Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Simon Aldra]

1. Det er uansett ikke et argument for dødsstraff. Det er et argument mot drap. Et argument for dødsstraff vil være at "drap er så bestialsk at det fortjener dødsstraff". At offeret ikke kan komme tilbake er derimot ikke et argument for dødsstraff. Det er, som nevnt, et argument mot drap.

 

2. Nå er det ganske få monster, monster er noe du finner i tegneserier og i skrekkfilmer. Å ikke drepe mennesker er en svært ansvarlig politikk.

[After Dark]

1. Det er uansett ikke et argument for dødsstraff. Det er et argument mot drap. Et argument for dødsstraff vil være at "drap er så bestialsk at det fortjener dødsstraff". At offeret ikke kan komme tilbake er derimot ikke et argument for dødsstraff. Det er, som nevnt, et argument mot drap.

 

2. Nå er det ganske få monster, monster er noe du finner i tegneserier og i skrekkfilmer. Å ikke drepe mennesker er en svært ansvarlig politikk.

 

1) Nå har jeg prøvd å forklare at det er et argument for dødsstraff når et uskyldig menneske er drept og aldri kan komme tilbake. Morderen har ikke respektert dette livet og fortjener ikke å få sitt liv respektert. Et liv for et liv, en enkel logikk eller nærmest som en byttehandel. Og meget humant medmennesklig når man tenker på at henrettelsen gjøres i trygge omgivelser med smertestillende og gift.

 

2) Det er ikke forsvarlig å holde en morder inne i år etter år og bruke ressurser på vedkommende bare for å vente på en naturlig død når man kan utføre en rask henrettelse og spare ressursene som må brukes på vedkomendes fengselsopphold i år etter år.

[After Dark]

Nå sier ikke tittlen på tråden noe om hvilket land vi diskutere utifra, men det er kansje sannsynelig at vi diskuterer utifra Norga siden det er her vi oppholder oss. Poenget mitt var uansett at dødsstraff ikke nødvendigvis er det værste ettersom soningsforhold kan være så ille at du glatt ønsker å dø.

Ikke umulig, men jeg ser fortsatt ikke noen relevanse.

 

Igjen, hvis enkeltsaker ikke finnes representatve, hvor vil du da ta eksempler ifra? Og hvor leder en diskusjon uten eksempler? Og selvom sakene er "ekstreme unntak" som du kaller det så er det fortsatt noe å ta eksempler utifra ettersom noen saker er mer ekstreme enn andre. Josef Fritzlsaken feks. er ekstrem i forhold til svært mange saker, men det har også vært andre saker der folk har vært innesperret i årevis så et sted kan du og bør du kunne hente eksempler fra. Vi snakker jo om strafferammene for forbrytelser som blir begått og da må man kunne ta eksempler fra like forbrytelser som alt har blitt begått. Både når det gjelder utførelsen, resultatet, dommen og soningen.

Dette er en prinsippiell diskusjon. I en slik diskusjon er det lite relevant med enkelttilfeller. Forskning er relevant, ikke fordi den ikke inkluderer enkeltsaker, men fordi den inkluderer mange enkeltsaker og setter dem sammen til et reflektert bilde.

 

Enkeltsaker er bare egnet til å vinne debatten på følelser. Og de har liten relevanse for prinsippet.

 

Hvor stort unntak er Baneheiasaken? Hva med Englasaken i Sverige? Hva med de to småjentene i Storbritania som forsvant der en lærer (Maxine Car eller noe sånt) og en vaktmester (Ian Huntley) ble funnet skyldige i drapene? (Husker ikke om det var voldtekt innvolvert) Hvis du begynner å lete litt rundt så er ikke Baneheiasaken så unik som du skal ha det til. Og heller ikke Holmliasaken. Og når slike saker ikke er så unike egentlig må det være lov til å komme med eksempler. Nytteverdi har det også.

Du viste nettopp til enkeltsaker i tre land.

 

Hvorfor vil ikke mer penger i rettssystemet fungere? Jo mer man har, jo mer kan man bruke. Om rettssystemet kunne bruke mer på hver sak ville nok saken blitt gått grundigere igjennom.

Fordi dette i stor grad også er et holdningsproblem, og et personproblem. Men ja, penger kan også være en del av en forbedring.

 

Følelsene til de etterlatte etter drapsofferet skal ikke spille inn, men det som spiller all rolle er gjerningen til morderen og det kvalifiserer i aller høyeste grad til dødsdom! Om de etterlatte etter morderen har følelser å bearbeide pga. dette et det synd for dem, men de må lære seg å leve med et.

Men du har selv bragt følelser inn i debatten ved å underbygge ditt eget argument med offerets etterlattes følelser.

 

Som tideligere sagt: Jeg gjør ikke noen stor sak utav ubetydeligheter og bagateller som livet til en morder i absolutt aller høyeste grad er, men gjør en stor sak utav allvorlige hendelser som drap i aller høyeste grad er!

Du sier ingen kan ta vekk et menneskelivs verdi. Feil, morderen gjør det utmerket selv ved å drepe noen! Beistet ødelegger selv sin egen verdi i det øyeblikket han/hun tar et liv og dermed er det bare å finne fram giftsprøyten!

Ja, morderen tar vekk et annet menneskes liv, og dermed det menneskets verdi. Det er ikke et argument for å drepe morderen. Vi har ikke rett til å bestemme hvem som skal leve eller dø. Uansett hva den personen har gjort.

 

Nå snakker jeg generelt selvom mine eksempler stort sett har vært norske. Drap er drap og du vil finne mange drapssaker der det har vært begått med kaldt blod uten denne affekten som du klamrer deg til. Dessuten er det drap uansett og klarer man ikke å kontrollere sine egne handlinger må man ta konsekvensene.

Du vil finne mange drapssaker der kaldt blod er av liten relevanse også. Det er derfor enkeltsaker ikke er relevante. De er enkeltstående, og må ses ut fra hver enkelt saks meritter og konteksten de foregikk i.

 

Det er en forskjell på morderne som begår drap på tilfeldige folk eller folk de hater og dem som er annsatt for å avlive mordere under humane omstendigheter. Jeg har forklart deg det hauevis av ganger allerede og vet ikke hvordan jeg skal forklare det flere ganger. Om du ville vært redd for dem eller ikke for så være. Er du redd for norske soldater? Føler du at de er farlige i det fri fordi de har deltatt i krig og kanje drept i feks. Afghanistan eller Irak?

For det første har jeg allerede forklart at jeg er for dum til å være redd for det meste.

 

Du har forklart forskjellen tusen ganger, og den er irrelevant. Mennesker som viser evnen til å ta menneskeliv viser at de har evnen til å ta menneskeliv. Det er alt jeg sier.

 

Jeg er villig til å se en morder gå til helvette han tilhører ja (ikke religiøst ment da jeg ikke er religiøs) og det er selvsagt trist for de ettelatte om de fortsatt har følelser for beistet, men som sagt kan ikke deres følelser spille inn. En morder er en morder og en morder fortjener å dø!

Som sagt, du har allerede tatt offerets etterlattes følelser inn i debatten. Du åpnet opp for dette.

 

Når det kommer til stykke er det uansett de etterlatte etter offeret som står med det værste siden deres kjære kunne vært i live den dag i dag mens den etterlatte etter morderen selv valgte å bli morder med de konsekvensene det fikk. Å skike "DOBBELTMORAL" her er altfor enkelt.

Nei, deres situasjon er ganske lik. I begge tilfeller snakker vi om uskyldige etterlatte som mister noen de er glad i. Du har argumentert for at vi bør ta offerets etterlattes følelser til etteretning, men viser ingen vilje til å beskytte følelsene til den henrettedes etterlatte. Det er dobbeltmoral, så lenge begge er uskyldige.

 

Igjen: Hva er konklusjonen på at staten synker nedpå et mobbnivå av å utføre en human henrettelse på en mrder? Tross alt gjør de jo det beste for samfunnet. Og når staten tar livet av en morder kan du vel så mye si at det er folket som har tatt avgjørelsen ettersom det er folket som har valgt de folkene som styrer landet.

Først og fremst er ikke en henrettelse human. En henrettelse er aldri human. En henrettelse er alltid inhuman.

 

Samfunnet, folket, staten, ingen har rett til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø.

 

Folket har talt og morderen er død! Hva er galt med det?

At folket ikke har noen rett til å drepe mennesker.

 

En rett eller rettighet trenger ikke å tilhøre alle. Det er snakk om et privilegium som man må gjøre og holde seg fortjent til. Mordere fortjener det ikke. På hvilket nivå mener du et fengselsopphold kan være før det kalles ihumant?

En rett er naturgitt, og den forsvinner aldri.

 

Når en fange opplever psykisk tortur er fengselsoppholdet inhumant, og det vil jeg aldri avskrive som akseptabelt.

 

Faktisk var det en i de forrige tråden som skrev om hva slags feie et opphold i norsk fengsel var for enkelte utlendiger fra andre land. Nå er selvsagt etniske nordmenn født i Norge vant til andre levetillstander enn hva man er i mange andre land, men det sier sitt når utlendiger klassifiserer et opphold i norsk fengsel som "Den beste ferien han har hatt"!

Utvilsomt. Jeg kjenner en som satt inne i en måned, og opplevde det som den verste måneden i sitt liv.

 

Denne linken. Du koppierte innlegget der jeg postet den, men skrev ingen ting til svar:

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=594904

Hm, jeg mener å minnes at den linken var rettet til noen andre?

 

Vel, å drepe mennesker er alltid galt. Og samfunnet gjør best ved å demonstrere sin motstand mot drap ved å ikke drepe mennesker.

 

 

Prøver å ta dette litt mer systematisk nå så vi slipper så lange innlegg.

 

Du sier du ikke ser relevansen i så ødeleggende soningsforhold at folk ønsker å dø. Poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er humant, men annsvarsstillende å sone livstid i fengsel slik du vil ha det. Dersom det skal være en soning som kan betegnes som human må den altså skille seg kraftig ut fra forholdene i konsentrasjonsleirer og dødsleirer som vi kjenner til fra Stalins og Hitlers regimer samt de øde områdene i Sibir der sovjetske bønder ble forlatt til seg selv og sultedøden. Ikke noe vansklig å tilby bedre forhold her i Norge, men snakker vi generelt tror jeg du kan finne mange steder der soningsforholdene er slik at man heller ønsker å dø fremfor å sitte inne i livstid. Tenker da på land som Nord-Korea, maynar og Zimbabwe bare for å nevne noen. Greit nok at dette ikke er direkte relevant til denne diskusjonen, men det er et eksempel på at livstid i fengsel ikke er garantert å være mer humant enn dødsstraff.

