Refleksjon: En hyllest til spillvrede-demonen

[HelloKjersti]

Jeg er en ekstremt dårlig taper. Derfor er selv uskyldige partyspill farlige for temperamentet. Det er ikke så mye at jeg ødelegger ting, men stakkars mannfolket når han har rundjula Yoshi'n eller Link'en min for 'nte gang i Smash Bros. Eller slengt to tette krempaier i min retning i Buzz... Da er det enten kontroller veggimellom eller furting til han lover å aldri vinne igjen.

[Heilage]

Jeg husker et særdeles vanskelig løp i Need for Speed Underground (det første) som jeg slet veldig lenge med. Etter fire timer med det samme løpet kræsjet jeg i siste sving og tapte. Resultat: Tastene fløy og jeg klarte faktisk å fysisk ødelegge selve fjæringen som gjør at tastene går "opp igjen" når man har trykket på dem. Spacetasten ble sendt til de evige Logitech-marker og affæren kostet meg komperativt dyrt. Men det var tilfredsstillende å se "F" og "U"-tastene fly til den andre enden av rommet og treffe moren min (som tilfeldigvis sto i døren akkurat da) midt i pannen.

 

Oh, those were the days.

[vikingkylling]

Det er ingenting, INGENTING, som er mer frustrende enn å bli motorsaget bakfra av en drittunge som har gjemt seg når man prøver å sette inn nådestøtet på en skadeskutt fiende; eller å bli granattagget og med et uhell kaste seg akkurat innenfor rekkevidde av dine egne lagkamerater, slik at de også sprenges til pulp.

 

Å joda. Husker jeg spilte Quake på LAN og fikk en ganske bra killing spree. Ingen klarte å kverke meg - helt til jeg med et uhell stilte meg på et respawn-punkt. Du kan jo tenke deg hva som skjedde når en fjott respawna...

 

(hint: splatt...)

[wotg]

Dette må være den beste artikkelen jeg noen gang har lest.

Jeg trodde jeg var ganske alene om å "klikke" når jeg har en dårlig spill dag.

Jeg har vel kanskje fra før litt sydenlandsk temprament, men at man kan bli så eitrandes forbannet av et dataspill er likevel fasinerende. Jeg har utallige tastatur og mus på samvittigheten, et skrivebord i glass og aldeles nylig et vater så lå hendig til...

Helt siden første gang jeg spillte dataspill, husker at jeg synes mario bros var irriterende og utformingen av kontrolleren måtte ha vert designet av verdens største idiot.

Men det var vel først møte med counter strike som fyrte opp demonen i meg. Spillet var jo befengt med juksepaver og AWP horer...

Det gikk vel et par mus og tastaturer under CS spillinga.

Men for min del så er det BF2 som står for meg som den store spillvrede-demon triggeren.

Jeg finner stats systemet i BF2 ufattelig givende, ja jeg vet det er nerdete og tar bort fra selve spillingen, men jeg kan bruke timesvis på å oppnå spesifikke mål som f.eks positiv score med shotgun osv.

Jeg sjekker bf2s i tide og utide slik at jeg er sikker på at K/D ration min ikke har sunket eller lignende. Når man er så nerdete så sier det seg selv at en dårlig dag har katastrofale konsekvenser.

Møte med en ekstremt dyktig pilot, dårlig teamwork, nadespammere, claywhores, you name it. Det er nok av ting å bli frustrert av i dette spillet.

Det er godt å vite at jeg ikke er alene om slik opførsel.

Kankje vi burde opprette en slags AA klubb for spillnarkomane

[Mr.Johanzen]

Kan innrømme at jeg har hatt 3 tastatur i løpet av de siste 7-8 månedene. Fant til slutt ut at jeg måtte legge spillet i fra meg. Spillet var Counter-Strike: Source, for de som lurte

[Sitronkake]

Åh, herregud. Jeg trodde jeg var alene om å ha en spill-demon i meg. :!:

 

Første tilfelle av raseri kom da jeg var 7-8 år og spilte "Frogger" på PC. Jeg skulle flytte en frosk over en fire-felts motorvei, og unngå å bli meid ned av diverse kjøretøy. Det gikk særdeles dårlig, og jeg husker at jeg ropte "*kvinnelig kjønnsorgan!!!*", og hørte min mors stemme fra naborommet rope "Jens! Kom hit med en eneste gang!"

