Generell diskusjon rundt praktisering av dødsstraff samt hvilke metoder som benyttes

[Simon Aldra]

Jo, man bør faktisk miste alle sine rettigheter og behandles som et ondt og uverdig missfoster dersom man begår drap! Uansett om megår det av missunelse, fustrasjon, hevn for en tideligere krangel, sinne der og da eller hva nå grunnen er så tar man et liv. Og da har man også forspilt sin sjanse her i verden. Man fortjener ikke noen ny sjanse.

(Nå snakker jeg selvsagt om dem som målrettet tar livet av noen. Folk kan bli drept av å bli påkjørt av en bil fordi de selv løper midt ut i veien, men da er det faktisk ikke sjåføren som nødvendigvis har skylden).

Om man ikke har rett til en ny sjanse burde livstid i fengsel være en like god løsning. Det er altså intet argument for dødsstraff.

 

Jo, det er sikkert fælt for voldoffre å møte på gjerningsmennene, men når man er blitt utsatt for grov vold så har man muligheten til å bli hjulpet og rehabilitert så man kan få et bedre liv igjen. Noe slikt tilbud kan du ikke gi til en som har blitt myrdet.

Man kan heller ikke gi noe slikt tilbud til noen som er henrettet etter å ha blitt uskyldig dømt..

 

De etterlatte etter et drapsoffer kan saklig sett også motta hjelp og rehabilitering.

 

Det staten viser som sagt at straffen for å ta et liv er å miste sitt eget liv. De viser at livet til en morder er lik null og at straffen for mord er endelig. Det burde være noe hele samfunnet var klar over.

Det staten i så måte viser er en farlig arroganse for mennesket. Det er dobbeltmoralistisk å vise at drap er galt ved å ta livet av folk. Staten viser svært klart at drap ikke tolereres ved å sørge for at drapsmenn sitter i fengsel. Det holder.

 

Den såkalte bøddlen er en statsannsatt som på en svært human måte tar livet av mordere. Det at han/henne har denn jobben betyr ikke at vedkommende er en drapslysten person som når som helst kan begynne å henrette folk tilfeldig. Bare se på soldater. De dreper ikke hvem som helst når de har fri og er ute blant folk selvom de er i en jobb der de iblant tar liv.

Det betyr at bøddelen har vist evne til å ta liv. Altså er bøddelen en like stor trussel for samfunnet som enhver drapsmann.

 

I tillegg kommer de psykiske problemene inn i bildet, under invasjonen av Sovjetunionen brukte SS egne drapspatruljer som henrettet mennesker, men det var ineffektivt fordi SS-soldatene etter et par dusin henrettelser ikke klarte mer. Og da snakker vi om elitesoldater med betydelig ideologisk støtte for sine gjerninger. Uten sammenligning forøvrig, jeg viser bare til effekten av å ta liv på menneskets psyke.

 

Og jeg tror at soldater som har vært i krig nok kan være overrepresentert blant mordere. Det ville være en logisk konsekvens av det å delta i krig.

 

Når det gjelder de ettelatte til den henrettede morderen så vil det selvsagt være totalt unormat og uforstålig dersom de har noe mer følelser ovenfor vedkommende etter det som har hendrt, men hvis de har det kan de alltids få tilbud som gratis psykolog. Det vil kansje ikke være enkelt for dem heller å møte "bøddelen" i en vanlig hverdag, men det er altså ikke "bøddlen" som har gjort noe galt, noe de etterlatte til morderen må forstå. Tyr de til vold dersom de møter "bøddlen" vil de selvsagt bli stilt til annsvar.

Beklager å si dette, men selv familien til folk som begår drap vil ha en følelsesmessig tilknytning til personen. Mennesker er ikke maskiner. Det er nok ikke akkurat unormalt, og ikke uforståelig heller.

 

Men det er ironisk at du er svært opptatt av at de etterlatte etter et drapsoffer ikke skal oppleve den psykiske påkjenningen det er å møte en drapsmann, mens de etterlatte etter en henrettet morder tydeligvis ikke har samme betydningen. Og drapsmannens etterlatte er på prinsippielt grunnlag akkurat like uskyldige som de etterlatte etter et drapsoffer.

 

Faren for at mordere dreper igjen når de er på permisjon eller etter at de er satt fri eksisterer uansett hvor godt eller dårlig det måtte være dokumentert her i tråden. Husker du drapssaken i Sverige som vi diskuterte i den forrige tråden med ANders Ekelund som hadde drept en jente på ti år var det vel. Han hadde drept før og hadde begått andre straffbare handlinger før. Det er riktignok bare et eksempel, men det viser at faren er tilstede.

Ja, det viser at faren er til stede. Men det i seg selv er for det første ikke noe argument for dødsstraff (reell livstid uten permisjoner gjør akkurat samme nytten), men for det andre virker det urimelig å ta regelen til inntekt for unntaket.

 

Det er kansje ikke så vanelig at fanger dør av vold eller naturlige årsaker i fengsel (iallefall ikke de vi har i Norge), men det er en mulighet og dermed et argument for at man ikke kan bøte på alle skader når man slipper en uskyldig ut av fengsel igjen slik du vil ha det til.

Det er helt korrekt. Men det er likevel ganske lite sannsynlig at folk dør i fengsel. Det er garantert at de gjør det med dødsstraff.

 

Joda, dødsstraff og fengsel er to forskjellige ting og mest sannsynelig kan man bøte på skadene når man slipper en uskyldig ut igjen etter feks. femten år i fengsel, men det er også godt mulig at vedkommende har pådratt seg sår som aldri vil bli virkelig leget og da har man en lidelse for resten av livet som man ikke ville hatt om man hadde vært henrettet.

Det kan hende, men om vi henretter en uskyldig er vi sikre på at vi ikke kan gjøre noe som helst uansett situasjon og uansett forutsetninger.

 

 

Hvorfor alt dette snakket om hevn? Et liv for et liv. Gammel nok til å drepe - gammel nok til å dø. Hvorfor er det så vansklig å forstå slike enkle og logiske prinsipper? Man kan ikke gjøre det godt igjen når man har tatt livet av noen. Det eneste rettferdige er å måtte bøte med sitt eget liv. (Og her snakker jeg selvsagt om de rene morderne, ikke om de som har bidratt til en uskyldigs dødsdom pga. en feil i systemet)

Det er inhumant å drepe. Det er et så urokkelig standpunkt for meg at jeg bare på grunn av det ikke kan akseptere dødsstraff. Aldri.

 

Hvis du mener at saken morder - offer er så komplisert må du gjerne gi så muye som en, eneste god grunn til å sympatisere med en morder.

