Fadderordning og farsrollen

[Gjest StudentPappa21]

I august starter jeg på studiene ved et universitet i Norge, og jeg begynner nå å få kalde føtter. Ikke på grunn av studiene, men på grunn av fadderordningen og mitt spesielle samliv.

 

Jeg er far til en sønn med en veldig sjalu mor. Mitt sosiale liv har dødd ut siden vi ble sammen, ettersom jeg ikke har «fått lov» til å være alene med mennesker, i alle fall ikke om det er jenter der. Byen, fester og steder der alkohol er involvert har vært helt uaktuelt. Jeg hoppet derfor over russetiden, noe hun også gjorde.

 

Jeg er egentlig en veldig sosial fyr, og mistrives derfor sterkt med samboeren som eneste venn. Av den grunn har jeg derfor bestemt meg for at studiene ved dette universitetet skal være en «ny start» for mitt sosiale liv. Denne gangen skal jeg klare å være bestemt (håper jeg).

 

Så til hensikten med innlegget: Jeg har hørt at fadderordningen er en slags

«ny russefeiring». Som far til et lite barn har jeg ikke mulighet til å være ute til langt på natt, ligge fyllesyk dagen derpå, eller komme hjem langt utover morgenkvisten. Er dette slik fadderordningen er? I så fall er jeg redd jeg må skrinlegge hele mitt «sosiale comeback»...

 

Noen tips til hvordan jeg kan bruke min nye start til å få meg et sosialt liv igjen, få moren til å være komfortabel med at jeg er steder det er jenter og alkohol, samt å være en ansvarlig far? Da jeg ble far var jeg redd hele livet mitt skulle være ødelagt fordi jeg aldri kunne være sosial som «normale» studenter. Jeg er fortsatt redd det er slik det vil bli.

 

Beklager noe dårlig formulert innlegg, men jeg prøver å fatte meg i korthet.

 

Takker for alle innspill! Skal svare på eventuelle spørsmål og tips

[frk_1337]

Så til hensikten med innlegget: Jeg har hørt at fadderordningen er en slags

«ny russefeiring». Som far til et lite barn har jeg ikke mulighet til å være ute til langt på natt, ligge fyllesyk dagen derpå, eller komme hjem langt utover morgenkvisten. Er dette slik fadderordningen er? I så fall er jeg redd jeg må skrinlegge hele mitt «sosiale comeback»...

 

Noen tips til hvordan jeg kan bruke min nye start til å få meg et sosialt liv igjen, få moren til å være komfortabel med at jeg er steder det er jenter og alkohol, samt å være en ansvarlig far? Da jeg ble far var jeg redd hele livet mitt skulle være ødelagt fordi jeg aldri kunne være sosial som «normale» studenter. Jeg er fortsatt redd det er slik det vil bli.

 

Beklager noe dårlig formulert innlegg, men jeg prøver å fatte meg i korthet.

 

Takker for alle innspill! Skal svare på eventuelle spørsmål og tips

Bli kvitt denne damas kontroll over deg asap! Med mindre du fortsatt er sammen med moren til gutten din (noe jeg ut fra hva du skriver, inderlig håper på at du ikke er), har hun da ingen makt til å bestemme over hvem du skal være med og ikke. Noe hun heller ikke skulle hatt om dere var i et normalt forhold..

 

Fadderordningen er, slik jeg har forstått, et opplegg med eldre studenter som viser deg rundt på campus, gir deg en innføring i det viktigste å vite, og tar deg med på sosiale samlinger i studiesammenheng (studentforeningens) slik at det blir lettere å bli kjent med folk. Såvidt jeg vet handler det ikke mest om fest og fyll.

[Gjest StudentPappa21]

Vel, vi er gift. Jeg var selv slik tidlig i forholdet vårt, så får egentlig bare smake egen medisin nå. Men jeg vil heller prøve å få orden på tingene, i stedet for å gi opp og skille meg.

[knetrom]

Nå var min faddertid en smule spesiell, siden vi var første kull i en ny linje, vi ble uansett ikke vist om på campus, men vi var på fylla daglig. Du kan jo stikke hjem kl 24 om du vil, men det er for det meste vanlig fyll og fanteri det går ut på. Det var og ett eller to arrangement som var rusfrie.

[Smurstafa]

Ikke gi opp hele ditt sosiale comeback! Både du og dama di har veldig godt av at dere har en sosial sirkel utenfor deres forhold, både med felles venner, og "egne" venner. Hvis dere ikke har noen dere kan henge med utenom hverandre kommer dere til å til slutt gå hverandre så til de grader på nervene at forholdet henger i en tynn tråd.

Et hvert forhold har veldig godt av pauser fra hverandre.

 

Du må rett og slett få dama di til å stole på deg. Det virker som hun ikke har et snev av tillit til deg i det hele tatt, noe jeg ville tatt som en stor fornærmelse hvis jeg hadde vært i samme situasjon.

Er det noe som har skjedd i deres fortid (både før og under forholdet deres) som gir hun grunn til å ha så liten tillit til deg? I så fall burde dette tas opp igjen, så dere kan sette en strek over det og begynne på nytt.

Et godt forhold er bygd på gjensidig tillit og respekt, og hvis en av disse faktorene mangler har nok forholdet en dyster fremtid i møte er jeg redd..

 

Fokuser på å bygge tillit, og ikke direkte "jeg vil ut og drikke meg snydens", så har du en fair sjangse.

[Gjest StudentPappa21]

Var det jeg fryktet, knetrom. Blir fort «outsideren» om jeg alltid må dra hjem når folk begynner å komme... Hadde et håp om at fadderordningen ville bli noe roligere for meg og mine medstudenter, da det er et akademisk studie med en opptaksgrense på over 50 poeng. Men når man ser hva legestudentene kan få til, er det lite håp.

 

Jeg er veldig klar over det du skriver, Smurstafa. Har prøvd å fortelle henne viktigheten av at vi også har vært vårt sosiale liv ved siden av hverandre og felles venner (hennes venner). Men da får jeg bare høre at «hvorfor skal du ha behov for det, når ikke jeg har det?».

 

Hun sier at jeg like godt kan invitere nye bekjentskaper hjem. Om jeg protesterer snur hun det mot meg og sier jeg er flau over henne. Utrolig utspekulert og manipulerende. Men selv om jeg er klar over det, klarer jeg ikke gjøre noe ordenlig med det. Håper bare studiene med nye bekjentskaper blir en mulighet for en ny start for meg. Jeg har samtidig et håp om at jeg ved å være klar men forståelsesfull, kan få henne til å stole på meg. Ellers er det lite håp for oss, noe jeg hadde håpet å unngå for sønnen vår sin skyld.

 

Hvordan bør jeg bygge denne tillitten som er så avgjørende for oss?

[knetrom]

Nå varer bare fadderuken i en ukes tid, syns virkelig at moren bør klare å ta vare på ungen så du kan bli kjent med medstudentene dine! Poenggrensen har nok ikke noe å si, har med generell festkultur å gjøre, og som oftest tilsier det "ny russetid". Uansett er det vanlig med fagpils en gang i uken/måneden f.eks, så fadderuken er ikke den eneste muligheten din.

 

Har du forresten sagt til henne at deres felles venner er hennes venner? Det er ganske idiotisk å gi opp ditt sosiale liv og kun leve i hennes, blir det slutt en dag kan det være at dine venner ikke syns du er noe å ha lenger, siden du har sviktet de i årevis.

[hawaii2k]

Ikke vær redd for å bli sett på som en outsider. Jeg var ikke med på særlig mye da jeg var fadderbarn. Hadde så mye å ordne av diverse ting at jeg ikke rakk det. Det kan fort bli en del festing siden den første uken er rimelig dårlig med forelesninger. Jeg vil tro at fadderne dine også har lagt opp til en del ting som ikke inneholder drikking. Bare vær åpen om hvorfor du eventuelt velger å ikke drikke. Da har de andre en forståelse. Håper uansett du får en fin fadderuke og ei hyggelig tid på det nye studiet ditt.

[Keystone]

Jeg ville ikke bekymret meg så mye for fadderordningen og ditt "sosiale comeback" som du selv sier. Det er jo ikke her problemet ditt ligger. Problemet ditt er at kona di er en kontrollfreak ut i fra det du beskriver. Når du får ordnet opp i forholdet ditt så ordner resten seg også. Med mindre du setter urimelige krav da, du kan jo ikke forvente at det er greit å havne på fylla hver kveld når du har kone og barn hjemme.

 

Det høres egentlig ut som om dere bør ta noen timer med familieterapi og få ordnet opp i forholdet deres.

 

Det er forøvrig ganske spesielt at du omtaler personen du er gift med som "moren til min sønn" i stedet for "kona mi".

[Luftbor]

Jeg ville ikke bekymret meg så mye for fadderordningen og ditt "sosiale comeback" som du selv sier. Det er jo ikke her problemet ditt ligger. Problemet ditt er at kona di er en kontrollfreak ut i fra det du beskriver. Når du får ordnet opp i forholdet ditt så ordner resten seg også. Med mindre du setter urimelige krav da, du kan jo ikke forvente at det er greit å havne på fylla hver kveld når du har kone og barn hjemme.

 

Det høres egentlig ut som om dere bør ta noen timer med familieterapi og få ordnet opp i forholdet deres.

 

Det er forøvrig ganske spesielt at du omtaler personen du er gift med som "moren til min sønn" i stedet for "kona mi".

 

Må si meg enig i nevnte post.

 

Dog, det er noe man skal huske på når man gifter seg tidlig, og forsåvidt sent. Man vil alltid bli fristet i senere år. Det er er bare noe som vil skje. Forhold er jo å gi og ta. Som Keystone nevner så kan man ikke være på fylla hele tiden siden man har en familie som man skal ta seg av. Men det virker jo som at du er fullstendig klar over det.

 

Men du nevner også at du også var veldig sjalu tidligere, hva var det som fikk deg over det stadiet? Prøv å bruk dine egne erfaringer på hvorfor du ikke er så sjalu lengre ovenfor din kone (mor til ditt barn).

 

Angående fadder og studieliv. De fleste vil forstå at du tross alt har et barn, og ikke kan holde på til siste nachspiel. Og de som ikke forstår det poenget, er vel strengt tatt ikke akkurat de du kommer til å få som venner. Dessuten er det garantert mange andre medstudenter som også har barn. Så du er nok ikke alene i den situasjonen.

Endret 20. august 2009 av Luftbor