Gjest minds Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Heisann! Etter 1.5 inn i forholdet får jeg vite urovekkende ting om jenta mi. Det er ting som hun har vært igjennom, som jeg sliter med å takle. Finnes det måter å fjerne enkeltminner på? Er nesten så jeg vil enten ta pause i forholdet(og vi vet jo alle hvor slikt ender) eller bare slå opp. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 skulle være "1.5 år inn i forholdet" og ikke 1.5. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Nei. Men alvorlig syke pasienter kan få tilbud om ECT (electroconvulsive threatment), altså elektro sjokk. Lenke til kommentar
Ozelot Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Hva med denne? Both groups were shown a documentary depicting a day in the life of a young woman. A week later, they were placed in a magnetic resonance imaging (MRI) scanner and hypnotised. Once in a hypnotic state, subjects were ordered to forget the movie. At the same time they were given a "reversibility" cue that would restore their memory. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 19. juli 2009 Del Skrevet 19. juli 2009 Nei, på ingen måte av det som man kan kategorisere som forsvarlig norsk helsehjelp. Imidlertid er Ozelot inne på noe, hypnose og regresjonsterapi. Man disukterer at samme metoder for å fremkalle glemte minner kan bidra til å undertrykke dem. Resultatene er høyst tvilsomme, ikke minst etisk. Noen ville påstå at effekten av exorcisme ville nå samme mål. Uansett må du bevege deg inn på "kvakksalverprofesjonene" for å få hjelp. ECT-forslaget kan du bare glemme, det er ikke et tema overhode. Men det virker jo som om det er du som har problemet, DU sliter med hennes minner? Til de grader at du lurer på om forholdet kan fortsette. Snakker vi om at hun har drept noen som gjør at du lurer på om ditt liv er i fare? Har hun blitt utsatt for overgrep som gjør at du opplever henne som repulsiv? Hvem er det som lider her, du eller henne? At du henvender deg i et forum med et slikt spørsmål, sier meg at du burde slå opp så fort som mulig, forholdet vill uansett ikke vare. Lenke til kommentar
minds Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 Men det virker jo som om det er du som har problemet, DU sliter med hennes minner? Til de grader at du lurer på om forholdet kan fortsette. Snakker vi om at hun har drept noen som gjør at du lurer på om ditt liv er i fare? Har hun blitt utsatt for overgrep som gjør at du opplever henne som repulsiv? Hvem er det som lider her, du eller henne? At du henvender deg i et forum med et slikt spørsmål, sier meg at du burde slå opp så fort som mulig, forholdet vill uansett ikke vare. Sånn, da var konto mekket. Vel, min nysjerrighet har for små grenser, så da vi vekslet informasjon om våres fortid og ting vi ikke sier til folk flest kom dette opp. Når hun var ca 14 hadde hun seg med en som ca 24-25. Hun sa også at han styrte henne litt(manipulerte på godt norsk) Jeg aner ikke hvorfor jeg har reagert slik som jeg har gjort, for det har være flere ganger det har komt tårer. Føler jeg vil holde rundt henne og beskytte henne, samtidig som jeg vil slå opp når det er på sitt verste. Tenker som så at tiden leger alle sår, men er utrolig vanskelig å komme gjennom dagen. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 (endret) Men det virker jo som om det er du som har problemet, DU sliter med hennes minner? Til de grader at du lurer på om forholdet kan fortsette. Snakker vi om at hun har drept noen som gjør at du lurer på om ditt liv er i fare? Har hun blitt utsatt for overgrep som gjør at du opplever henne som repulsiv? Hvem er det som lider her, du eller henne? At du henvender deg i et forum med et slikt spørsmål, sier meg at du burde slå opp så fort som mulig, forholdet vill uansett ikke vare. Sånn, da var konto mekket. Vel, min