Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Hva tenker du om homofili?


Anbefalte innlegg

Selv ser jeg på meg selv som 100% hetero, men det er jo kun for at jeg aldri har blitt forelsket i en mann før.

 

Jeg tror altså at man i prinsippet kan bli forelsket i en person, uansett kjønn. Er personen som er viktig, ikke hva som er mellom beina.

 

 

Med andre ord, jeg har intet imot homofili, ihvertfall ikke når det er snakk om menn, siden da blir det mindre konkurranse på damene :p (siste setningen var en slags spøk)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_Robert_*

Siden dere allerede har en god diskusjon her, kan jeg nevne at jeg er en heterofil mann som skulle ønske at jeg var homofil, eller bifil. Jeg har hele livet vært litt nysgjerrig på begge deler, men tror at den "homofile" siden av meg er godt begravd og gjemt bort pga. samfunnet og alle forventningene som kommer med det. Tror dere det er mulig for en heterofil person å "bli" homofil?

Lenke til kommentar
Siden dere allerede har en god diskusjon her, kan jeg nevne at jeg er en heterofil mann som skulle ønske at jeg var homofil, eller bifil. Jeg har hele livet vært litt nysgjerrig på begge deler, men tror at den "homofile" siden av meg er godt begravd og gjemt bort pga. samfunnet og alle forventningene som kommer med det. Tror dere det er mulig for en heterofil person å "bli" homofil?

 

Som jeg sa lenger opp, så ser jeg ikke båser som hetero og homofil. Derimot tror jeg på forelskelse uansett kjønn.

 

Men at jeg ikke avfeier en evnt mannlig kjæreste en gang, så er jeg langt fra biseksuell. Tenner ikke på tanken på å ha sex med en mann.

 

 

Så disse båsene er no tull.. Virker som om du mener at du er biseksuell, og at du ikke har likt mann på kjærlighetsmåten før. Uansett, lev ut dine lyster. Ingen behøver å vite om det hvis du ikke vil fortelle

Lenke til kommentar
Det er ingen som tvinger deg til å se på homser. Og det at homofile menn ikke kan formere seg med hverandre ser jeg ikke på som et problem, kloden er allerede overbefolket. Fra 1800 - 1900 økte befolkningen fra 978.000 til 1.650.000, fra 1900 til 2000 økte den fra 1.650.000 til 6.070.581, og i dag er vi på 6.706.993 (kilde). Og jeg har ingen tro på at homofili går i arv, da ville jo også hetrofili gått i arv, og siden mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre er hetrofile burde jeg også vært det?

Selv om ikke foreldrene dine er det, så har de vært bærere av ett gen som gir ungene sine en viss % sjanse for å bli homofile. Alt går i arv. Det trodde jeg du visste. Miljøet har også noe å si. Rundt 7-8-års alderen får barnet en viss oppfatning av hva som er tiltrekkende, dette kan spille inn for ens seksuelle legning. Om barnet f.eks. får en annerledes oppvekst, øker sjansen for annerledes seksuell atferd, slik som f.eks. homofili og fetisjisme. Barnet er uansett disponert for dette i utgangspunktet, men personlige opplevelser rundt denne alderen kan være med på å forsterke dette. Forskere flest er enige om denne teorien, så ikke kom her....

Men folk flest som er homofile har sikkert hatt en helt normal oppvekst. Hvordan forklarer du at du har blitt homofil om søsknene dine er heterofile og dere alle sammen har blitt behandlet/oppdratt helt likt under oppveksten? Genetisk.

 

Men jeg er enig at kloden er overbefolket. Vi trenger absolutt ikke flere folk på planeten.

 

Og i den siste paragrafen din motsier du deg selv når du sier at homofili er mote fra hollywood ... du sa jo nettopp at det er genetisk?

Jeg sa ikke at "homofili er mote fra hollywood", det er du som sier. Homofili er genetisk, ihvertfall delvis. Hollywood er bare med på å skape trender og bestemme hva som er kult og akseptert. Slutt å misforstå med vilje.

 

Hvis homofili er genetisk så er det 100% riktig 100% naturlig og 100% med i "den store planen"

Lenke til kommentar

Jeg syntes folk får forelske se gi hvem dem vill. og gifte seg med hvem dem vill.

så fremt begge parter er voksene etter loven.

 

Hvem en forelsker seg i sier egentlig ikke mye om personen.

Noen er ålreite folk andre er drittsekker, uansett legning.

 

 

Hva jeg ikke skjønner er hvordan naboens samboerskap eller giftemål kan ha betydning for andres samboerskap eller giftemål.

Lenke til kommentar
Siden dere allerede har en god diskusjon her, kan jeg nevne at jeg er en heterofil mann som skulle ønske at jeg var homofil, eller bifil. Jeg har hele livet vært litt nysgjerrig på begge deler, men tror at den "homofile" siden av meg er godt begravd og gjemt bort pga. samfunnet og alle forventningene som kommer med det. Tror dere det er mulig for en heterofil person å "bli" homofil?

 

ja og nei..

 

Mange som "oppdager" sexualiteten sin senere i livet. men viss du føler at du ønsker du var homo/bi, og er nyskjerrig ville jeg nok prøvd å utforsket litt viss jeg var deg, du finner nok ut med en gang om det føles riktig for deg eller ikke. blås i hva andre vil si, viktigste er vel at du føler deg vel selv

Lenke til kommentar
Hvis homofili er genetisk så er det 100% riktig 100% naturlig og 100% med i "den store planen"

Hvilken stor plan? Homofili er naturens måte å regulere folketallet på.

Så du mener at homofile og lesbiske er fullstendig likestilt med heterofile nå? Vel, det kan vel nevnes at fremdeles er det mange som kvier seg for å være åpne på skole/arbeidsplass. At KRF vil reversere ekteskapsloven. Det strides fremdeles om lesbiske skal få kunstig befruktning. Jeg vil vel ikke akuratt påstå at vi har fått likestilling enda. Selv om det kan se slik ut på papiret.

Folk kvier seg vel for å være åpne om mye forskjellig. Alle har vel sine hemmeligheter og sine "små svin på skogen". Skole/arbeidsplass er uansett ikke rette arenaen for å brette ut sitt privatliv for andre, folk flest vet bedre ihvertfall. Her er f.eks mange mobbere og drittsekker på industriarbeidsplasser som liker å gjøre livet surt for andre.

Apropos KrF, så er de ett filleparti uten noe de skulle sagt, jeg tror ikke du skal bekymre deg for dem.

Endret av LostinSpace
Lenke til kommentar

mulig jeg starter en debatt her nå;

Jeg har ingenting imot homofile, jeg mener de bør få gifte seg, og egentlig ha de meste godene alle andre har... MEN, jeg stiller meg faktisk delevis mot at lesbiske/homofile par skal få barn...

Jeg vet det er en brannfakkel, og som jeg sier jeg er DELEVIS mot, jeg tror ikke de er noe dårligere foreldre enn hetro par. jeg tenker vel litt i forhold til barnet, men jeg har egentlig ingen konkret begrunnelse, som er rart. tenkter kanskje litt på barnet i forhold til fordommer, men jeg er imot de samme fordommene.. kanskje fordi ikke alle er like åpne for det.. I dunno..

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Den tegneserien oppsummerer det ganske bra. Et barn som ikke vet om det får mat i morgen og om det vil overleve ut uka gir vel faen i om det blir mobba på skolen. Det finnes større problem enn mobbing her i verden. For all del, mobbing er ikke bra på noen måte, men å bruke det som eneste argument mot at et barn skal få to dugelige foreldre blir feil.

Lenke til kommentar

Det er jeg helt enig i. Og det er jo helt idiotisk at man for å prøve å unngå mobbing skal straffe "annenledsheter", istendenfor å kjempe mot selvet problemet.

 

Ekstremt overdrevet: skal vi forby briller i første til fjerde-klasse fordi mange blir mobbet for det da? Istedenfor å passe på at ingen er spesielle nok til å bli mobbet, bør man jo heller gå løs på hvordan vi skal få slutt på mobbingen/redusere den.

Lenke til kommentar

Men om homofile ikke skulle fått hjelp til å få barn, for å forhindre mobbing, selvsagt. Hva med de barna som vokser opp i et hjem med en homofile forelder, rett og slett fordi mammaen eller pappaen ikke kom ut at skapet før de passerte fem-og-tredve? Skal de barna ikke få ha samvær med den forelderen som er homofil, for å forhindre mobbing?

Lenke til kommentar

Jeg tror mobbing (spesielt på barneskolen) er et mindre problem enn det mange later til å tro. Da jeg gikk i 1. klasse hadde vi både en jente med briller og en utviklingshemmet gutt. Ingen av disse ble noensinne mobbet, selv om mange til å begynne med ikke helt skjønte hvorfor denne gutten var litt merkelig i forhold til oss andre. Dette var imidlertid noe lærere og assistenter i klassen forklarte, og var åpne om. Det var ikke noe problem dersom en av elevene kom og spurte om hvorfor "Per" ikke kunne gjøre ditt og datt, da forklarte de rett og slett på en grei måte hva som var ståa. Mitt inntrykk er at i dag er slike "annenledsheter" veldig tabupregede, at man skal helst bare feie det under teppe og ikke snakke om det.

 

Denne gutten var en fullverdig del av vår klasse i rundt 8 år. De to siste årene på ungdomsskolen anså vi ham allikevel som en del av klassen, selv om han aldri var i samme rom som oss i undervisningstimene. Han var f.eks. alltid med på utflukter og klassebilder, og det var ingen som rynker på nesen og løp vekk dersom denne gutten stoppet for å ta en prat. En annen ting, er at hele klassen forsvarte denne gutten dersom andre på skolen ertet eller var slem med ham, til og med mot "de skumle ungene som var eldre enn oss", selv om majoriteten var greie mot ham.

 

Denne jenten med briller også, hun gikk med de fra første skoledag. Ingen sa noensinne noe om det, det bare var sånn. Hun gikk med briller, ja vel, hva er så spesielt med det?

 

Men så kan jeg jo også nevne, at jeg selv ser veldig dårlig. Og da jeg hadde fått mine første briller, nektet jeg plent å bruke dem på skolen. I en periode da jeg satt bakerst i klasserommet og en av de som jobbet i klassen vår fant ut av dette, sto hun faktisk ved siden av meg og leste opp det som ble skrevet på tavlen fordi jeg ikke hadde sjanse på å se det. Når kontaktlærern min fant ut av det flyttet han meg selvfølgelig helt frem, men det var allikevel ikke andre enn mine 2-3 beste venner som visste hvorfor. Så begynte jeg etter hvert å bruke linser, noe som for meg var helt forferdelig. Allikevel turte jeg ikke bruke brillene, fordi jeg var redd for hva de andre ville si. Ikke før 1 år senere (i 8-9. klasse), brukte jeg brillene mine for første gang blant klassekamerater. Det var ingen som sa en eneste ting, bortsett fra en og annen "kule briller" eller "jeg synes du kler dem". Siden den gang har jeg gått med briller.

 

Og det å ha homofile foreldre, vel, jeg tror ikke det er noe større problem enn de som var i min klasse. Barn er såpass "lette å forme" i den alderen at etter et år eller to i klasse med gutten/jenten med to mammaer eller pappaer ville vært like normal som alle andre. Jeg tror selv at de eneste som hadde ertet/mobbet dette barnet, ville har lært det hjemmenifra, ikke på skolen. Og det hadde ikke forundret meg om denne hypotetiske klassen ville snudd seg i mot mobberen, ikke barnet som ble mobbet.

Lenke til kommentar

Jeg klarer rett og slett ikke å se noen grunn til at et barn med homofile foreldre. Om det er adoptert eller unfanget ved hjelp av kunstig befruktning/surogatmor, skal ha noen større ulemper enn andre barn. En evt grunn til mobbing blir i mine øyne totalt irrelevant. Jeg tror barn blir mobbet for det meste. Om det er fordi det har rødt hår, briller eller to pappaer har ikke så mye å si. Vil jeg mobbe noen, finner jeg nesten garantert noe å mobbe de for.

 

Siden ingen har nevnt kjønnsroller enda, får jeg nesten nevne det selv. Jeg har lest uttallige debatter tidligere hvor dette har vært et av argumentene for at homofile ikke burde få ha barn. Det at et barn trenger å kunne identifisere seg med en mannlig og en kvinnelig person tror jeg så absolutt er viktig. Men jeg klarer ikke helt å tro at dette må være mor eller far. I mitt tilfelle, kan en kvinnelig person godt være en god veninne, søster eller noen andre som står meg ganske nær, eller som jeg omgås mye.

Lenke til kommentar
Siden ingen har nevnt kjønnsroller enda, får jeg nesten nevne det selv. Jeg har lest uttallige debatter tidligere hvor dette har vært et av argumentene for at homofile ikke burde få ha barn. Det at et barn trenger å kunne identifisere seg med en mannlig og en kvinnelig person tror jeg så absolutt er viktig. Men jeg klarer ikke helt å tro at dette må være mor eller far. I mitt tilfelle, kan en kvinnelig person godt være en god veninne, søster eller noen andre som står meg ganske nær, eller som jeg omgås mye.

 

Kjønnsroller er en viktig side i debatten også. Jeg tror også at det er viktig for et barn å ha både mannlige og kvinnelige inflytelser i livet sitt. Det er jo derfor vi ikke tillater alenemammaer eller alenepappaer i Norge.

 

Spøk til side, jeg tror heller ikke at dette betyr at det må være fra foreldresiden. Det kan være alt fra tanter, lærere og fettere.

 

Jeg tror heller ikke at å vokse opp i en familie med to foreldre av samme kjønn vil kunne påvirke barnas egen legning. Selv har jeg vokst opp med en mamma og en pappa i samme hus, og allikevel er ikke jeg hetero.

Lenke til kommentar

mobbing er nok et mindre og større problem enn mange tror. mange ungdommer som sliter lenge psykisk pga mobbing i f.eks ungdomsskolen.

 

og den undersøkelsen videreføres til alle som har hatt det "røft" i livet vil være bedre foreldre, motgang gjør man sterk.

 

men som sagt, jeg er ikke helt imot, men kan ikke si jeg er helt for at homofile par skal ha barn... men igjenn, ingen god grunn, så min stemme er ikke gjeldene

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...