 

Du sier også at du ønsker et slikt fengselssystem som det er i Norge idag dersom det skulle være livstid for drap. Dermed forsvarer du altså morderes rettigheter til brev og besøk, turer i luftegåred, fritidsaktiviteter og permisjon. (nå er det ikke sikkert at permisjon ville vært tilgjenelig for fanger i livstid, men vi tar det med siden du har forsvart det). Men si meg, hvorfor ikke heller gjøre slik at de pårørende til morderen kan møte morderen en siste gang før henrettelsen. Si de har feks. en time der de kan være sammen i enerom uten overvåkning. I tillegg kunne morderen ha rett til å skrive avskjedsbrev om det var ønskelig. Så skjer henrettelsen på en rolig måte med et par smertestillende sprøyter først og deretter en gidtsprøyte. Dette er i skjermede, trygge omgivelser. Og når dommen er fullbyrdet får familien morderens lik og kan arrangere begravelsen slik de selv ønsker.

Da slipper man å måtte kaste bort ressurser på morderen i flere år og dersom man skal innvilge permisjoner slipper man å ta risikoen på at morderen rømmer eller begår nye ugjerninger under permisjonen.

 

De sakene jeg har vist til har vært enkeltsaker ja og fra flere forskellige land slik du har pekt på, men når flere saker ligner hverandre med tanke på at det handler om at barn og unge er offeret samt at knivdrap eller kveling som er smertefullt og umennesklig blir resultatet samt at morderne deretter stikker av og prøver å skjule det de har gjort så danner de mer eller mindre et bilde av typiske saker. Dermed kan de brukes som eksempel. Og sakene er så abbsolutt allvorlige.

 

Du mener at mer penger til rettssystemet kunne hjulpet og jeg tror det ville hjulpet. Ikke nødvendig å gå inn på det mer. Jeg trakk det bare inn som et argument for at dersom dårlig eller mangelfull økonomi var skyld i dårlige rettsprosesser så var det alltids mulig å sende inn mer midler.

 

Jeg har snakket om følelsene til de etterlatte etter drapsofferet, men mener ikke at det skal spille inn i retten akkurat som følelsene til de etterlatte etter morderen ikke skal spille inn. Men jeg mener det er størst grunn til å ta seg av de etterlatte etter offeret og ikke morderen. Morderen valgte tross alt denne situasjonen selv, men det kan du ikke si om offeret. Situasjonen til de forskjellige pårørende er forskjellig fra hverandre.

Du skriver at morderen tar verdien til kun det livet han/hun tar. Men når man selv velger å krysse den grensen å bli morder så fjerner man samtidg sin egen verdi ettersom man bare er en lovløs og kaldblodig morder. Man har vist seg villig til og istand til å drepe uten videre. Det kan ikke sammenlignes med nødverge som hvem som helst kan utføre. Det er og blir drap og en morder er uten verdi. Og som sagt gjennomfører man en svært human henrettelse. Merk deg at jeg ikke e for bruk av elektrisk stol, galge, halshogging elle steining eller slike metoder selvom jeg ikke ville følt med morderen. Jeg mener at man skal holde seg til giftsprøyte. Når man i tillegg setter et par smertestillende sprøyter først så er det abbsolutt å klassifisere som en høyst human og respektert henrettelse.

Du sier du ikke ville vært redd for disse statsannsatte "bøddlene" av dumskap, men jeg tviler på at du hadde trengt å være redd dem uansett. Tenk på hvor mye de legger i å utføre en rolig, smertestillende, respekterende og verdig henrettelse fra forskjell til morderne som tar i bruk kveling, drukkning, kniv, steiner eller andre avskylige drapsmetoder. Flere av dem voldtar bytte sitt først før de dreper.

Og ja, vi snakker om at både de etterlatte til offeret og de etterlatte til morderen mister noen, men jeg har allerede forklart hvorfor jeg sympatiserer mest med de etterlatte til offeret.

 

Systemet er ganske enkelt. Alle skal leve, men det fungerer ikke i praksis fordi noen abbsolutt må leve ut sine egne syke tanker og begå drap på uskyldige. Da er straffen endelig. Man må bøte med sitt eget liv kun og da KUN når man selv tar liv. Dermed vil samfunnet være kvitt morderen for godt, slippe å bruke mer ressurser, tid og krefter på vedkommende og faren for gjenntagelse vil aldri være der mer. Da viser både folket og staten at de har rett til å ta livet av mordere for å spare folket og samfunnet. Det humane er der selvom det kansje ikke alltid er like enkelt å få øye på. Retten til å leve er bestemt på forhånd, men da må man vise andre den samme retten. Det finnes noe som heter "gjennsidighet".

 

Du skriver at du kjenenr en som satt i fengsel i en måned og at det var den verste måneden i hans liv, men da kommer din egen logikk tilbake på deg selv for da sier jeg at du bare viser til et enkelttilfelle.

 

Når det gjaldt den linken så la jeg den ikke ut til noen spesielle, men trodde du ville kommentere den siden du quotet den. Men det jeg alt har skrevet her svarer på kommentarene dine til linken.

[Simon Aldra]

1) Nå har jeg prøvd å forklare at det er et argument for dødsstraff når et uskyldig menneske er drept og aldri kan komme tilbake. Morderen har ikke respektert dette livet og fortjener ikke å få sitt liv respektert. Et liv for et liv, en enkel logikk eller nærmest som en byttehandel. Og meget humant medmennesklig når man tenker på at henrettelsen gjøres i trygge omgivelser med smertestillende og gift.

 

2) Det er ikke forsvarlig å holde en morder inne i år etter år og bruke ressurser på vedkommende bare for å vente på en naturlig død når man kan utføre en rask henrettelse og spare ressursene som må brukes på vedkomendes fengselsopphold i år etter år.

1. Nei, det er mange argumenter for dødsstraff, men dette er ikke et argument for dødsstraff. Det er et argument mot drap. Enkelt og greit.

 

Ett liv for ett liv er ikke logisk, det er ikke humant, det er fullstendig unødvendig og moralsk problematisk.

 

2. Nå syns jeg ikke liv skal rasjonaliseres på økonomisk bakgrunn.

 

For det første er soningsforhold som er så ødeleggende at folk ønsker å dø ikke soningsforhold jeg vil være bekjent med i Norge. Ikke nå, aldri. Men igjen, da snakker vi ikke om et argument for dødsstraff, men et argument mot slike soningsforhold. Men nok om det.

 

Jeg ønsker ikke akkurat effektiv livstid per se, men jeg ser poenget i at effektiv livstidsstraff er et akkurat like effektivt middel for å verne samfunnet mot en dømt morder. Men det er også beside the point.

 

Dersom du sitter i fengsel skal man ha rett til brev og besøk, med mindre det er alvorlige årsaker til å nekte fangen det. Til luftegård, til fritidsaktiviteter, og om de oppfører seg svært bra og det ikke regnes som sansynlig at det skal føre til flukt har jeg ikke noe i mot permisjoner heller.

 

Du trenger ikke å dekke dødsstraff med sukker og hyggelige ord.

 

La meg omskrive.

 

Staten tar et menneskeliv. Det er det vi snakker om, ikke en hyggelig sermoni som er litt mer flau enn en konfirmasjon i rådhuset i Oslo.

 

Du har rett i at sakene er alvorlige. Typiske er de på langt nær ikke.

 

Selvfølgelig vil mer penger hjelpe rettsvesenet, det vil avhjelpe dårlig tid og stressede underbemannede domstoler. Men det vil ikke fikse problemet. Det vil utbedre problemet. Det vil være som å sette et plaster på et skuddsår i magen. Vi kan aldri få et perfekt rettssystem, og så lenge vi ikke kan få et perfekt system må vi unngå fatale straffemetoder som er ett hundre prosent garanterte irreversible.

 

Dette er bare ett argument mot å innføre dødsstraff, men et viktig argument.

 

Situasjonen for de pårørende er likegyldige. De mister begge sine kjære.

 

Ingen kan fjerne sin egen verdi. Ingen kan fjerne andres verdi. Man kan la leve, og man kan la dø. Ingen har rett til å ta liv. Morderen tar til seg den rettigheten. En stat skal ikke ta seg den retten.

 

Bøddelen vil legge mye arbeid i å ta liv på en lite smertefull måte, dog, det er psykisk tortur vi snakker om. Men vi sitter likevel igjen med en yrkesgruppe som er professjonelt trent i å ta liv.

 

Med deg er det alltid mest eller minst sympati, ofte er det endog slik at man bare kan ha sympati med en part. Men slik er det ikke.

 

Men uansett hvordan du snur på det vil samfunnet ta på seg en guderolle der samfunnet har rett til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Det har ikke samfunnet noen rett til.

 

Det er for det meste et eksempel på at fengsel virker å være mer enn nok straff for drap. Jeg tror nok han ville følt seg litt dårligere om han skulle MYRDES AV STATEN! Jepp, det er et enkelttilfelle, men tror du virkelig at en spørreundersøkelse blant norske fanger vil vise oss at fangene trives med å sitte i fengsel?

[Red Frostraven]

1) Den drepte kommer ikke tilbake nei, men man blir kvitt søppelet som drepte ham/henne. Husk at livet til en morder bare er en ubetydelig bagatell og ingen ting å savne. Så er man kvitt morderen for godt. Det er altså et argument for dødsstraff.

 

2) Er det annsvarlig å holde et monster i fengsel i x anntall år bare for å la livet gå sin gang? Tenk på alle ressursene man å bruke på det. Ressurser som bla. kunne vært brukt til å hjelpe og rehabilitere drapsofferets pårørende.

 

1: Det er så subjektivt som det kan bli.

DU mener at en gruppe mennesker ikke er verdt noe fordi de har utført en spesiell handling.

Med mindre du har objektive argumenter bak setningen er det ingen grunn til å ikke bruke samme argument og bytte ut "drap" med "homofili" eller "heksekunst".

 

Du driter loddrett i HVA som fikk dem til å utføre handlingen, og sier at det ikke spiller noen rolle -- og at de fortjener å dø uansett.

 

2: Monster?

Er du et monster, eller blir du først et monster når du har drept noen?

Jeg kunne drept noen flere ganger.

Ikke som i "Jeg kunne men lot vær" men som i "Jeg kunne forvoldt en annen sin død om omstendighetene var LITT annerledes".

Hver eneste gang du slår noen eller sparker noen er det bare omstendighetene som forhindrer at du dreper vedkommende.

Du sier at kaller du alle som noen gang har slått noen eller utøvd vold mot noen for monstre som fortjener å dø, når du sier at mordere er monstre.

-- ELLER så bryr du deg mer om utfallet av handlinger enn om selve handlingen, da du allerede har fortalt at du mener at motivet ikke spiller noen rolle.

 

Hvorfor skal ikke mennesker som skyter MOT andre mennesker drepes dersom de skyter for å drepe?

De er akkurat nøyaktig like mye monstre som dem som faktisk treffer og dreper, enten den som traff skjøt for å skremme eller for å drepe.

Og det samme gjelder for dem som har slått noen.

 

Jeg er for lik straff for både drap og drapsforsøk -- da vedkommende i begge tilfeller er en nøyaktig like stor fare for samfunnet.

Hva med deg?

Jeg mener HANDLINGENE er avgjørende for hvilken straff som gis, og ikke UTFALLET.

 

Jeg mener å skubbe noen ned trappen uten å ønske å skade vedkommende, er mindre alvorlig enn å forsøke å skubbe noen ned trappen uten å lykkes.

Endret 25. september 2009 av Andre1983

[Luftbor]

Nei, jeg ønsker et så feilfritt system som mulug og drap er en så allvorlig forbrytelse og kvalifiserer så avgjort til dødsstraff at man ikke kan gi avkall på dødsstraff bare fordi en eller to blant havet av skyldige kan bli henrettet.

 

Vel, da sender du med overlegg uskyldige i døden. Da du vet det ikke er noe som heter feilfritt system.

Din moral er således: "det er bedre å sende uskyldige i døden enn å la en skyldig gå fri."

 

Selv er jeg mer mot Voltaire;

“It is better to risk saving a guilty man than to condemn an innocent one.”

[NikkaYoichi]

Nei, jeg ønsker et så feilfritt system som mulug og drap er en så allvorlig forbrytelse og kvalifiserer så avgjort til dødsstraff at man ikke kan gi avkall på dødsstraff bare fordi en eller to blant havet av skyldige kan bli henrettet.

 

Vel, da sender du med overlegg uskyldige i døden. Da du vet det ikke er noe som heter feilfritt system.

Din moral er således: "det er bedre å sende uskyldige i døden enn å la en skyldig gå fri."

 

Selv er jeg mer mot Voltaire;

“It is better to risk saving a guilty man than to condemn an innocent one.”

 

Vel, systemet i dag sender uskyldige i fengsel. Det er altså bedre å sende uskyldige i fengsel enn å la skyldige gå fri.

[After Dark]

Nei, jeg ønsker et så feilfritt system som mulug og drap er en så allvorlig forbrytelse og kvalifiserer så avgjort til dødsstraff at man ikke kan gi avkall på dødsstraff bare fordi en eller to blant havet av skyldige kan bli henrettet.

 

Vel, da sender du med overlegg uskyldige i døden. Da du vet det ikke er noe som heter feilfritt system.

Din moral er således: "det er bedre å sende uskyldige i døden enn å la en skyldig gå fri."

 

Selv er jeg mer mot Voltaire;

“It is better to risk saving a guilty man than to condemn an innocent one.”

 

Nei det gjør jeg ikke, men jeg er bevist på at sånt kan skje og støtter derfor ethvert vedtak som kan føre til et sikkrere og mer feilfritt rettssystem.

[Red Frostraven]

Nei, jeg ønsker et så feilfritt system som mulug og drap er en så allvorlig forbrytelse og kvalifiserer så avgjort til dødsstraff at man ikke kan gi avkall på dødsstraff bare fordi en eller to blant havet av skyldige kan bli henrettet.

 

Vel, da sender du med overlegg uskyldige i døden. Da du vet det ikke er noe som heter feilfritt system.

Din moral er således: "det er bedre å sende uskyldige i døden enn å la en skyldig gå fri."

 

Selv er jeg mer mot Voltaire;

“It is better to risk saving a guilty man than to condemn an innocent one.”

 

Vel, systemet i dag sender uskyldige i fengsel. Det er altså bedre å sende uskyldige i fengsel enn å la skyldige gå fri.

 

Til en viss grad, ja -- såfremt man det er mer samfunnsnyttig å fengsle en av ti uskyldig når man er 90% sikker på at vedkommende står bak handlingen, men bare fordi de uskyldige kan frifinnes senere og motta erstatning.

Om ikke de uskyldig fengslede kunne motta erstatning eller frifinnes på et senere tidspunkt ville i alle fall jeg gått inn for å redusere mengden dømte drastisk for å gjøre systemet mye sikrere for de uskyldige.

 

Ellers ønsker jeg svært gjerne svar på mitt forrige innlegg...

Endret 25. september 2009 av Andre1983

[After Dark]

Var det dette du ville ha svar på?

 

1) Den drepte kommer ikke tilbake nei, men man blir kvitt søppelet som drepte ham/henne. Husk at livet til en morder bare er en ubetydelig bagatell og ingen ting å savne. Så er man kvitt morderen for godt. Det er altså et argument for dødsstraff.

 

2) Er det annsvarlig å holde et monster i fengsel i x anntall år bare for å la livet gå sin gang? Tenk på alle ressursene man å bruke på det. Ressurser som bla. kunne vært brukt til å hjelpe og rehabilitere drapsofferets pårørende.

 

1: Det er så subjektivt som det kan bli.

DU mener at en gruppe mennesker ikke er verdt noe fordi de har utført en spesiell handling.

Med mindre du har objektive argumenter bak setningen er det ingen grunn til å ikke bruke samme argument og bytte ut "drap" med "homofili" eller "heksekunst".

 

Du driter loddrett i HVA som fikk dem til å utføre handlingen, og sier at det ikke spiller noen rolle -- og at de fortjener å dø uansett.

 

2: Monster?

Er du et monster, eller blir du først et monster når du har drept noen?

Jeg kunne drept noen flere ganger.

Ikke som i "Jeg kunne men lot vær" men som i "Jeg kunne forvoldt en annen sin død om omstendighetene var LITT annerledes".

Hver eneste gang du slår noen eller sparker noen er det bare omstendighetene som forhindrer at du dreper vedkommende.

Du sier at kaller du alle som noen gang har slått noen eller utøvd vold mot noen for monstre som fortjener å dø, når du sier at mordere er monstre.

-- ELLER så bryr du deg mer om utfallet av handlinger enn om selve handlingen, da du allerede har fortalt at du mener at motivet ikke spiller noen rolle.

 

Hvorfor skal ikke mennesker som skyter MOT andre mennesker drepes dersom de skyter for å drepe?

De er akkurat nøyaktig like mye monstre som dem som faktisk treffer og dreper, enten den som traff skjøt for å skremme eller for å drepe.

Og det samme gjelder for dem som har slått noen.

 

Jeg er for lik straff for både drap og drapsforsøk -- da vedkommende i begge tilfeller er en nøyaktig like stor fare for samfunnet.

Hva med deg?

Jeg mener HANDLINGENE er avgjørende for hvilken straff som gis, og ikke UTFALLET.

 

Jeg mener å skubbe noen ned trappen uten å ønske å skade vedkommende, er mindre alvorlig enn å forsøke å skubbe noen ned trappen uten å lykkes.

 

Hvor ofte må jeg gjennta meg selv? Ja, det interesserer meg ikke hvorfor morderne har gjort som de har gjort. De kan ikke skylde på problemer i oppveksten, tideligere krangel, sjaulsi, en psykisk lidelse eller at de var ruset og ike hadde kontroll. Gjort er gjort og et drap er et drap og man kan aldri bøte på det! Og som nevnt tideligere er det en rekke instutisjoner og personer man kan søke om hjelp til dersom man føler man har behov for det uansett om man er barn, ung eller voksen. At man aldri har tatt kontakt med noen, men issolert seg selv og at lidelsene dermed førte til at man begikk drap er ingen unnskyldning. Da var det oppklart.

 

Ikke overdriv eller du deg ut. Du er ikke i fare for å drepe hver gang du sparker ellel slår. Og det vet du utmerket godt selv også. Det er forskjell på to barn som lekesloss eller to barn som sloss på skikkelig samt en kaldblodig galning som lusker rundt i skogen eller i smugene midt på natten, plukker ut en tilfeldig og dreper vedkommende med kaldt blod! Det finnes ingen sammenligning.

 

Drapsforsøk skal selvsagt slås ned på akkurat som drap, men kansje ikke med nøyaktig de samme konsekvensene ettersom offeret er i live og kan hjelpes og rehabiliteres. Det viktigste er selvsagt hvordan det går med offeret. Hvordan det går med den skyldige er likegyldig. Har ikke tenkt så voldsomt over drapsforsøk.

[Luftbor]

Nei det gjør jeg ikke, men jeg er bevist på at sånt kan skje og støtter derfor ethvert vedtak som kan føre til et sikkrere og mer feilfritt rettssystem.

 

Å gjøre noe feilfritt eksisterer ikke. Alle systemer har innebygde svakheter pr definisjon fordi de er rigide og faste i øyeblikket. Dette medfører at man har innen justis opptakelsemuligheter fordi systemet selv innser at de kan ta feil og fremtiden vil vise dette. Med dødsstraff har dette ingen funksjon ovenfor den det gjelder, som er sakens hovedkjerne. Så ja. Du er villig til å sende uskyldige i døden for å forsvare ditt prinsipp.

 

 

Vel, systemet i dag sender uskyldige i fengsel. Det er altså bedre å sende uskyldige i fengsel enn å la skyldige gå fri.

 

Og dermed mener du at man skal terminere dette med noe som er irreversibelt.

Takk til deg.

[After Dark]

Nei det gjør jeg ikke, men jeg er bevist på at sånt kan skje og støtter derfor ethvert vedtak som kan føre til et sikkrere og mer feilfritt rettssystem.

 

Å gjøre noe feilfritt eksisterer ikke. Alle systemer har innebygde svakheter pr definisjon fordi de er rigide og faste i øyeblikket. Dette medfører at man har innen justis opptakelsemuligheter fordi systemet selv innser at de kan ta feil og fremtiden vil vise dette. Med dødsstraff har dette ingen funksjon ovenfor den det gjelder, som er sakens hovedkjerne. Så ja. Du er villig til å sende uskyldige i døden for å forsvare ditt prinsipp.

 

 

Vel, systemet i dag sender uskyldige i fengsel. Det er altså bedre å sende uskyldige i fengsel enn å la skyldige gå fri.

 

Og dermed mener du at man skal terminere dette med noe som er irreversibelt.

Takk til deg.

