Føler mer mindre intelligent, blir deppa!:(

[Gjest kar 25år]

hei

 

Er det "normalt" å få mindre livslyst hvis man føler seg litt dum, altså mindre intelligent!?

 

Jeg er nemlig ikke den skarpeste kniven i skuffen og tar til meg visse ting ganske tregt; bare å sette opp et skap kan være en real utfordring for meg:(

 

Jeg sliter også veldig mye med matta(er student) og har generelt ganske dårlig hukommelse...spesielt når det gjelder å huske navn og når det kommer til retnings sans osv.

 

Jeg er også ganske dårlig til å formulere meg i visse sitasjoner og noen ganger så sliter jeg med å finne de rette ordene:(

 

For å legge til noe positivt, så er jeg heller kanskje ikke direkte dum, siden jeg føler at jeg har forståelse for andre mennesker og greie sosiale antenner. Jeg gjør det også ganske bra på skolen i andre kurs og har ikke noe store problemer med å lese meg til en B eller A på et kurs jeg er interessert i!!

 

Uansett, det er ikke så digg følelse når man er 25 år og føler seg mer som en 16 åring når det kommer til å handle tekniske oppgaver som samfundet utfordrer deg med!? Spesielt ikke med tanke på at de fleste kvinner forventer at man er litt "handy man"!?

 

Heldigivs så har jeg utseende mere på mitt lag, men det hjelper kanskje ikke så mye når man ikke er så skarp oppi toppen!?

[Cpt]

Akkurat det med å sette opp flatpakkede møbler o.l. så kan jeg trøste deg med at jeg sliter selv med akkurat det samme, gjør forsåvidt de fleste jeg kjenner også.

 

Ender opp med mye ergelse og harde gloser.

[Gjest Gjest]

Alle sine hjerner har sterke og svake sider.

 

Å gjøre det bra i noen fag og dårlig i andre fag er ikke uvanelig. Slite med ting som å huske navnet til noen første gang du hører det er heller ikke uvanelig.

 

Og med oppgaver som å sette sammens møbler osv. har noen det lett med, og andre vanskelig. Er bare sånn det er... Men den positive siden er at man kan trene opp hjernen! Er du lei av å slite med feks. hukommelse så kan du gjøre hukommelse treninger hver dag til du blir bedre.

 

Med fag du sliter i, fag du ikke interesserer deg for feks. kan du lære deg metoder til å hjelpe huske det (du kan spørre lærere om råd til dette, de burde ha litt peiling på forskjellige læreteknikker.), men det krever innsats.

[Patton]

Å takle IKEA-møbler er en kunst. All ære til dem som behersker dette!

 

Ellers så høres du ikke ut som et "mindre begavet" menneske fra beskrivelsen din. Hvis du lett greier A eller B i områder som interesserer deg (som er tross alt det aller viktigste), så er jo alt egentlig toppers. Intelligens er dessuten et veldig diffust begrep, og kan ikke oppsummeres i en bestemt evne som f.eks. matteforståelse.

 

For å ta meg; jeg er flink i matte og de fleste tekniske ting forstår jeg fort, men jeg har (som mange andre) mine egne problemer. Noen av dem:

• Forferdelig dårlig til å huske navn (det tok meg nesten 2 måneder før jeg greidde å huske alle navnene på de på jobben, hele 9 stykk(!) )
  
• Har egentlig generell dårlig aktiv hukommelse, og hvis jeg blir spurt på jobben hvordan noe ble gjort for en måned siden, må jeg ofte slå det opp igjen for å hjelpe meg å "huske" igjen. Husker også svært lite av det jeg har lært på skolen, som historie, geografi osv.
  
• Store problemer med å få med meg ting hvis det bare blir beskrevet muntlig. Jeg må ofte be om å få det skissert på tavle eller få det trykt på papir.
  
• Er ikke språkbegavet i det hele tatt, noe som er litt upraktisk når jeg jobber i utlandet. Mye lesing på egenhånd har utvidet vokabularet mitt betraktelig (både engelsk og tysk), som hjelper en del. Er fremdeles litt klønete med å formulere meg, men mine tyske kollegaer synes tysken min er imponerende bra, så kanskje jeg undervurderer meg selv, rett og slett?
  
• Hvis jeg blir stresset, så kan hjernen min noen ganger gå i vranglås. Da hjelper det å roe seg litt ned. Hvis flere ønsker noe fra meg samtidig, så sier jeg enkelt og greit "stopp, en om gangen". Ikke like lett alltid, men jeg prøver så godt jeg kan.
  
• På kjøkkenet er jeg ubrukelig. Hvis kona lager mat, og jeg skal hjelpe, så står jeg ofte der som et spørsmålstegn når hun delegerer meg arbeidsoppgaver. Føler meg da dum, som ikke forstår de enkleste tingene.
  

Føler jeg meg mindre intelligent av den grunn? Nei, jeg har nok av andre områder hvor jeg føler meg mer intelligent. Jeg jobber noe jeg trives godt med, og får bekreftelse på at jeg gjør det riktig. Kona mener dessuten at det hadde vært forferdelig om jeg var god i alt (noe jeg av og til ønsker når jeg er frustrert med noe jeg ikke får til), for da hadde hun støtt og stadig blitt plaget med komplekser.

 

Edit:

Dårlig formulering

Endret 21. juli 2009 av Patton

[knetrom]

Høres ut som om du ikke er særlig praktisk anlagt og ikke den sterkeste innen retorikk, men utenom det virker det jo som om du har over vanlig intelligens siden snittkarakterene i de fleste fag ligger et stykke under A og B..

[Erlend85]

Årsaken til at folk ikke husker navn er pga. DERE DRITER I VEDKOMMENDE! I det øyeblikket vedkommende er av noe interesse for deg så husker du navnet.

[knetrom]

Det tror eg på, Erlend.. Hvis folk venter litt med å presentere seg til etter de har snakket litt, så husker jeg som oftest navnet, men å få 5 navn på fremmede i det man møter de funker ikke for meg.

[Erlend85]

Jeg tror ikke trådstarter er retard, jeg tror bare han må finne seg noe han virkelig brenner for. Noe han brenner så mye for at han blir dyktig i det. Helt sikker på alt som må til for å din selvtillit opp in heaven.

[Gjest kar25]

Å takle IKEA-møbler er en kunst. All ære til dem som behersker dette!

 

Ellers så høres du ikke ut som et "mindre begavet" menneske fra beskrivelsen din. Hvis du lett greier A eller B i områder som interesserer deg (som er tross alt det aller viktigste), så er jo alt egentlig toppers. Intelligens er dessuten et veldig diffust begrep, og kan ikke oppsummeres i en bestemt evne som f.eks. matteforståelse.

 

For å ta meg; jeg er flink i matte og de fleste tekniske ting forstår jeg fort, men jeg har (som mange andre) mine egne problemer. Noen av dem:

• Forferdelig dårlig til å huske navn (det tok meg nesten 2 måneder før jeg greidde å huske alle navnene på de på jobben, hele 9 stykk(!) )
  
• Har egentlig generell dårlig aktiv hukommelse, og hvis jeg blir spurt på jobben hvordan noe ble gjort for en måned siden, må jeg ofte slå det opp igjen for å hjelpe meg å "huske" igjen. Husker også svært lite av det jeg har lært på skolen, som historie, geografi osv.
  
• Store problemer med å få med meg ting hvis det bare blir beskrevet muntlig. Jeg må ofte be om å få det skissert på tavle eller få det trykt på papir.
  
• Er ikke språkbegavet i det hele tatt, noe som er litt upraktisk når jeg jobber i utlandet. Mye lesing på egenhånd har utvidet vokabularet mitt betraktelig (både engelsk og tysk), som hjelper en del. Er fremdeles litt klønete med å formulere meg, men mine tyske kollegaer synes tysken min er imponerende bra, så kanskje jeg undervurderer meg selv, rett og slett?
  
• Hvis jeg blir stresset, så kan hjernen min noen ganger gå i vranglås. Da hjelper det å roe seg litt ned. Hvis flere ønsker noe fra meg samtidig, så sier jeg enkelt og greit "stopp, en om gangen". Ikke like lett alltid, men jeg prøver så godt jeg kan.
  
• På kjøkkenet er jeg ubrukelig. Hvis kona lager mat, og jeg skal hjelpe, så står jeg ofte der som et spørsmålstegn når hun delegerer meg arbeidsoppgaver. Føler meg da dum, som ikke forstår de enkleste tingene.
  

Føler jeg meg mindre intelligent av den grunn? Nei, jeg har nok av andre områder hvor jeg føler meg mer intelligent. Jeg jobber noe jeg trives godt med, og får bekreftelse på at jeg gjør det riktig. Kona mener dessuten at det hadde vært forferdelig om jeg var god i alt (noe jeg av og til ønsker når jeg er frustrert med noe jeg ikke får til), for da hadde hun støtt og stadig blitt plaget med komplekser.

 

Edit:

Dårlig formulering

 

Nesten som å lese en beskrivelse av meg selv dette;men jeg sliter derimot også meget med matte og å formulere meg på en god måte.Jeg virker nok ikke akkurat alt for intelligent når jeg har en samtale med en person:(

 

Å forandre min personlighet kan det blir vanskelig å gjøre noe med, men jeg prøver stadig vekk å holde munnen i mange situasjoner, men det er derimot så DRIT kjedelig innimellom....noen ganger kunne jeg ønske at jeg var stumm!!!

[Sono Juventino]

Erlend85 har rett. Jeg er generelt dårlig på navn, men interessante personer setter seg rett på plass. Har funnet ut at det hjelper å knytte sammen personer når det kommer til navn. F. eks at du tenker på en annen Martine når du møter en ny en og leter etter navnet i huet.

 

Jeg tror heller ikke du er dum. Sosiale antenner er også en intelligens. Har en bekjent fra ungdomskolen som er stokk dum og lite sosial. Jeg ser ikke disse tegnene hos deg. Og, ja. Han er virkelig dum. Husker jeg slang linja "jævla homse" etter han i 10. ende. Han svarte "ja, det er du og!"

 

Beklager ordet ovenfor, men var nødvendig for å få frem poenget. Har ingen verdens ting imot at folk kjører i feil fil.

[iNeo]

Årsaken til at folk ikke husker navn er pga. DERE DRITER I VEDKOMMENDE! I det øyeblikket vedkommende er av noe interesse for deg så husker du navnet.

Dette er sant. Hvis man har interesse for noe, så husker man det. Gir man blaffen og heller stiller spørsmål om hvorfor du skal huske dette, husker du det garantert ikke.

[Gjest kar 25]

Jeg tror ikke trådstarter er retard, jeg tror bare han må finne seg noe han virkelig brenner for. Noe han brenner så mye for at han blir dyktig i det. Helt sikker på alt som må til for å din selvtillit opp in heaven.

 

Jeg brenner for dyr og naturfoto og begynner å få litt erfaring innen foto, men er langt ifra god nok til at det er noe å skryte av!!

 

For å si det sånn, er ingenting som gjør meg mer lykkelig en å reise og ta naturbilder:) Men dette krever heller ikke så mye intelligens og jeg er redd for at jeg aldri kommer til å få meg en jobb hvor jeg vill ha en god og respektert stilling!?

 

Jeg studerer biologi, så det gjør ikke sakene akkurat lettere!!

[M3tt]

Årsaken til at folk ikke husker navn er pga. DERE DRITER I VEDKOMMENDE! I det øyeblikket vedkommende er av noe interesse for deg så husker du navnet.

Akkurat som alle som ikke er gode i matte er det fordi de driter i skolen? Selv er jeg utrolig dårlig til å huske navn. Jeg husker dem ofte når ikke jeg trenger dem, men når jeg trenger dem kan de bare være helt borte. En gang skjedde det tom. med navnet til min bror, og han heter noe så vanskelig som Tom.

 

Jeg tror heller ikke du er dum. Sosiale antenner er også en intelligens. Har en bekjent fra ungdomskolen som er stokk dum og lite sosial. Jeg ser ikke disse tegnene hos deg. Og, ja. Han er virkelig dum. Husker jeg slang linja "jævla homse" etter han i 10. ende. Han svarte "ja, det er du og!"

Jeg tror du bør ta en kikk i speilet før du klager på andres sosiale antenner.

[Erlend85]

For å bli god i matte så må du jobbe med matte.

[isaac elric]

jeg vil påstå at flertallet av de vi ser på som intelligente sjelden har noe mer greie på ting enn dumme folk; de er bare flinkere til å artikulere seg.

 

når det gjelder intelligens på det praktiske plan, så er det ikke noe verre enn at du bare øver deg. dess mer du blir tvunget til å tenke ut og utføre praktiske handlinger dess flinkere blir du.

 

dersom du absolutt vil ta del i intellektuelt snobberi så kan du jo alltids sett deg litt inn i politikk, filosofi eller vitenskap... så kan du tilegne deg en mening om diverse ting og utføre litt selektiv research slik at du kan støtte disse meningene og dermed framstå som en smart person.

[Sono Juventino]

Jeg tror du bør ta en kikk i speilet før du klager på andres sosiale antenner.

 

Den var kanskje fortjent, men kommentaren begynner å bli noen år gammel.

[Smurstafa]

Du er ikke mer intelligent enn du selv er overbevist om at du er.

Går du rundt og tror at du er dum, så vil du føle deg dum.

Du må rett og slett jobbe med deg selv, og fokusere på de områdene du tenker negativt om deg selv.

Det finnes øvelser du kan gjøre for å skjerpe hukommelsen. Det finnes øvelser for å skjerpe din logiske tankegang. Det finnes øvelser for alle punktene du beskriver i førsteposten.

 

Selv har jeg har hukommelse som en gullfisk, sliter noe veldig med hoderegning, sliter med å finne ordene i stressede situasjoner selv om jeg vet akkurat hva jeg skal si, osv. Jeg kan bruke mange dager på å skjønne ting som andre tar på noen minutter.. Men jeg ser ikke på meg selv som en under snittet intelligent mann alikevel.

 

Du er ikke dummere enn det du selv lar deg bli! Du er ikke dum før du har gitt opp å forbedre de kvalitetene ved deg selv som du vet kan forbedres.

[Erik den Raude]

Men ingen øvelser kan gjøre store inngrep i de innate evnene, dessverre.