medlem-109053 Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 (endret) Hei! Endret 14. august 2009 av tuttebsr Lenke til kommentar
Misterious Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Det hørest veldi leit ut ja... kor lenge han skal vere vekk da? Lenke til kommentar
Ferendaz Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 La meg introdusere deg for vår alles venn PERM, dere blir sikkert bestevenner! snx k9z Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 (endret) Du kan trøste deg med at han er der for å bli en skikkelig mann! Endret 23. juli 2009 av 2bb1 Lenke til kommentar
medlem-109053 Skrevet 23. juli 2009 Forfatter Del Skrevet 23. juli 2009 (endret) PÅ! Endret 14. august 2009 av tuttebsr Lenke til kommentar
2bb1 Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Han blir nok mer ydmyk etter han kommer hjem fra militære skal du se! Etter å bli kommandert i ett år blir man gjerne ikke like "hardcore" lenger, hihi. Lenke til kommentar
Dunsay Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 (endret) Han kunne blitt litt mindre mann for min del... Jeg kunne fått litt mer komplimenter av han jeg! Det er nettopp dét det innebærer å bli mann, det du beskriver ham som her er fortsatt en unggutt! Det ene året han er i førstegangstjeneste går fort, skal du se! Plutselig har han perm, og plutselig er året omme! Endret 23. juli 2009 av Dunsay Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Du skriver at det er siste gang dere sover sammen. Hvis han bare skal inn til førstegangstjeneste, kommer han tilbake. Ikke se så mørkt på det. Mens du venter kan du finne deg noe nytt å fylle tiden med, og bli bedre kjent med deg selv. Lenke til kommentar
E-wok Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Skal selv i militæret i slutten av September og gruer meg noe helt jævlig til å dra fra kjærsten min. Hun skal begynne på Universitetet, så hun har i hvert fall en del å ta tak i.. Jeg er redd det blir utrolig mye downtime i militæret, og det kan fort bli dritkjipt uten å virke FOR egoistisk. Mener ikke å stjele tråden din her, men føler med deg. Lenke til kommentar
MoonTheLoon Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 (endret) Dag 1 og 2 kan jeg kjenne meg igjen i, nå er jeg riktignok han som dro i militæret, men alikevel. Dag 3 synes jeg dere tuller noe fælt, og du er litt urimelig. Husk at det er verken hans eller din feil at han er i militæret, så det er ikke vits i å kjefte på hverandre for dumme ting. Helt naturlig at han ikke ville skinne seg i den virkelige verden, i militæret "skal" man være skinna i begynnelsen. Ikke tenk på tida dere ikke er sammen, tenk på tida dere skal ha sammen. Planlegg en reise i lengre permer for eksempel, gled dere til perm. Gjør også vanlige ting som å gå på kino eller bare ligge sammen i senga og snakke. Tenk at det savnet dere føler bekrefter hvor glad dere er i hverandre, og tenk på hvor deilig det faktisk er. Snu savnet til noe positivt. Snakk mye i telefon, bare for å høre stemmen. Send sms i tide og utide, det er ofte koselig, men ikke sinnsykt masse slik at det blir overload. Han kommer til å være opptatt mye i perioder uten mobil, så ikke forvent svar med en gang. Ikke bli sint fordi han ikke svarer. Finn på noe du også. Du skal sikkert begynne å studere, kanskje i en fremmed by. Mye festing, du får nok å gjøre som tar bort det ekstreme savnet du føler akkurat nå. Ring han når du er på vei hjem fra byen midt på natten, det er både artig og trygt for ham å vite at du kommer deg vel hjem. I hvert fall ikke tenk på at forholdet ryker etter tre dager, det er slike tanker som gjør at det kan ryke. Få det til å funke uansett. Allright, det var noen av mine tips. Jeg er fortsatt sammen med dama fire år etter militæret, men så har jeg det perfekte forhold også da;) Endret 23. juli 2009 av MoonTheLoon Lenke til kommentar
Gjest Sinne Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Ikke bli sinna på gutten, hvis du fremstår som en sterk jenta i samtalene selv om du har vondt vil du fremstå ti ganger så mere tiltrekkende. Forklar det forsiktig at dette er leit. Ikke gråt til det blir kortslutting i telefonen det er det siste han vil. Husk at det blir ikke noe lettere for dere om det skal være surt, tris og leit hele tiden. Det er alltid lys i enden av tunnelen! Lenke til kommentar