 

Jeg er villig til å ha dødsstraff med de eventuelle farer det kan medføre for å befri verden fra de syke bastardene mordere er!

[Red Frostraven]

1: Det interesserer meg ikke hvorfor morderne har gjort som de har gjort. De kan ikke skylde på problemer i oppveksten, tideligere krangel, sjaulsi, en psykisk lidelse eller at de var ruset og ike hadde kontroll. Gjort er gjort og et drap er et drap og man kan aldri bøte på det!

1: Det interesserer meg ikke hvorfor morderne har gjort som de har gjort. De kan ikke skylde på problemer i oppveksten, tideligere krangel, sjaulsi, en psykisk lidelse eller at de var ruset og ike hadde kontroll. Gjort er gjort og et drap er et drap og man kan aldri bøte på det!

 

2: Og som nevnt tideligere er det en rekke instutisjoner og personer man kan søke om hjelp til dersom man føler man har behov for det uansett om man er barn, ung eller voksen. At man aldri har tatt kontakt med noen, men issolert seg selv og at lidelsene dermed førte til at man begikk drap er ingen unnskyldning. Da var det oppklart.

 

3: Du er ikke i fare for å drepe hver gang du sparker ellel slår. Og det vet du utmerket godt selv også. Det er forskjell på to barn som lekesloss eller to barn som sloss på skikkelig samt en kaldblodig galning som lusker rundt i skogen eller i smugene midt på natten, plukker ut en tilfeldig og dreper vedkommende med kaldt blod! Det finnes ingen sammenligning.

 

4: Drapsforsøk skal selvsagt slås ned på akkurat som drap, men kansje ikke med nøyaktig de samme konsekvensene ettersom offeret er i live og kan hjelpes og rehabiliteres. Det viktigste er selvsagt hvordan det går med offeret. Hvordan det går med den skyldige er likegyldig. Har ikke tenkt så voldsomt over drapsforsøk.

 

Kan de skylde på at vedkommende var tysk?

Nordmenn drepte dusinvis av sivile Tyskere i Norge under krigen med overlegg.

Fortjener de som drepte dem å dø?

Hva om tyskeren var anti-nazist og flyttet til Norge før krigen for å unngå nasjonalsosialismen?

At det var krig da er INGEN unnskyldning:

Hva om man møter på trappen til mannen som voldtok datteren til en venn av deg, og ble frifunnet, og da du ser på datteren hans som din egen så slår du vedkommende i hodet med noe hardt?

Hva om du tror du har sinnet under kontroll, når sønnen din nekter å slutte og skrike -- og plutselig når han slutter så har du drept ham uten at du på noe tidspunkt hadde som intensjon eller tok et aktivt valg -- da du var så irritert og ikke la merke til at du presset hardt på halsen hans eller hadde puten over hodet hans for lenge?

Som sagt:

Jeg kunne vært et av dine monstre ved mange, mange anledninger.

Jeg anser meg som heldig som aldri har forvoldt en annen sin død, selv om oddsen for at jeg hadde drept noen er en til tusen.

Men for noen tipper oddsen andre veien.

De skubber en person og han faller nedover trappen.

Personen du truer med kniv bare ler av deg.

En du kjenner ber deg om å gå ut fra huset hans og anklager deg for å ha ødelagt noe, og du motsetter deg fordi du ikke gjorde det og ønsker å forsvare deg mot den grunnløse påstanden, og det ender opp i et basketak og kniven vedkommende finner og truer deg med ender opp i dine hender.

 

2: Man kan bare ta kontakt med disse om man vet om dem.

Den eneste jeg vet om og kommer på i farten er kirkens nødhjelp, og jeg kjenner minst et par ungdommer som aldri i livet vet om kirkens nødhjelp engang.

Å vite om hjelpeorganisasjoner krever opplæring:

Man må vite om dem, og det er de faktisk veldig få som gjør utenom i øvre middelklasse og over.

Det er det som ER middelklassen og over: De som får hjelp når de ber om det, og de som vet hvor de skal gå med problemene sine hver gang de har problemer og få problemene sine løst uten at det byr på problemer.

Dessuten avskriver du totalt at de fleste mennesker er i stand til å drepe om de kommer opp i en situasjon hvor andre har drept.

Jeg har vist til naturen gang på gang på gang:

Det som skiller mennesker i moderne samfunn fra mennesker i eldre stammesamfunn er kun opplæring og skolering, og mens en av ti drepte en annen i stammesamfunn har vi i storsamfunnet oppnådd en av ti-tusen.

Å kalle den ene av ti-tusen som dreper et monster blir bare galt:

Det er viktig å få vite HVORFOR vedkommende drepte i stedet for å løse problemet annerledes, slik at vi kan forhindre at andre i samme sitasjon dreper neste gang.

 

3: Du har tydeligvis liten erfaring fra kampsport eller lite kunnskap om anatomi.

Et slag i hodet, brystet eller halsen er ALLTID potensielt dødlig -- ikke bare fordi slaget kan forårsake hjerneblødning, rive opp hovedpulsårer eller blokkere luftveiene eller forårsake hevelse som blokkerer luftveiene eller forstyrre hjerterytmen eller brekke ribbein innover slik at de skjærer i lungene eller stikker inn i hjertet, men også fordi vedkommende faller -- og et fritt eller aksellerert fall fra stående stilling er MER EN NOK til å knuse enhver person sin hodeskalle.

Ellers viser du nå hvordan du totalt har misforstått 99% av alle drapssaker:

Det er bare psykopater som går ut i skogen og dreper folk -- og disse sakene er ekstremt få i forhold til media sin dekning av saken. Baneheia-saken er en av veldig, veldig få drapssaker med overlagt drap med tilfeldig offer.

Jeg sliter med å huske en annen.

Men uansett er det snakk om psykopater, og de fleste drapsmenn er IKKE psykopater.

 

4: For meg er et drapsforsøk et drapsforsøk.

Uansett utfall har man hatt den hensikt å drepe og bør dømmes deretter.

Mennesker bestemmer ikke utfalle av sine handlinger, kun handlingene -- og jeg mener dermed at vi ikke kan holdes ansvarlig for konsekvensene, men kun intensjonene.

Du bør tenke gjennom dette, for om mennesker dør er ganske tilfeldig.

 

Den tidligere kickboxing-instruktøren min ble truffet av MINST 5 skudd fra en pistol og overlevde det som ville vært et overlagt drap.

Andre blir skutt en gang og dør.

Noen blir stukket ti ganger og slått i hodet med hammer og overlever.

Noen blir slått en gang i hodet med knyttet neve og dør.

For meg er handlingene likeverdige selv om utfallene er annerledes.

Mens du kaller dem som forvolder en annen sin død monstre, men har ikke engang tenkt over hva de som forsøker å drepe andre men ikke lykkes skal straffes med eller om de er monstre eller ikke.

For meg er det lett:

Like handlinger gir lik straff, uansett resultat.

Om man har forsøkt å stjele en million skal man straffes for å ha forsøkt å stjele en million og rehabiliteres.

Om man har forsøkt å drepe skal man straffes for å for å ha forsøkt å drepe og rehabiliteres.

Om mennesker som dreper andre er monstre som fortjener å dø, så er for meg mennesker som forsøker å drepe andre mennesker monstre som fortjener å dø: Fordi de har begått nøyaktig den samme handlingen.

Endret 25. september 2009 av Andre1983

[Simon Aldra]

Vel, systemet i dag sender uskyldige i fengsel. Det er altså bedre å sende uskyldige i fengsel enn å la skyldige gå fri.

Debattert opp og i mente.

 

Det er til syvende og sist et spørsmål om hvorvidt man kan ha straffer for forbrytelser. Dersom man skal ha straffer er det et spørsmål om hvilke straffer man kan bruke. Det første spørsmålet er altså "kan vi forsvare bruk av fengsel eller ikke?". Spørsmålet er om vi kan unngå å gjøre det.

 

Så. Det antydes at siden uskyldige mennesker settes i fengsel kan man like gjerne bruke dødsstraff. Det er et dårlig argument. Først og fremst fordi dødsstraff er langt mer irreversibelt enn fengsel. Fengsel kan være et helvete, og det kan ødelegge et individ. Men det er mange som sitter i fengsel hvert år uten å bli ødelagt. Det er ingen som henrettes hvert år uten å, vel dø.

 

Det er fullstendig irrasjonelt og ulogisk å si at siden folk sitter uskyldig i fengsel kan vi like gjerne henrette uskyldige.

 

Dette er et valg mellom to onder. Å drepe uskyldige er i denne sammenhengen langt værre enn å sette folk i fengsel.

 

Det er selvfølgelig bare en del av argumentasjonen mot dødsstraff. Men dette alene er et sterkt nok argument mot.

 

[boffeeen]

Uavhengig av om man med 100% kunne vite hvem morderen er i alle rettssaker, er jeg fortsatt mot enhver handling som tar livet av en person som ikke lenger vil få mulighet til å utøve skade mot noen andre.

[After Dark]

Hvorfor?

[boffeeen]

Fordi mord er galt.

[After Dark]

Dem man henretter på en human måte er selv mordere!

[GeirGrusom]

Jeg har litt problemer med å følge med på alle trådene jeg poster i

 

Når det gjelder hva henrettelse koster forhold til fengsel, synes jeg dette er temmelig irrelevant for diskusjonen. En dreper ikke mennesker fordi det er billigere. Dødstraff har heller ikke til hensikt å straffe noen (ordet straff inni der er missplassert) men få dem vekk fra samfunnet. Når det gjelder om dødstraff virker avskrekkende, så tror jeg ikke noen ting vil virke avskrekkende for kriminalitet av denne typen som fører til dødsstraff.

 

Jeg har fortsatt vanskeligheter med å gjøre meg opp en mening rundt dette, da det for meg er problematisk å på et generelt grunnlag være for eller imot, men generelt er jeg imot at folk skal drepes av noen som helst grunn. Men dette standpunktet blir ristet litt i bare ved å se nyhetene. Jeg kan også tenke meg det er vanskelig å holde seg til denne ideologien dersom en er pårørende til et offer for en brutal handling."Han drepte dattera mi! Jeg krever at han kommer i fengsel i 10 til 21 år med permisjoner, betaling, bibliotek og fritidsaktiviteter!"

Det går nok i mørkere tanker akkurat da.

[Hrodebert]

En bruker så det opportunt å gå på person og ikke sak I henhold til retningslinjene §1. Innleggets Innhold, påpekes det at innlegget skal holdes i en høflig og saklig tone. Diskuter anstendig. I henhold til retningslinjene ble '1' innlegg slettet fra tråden.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".