Tja, det kan være snakk om oppvekstforhold, seksuelle overgrep i fortiden, psykisk sykdom, ekstreme provokasjoner, psykisk vold og sikkert flere dusiner flere potensielle årsaker.

 

Poenget er at vi ikke kan generalisere årsaken til drap.

 

Er man ond om man i en fraksjon av ett sekund klikker og slår noen, slik at de faller og knekker nakken? Nei, man er ikke ond, men man har ødelagt sitt eget liv, ikke bare den som dør.

[After Dark]

Når man ikke fortjener en ny sjanse, hvorfor skal man da sitte x anntall år i fengsel istedefor å like godt få en giftsprøyte med en gang?

 

Niks, kan ikke gi tilbud til de uskyldig henrettede, men man kan bøte på skaden ved å rette opp feilen i systemet så man un ngår å begå den samme feilen igjen. Man lærer så lenge man lever.

 

De etterlatte etter et drapsoffer kan selvsagt få hjelp, støtte og rehabilitering, men det har ingen ting å si ang. hvordan man skal behandle morderen.

 

Staten viser ingen arroganse ovenfor andre enn morderen kansje som uansett ikke fortjener bedre. Den viser at folket blir tatt vare på og at morderen aldri skal plage dem igjen. Om du mener at staten kan beskytte folket ved å gi morderen livstid i fengsel kommer igjen spørsmålet om hvorfor man skal ha en person i fengsel i x anntall år istedfor å sette giftsprøyten med en gang.

 

Nei, denne såkalte "bøddlen" jobber med å sette en enkel giftsprøyte og muligens noe smertestillende først og henretter dermed en morder på en human måte. Deretter blir liket hentet og familien kan ta seg av begravelsen. "Bøddlen" dreper ikke uskyldige med kniv, drukkning, kveling el. for deretter å gjemme liket og late som ingen ting. Forskjellen er enorm!

Det finnes folk som har som jobb å produsere samt vedlikeholde atomvåpen. Mener du at de er en fare for folk på fritiden fordi de har kunnskap om hvordan man produserer og ivaretar atomvåpen når de kunn praktiserer denne kunnskapen på jobb?

 

Jeg vet alt det der om Nazi-Tysklands innvasjon av Sovjetunionen. I tillegg kan man se på de amerikanske soldatene som har tjenestegjort i Irak. Men de de tyske soldatene opplevde da og det de amerikanske soldatene har opplevd nå er noe annet enn den jobbrutinen og de opplevelsene statsannsatte "bøddler" har. Det kan ikke samenlignes på noen måte.

 

Jeg ville ikke ha følt noe mer ovenfor et familiemedlem eller andre jeg har tilknyttning til dersom vedkommende hadde begått et drap. Hvordan du kunne hatt det er for meg en gåte. Uansett, de kunne fått hjelp og man måtte ta hennsyn til hva morderen hadde gjort, ikke hva morderens familie mente.

 

Altså er du enig i at faren for gjenntagelsesdrap er til stede selvom du mener at den er mikroskopisk liten. Men så lenge det finnes 1% sjanse er det for mye slik jeg ser det. Og når du argumenterer med at livstid kan gjøre nytten dukker for tredje gang spørsmålet om hvorfor man skal holde morderen i fengsel i x anntall år opp istedefor å sette en rask giftsprøyte opp.

 

Nei, sannsyneligheten for at folk dør i fengslene her til lands før man evntuelt finner ut at de er uskyldige er små, men risikoen er der. Og det er ikke sikkert man kan lege alle sår som evntuelt måtte ha oppstått. At det ikke er noe som helst åg jøre når personen først er henrettet er helt sant, men igjen, da må man rette opp feilen i systemet, ikke endre på straffemetodene.

 

Er det ditt endelige standpunkt at det er ihumant å drepe uansett situasjon? Eller snakker du bare om situasjoner der man dreper kun for å drepe?

 

Selvsagt kan en morder ha hatt vansklig oppvekst, men dersom man føler at man sliter og har problemer man trenger hjelp med går det ann å oppsøke hjelp. Man trenger ikke å gå rundt og issolere seg selv så man til slutt blir så syk at man dreper. Beklagelig med en vond fortid, men det går ann å kjempe for å få det bedre.

 

Ang. eksemplet ditt om ondskap kommer det ann på hva som er situasjonen når man klikker og slår.

[kybstud]

Du glemte spørsmålet mitt Glimti

Glimti: Mener du det er forsvarlig å praktisere dødsstraff mtp. hvor tragisk dårlig rettsystemet deres er?

 

Rettssystemet "deres"? Hvem sikter du til?

USA

[After Dark]

Selvsagt. Som jeg har sagt fra og med sekund nr. 1 etter at jeg ble med i diskusjonen rundt dødsstraff skal man gå inn for å rette opp feil i systemet istedefor å endre på straffemetodene.

[NikkaYoichi]

Hvorfor la morderne bli sittende på en celle i år etter år for å bli brødført istedefor å sette en giftsprøyte på dem umiddelbart?

Fordi vi ikke demonstrerer at drap er galt ved å ta livet av folk. Da synker staten ned til et nivå som er udelt problematisk.

 

Hvordan viser du at kidnapping er galt ved å sette kidnapperen i fengsel? Og hvorfor senker ikke dette staten ned til et nivå som er like udelt positivt som å ta livet av en morder?

[kybstud]

Poenget er at de ikke evner å rette opp feilene. Det slutter aldri å strømme på med løslatelser av dødsfanger. Fire personer ble løslatt fra dødscellene i USA i 2008, litt over 30 ble henrettet. Dette er en alt for dårlig statistikk. I 1972 og -73 ble bare 1 person løslatt, har de bedret seg eller har det bare blitt verre? Historiene deres forteller om motarbeiding av deres rettigheter, de fleste har hatt store vanskeligheter med å få gjennom ankene sine f eks.

 

Og dette er bare de som faktisk blir løslatt...

 

Atter en gang: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_exone...s#United_States

[Simon Aldra]

Når man ikke fortjener en ny sjanse, hvorfor skal man da sitte x anntall år i fengsel istedefor å like godt få en giftsprøyte med en gang?

Nå er det bare ditt utgangspunkt at man ikke fortjener en ny sjanse, der er jeg uenig med deg. Men det er inhumant å henrette mennesker, derfor er livstid i fengsel like nyttig.

 

Niks, kan ikke gi tilbud til de uskyldig henrettede, men man kan bøte på skaden ved å rette opp feilen i systemet så man un ngår å begå den samme feilen igjen. Man lærer så lenge man lever.

Men uskyldig henrettelse er fortsatt ett hundre prosent garantert ureversibelt.

 

De etterlatte etter et drapsoffer kan selvsagt få hjelp, støtte og rehabilitering, men det har ingen ting å si ang. hvordan man skal behandle morderen.

Jo, det har noe å si, siden du åpent innrømmer at de uskyldige etterlatte etter drapsmannen ikke har den samme retten til å ikke møte sin kjæres bøddel. For deres del er det likegyldig om drapet av deres kjære var legitimt.

 

Staten viser ingen arroganse ovenfor andre enn morderen kansje som uansett ikke fortjener bedre. Den viser at folket blir tatt vare på og at morderen aldri skal plage dem igjen. Om du mener at staten kan beskytte folket ved å gi morderen livstid i fengsel kommer igjen spørsmålet om hvorfor man skal ha en person i fengsel i x anntall år istedfor å sette giftsprøyten med en gang.

Folket kan tas vare på uten dødsstraff. Det er også tatt høyde for feilprosenten i min argumentasjon, men langt viktigere er det at det faktisk ikke er noens rett å ta ett liv. Morderen tar den retten til seg (om enn bare i et brøkdels sekund), og da må staten vise at den er bedre enn en simpel morder.

 

Nei, denne såkalte "bøddlen" jobber med å sette en enkel giftsprøyte og muligens noe smertestillende først og henretter dermed en morder på en human måte. Deretter blir liket hentet og familien kan ta seg av begravelsen. "Bøddlen" dreper ikke uskyldige med kniv, drukkning, kveling el. for deretter å gjemme liket og late som ingen ting. Forskjellen er enorm!

Nei, men bøddelen viser en evne til å ta liv, og det gjør bøddelen til en risiko i samfunnet. Det er ikke relevant om selve avrettingen er lovlig eller om avrettelsen skjer humant. Personen som setter giftsprøyten viser en evne til å ta andre menneskers liv.

 

Det finnes folk som har som jobb å produsere samt vedlikeholde atomvåpen. Mener du at de er en fare for folk på fritiden fordi de har kunnskap om hvordan man produserer og ivaretar atomvåpen når de kunn praktiserer denne kunnskapen på jobb?

Det spørs. Stalin lagde atombomben etter infiltrasjon av Manhatten-prosjektet, men det er nok ikke det du henviser til.

 

Men svaret er rent konkret, altså i spørsmålet om de ved sitt arbeid viser en evne som gjør dem til risikoborgere i samfunnet, er svaret nei. Det er ingen som sier at du er en risiko fordi du produserer f.eks. skytevåpen eller kniver.

 

Jeg vet alt det der om Nazi-Tysklands innvasjon av Sovjetunionen. I tillegg kan man se på de amerikanske soldatene som har tjenestegjort i Irak. Men de de tyske soldatene opplevde da og det de amerikanske soldatene har opplevd nå er noe annet enn den jobbrutinen og de opplevelsene statsannsatte "bøddler" har. Det kan ikke samenlignes på noen måte.

Det psykiske er nok ikke så forskjellig. Etter at et menneske har tatt et visst antall liv er det ikke uvanlig at det mennesket påvirkes av dette.

 

Jeg ville ikke ha følt noe mer ovenfor et familiemedlem eller andre jeg har tilknyttning til dersom vedkommende hadde begått et drap. Hvordan du kunne hatt det er for meg en gåte. Uansett, de kunne fått hjelp og man måtte ta hennsyn til hva morderen hadde gjort, ikke hva morderens familie mente.

Jeg foreslår at du slutter å ta absolutt alle til inntekt for ditt eget standpunkt i denne sammenhengen. Og om vi skal være ærlig, du vet ikke før du har opplevd det.

 

Morderens familie er fortsatt fullstendig uskyldig, men du er likevel uten kvaler for å utsette dem for alvorlige følelsesmessige påkjenninger?

 

Altså er du enig i at faren for gjenntagelsesdrap er til stede selvom du mener at den er mikroskopisk liten. Men så lenge det finnes 1% sjanse er det for mye slik jeg ser det. Og når du argumenterer med at livstid kan gjøre nytten dukker for tredje gang spørsmålet om hvorfor man skal holde morderen i fengsel i x anntall år opp istedefor å sette en rask giftsprøyte opp.

Jada, faren er til stede. Du kan bli spist av en ku også. Men det er ikke så veldig relevant..

 

Poenget er at regelen ikke kan tas til inntekt for unntaket.

 

Nei, sannsyneligheten for at folk dør i fengslene her til lands før man evntuelt finner ut at de er uskyldige er små, men risikoen er der. Og det er ikke sikkert man kan lege alle sår som evntuelt måtte ha oppstått. At det ikke er noe som helst åg jøre når personen først er henrettet er helt sant, men igjen, da må man rette opp feilen i systemet, ikke endre på straffemetodene.

Min metode har uskikre momenter, din metode har helt sikre momenter. DER ER FORSKJELLEN.

 

Er det ditt endelige standpunkt at det er ihumant å drepe uansett situasjon? Eller snakker du bare om situasjoner der man dreper kun for å drepe?

Det er ikke inhumant å drepe i selvforsvar, i det øyeblikk der en person utgjør en dødelig fare.

 

Men dødsstraff har ingenting med nødverge å gjøre.

 

Selvsagt kan en morder ha hatt vansklig oppvekst, men dersom man føler at man sliter og har problemer man trenger hjelp med går det ann å oppsøke hjelp. Man trenger ikke å gå rundt og issolere seg selv så man til slutt blir så syk at man dreper. Beklagelig med en vond fortid, men det går ann å kjempe for å få det bedre.

Og mange oppsøker hjelp. Uten at det hjelper. Individet er sykelig svakt, og det er dessverre slik det er.

 

Ang. eksemplet ditt om ondskap kommer det ann på hva som er situasjonen når man klikker og slår.

Nettopp. Alt kommer an på situasjonen. Men jeg kan komme på flere titalls situasjoner der drapsmannen ikke er udelt ond, som likevel regnes som drap etter både dine og dagens lover.

[After Dark]

Hvorfor la morderne bli sittende på en celle i år etter år for å bli brødført istedefor å sette en giftsprøyte på dem umiddelbart?

Fordi vi ikke demonstrerer at drap er galt ved å ta livet av folk. Da synker staten ned til et nivå som er udelt problematisk.

 

Hvordan viser du at kidnapping er galt ved å sette kidnapperen i fengsel? Og hvorfor senker ikke dette staten ned til et nivå som er like udelt positivt som å ta livet av en morder?

 

Utrolig godt poeng.

[After Dark]

Simon Aldra

 

Nå er det bare ditt utgangspunkt at man ikke fortjener en ny sjanse, der er jeg uenig med

deg. Men det er inhumant å henrette mennesker, derfor er livstid i fengsel like nyttig.

 

I de forrige trådene har vi tatt opp ting som Baneheiasaken, Holmliasaken og Englasaken. Du mener altså at folk fortjener en ny sjanse selvom de i det første eksemplet voldtar og dreper barn de tilfeldig har valgt ut, i det andre eksemplet dreper en tennåring fordi han er mørk i huden og har gitt rasistisk vold oppmerksomhet og i det siste eksemplet kveler en småjente til døde som blir tilfeldig valgt ut? Er dette handlinger som kan unnskyldes? Som kan forklares? Som kan glemmes? Hvorfor fortjener slike kaldblodige mordere en ny sjanse?

 

Men uskyldig henrettelse er fortsatt ett hundre prosent garantert ureversibelt.

 

Noe jeg har sagt meg enig i for lengst, men når det forekommer slike allvorlige drapssaker som det gjør rundt om i verden mener jeg alikevel at man må ha dødsstraff for drap og legge arbeid ned i at dette systemet blir så feilfritt som mulig og ikke bidrar til at uskyldige dør. Man kan slenge masse mer penger inn i rettssystemet for å gjøre det bedre ved å ta penger fra mindre viktige saker som feks. byforskjønnelse.

 

Jo, det har noe å si, siden du åpent innrømmer at de uskyldige etterlatte etter drapsmannen

ikke har den samme retten til å ikke møte sin kjæres bøddel. For deres del er det likegyldig om

drapet av deres kjære var legitimt.

 

Nei, hva morderens etterlatte mener om dødsdommen og henrettelsen har ingenting å si da det er morderen som har gjort noe galt og som må ta annsvaret. Dersom morderens etterlatte virkelig fortsatt bryr seg så kan de få hjelp av psykologer ol, men de bør ikke ha noen rett til å automatisk møte "bøddelen" eller ha en innvirkning på rettssystemet.

 

Folket kan tas vare på uten dødsstraff. Det er også tatt høyde for feilprosenten i min

argumentasjon, men langt viktigere er det at det faktisk ikke er noens rett å ta ett liv.

Morderen tar den retten til seg (om enn bare i et brøkdels sekund), og da må staten vise at

den er bedre enn en simpel morder.

 

Joda, folket kan skjermes uten at morderen henrettes, men for endte gang: Hvorfor la morderen sitte i fengsel i x anntall år istedefor å sette en rask giftsprøyte? Det staten viser er ikke at de er simple men at dem som tar et liv mister sitt eget. Hverken mer eller mindre.

 

Et liv for et liv.

 

Nei, men bøddelen viser en evne til å ta liv, og det gjør bøddelen til en risiko i samfunnet. Det

er ikke relevant om selve avrettingen er lovlig eller om avrettelsen skjer humant. Personen

som setter giftsprøyten viser en evne til å ta andre menneskers liv.

 

"Bøddlens" evne/vilje til å ta andres liv begrenser seg til å sette noen smertestillende sprøyter samt en giftsprøyte på en som selv er morder i skjermede, sterile og rolige omgivelser for deretter å påse at liket ikke blir skjendet, men levert til familien så de kan ta seg av begravelsen. Det er langt fra et rovmord med kaldt blod for deretter å gjemme liket og opptre uskyldig slik morderne gjør. Sammenligningen finnes ikke.

 

Det spørs. Stalin lagde atombomben etter infiltrasjon av Manhatten-prosjektet, men det er

nok ikke det du henviser til.

 

Men svaret er rent konkret, altså i spørsmålet om de ved sitt arbeid viser en evne som gjør

dem til risikoborgere i samfunnet, er svaret nei. Det er ingen som sier at du er en risiko fordi

du produserer f.eks. skytevåpen eller kniver.

 

Godt, da er det brakt på det rene. Og mener du at jegere er en fare for samfunnet? Tror du at de tar lett på å drepe folk på åpen gate fordi de i helger og ferier samt på fritid går rundt i skogen eller på fjellet med gevær og bedriver jakt på enkelte dyr? Det er jo tross alt liv de tar. Og om du mener nei, hvorfor skulle da den statsansatte "bøddlen" være noen større fare?

 

Jeg foreslår at du slutter å ta absolutt alle til inntekt for ditt eget standpunkt i denne

sammenhengen. Og om vi skal være ærlig, du vet ikke før du har opplevd det.

 

Morderens familie er fortsatt fullstendig uskyldig, men du er likevel uten kvaler for å utsette

dem for alvorlige følelsesmessige påkjenninger?

 

Du argumenterer selv med følelser når du sier at drap er ihumant ettersom dette bare er din egen mening.

 

Selvsagt er det trist for de pårørende til morderen dersom de fortsatt har følelser for ham/henne, men det er ikke et godt nok argument for å la en morder leve. De pårørende til morderen kan få hjelp og rehabilitering hvis de trenger det, men deres følelser kan altså ikke spille inn i rettssystemet.

 

Jada, faren er til stede. Du kan bli spist av en ku også. Men det er ikke så veldig relevant..

 

Poenget er at regelen ikke kan tas til inntekt for unntaket.

 

Slutt å dum deg ut. Hvis du sitter på beviser for at folk noensinne har blitt spist av kuer må gjerne komme med dem. Folk har sikkert blitt trampet ihjel av kuer ja, men det er noe annet. Dessuten er det totalt irelevant. Mordere på permisjon eller som er satt fri kan drepe igjen uansett om det er unntak aldri så mye og det skjer, hvilket er grunn nok til å aldri slippe dem ut igjen.

 

Min metode har uskikre momenter, din metode har helt sikre momenter. DER ER FORSKJELLEN.

 

Men din metode vil samtidig skåne mordere og dersom de ikke får livstid, slippe dem ut igjen blant vanelige folk. Der har du forskjellen du etterlyser.

 

Det er ikke inhumant å drepe i selvforsvar, i det øyeblikk der en person utgjør en dødelig fare.

 

Men dødsstraff har ingenting med nødverge å gjøre.

 

Omsider er vi enige om noe.

 

Og mange oppsøker hjelp. Uten at det hjelper. Individet er sykelig svakt, og det er dessverre

slik det er.

 

Men det kan alikevel ikke unnskylde mord. Det kan muligens forklare dem, men ikke unnskylde dem og det er en forskjell og rettferdigheten må skje fylles.