nysjerrighet har for små grenser, så da vi vekslet informasjon om våres fortid og ting vi ikke sier til folk flest kom dette opp. Når hun var ca 14 hadde hun seg med en som ca 24-25. Hun sa også at han styrte henne litt(manipulerte på godt norsk) Jeg aner ikke hvorfor jeg har reagert slik som jeg har gjort, for det har være flere ganger det har komt tårer. Føler jeg vil holde rundt henne og beskytte henne, samtidig som jeg vil slå opp når det er på sitt verste. Tenker som så at tiden leger alle sår, men er utrolig vanskelig å komme gjennom dagen. Selv om situasjonen i sin tid sikkert bærer preg av overgrep, var det vel ingen voldtekt? Eller? Ja hvorfor reagerer du som du gjør? Fordi jenta appellerer til noe i deg du ikke vet hva er, kanskje en følelse av at jenta er besudlet men samtidig i stort behov av trøst og sympati? Er det en indre konflikt i deg fordi du ikke vet hvordan håndtere dine instinkter og impulser? Har du også et kontrollbehov, men du føler at dette er noe du ikke har hatt eller kan få kontroll over? Hvordan er det når det er på sitt verste? Nei, tiden leger ikke alle sår, noen sår lærer man seg å leve med, men de gror ikke. Har du problemer med å komme igjennom dagen når du egentlig skal føle glede, lengsel, lykkerus og jeg-vil-leve-med-deg-for-alltid-følelse? Endret 22. juli 2009 av TOMpsy Lenke til kommentar
minds Skrevet 22. juli 2009 Del Skrevet 22. juli 2009 Selv om situasjonen i sin tid sikkert bærer preg av overgrep, var det vel ingen voldtekt? Eller? Aner ikke, men siden han manipulerte henne, og at hun sammenligner det med voldtekt, så vet jeg ikke helt. Liker ikke å spørre henne om det, siden det skader begge på en gang når det kommer opp(ja, hun har sagt hun ikke liker å prate om det). Ja hvorfor reagerer du som du gjør? Fordi jenta appellerer til noe i deg du ikke vet hva er, kanskje en følelse av at jenta er besudlet men samtidig i stort behov av trøst og sympati? Er det en indre konflikt i deg fordi du ikke vet hvordan håndtere dine instinkter og impulser? Har du også et kontrollbehov, men du føler at dette er noe du ikke har hatt eller kan få kontroll over?Hvordan er det når det er på sitt verste? Som sagt, jeg aner ikke hvorfor jeg reagerer slikt, men har vel tenkt at det er så trist siden det er snakk om mi jente, at jeg bryter sammen og gråter. OgHVordan det er på sitt verste? jo, det er når jeg f.eks. er på jobb(har kjørejobb) og kjenner jeg har lyst til å gjemme meg vekk og i tilfelle jeg ikke kan stoppe tårene. Kontrollbehov?...nei, absolutt ikke. Nei, tiden leger ikke alle sår, noen sår lærer man seg å leve med, men de gror ikke. Har du problemer med å komme igjennom dagen når du egentlig skal føle glede, lengsel, lykkerus og jeg-vil-leve-med-deg-for-alltid-følelse? Ja er vel et rett svar på dette. Jeg liker henne veldig godt, men det litt mange ting som jeg godt kunne latt være å vite. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 23. juli 2009 Del Skrevet 23. juli 2009 Du burde komme til egen innsikt om hva du vil forran å høre på hva andre råder deg til, ellers vil du sannsynlig angre på dine valg i fremtiden. Sett at du velger å fortsette i forholdet, som du lider i, da kan ingen annen ta skylden enn deg selv. Du bør i forkant av det valget ha klargjort for deg selv hva konsekvensene vil bli, også på lang sikt (selv om ting aldri blir som man har tenkt seg). Sett at du velger å slå opp forholdet eller ta en pause, fordi noen råder deg til det, vil du sannsynlig angre på det. Derfor bør du gjøre det samme som oven nevnt. Det er aldri feil å analysere, reflektere, strukturere og konkludere tankene sine. Det heter at vi ikke kan styre våre følelser, noe som er i trå med ordtaket "En kan ikke forhindre at fuglene flyr ovenfor deg". Men man kan forhindre at de bygger rede på hodet ditt. Hva du tenker å hva du gjør er to forskjellige ting. Men hvis man analyserer sin situasjon, reflekterer over det, strukterer og til sist konkluderer, da er valget mye mer rasjonelt og gjennomtenkt. I det misnte vet man selv hvorfor man tok det valget, selv om det var feil valg. Her kommer evnen til å se seg selv på en objektiv måte, noe som man vanligvis erverever over tid. Noe ville si at det er det samme som å modne. Noen modner aldri, blir aldri emosjonelt reflektert, men lever største delen av livet gjennom følelsemessige impulser uten å skjønne hvorfor. Noen går gjennom livet ved å se ting skje, andre går gjennom livet ved å få ting til å skje. Det er bare å velge hvilket liv du vil leve... Lenke til kommentar
Thebubble Skrevet 27. juli 2009 Del Skrevet 27. juli 2009 (endret) Du burde komme til egen innsikt om hva du vil forran å høre på hva andre råder deg til, ellers vil du sannsynlig angre på dine valg i fremtiden.Sett at du velger å fortsette i forholdet, som du lider i, da kan ingen annen ta skylden enn deg selv. Du bør i forkant av det valget ha klargjort for deg selv hva konsekvensene vil bli, også på lang sikt (selv om ting aldri blir som man har tenkt seg). Sett at du velger å slå opp forholdet eller ta en pause, fordi noen råder deg til det, vil du sannsynlig angre på det. Derfor bør du gjøre det samme som oven nevnt. Det er aldri feil å analysere, reflektere, strukturere og konkludere tankene sine. Det heter at vi ikke kan styre våre følelser, noe som er i trå med ordtaket "En kan ikke forhindre at fuglene flyr ovenfor deg". Men man kan forhindre at de bygger rede på hodet ditt. Hva du tenker å hva du gjør er to forskjellige ting. Men hvis man analyserer sin situasjon, reflekterer over det, strukterer og til sist konkluderer, da er valget mye mer rasjonelt og gjennomtenkt. I det misnte vet man selv hvorfor man tok det valget, selv om det var feil valg. Her kommer evnen til å se seg selv på en objektiv måte, noe som man vanligvis erverever over tid. Noe ville si at det er det samme som å modne. Noen modner aldri, blir aldri emosjonelt reflektert, men lever største delen av livet gjennom følelsemessige impulser uten å skjønne hvorfor. Noen går gjennom livet ved å se ting skje, andre går gjennom livet ved å få ting til å skje. Det er bare å velge hvilket liv du vil leve... Sorry for å være litt OT, men TOMpsy, jeg leser det du skriver og du er virkelig _dyp_. Jeg hadde virkelig hatt god nytte og satt utrolig pris om jeg kunne fått noen insta messenger adresse av deg for hvertfall noen timer? Jeg er i NOE av den samme situasjonen+ litt ymse annet som jeg mer enn gjerne ville hatt hjelpa de med. Alt jeg trenger er noen spørsmål fra deg som kan åpne noen veier i det stakkarslige grøtfulle hodet mitt, for jeg har gått av og på i 7 måneder med usikre tanker som har dratt meg ned til en liten guttevalp når det kommer til sivilisasjonsstatusen min :| Endret 27. juli 2009 av Thebubble Lenke til kommentar
Dunsay Skrevet 27. juli 2009 Del Skrevet 27. juli 2009 (endret) Hvorfor skal absolutt alle slike råd bunne ut i: "føl på hva DU vil og velg etter det," når spontanitet og mangel på struktur og planlegging faktisk kan bidra til å gjøre problemet verre? Mitt forrige forhold (samboer + forlovelse) tryna bl.a. fordi eksen, som hadde fått angsten på avstand bl.a. ved å få stabilitet og struktur på livet, ble rådet av venninner om å tenke på og gjøre hva hun ville og følte, heller enn å prøve å tenke framover og se konsekvensene av valgene først. Dette var stikk i strid med rådene hun fikk fra psykolog, som var å satse på det hun visste hun kunne føle seg trygg på. Hun ga slipp på alt av rutiner, og alt ble lessa over på meg. Likevel gikk hun og påsto jeg ikke gjorde nok for oss, at jeg holdt henne igjen, satte bånd på henne osv. til tross for at hun/vi var ute mellom hver og annenhver helg og at jeg ikke la så stor vekt på hva hun drev med så lenge hun hadde det bra. Noen uker senere gikk ting i dass, og resultatet for hennes del? Angsten kom tilbake for fullt. Og for min del? 6 mnd sykmeldt med en form for akutt post-traumatisk stresslidelse. Hadde folk vært mer innstilt på å prøve å få et forhold som egentlig fungerer til å faktisk bli bra, heller enn å umiddelbart lete etter noe nytt med én gang det er noe som kanskje bare skurrer tror jeg mange flere forhold ville vart mye lenger! Sex og Singelliv-tankegang medfører ikke flere lykkeligere kvinner, men tvert imot bare flere sårede menn. Heller at damene tar etter menn, burde menn ta etter damene. Forholdet jeg er i nå er av den siste typen, der begge er innstilt på å løse problemer heller enn å løpe fra dem og heller satse på noe nytt. Jeg vet godt at mange unge ønsker å "gjøre alt og prøve alt" før de slår seg til ro, men det er virkelig noe som burde vært forandret på, til en viss grad. Jeg/vi liker godt å dra ut og feste vi også, har det moro og finner på litt tull, men tanken om at man heller skal angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort er vi begge fullstendig uenig i. Det er ikke verdt det å gå rundt med dårlig samvittighet for å ha gjort noe dumt, når man kan stå igjen bare med tanken om at "joda, det kunne vært moro, men..." istedet og ha det mye bedre. "Better safe than sorry" gjelder for oss begge, og jeg har aldri hatt det bedre enn med ei som har samme utgangspunkt som meg! Jeg er trøtt, men ble provosert. Derfor langt og etter all sannsynlighet uryddig og en og annen skriveleif... Spør om dere mistenker misforståelser, så skal jeg prøve å oppklare etter jobb. Til minds: du kan prøve å tenke mot årsaken til at du har problemer med fortiden hennes, heller enn å tenke på selve fortiden. Altså prøve å finne ut hvorfor du reagerer som du gjør, istedenfor å bare slite deg ut med å reagere. Litt sært råd, men det fungerer veldig bra om du får det til! Endret 27. juli 2009 av Dunsay Lenke til kommentar
Jakoozie Skrevet 30. juli 2009 Del Skrevet 30. juli 2009 Du gråter fordi hun ble voldtatt eller misbrukt som 14-åring, og vil attpåtil dumpe henne for det? Sorry, men hele problemstillingen virker usedvanlig egoistisk, og fremfor alt - forvrengt. Du sier at du bryr deg så mye om dama at du gråter over tanken på at hun ble voldtatt, men avfeier det følelsesmessige knytteneveslaget i magen hun garantert vil få når du slår opp med henne på grunn av denne hendelsen. Dette er i seg selv motsigende, slik jeg ser det, og leder tankene mine hen til at du ikke bryr deg så mye om henne som du vil ha det til, men at du rett og slett vemmer deg litt over hva din kjære har gjort i sin ungdom. Den siste påstanden der var kanskje litt drøy, og jeg har ikke noen forutsetning for å vite hva som egentlig foregår i hodet ditt. Poenget mitt er at hvis du virkelig bryr deg om henne, og vil være sammen med henne selvsagt, så prøver du å jobbe litt med deg selv. Hvis kjæresten din har klart å leve med minnene må du nesten være mann nok til å leve med minnene av minnene Det som nok er lurt er å ta en intens talking-session, hvor du får svar på alt du lurer på. Du sier dama ikke vil snakke om det, og det er forståelig. Men jeg har mine tvil om du i det hele tatt klarer å gå videre før du vet mer. Det er lettere å begrave et utspurt spørsmål, etter min mening. Kan hende du i dine spekulasjoner har kommet til langt verre konklusjoner enn det som egentlig fant sted den gangen, hjernene våre har en tendens til å tenke på det verste først. Merk at dette bare er min personlige mening. Kort oppsummert: Dårlig gjort å slå opp med dama fordi du ikke takler noe det faktisk var hun som gjennomgikk, jobb med saken og snakk sammen - om mulig. Lykke til uansett! Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå