valg, siden det er feil der hver gang - er ikke sikkert det ender bra

 

Vi kan slutte med offentlig syketilbud siden en del dør av feilmedisingering osv osv osv osv...denne logikken er falleferdig lenge før den treffer nettsiden her, hvordan skal du greie et perfekt system? bare for interessen sin skyld; har du reflektert over kostnadene?

 

Politiske valg og medisinering er ikke noe som kan sammenlignes med eller sidestilles med at gjerningsmennene i allvorlige kriminalsaker får permisjon og det burde du forstå utmerket godt selv! Ettersom det risikerer en sjanse for at de kan begå nye forbrytelser mens de er på permisjon samt at man ikke har noen garanti for at de vil vende tilbake, hvorfor slippe dem ut på permisjon da?

[kybstud]

En gang er en gang for mye! Det kan skje med hvem som helst som slipper ut på permisjon og det er ikke sikkert at det ender bra!

En uskyldig henrettet er for mye!

 

## tekst endret til normal størlese av ilpostino ##

Endret 5. oktober 2009 av ilpostino

[After Dark]

Simon Aldra, glemte dette:

 

1) Nå har jeg prøvd å forklare at det er et argument for dødsstraff når et uskyldig menneske er drept og aldri kan komme tilbake. Morderen har ikke respektert dette livet og fortjener ikke å få sitt liv respektert. Et liv for et liv, en enkel logikk eller nærmest som en byttehandel. Og meget humant medmennesklig når man tenker på at henrettelsen gjøres i trygge omgivelser med smertestillende og gift.

 

2) Det er ikke forsvarlig å holde en morder inne i år etter år og bruke ressurser på vedkommende bare for å vente på en naturlig død når man kan utføre en rask henrettelse og spare ressursene som må brukes på vedkomendes fengselsopphold i år etter år.

1. Nei, det er mange argumenter for dødsstraff, men dette er ikke et argument for dødsstraff. Det er et argument mot drap. Enkelt og greit.

 

Ett liv for ett liv er ikke logisk, det er ikke humant, det er fullstendig unødvendig og moralsk problematisk.

 

2. Nå syns jeg ikke liv skal rasjonaliseres på økonomisk bakgrunn.

 

For det første er soningsforhold som er så ødeleggende at folk ønsker å dø ikke soningsforhold jeg vil være bekjent med i Norge. Ikke nå, aldri. Men igjen, da snakker vi ikke om et argument for dødsstraff, men et argument mot slike soningsforhold. Men nok om det.

 

Jeg ønsker ikke akkurat effektiv livstid per se, men jeg ser poenget i at effektiv livstidsstraff er et akkurat like effektivt middel for å verne samfunnet mot en dømt morder. Men det er også beside the point.

 

Dersom du sitter i fengsel skal man ha rett til brev og besøk, med mindre det er alvorlige årsaker til å nekte fangen det. Til luftegård, til fritidsaktiviteter, og om de oppfører seg svært bra og det ikke regnes som sansynlig at det skal føre til flukt har jeg ikke noe i mot permisjoner heller.

 

Du trenger ikke å dekke dødsstraff med sukker og hyggelige ord.

 

La meg omskrive.

 

Staten tar et menneskeliv. Det er det vi snakker om, ikke en hyggelig sermoni som er litt mer flau enn en konfirmasjon i rådhuset i Oslo.

 

Du har rett i at sakene er alvorlige. Typiske er de på langt nær ikke.

 

Selvfølgelig vil mer penger hjelpe rettsvesenet, det vil avhjelpe dårlig tid og stressede underbemannede domstoler. Men det vil ikke fikse problemet. Det vil utbedre problemet. Det vil være som å sette et plaster på et skuddsår i magen. Vi kan aldri få et perfekt rettssystem, og så lenge vi ikke kan få et perfekt system må vi unngå fatale straffemetoder som er ett hundre prosent garanterte irreversible.

 

Dette er bare ett argument mot å innføre dødsstraff, men et viktig argument.

 

Situasjonen for de pårørende er likegyldige. De mister begge sine kjære.

 

Ingen kan fjerne sin egen verdi. Ingen kan fjerne andres verdi. Man kan la leve, og man kan la dø. Ingen har rett til å ta liv. Morderen tar til seg den rettigheten. En stat skal ikke ta seg den retten.

 

Bøddelen vil legge mye arbeid i å ta liv på en lite smertefull måte, dog, det er psykisk tortur vi snakker om. Men vi sitter likevel igjen med en yrkesgruppe som er professjonelt trent i å ta liv.

 

Med deg er det alltid mest eller minst sympati, ofte er det endog slik at man bare kan ha sympati med en part. Men slik er det ikke.

 

Men uansett hvordan du snur på det vil samfunnet ta på seg en guderolle der samfunnet har rett til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Det har ikke samfunnet noen rett til.

 

Det er for det meste et eksempel på at fengsel virker å være mer enn nok straff for drap. Jeg tror nok han ville følt seg litt dårligere om han skulle MYRDES AV STATEN! Jepp, det er et enkelttilfelle, men tror du virkelig at en spørreundersøkelse blant norske fanger vil vise oss at fangene trives med å sitte i fengsel?

 

Du får fortsette å fornekte det hvis du vil, men det er og blir et argument for dødsstraff når man sier at drapsofferet aldri kan bringes tilbake og at morderen ikke fortjener å få respektert sitt liv ettersom han/henne ikke respekterer andres liv.

 

Jeg er selv enig i at økonomi har en liten å si i denne debatten eller ikke noe som helst å si, men jeg ser fortsatt ingen grunn til å holde en morder på celle i x anntall år og bruke ressurser på det istedefor å bruke ressurser på kun et par smertestillende spøryter samt en giftsprøyte.

Og hvordan gjør man seg egetnlig så mye bedre ved å holde noen i et fengsel resten av livet? Samfunnet merker ikke noe mer til vedkommende uansett så for samfunnet blir det i praksis det samme som dødsstraff. De ville heller ikke ha merket noe til morderen da. Hvor mye skal man egentlig legge i å "være bedre enn gjerningsmannen" som du kaller det?

 

For å bringe det på det rene: Er du for eller mot livstid i fengsel?

 

Når det gjelder det fengselssytemet du snakker om og som desverre er det fengselssystemet Norge har i dag så virker det som man først og fremst skal legge fram uendelig mye arbeid i å sørge for at fangene har rettigheter og gode soningsforhold. At det faktisk skal være konsekvensene for forbrytelser virker som det kommer i andre rekke. Hva slags inntrykk vil du at forbryterne skal få av fengselet? At det ikke er så ille å være der at man like gjerne kan begå nye forbrytelser straks man er ute igjen?

 

Jeg prøver ikke å dekke over dødsstraff, men å forklare hvor fredelig o humant det egentlig er. Morderne som har drept ved kveling, drukkning, kniv ol. for deretter å gjemme likene og late som ingen ting burde blitt drept på samme måte selv og likene burde bli liggende igjen for å råttne i skogen, men mamn gjør det altså på en forfedrelig human og sivilisert måte med et par smertestillende spøryter for deretter å sette en giftsprøyte og så kan familien ta seg av liket og sørge for begravelsen. At du ser dette som et grusomt drap som sidestiller staten med morderen er totalt uforstålig!

 

Hvor godt rettssystemet ville bli hjulpet av mer penger kan ingen av oss si før det faktisk er prøvd ut i praksis. Kansje ville du selv bli positivt overasket og stemple det som mer en "et plaster på et skuddsår". Hvem vet:

 

Når det kommer til de pårørende så mister både dem til mordofferet og dem til morderen sine kjære, men det var morderen og ikke mordofferet som valgte at dette skulle skje og det er følgelig de pårørende til mordofferet som kommer i første rekke. Men ingen av følelsene til noen av dem skal spille inn på rettssaken.

Uansett, menneskeliv kan måles i verdi. Jeg tviler på at du ser samme verdien i folk du ikke kjenner som folk du kjenner. Tviler også på at du ser samme veriden i folk du ikke kan fordra eller hater som folk du kjenner. Så det er fullt mulig for enhver enkeltperson å se forskjellig verdi i forskjellige mennesker. Når det kommer til å miste verdien så er det snakk om å gjøre den værste av alle tenklige forbrytelser, nemlig mord. Man dreper et annet menneske og krysser dermed en grense det aldri er mulig å krysse tilbkae! Har man drept så har man drept og en gang morder, alltid morder! Det som har hendt kan aldri reverseres og en bestialsk handling som drap blir ikke mindre bestialsk etter at det er gått 20 år eller mer! Saken er klar, man har begått drap og da drepte man samtidig sin egen verdi. En enkel morder nå og da vil ikke være noe tap for samfunnet på noen måte! Hva de pårørende egentlig måtte mene er altså en sak som ikke skal spille inn og de vil uansett lære seg å leve med det som hendte.

 

Når det kommer til staten og deres metoder så er det ikke snakk om å leke gud! (Det finnes forøvrig ingen gud)! Det er snakk om å ta livet av mordere. Det er snakk om humane avlivinger av dem som selv har drept uskylidge. Hvordan kan du trekke psykisk tortur inn i dette? Mener du at morderens pårørende vil gråte blosd av at "deres kjære" som selv begikk kaldblodig drap for en rask og smertefri avliving for deretter å få en verdig begravelse selvom det ikke er fortjent!? Staten tar på denne måten annsvar. Det er ikke mer enn det.

 

Når det kommer til den undersøkelsen du etterlyser så ville nok fangene heller være frie enn å sitte inne, men at de taklet det og var i stand til å begå nye forbrytelser etter at de var sluppet ut ville det ikke være tvil om!

[Christian86]

En gang er en gang for mye! Det kan skje med hvem som helst som slipper ut på permisjon og det er ikke sikkert at det ender bra!

 

Yess da;

Da kan vi jo avslutte med valg, siden det er feil der hver gang - er ikke sikkert det ender bra

 

Vi kan slutte med offentlig syketilbud siden en del dør av feilmedisingering osv osv osv osv...denne logikken er falleferdig lenge før den treffer nettsiden her, hvordan skal du greie et perfekt system? bare for interessen sin skyld; har du reflektert over kostnadene?

 

Politiske valg og medisinering er ikke noe som kan sammenlignes med eller sidestilles med at gjerningsmennene i allvorlige kriminalsaker får permisjon og det burde du forstå utmerket godt selv! Ettersom det risikerer en sjanse for at de kan begå nye forbrytelser mens de er på permisjon samt at man ikke har noen garanti for at de vil vende tilbake, hvorfor slippe dem ut på permisjon da?

 

Logikken kan sidestilles - at du ikke ser den, ja, det er ditt problem. Du anvender en falleferdig logikk på dine saker, men straks jeg bruker samme på noe annet er du uenig?

[After Dark]

Problemet er ditt! Håper du ser det!

 

Medisinering av syk er noe som må gjøres. At det kan skje feilmedisinering fra tid til annen er ikke noe argument for at man skal slutte å medisinere alle. Svært mange er avhengi av medisiner og medisinering er en selvfølge. Venligst hold den slags latterlige sammenligninger ute av tråden.

Når det kommer til valg av partier er ikke nødvendigheten den samme, men det er fortsatt en nødvendighet dersom du ønsker et demokrati.

 

Når det kommer til permisjon for dømte mordere er dette ingen nødvendighet! Kansje de ønsker å komme seg ut og treffe venner og bekjente samt slekt og familie utenfor besøksrommet, men det skulle de tenkt på før de begikk drap. Familien vil sikkert gjerne ha dem hjem iblant, men det er altså ikke det man skal ta hennsyn til.

[NikkaYoichi]

Logikken kan sidestilles - at du ikke ser den, ja, det er ditt problem. Du anvender en falleferdig logikk på dine saker, men straks jeg bruker samme på noe annet er du uenig?

 

Lik som at dere er uenige i at vi like gjerne kan slutte med fengsel, siden vi risikerer å fengsle uskyldige.