 

Nettopp. Alt kommer an på situasjonen. Men jeg kan komme på flere titalls situasjoner der

drapsmannen ikke er udelt ond, som likevel regnes som drap etter både dine og dagens

lover.

 

Uansett så er det drapsmannen som har gått lengst og må ta på seg annsvaret.

[Simon Aldra]

Hvordan viser du at kidnapping er galt ved å sette kidnapperen i fengsel? Og hvorfor senker ikke dette staten ned til et nivå som er like udelt positivt som å ta livet av en morder?

Fordi det er en vesensforskjell på å ta et liv og å frihetsberøve.

 

I de forrige trådene har vi tatt opp ting som Baneheiasaken, Holmliasaken og Englasaken. Du mener altså at folk fortjener en ny sjanse selvom de i det første eksemplet voldtar og dreper barn de tilfeldig har valgt ut, i det andre eksemplet dreper en tennåring fordi han er mørk i huden og har gitt rasistisk vold oppmerksomhet og i det siste eksemplet kveler en småjente til døde som blir tilfeldig valgt ut? Er dette handlinger som kan unnskyldes? Som kan forklares? Som kan glemmes? Hvorfor fortjener slike kaldblodige mordere en ny sjanse?

Jeg syns ærlig talt at følelsesmessige enkeltsaker er svært lite relevante for rasjonelle prinsippdiskusjoner.

 

Noe jeg har sagt meg enig i for lengst, men når det forekommer slike allvorlige drapssaker som det gjør rundt om i verden mener jeg alikevel at man må ha dødsstraff for drap og legge arbeid ned i at dette systemet blir så feilfritt som mulig og ikke bidrar til at uskyldige dør. Man kan slenge masse mer penger inn i rettssystemet for å gjøre det bedre ved å ta penger fra mindre viktige saker som feks. byforskjønnelse.

Man bør legge ned arbeid for å sørge for at systemet blir så feilfritt som mulig. Og hvor i alle dager kommer ressurser til byforskjønning inn i en debatt om dødsstraff?!

 

Nei, hva morderens etterlatte mener om dødsdommen og henrettelsen har ingenting å si da det er morderen som har gjort noe galt og som må ta annsvaret. Dersom morderens etterlatte virkelig fortsatt bryr seg så kan de få hjelp av psykologer ol, men de bør ikke ha noen rett til å automatisk møte "bøddelen" eller ha en innvirkning på rettssystemet.

Dersom de etterlatte etter drapsofferet sliter etter drapet kan de få hjelp av pyskologer o.l. Ærlig talt, du marginaliserer en offergruppe, og det syns jeg er ganske uheldig.

 

Joda, folket kan skjermes uten at morderen henrettes, men for endte gang: Hvorfor la morderen sitte i fengsel i x anntall år istedefor å sette en rask giftsprøyte? Det staten viser er ikke at de er simple men at dem som tar et liv mister sitt eget. Hverken mer eller mindre.

Fordi det er et ukrenkelig prinsipp at staten skal være bedre enn drapsmenn. Det er ikke statens oppgave å ta liv.

 

Et liv for et liv.

Det er fortsatt et liv!

 

"Bøddlens" evne/vilje til å ta andres liv begrenser seg til å sette noen smertestillende sprøyter samt en giftsprøyte på en som selv er morder i skjermede, sterile og rolige omgivelser for deretter å påse at liket ikke blir skjendet, men levert til familien så de kan ta seg av begravelsen. Det er langt fra et rovmord med kaldt blod for deretter å gjemme liket og opptre uskyldig slik morderne gjør. Sammenligningen finnes ikke.

Omstendighetene er faktisk irrelevante, bøddelen har vist at han eller hun har evne til å ta et liv.

 

Godt, da er det brakt på det rene. Og mener du at jegere er en fare for samfunnet? Tror du at de tar lett på å drepe folk på åpen gate fordi de i helger og ferier samt på fritid går rundt i skogen eller på fjellet med gevær og bedriver jakt på enkelte dyr? Det er jo tross alt liv de tar. Og om du mener nei, hvorfor skulle da den statsansatte "bøddlen" være noen større fare?

Å ta livet av et dyr og å ta livet av et menneske er to ganske forskjellige ting.

 

De tar ikke menneskeliv, og det er forskjell på menneskeliv og dyreliv.

 

Du argumenterer selv med følelser når du sier at drap er ihumant ettersom dette bare er din egen mening.

Selvfølgelig, dette er en følelsesmessig debatt. Det er korrekt at jeg mener drap er inhumant, men det er også bare din mening at drap ikke er inhumant.

 

Selvsagt er det trist for de pårørende til morderen dersom de fortsatt har følelser for ham/henne, men det er ikke et godt nok argument for å la en morder leve. De pårørende til morderen kan få hjelp og rehabilitering hvis de trenger det, men deres følelser kan altså ikke spille inn i rettssystemet.

Og på samme måte er offerets etterlatte ikke et argument for å innføre en barbarisk ny straff. Du drar nemlig inn offerets etterlattes følelser i rettsvesenet. Det må du vel innse?

 

Slutt å dum deg ut. Hvis du sitter på beviser for at folk noensinne har blitt spist av kuer må gjerne komme med dem. Folk har sikkert blitt trampet ihjel av kuer ja, men det er noe annet. Dessuten er det totalt irelevant. Mordere på permisjon eller som er satt fri kan drepe igjen uansett om det er unntak aldri så mye og det skjer, hvilket er grunn nok til å aldri slippe dem ut igjen.

Det er et eksempel på at alt kan skje. Det er ikke bokstavelig ment. Poenget er likevel at det er et ekstremt unntak at mordere dreper igjen. Hvem som helst som går på gaten kan ta ett liv.

 

Og nå skal du lese nøye etter, for dette går rett inn mot din argumentasjon.

 

ALLE kan drepe! En drapsmann som settes fri kan drepe igjen. Det er ekstreme unntak, men det kan skje. Drap er faktisk et sktremt unntak i samfunnet. Men det KAN SKJE.

 

At noe KAN SKJE er ikke noe som helst argument for å innføre dødsstraff!

 

Men din metode vil samtidig skåne mordere og dersom de ikke får livstid, slippe dem ut igjen blant vanelige folk. Der har du forskjellen du etterlyser.

Min metode sikrer at rettsstaten aldri vil henrette et uskyldig menneske, og min metode er like effektiv som din.

 

Omsider er vi enige om noe.

Dette har vi alltid vært enige om. Jeg har alltid vært en tilhenger av nødverge.

 

Men det kan alikevel ikke unnskylde mord. Det kan muligens forklare dem, men ikke unnskylde dem og det er en forskjell og rettferdigheten må skje fylles.

Og rettferdigheten fylles ved å sette en morder i fengsel. Noe mer kreves ikke. Å la staten bli morder er ikke nødvendig, og det er svært kritikkverdig.

 

Uansett så er det drapsmannen som har gått lengst og må ta på seg annsvaret.

Og hva er i så fall fengsel? Ansvarsfraskrivelse?

[After Dark]

Hvordan viser du at kidnapping er galt ved å sette kidnapperen i fengsel? Og hvorfor senker ikke dette staten ned til et nivå som er like udelt positivt som å ta livet av en morder?

Fordi det er en vesensforskjell på å ta et liv og å frihetsberøve.

 

Det kommer ann på hvordan livet i fengsel er og hvordan det oppleves for den enkelte. Det finnes mange ting som er langt værre enn døden.

 

Resten skal jeg svare på når jeg har tid.

[Simon Aldra]

På den ene siden fremheves det at fengsel er så ille at dødsstraff nesten er en befrielse fra fengsel, på den annen side er det altså ikke nok.

[After Dark]

Simon Aldra

 

Jeg påpeker at fengsel kan være værre enn døden alt ettersom hva slags forhold man soner under. I det hele tatt kan mange ting være værre enn døden. Du har kansje hørt om hvordan Josef Stalin behandlet bønder og andre sovjetske borgere som han ønsket å kvitte seg med!? De ble sendt langt opp i kalde og avsidsliggende deler av Sovjetunionen der det hverken fantes mat eller noe å leve av. Folk som så dem rapporterte om bønder som var svulmet opp på grunn av matmangel og som krøp rundt på bakken i desperat jakt på småfugler, smådyr og andre tng de kunne spise. Hadde de fått velge hadde de sikkert ikke synes at en giftsprøyte eller kule hadde hørtes så ille ut bare de slapp mer av den torturen de levde under. Det er bare et eksempel.

 

Ellers: Når du ikke vil høre om enkeltsaker, hvordan vil du da kunne diskutere om dødsstraff er en passende straff eller ikke? Hva mener du bør være konsekvensen for slike forbrytelser? Eller for den saks skyld, hva bør være konsekvensen for å skyte noen? Femten år i fengsel og så slippes man fri? Synes du det høres trygt ut?

 

Da jeg nevnte pengebruk til byforskjønning mente jeg at man kunne ta penger fra slike ubetydeligheter for å sende mer penger inn i rettssystemet slik at man har mer å bruke på å gjøre systemet så feilfritt som mulig, noe som du ville ha forstått om du hadde lest det ordentlig igjennom første gang istedefor bare å skumlese igjennom.

 

Og jeg hverken marginaliserer eller bagateliserer en offergruppe. Jeg bare påpeker at de etterlatte til en morder ikke skal kunne skånes for eventuelt savn når fakta er at deres "kjære" har begått mord og må straffes deretter, hvilket bør være dødsstraff. Jeg gjør ikke noen stor sak utav totale ubetydeligheter og bagateller som livet til en morder i absolutt aller høyeste grad er, men gjør derimot en stor ting utav allvorlige hendelser som mord.

Som sagt er en morders liv verdt null og det er ikke å synke ned på mordernes nivå når staten henretter mordere, men å spare samfunnet for en masse avskum og søppel. Når jeg skriver "Et liv for et liv" svarer du med "Det er fortsatt et liv", men vit at ikke alle liv har verdi. Dermed er det heller ikke et repektabelt og sivilisert menneske denne "bøddelen" tar livet av, men en kaldblodig morder, noe som ikke viser at "bøddlen" er villig til å ta liv slik du har hevdet en stund nå, men at han/hun bare gjør en jobb som er å henrette en morder stille og rolig. Det betyr ikke at han går rundt med springkniv på gaten og er en trussel for offentligheten og det betyr heller ikke at psyken hans kan briste fullstendig slik en soldat i en krigssone på over lenger tid kan risikere.

Og da kan vi også gå inn på jegerne. Du bagatelliserer eksemplet fordi jegerne tar livet av dyr og ikke mennesker, men ette noen hundre jaktturer og enda flere dyreliv på samvittigheten, hvorfor skulle de ikke ta neste skritt og ta livet av et menneske? De vet fremgangsmåten med å snike seg innpå, sikte og så skyte. Hvis du mener dette er et totalt urealistisk eksempel bør du tenke nøye igjennom ditt eget eksempel om denne "bøddelen" du beskriver.

 

Og når du siser deg enig i at du selv argumenterer utifra følelser, hvorfor kritiserer du at jeg argumenterer utifra følelser? Jeg mener at drap på uskyldige er ihumant, men jeg mener at mordere fortjener døden ved henrettelse. Det er forskjell på verdien av liv akkurat som det er forskjell på humaniteten i avlivingsprosseser.

Og å henrette en morder er ikke barbarisk, men en enkelt logikk og det beste for situasjonen. Det er heller ikke fordi offerets etterlattes følelser skal spille inn, men fordi morderen hverken fortjener en ny sjanse eller det er minigsfylt å ha ham/henne inne i fengsel i x anntall år for å vente på en naturlig død.

 

Og nå er du DU skal lese nøye etter: Alle kan ta et liv ja, men bare i ekstreme situasjoner. Om noen prøver å ta ditt liv kan du ta deres, men alle kan ikke bare gå en tur i skogen, plukke ut noen tilfeldige barn, lokke dem med seg dypere inn for så å voldta og drepe dem slik fakta er i Baneheiasaken. Alle kan heller ikke lokke en tennåring til å møte opp på et avtalt sted på kvelden for så å drepe ham med kniv. Det er bare noen få, onde galninger som kan bestemme seg for å drepe og så gjøre det på en slik måte og de har ingen ting i denne verden å gjøre!

Og dødsstraff fjerner dem for godt. De er døde og begravede og man slipper å ha noe mer med dem å gjøre. Skal din metode med livstid i fengsel bli like effektiv må det bety slutt på permisjoner og konstant besøksforbud. Det må også bety at vedkommende ikke får delta i fellesaktiviteter eller oppholde seg med andre resten av livet i fengsel ettersom det er en mulighet for at han/henne vil kunne drepe igjen så snart sjansen byr seg. Og det er så langt ikke den formen for fengsel du har argumentert for. Og når offrenes etterlatte må leve resten av livet uten å vite sikkert hva morderen gjør, hvor han/henne er og hvor lenge vedkommende har igjen, hvordan vil du da hevde at rettferdigheten fylles? Skal de etterlatte etter offrene famle i mørket selvom det er et begrenset mørke?

 

Du spør hva fengsel er. Vel, dersom det er under de forholdene Norge har i dag så er det ikke å stilles til annsvar for noe så allvrolig som mord.

[After Dark]

Som jeg sa, rettferdigheten skjer fylles! John Allen Muhammad, snikskytteren i USA i år 2002 skal henrettes 10. November:

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=594904

[Pricks]

Det er ingen grunn til å holde en morder i fengsel for resten av livet åg gi ham/henne mat, drikke, evntuelle medisiner i tilfelle vedkommende skulle bli syk, fritidsaktiviteter, betalt arbeid ol.

Men man må likevel sørge for at rettsikkerheten opprettholdes, og det er DYRT.

 

 

Du får komme med regnestykkene som viser at det blir billigere da vet du!

I pakke med 50 skudd 9mm pistolskudd koster ca 250kroner. Det er mye billigere enn å ha en fange fengslet i eks. 1 år.

Det er ikke selve henrettelsen som er dyr, men prosessen rundt det. Visste du virkelig ikke det, selv om flere har forklart deg dette flere ganger nå?

[NikkaYoichi]

Det er ikke selve henrettelsen som er dyr, men prosessen rundt det. Visste du virkelig ikke det, selv om flere har forklart deg dette flere ganger nå?

Visste du ikke at man ikke trenger en dyrere rettsprosess selv om man skal henrette fangen? Selv om jeg har forklart dette flere ganger, så virker det som det går folk hus forbi.

[Pricks]

Det er ikke selve henrettelsen som er dyr, men prosessen rundt det. Visste du virkelig ikke det, selv om flere har forklart deg dette flere ganger nå?

Visste du ikke at man ikke trenger en dyrere rettsprosess selv om man skal henrette fangen? Selv om jeg har forklart dette flere ganger, så virker det som det går folk hus forbi.

Man må nødvendigvis ha en dyrere rettsprosess på grunn av alvorligheten ved å ta livet av noen.

[Simon Aldra]

Jeg påpeker at fengsel kan være værre enn døden alt ettersom hva slags forhold man soner under. I det hele tatt kan mange ting være værre enn døden. Du har kansje hørt om hvordan Josef Stalin behandlet bønder og andre sovjetske borgere som han ønsket å kvitte seg med!? De ble sendt langt opp i kalde og avsidsliggende deler av Sovjetunionen der det hverken fantes mat eller noe å leve av. Folk som så dem rapporterte om bønder som var svulmet opp på grunn av matmangel og som krøp rundt på bakken i desperat jakt på småfugler, smådyr og andre tng de kunne spise. Hadde de fått velge hadde de sikkert ikke synes at en giftsprøyte eller kule hadde hørtes så ille ut bare de slapp mer av den torturen de levde under. Det er bare et eksempel.

Jeg har hørt om Gulag, ja. Gulag var i praksis en dødsdom for svært mange, og jeg tror egentlig ikke det er så relevant for denne debatten.

 

Ellers: Når du ikke vil høre om enkeltsaker, hvordan vil du da kunne diskutere om dødsstraff er en passende straff eller ikke? Hva mener du bør være konsekvensen for slike forbrytelser? Eller for den saks skyld, hva bør være konsekvensen for å skyte noen? Femten år i fengsel og så slippes man fri? Synes du det høres trygt ut?

Fordi vi ikke kan endre våre prinsipper og våre lover på grunnlag av enkeltsaker.

 

Hvilke strafferammer vi bør ha skal jeg ikke uttale meg om, det er sikkert mange grunner til å både øke og senke straffene, alt ut fra hvilken modell man ser kriminalitet ut fra.

 

Men dersom formålet er å holde den kriminelle unna gatene er det ingenting galt med livstid i fengsel. Derfor er argumentet om gjentakelsesfare ganske fånyttig.

 

Da jeg nevnte pengebruk til byforskjønning mente jeg at man kunne ta penger fra slike ubetydeligheter for å sende mer penger inn i rettssystemet slik at man har mer å bruke på å gjøre systemet så feilfritt som mulig, noe som du ville ha forstått om du hadde lest det ordentlig igjennom første gang istedefor bare å skumlese igjennom.

Det er nok neppe penger som er problemet med feil dommer i rettsvesenet..

 

Og jeg hverken marginaliserer eller bagateliserer en offergruppe. Jeg bare påpeker at de etterlatte til en morder ikke skal kunne skånes for eventuelt savn når fakta er at deres "kjære" har begått mord og må straffes deretter, hvilket bør være dødsstraff. Jeg gjør ikke noen stor sak utav totale ubetydeligheter og bagateller som livet til en morder i absolutt aller høyeste grad er, men gjør derimot en stor ting utav allvorlige hendelser som mord.

Nå snakker du deg bort fra poenget mitt. De etterlatte etter en henrettet fange er akkurat like uskyldige som de etterlatte etter et drapsoffer. Men de er ikke like viktige for deg. Det er bare å innrømme det først som sist.

 

Som sagt er en morders liv verdt null og det er ikke å synke ned på mordernes nivå når staten henretter mordere, men å spare samfunnet for en masse avskum og søppel. Når jeg skriver "Et liv for et liv" svarer du med "Det er fortsatt et liv", men vit at ikke alle liv har verdi.

Det får stå for ditt verdisyn. I mitt verdisyn har alle liv verdi, og den verdien kan ingen fjerne. Å kalle mordere for 'avskum og søppel' er intet mer enn et tomt forsøk på å skape et bilde av mordere som verdiløst avskum.

 

Dermed er det heller ikke et repektabelt og sivilisert menneske denne "bøddelen" tar livet av, men en kaldblodig morder, noe som ikke viser at "bøddlen" er villig til å ta liv slik du har hevdet en stund nå, men at han/hun bare gjør en jobb som er å henrette en morder stille og rolig. Det betyr ikke at han går rundt med springkniv på gaten og er en trussel for offentligheten og det betyr heller ikke at psyken hans kan briste fullstendig slik en soldat i en krigssone på over lenger tid kan risikere.

For det første er det ingenting som tilsier at mordere flest er kaldblodige. Men vi kan la den feilen ligge for nå.

 

Du fortsetter å overse hva jeg vil frem til. Når noen på jevnlig basis tar liv viser dette mennesket, uansett legitimitet, at det har evnen til å ta andre menneskers liv. I så måte er en bøddel en større risiko enn 'folk flest', om man skal bruke et slikt uttrykk.

 

Det virker svært sannsynlig at en bøddels psyke vil ende opp i svært dårlig stand, og du må vel kunne innrømme at en bøddel er en større risiko for samfunnet enn en ambulansesjåfør eller en lege?

 

Og da kan vi også gå inn på jegerne. Du bagatelliserer eksemplet fordi jegerne tar livet av dyr og ikke mennesker, men ette noen hundre jaktturer og enda flere dyreliv på samvittigheten, hvorfor skulle de ikke ta neste skritt og ta livet av et menneske? De vet fremgangsmåten med å snike seg innpå, sikte og så skyte. Hvis du mener dette er et totalt urealistisk eksempel bør du tenke nøye igjennom ditt eget eksempel om denne "bøddelen" du beskriver.

Nå er det en vesensforskjell. Jegeren viser evnen til å ta liv ved å skyte et dyr, mens en bøddel viser evnen til å ta andre menneskers liv. Det er helt uten substans å hevde at det skal kunne finnes noen som helst korrelasjon mellom en evne til å ta livet av dyr, og det å avlive mennesker.

 

Mennesker og dyr er ikke det samme, slik er det bare.

 

Og når du siser deg enig i at du selv argumenterer utifra følelser, hvorfor kritiserer du at jeg argumenterer utifra følelser? Jeg mener at drap på uskyldige er ihumant, men jeg mener at mordere fortjener døden ved henrettelse. Det er forskjell på verdien av liv akkurat som det er forskjell på humaniteten i avlivingsprosseser.

Jeg har ikke kritisert deg for å ta utgangspunkt i dine følelser. Det må du få lov til.

 

Det jeg kritiserer er at du tar absolutt alle til inntekt for en ganske merkelig tanke om at så snart noen er dømt for drap vil alle den dømtes kjære slutte å føle noe for ham eller henne. Det henger ikke på grep. Det er i så måte heller en fånyttig unnskyldning for å utsette dem for den følelsesmessige belastningen å måtte møte sin kjæres drapsmann (du kan gjerne kalle ham en bøddel, men du kan ta gift på at de etterlatte vil oppfatte ham som drapsmann).

 

Nå er det også et poeng at følelsene til de etterlatte ikke skal spille inn i hvilken straff den dømte får. Jeg spiller kun djevelens advokat, og påpeker at du er villig til å vise hensyn til en gruppe etterlatte, men ikke for en annen.

 

Dette er ikke vondt ment, men det virker på meg som dobbeltmoral.

 

Og å henrette en morder er ikke barbarisk, men en enkelt logikk og det beste for situasjonen. Det er heller ikke fordi offerets etterlattes følelser skal spille inn, men fordi morderen hverken fortjener en ny sjanse eller det er minigsfylt å ha ham/henne inne i fengsel i x anntall år for å vente på en naturlig død.

Å ta et liv utenfor rammene av nødverge er en ond og barbarisk gjerning. Jeg kan forstå at en mobb kan dra en drapsmann som nettopp har gjort noe bestialsk med en liten jente ut av et hus, og banke ham til han dør. Men det er mobbens mentalitet. Samfunnet verken kan eller bør være noen mobb.

 

Og nå er du DU skal lese nøye etter: Alle kan ta et liv ja, men bare i ekstreme situasjoner. Om noen prøver å ta ditt liv kan du ta deres, men alle kan ikke bare gå en tur i skogen, plukke ut noen tilfeldige barn, lokke dem med seg dypere inn for så å voldta og drepe dem slik fakta er i Baneheiasaken. Alle kan heller ikke lokke en tennåring til å møte opp på et avtalt sted på kvelden for så å drepe ham med kniv. Det er bare noen få, onde galninger som kan bestemme seg for å drepe og så gjøre det på en slik måte og de har ingen ting i denne verden å gjøre!

For det første er enkeltsaker av liten betydning i en prinsippdiskusjon, men enda viktigere er det at INGEN har rett til å bestemme hvilke liv som hører hjemme i denne verden og hvilke som ikke gjør det!

 

Hadde jeg vært religiøs hadde jeg kanskje sagt noe om at det er opp til skaperen å avgjøre hvem som lever og hvem som dør. Det er i alle fall ikke opp til meg, og heller ikke til deg!

 

Og dødsstraff fjerner dem for godt. De er døde og begravede og man slipper å ha noe mer med dem å gjøre. Skal din metode med livstid i fengsel bli like effektiv må det bety slutt på permisjoner og konstant besøksforbud. Det må også bety at vedkommende ikke får delta i fellesaktiviteter eller oppholde seg med andre resten av livet i fengsel ettersom det er en mulighet for at han/henne vil kunne drepe igjen så snart sjansen byr seg. Og det er så langt ikke den formen for fengsel du har argumentert for. Og når offrenes etterlatte må leve resten av livet uten å vite sikkert hva morderen gjør, hvor han/henne er og hvor lenge vedkommende har igjen, hvordan vil du da hevde at rettferdigheten fylles? Skal de etterlatte etter offrene famle i mørket selvom det er et begrenset mørke?

Nå legger du ord i munnen min, det vil jeg ha meg frabedt. Den fengselsordningen du beskriver er så langt fra mitt syn på hvordan et fengsel bør fungere og hvordan frihetsberøvede mennesker bør behandles at det er helt uren relevanse i denne diskusjonen.

 

Du spør hva fengsel er. Vel, dersom det er under de forholdene Norge har i dag så er det ikke å stilles til annsvar for noe så allvrolig som mord.

Jeg tror du vil være uenig dersom du mistet din bevegelsesfrihet i ett par år, men meg om det.

 

I mine øyne er det absolutt å ta ansvar for sine gjerninger å sitte i fengsel, selv i Norge.

 

Som jeg sa, rettferdigheten skjer fylles! John Allen Muhammad, snikskytteren i USA i år 2002 skal henrettes 10. November:

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=594904

[NikkaYoichi]

Man må nødvendigvis ha en dyrere rettsprosess på grunn av alvorligheten ved å ta livet av noen.

Så du synes det er greit å fengsle uskyldige med andre ord? Jeg synes det er greit å sikre at så få som mulig blir fengslet, enten de skal henrettes eller ikke.

[After Dark]

Det er ingen grunn til å holde en morder i fengsel for resten av livet åg gi ham/henne mat, drikke, evntuelle medisiner i tilfelle vedkommende skulle bli syk, fritidsaktiviteter, betalt arbeid ol.

Men man må likevel sørge for at rettsikkerheten opprettholdes, og det er DYRT.

 

For siste gang: Jeg gir jamt faen i hva som er dyrest av livstid i fengsel og henrettelse samt hvor mye rettsprosessen koster! Det hører ikke hjemme i en debatt om et så allvorlig tema som dette.