 

Counter-Strike og utallige andre Half-Life multiplayer modifikasjoner har også gjort sitt for å få frem spill-demonen fra mitt mørkeste indre.

 

Tastaturknapper har flakset, musknapper har blitt vrengt av, og CDer har blitt knekt. Annet inventar har heldigvis stort sett fått være i fred.

 

For mange år siden konkluderte jeg med at å ødelegge ting bare gjorde saken værre. Det funker mye bedre å bare holde raseriet inne, selv om det føles så jævlig mye bedre å kunne denge denge denge! :!:

[EditeD]

Joda, en spilldemon hadde jeg først nå nylig, og det gikk desverre over alle støvleskaft. Ikke bare tok jeg knekken på handycam-kameraet til fatter som sto "i veien" bak meg, jeg knakk (!) også Guitar Hero kontrollern min når jeg spilte Guitar Hero: Metallica og Slayer med War Assemble - det er den eneste sangen jeg mangler 5 stjerner på! Jeg har sitti med den siden dag 1 av GH:M, og jeg takler det ikke.

 

Fytte [insert apropriate word here], så sint har jeg ikke vært på lenge!

 

Når sitt skal nevnes, så har det gått med ganske mange N64-kontrollere på F-Zero X, en del tastaturer på skolen når jeg spilte Elasto Mania. Noen flere som har Elasto Mania erfaringer .. ?

 

I frykt for og ødelegge mere kjøper jeg eget "gear" til enkelte spill, lurer også på hvor mange X7 mus jeg har ødelagt i vrede over AWP-whores og campere på Counter Strike.

[simalarion]

Hmm flere nevner Awp horer i css, men man må jo være veldig god for å være dyktig med feks scoute - dgl , awp - dgl . Sikker på det ikke er awp - spwn horer dere tenker på, altså de som ikke klarer annet en å stå stille i spwn med awp?, de iriterer meg også.

 

De som er dyktige og flytte seg rundt med awp i cs - css er like dyktige til å bytte rett over til pistol eller noe annet og få HS direkte ).

[Heilage]

Noen flere som har Elasto Mania erfaringer .. ?

 

Om jeg har! For et fantastisk spill. Utallige timer har jeg brukt på det. Nå fikk jeg til og med lyst til å spille det igjen, takket være deg.

 

*vinke farvel til resten av sommeren min*

[Gjest Slettet+241541]

Metal Gear Solid 3 - Etter å ha forsøkt gjentatte ganger å ta livet av den helv***s siste bossen, tok frustrasjonen overhånd. Laptopten til nesten 15 lapper som måtte bøte med livet, rett og slett fordi den tilfeldigvis sto nærmest meg. Vanskelig å beskrive hvor lei meg jeg var når jeg omsider falt til ro. Etter det har jeg lært meg at heg må skru av/logge ut av spill hvis jeg føler det minste tegn til sinne...

[simalarion]

haha kcal, du leder

[discostu]

Jeg husker et særdeles vanskelig løp i Need for Speed Underground (det første) som jeg slet veldig lenge med. Etter fire timer med det samme løpet kræsjet jeg i siste sving og tapte. Resultat: Tastene fløy og jeg klarte faktisk å fysisk ødelegge selve fjæringen som gjør at tastene går "opp igjen" når man har trykket på dem. Spacetasten ble sendt til de evige Logitech-marker og affæren kostet meg komperativt dyrt. Men det var tilfredsstillende å se "F" og "U"-tastene fly til den andre enden av rommet og treffe moren min (som tilfeldigvis sto i døren akkurat da) midt i pannen.

 

Oh, those were the days.

 

Ahahah. Er det en av de banene med så sinnsvakt mange laps på? Husker NFSU:1 godt selv. Koka i vinkel på de banene når man har spilt LENGE og så gjør en liten feil på siste lap og alle bare suser forbi...

Har aldri blitt så sint for et spill noengang som NFSU!

[simalarion]

Det som gjør at man så ofte blir trigget i NFSU er jo nettop måten spillet fungerer.

 

Kjører man dårlig så kjører de forran dårlig, kjører man forbi dem samt kjører knirk fritt gjør de bak det samme. Dette førte til at jeg ikke gadd mer.

[Heilage]

Ahahah. Er det en av de banene med så sinnsvakt mange laps på? Husker NFSU:1 godt selv. Koka i vinkel på de banene når man har spilt LENGE og så gjør en liten feil på siste lap og alle bare suser forbi...

Har aldri blitt så sint for et spill noengang som NFSU!

 

Helt korrekt. Løp nr. 106 eller 107 eller noe sånt. Eller så var det 111.

Endret 24. juli 2009 av Heilage

[vikingkylling]

Det som gjør at man så ofte blir trigget i NFSU er jo nettop måten spillet fungerer.

 

Kjører man dårlig så kjører de forran dårlig, kjører man forbi dem samt kjører knirk fritt gjør de bak det samme. Dette førte til at jeg ikke gadd mer.

 

Det kalles rubberband difficulty. Aner ikke hvordan det er i NFS:U, men i SSX Tricky og SSX3 er det akkurat det samme. Heldigvis er det visse begrensninger, så i SSX3 har jeg ledet ganske mye fordi jeg var raskere enn AIen hadde "lov" til.

 

Husker for øvrig en gang jeg spilte Free Bird i Frets on Fire (ta det med ro, har GH2-platen) og prøvde å få over 300.000 poeng. Etter mye strev endte jeg på 299.996 poeng... Var litt småforbannet da, for å si det mildt... Heldigvis har jeg lært og har en pute liggende ved siden av meg. Det gjør ikke så vondt å denge løs på og tåler en tråkk.

[EditeD]

Age of Conan er også et spill man blir heftig irrtert på når det er de rette forhodene hvor du ikke vet hvor du skal gå, alle quest er for vanskelig, og du er på en PVP server på lav level.

Her har da to stykk samlet seg på White Sands isle på level 29, og denger løs på alle som spawner, et nydelig eksempel på spawnhunting. Riktignok har vi Shield of the Risen, men det hjelper ikke når den går av på 2 sek.

 

Det med Metal Gear Solid kjenner jeg meg også igjen i!

[2ball_]

ekstremt god artikkel :thumbsup:

 

har knust utallige tastaturer selv og ikke minst DVD-cover som brukes for å holde tastaturet oppe da "beina" for lengst er gått vegg i mellom.

 

værste raserianfall? om ikke det er CS, så må det være da jeg kjepet meg frem til siste boss på diablo2(diablo) og prøvde å knekke han på alt for lavt level.

 

edit: kjenner meg igjenn i så alt formye i denne artikkelen

 

..En annen idé var selvsagt å etterlate seg en fjerndetonert plastisk overraskelse eller et par sniperminer til den heldige medskyldige. Skadefryden i slike tilfeller var av nesten orgasmisk karakter..

 

det er bare spill som kan få meg til å fryde meg slik over andre lidelse. man kan nesten kjenne at spilleren i andre enden raser gjennom samme anfall du hadd for ikke så lenge siden.. ååh. gleden!

 

det er selvøflgelig mye gøyere å spille med litt mer voksne folk der alle kan sette pris på "å eie og bli eid".

Endret 2. august 2009 av 2ball(s)

[andrvas]

Kom på en annen historie om hva spillvrede-demonen kan fremkalle, husker vi satt en gjeng og lanet Counter-Strike hos en kompis for lenge siden, hvorpå nevnte kompis ble eid igjen og igjen. I et fryktelig raseri sprang han ut av rommet, rev opp sikringsboksen og skrudde av strømmen mens han skrek og bannet om at nå måtte vi bare "brenne i h******!". Til hans forargelse satt dessverre vi andre på bærbare PCer, mens hans egen stasjonære var stilnet som følge av ovennevnte strømbrudd. Herregud som vi lo..!

[2ball_]

hahahaha! :!:

 

den er ikke mye gjennomtenkt denne dmonen. det har jeg erfart mang en gang selv