Dunsay Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Det er alltid lys i enden av tunnelen! Kan ikke få understreket det der godt nok! Lenke til kommentar
aritalo Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 For et sjalusi drama. Hvor tøffel vil du han skal være? det eneste du oppnår ved å være så påtrengende og valideringsøkende er at han ser muligheten for å treffe noen andre som mer aktuelle, vær laidback og hold på ditt og stol på at han kommer tilbake.. Lenke til kommentar
medlem-109053 Skrevet 24. juli 2009 Forfatter Del Skrevet 24. juli 2009 (endret) DEG! Endret 14. august 2009 av tuttebsr Lenke til kommentar
pekaman77 Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Må si jeg syns du er litt overfølsom, prøv å håndtere situasjoner litt mer nøytralt. Mennesker lærer seg opp til hvordan de skal respondere på situasjoner. Det er ikke nødvendig å sørge så utrolig mye som det virker som du gjør nå. Det er du selv som pumper deg opp, du kan forandre på det. Å vise følelser kan være possitivt, men for mye leder bare til irasjonelle handlinger slik som at du blir sint og driver andre vek fra deg uten at du egentlig selv ønsker det. Lenke til kommentar
aspic Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Kor mange gongar vil tuttebsr gå på do iløpet av dag 4? Har verkeleg guten klypt seg kort eller er det berre noko han seier?! Og når vil det bli tomt for sovepiller?! Følg med på den spanande fortsetjinga av serien som forhåpentlegvis kjem 24. juli! 1 Lenke til kommentar
Jext Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Kan ikke forstå folk som frivillig går i militæret om de ikke har totalt null og niks som skjer i livet sitt på tidspunktet de blir kalt inn på sesjon. Hadde selv jobb og dame og følte ikke for å dra ut i skogen for å leke krig i et år, er utrolig lett å slippe unna hvis man vil. "Men det er jo Norges manndomsrituale!" sier kanskje folk. Jeg klarte fint å bli mann uten å måtte tilbringe et helt år med ufrivillig arbeid og villmarksliv. Lenke til kommentar
Dunsay Skrevet 24. juli 2009 Del Skrevet 24. juli 2009 Jeg har ikke vært i førstegangstjeneste, og skal heller ikke. Dvs, jeg hadde ikke kunnet om jeg hadde villet, grunnet en epilepsi-diagnose jeg hverken trenger medisiner for eller overhodet merker noe til lenger. Litt kjedelig, ettersom jeg godt kunne tenke meg i retning jagerfly-/helikopterpilot. Fikk full score på alle tester på sesjon og de ville gjerne ha meg i den retningen basert på det, men så feiler jeg helseundersøkelsen og blir erklært "ikke tjenestedyktig"! Jaja, jeg er prinsippielt pasifist, så det er kanskje likegreit. Jeg ville absolutt vært med og forsvart hjemlandet om vi blir angrepet, men ikke utenlands, og det er kanskje ikke noe man har mulighet til å velge som jagerpilot...? Lenke til kommentar
Master_Chef Skrevet 25. juli 2009 Del Skrevet 25. juli 2009 Kan ikke forstå folk som frivillig går i militæret om de ikke har totalt null og niks som skjer i livet sitt på tidspunktet de blir kalt inn på sesjon. Hadde selv jobb og dame og følte ikke for å dra ut i skogen for å leke krig i et år, er utrolig lett å slippe unna hvis man vil. "Men det er jo Norges manndomsrituale!" sier kanskje folk. Jeg klarte fint å bli mann uten å måtte tilbringe et helt år med ufrivillig arbeid og villmarksliv. Personlig mener jeg at det å gå gjennom førstegangstjenesten gir livet ditt en kunnskap som enhver mann har godt av å ha med seg, på flere nivåer. Jeg mener også at dem som kun ser førstegangstjenesten som ufrivillig arbeid og lekekrig i skogen er for umodne og mangler dybden til å klassifiseres som menn. Du kan fint være mann uten førstegangstjenesten og det er lov å syte litt over hvor urettferdig det er, men en voksen og moden person vil innrømme at førstegangstjenesten medfører personlig vekst. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 25. juli 2009 Del Skrevet 25. juli 2009 Har vi ikke en bloggfunksjon for slike ytringer som dette? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå