Mini-anmeldelser av diverse spill til DS

[vikingkylling]

Har spilt altfor mye på DS i det siste og tenkte jeg skulle legge inn en og annen anmeldelse av spillene. Den eneste tråden jeg fant med anmeldelser er fra flere år tilbake og ble stengt etter én post, så tar det her i stedet.

 

Som tittelen sier er alt dette til DS.

 

Henry Hatsworth in the Puzzling Adventure

Merkelig spill. Historien går kort sagt ut på å hjelpe en erke-britisk fyr å finne en magisk dress. Er ikke helt sikker på hvorfor han vil ha den, men nuvel. Den øverste skjermen er et mer eller mindre standard plattformspill, komplett med fiender, bosser, power-ups, hemmelige rom og så videre.

 

Det geniale er at den nederste skjermen er et Bejewelled-lignende spill (match tre eller flere blokker for å fjerne de osv), og for å lykkes må du hele tiden bytte mellom disse. Banker du for eksempel en fiende i den øverste skjermen ramler den ned i den nederste. Blokkene her stiger stadig høyere, så om fienden kommer høyt nok vil den komme tilbake i den øverste skjermen og skape trøbbel. Finner du en power-up vil den også ramle ned i den nederste skjermen, så du må matche tre eller flere blokker inkludert power-upen for å få aktivert den. Det høres kaotisk ut, og det er det. Men likevel fungerer det helt fint og gir deg en helt ny opplevelse. Verken plattformdelen eller Bejewelled-delen er spesiell eller original, men å koble dem sammen var en genistrek.

Vurdering: 8/10

 

Indiana Jones & The staff of kings

Emperor's Tomb var meget bra, men det begynner å bli en stund siden den gangen. Det er grenser for hvor mange ganger man kan gidde se de tre filmene og lese tegneseriene, så det var på tide man fikk et nytt eventyr med favorittarkeologen vår.

 

Ulikt en viss frøken Croft er Indy ikke så spesielt interessert i å sloss, så store deler av dette spillet betår i å utforske områder, løse gåter og så videre. Det er selvsagt mer enn nok slossing, men det er litt satt i bakgrunnen. I tillegg er den biten ganske enkel til tider, men like fullt tilfredsstillende.

 

Det som trekker litt ned er kontrollene. Du kan styre det meste med stylusen, men av en eller annen merkelig grunn gjelder dette både å bevege Indy og å sloss. Resultatet er at Indy av og til løper som en tulling i stedet for å for eksempel bruke pisken på en fyr med pistol. Indy er bare en vanlig mann (vel...) og tåler fint lite, så da kan dere tenke dere resultatet...

 

I tillegg har de lagt inn et lite mini-spill mange steder der du må føre en vanndråpe gjennom en labyrint. Det høres lett ut, men det innebærer å blåse inn i mikrofonen for å fjerne sand og blåse ut ild, dele vanndråpen i to for å aktivere to låser samtidig og så videre. Noen vil nok like det, men jeg er ikke på den listen.

Vurdering: 6.5/10

 

Dementia: The Ward

Jeg hadde aldri hørt om dette spillet før og ante ikke hva jeg gikk til. Selve spillet er et førstepersons survival/horror, så det er lett å tenke Silent Hill, Project Zero og så videre. Den første tiden var da også svært bra, og jeg kan si rett ut jeg ble overrasket over hvor skummelt det egentlig var. Ikke bare er det en liten håndhold konsoll, men Nintendo? De er jo ikke akkurat kjent for å skremme vettet av folk...

 

Men problemene begynte raskt å dukke opp. Fiendene var mer enn brukbare nok, men jeg gjorde tabben å gå tilbake til et rom jeg allerede hadde vært i. Fiendene hadde dukket opp igjen, og jeg begynte å ane at noe ikke var helt som det skulle. Om fiendene bare dukker opp igjen hver gang du går inn i et rom har de effektivt forandret hele spillet fra survival/horror til action, og det er ikke engang noe bra på det viset. Slossingen er for idiotisk, og det er for mørkt til å se noe særlig. Skuffende.

Vurdering: 4/10

 

Grand Theft Auto: Chinatown Wars

Jeg er ikke en fan av GTA. GTA3 hadde sine sider, og San Andreas har gitt meg mye moro. Men når det er sagt gadd jeg ikke spille Vice City eller GTA4 noe særlig, og jeg kjøpte dette stort sett fordi de ikke hadde noe annet av interesse og jeg trengte et spill. Jeg kunne jo i det minste tullkjøre en del, gå litt berserk og så videre uten å bry meg med historien.

 

Hopp noen timer frem, og jeg var hekta. Historien er ganske dårlig, men oppdragene morsomme nok. Når politiet jakter på deg er det ikke nok å bare stikke av, men du må ødelegge et visst antall politibiler først. Jeg tjente veldig mange penger på å kjøpe og selge narko, og det er en rekke tilfeldige folk over hele byen som vil ha hjelp til diverse ting. (jeg lo godt av "ridderen" som jaktet på en drage...)

 

Grafisk er dette selvsagt ikke på høyde med GTA4 da det tross alt er DS, men jeg har ingenting å klage på. Liker du de andre GTAene vil du like dette. Personlig er dette favoritt-GTAen min.

Vurdering: 8/10

 

Resident Evil: Deadly Silence

Et ord: Skeptisk! Jeg er en stor fan av Resident Evil og har hatt mange diskusjoner om hvorfor serien ble avsluttet etter Resi Zero og hvorfor Resi 4 og 5 ikke har noe med resten av serien å gjøre. Jeg har til og med bøkene. Men Resident Evil på DS? Hm...

 

Oh, yes! Selv om tittelen Deadly Silence kan antyde det, er dette ikke et "nytt" Resident Evil. Det er det aller første spillet portet til DS med en rekke forbedringer. Når du starter kan du velge å spille som Jill Valentine eller Chris Redfield, og allerede her ser vi en liten forandring. Velger du Jill spiller du på Normal, mens velger du Chris spiller du på Hard. Jeg kunne ha ønsket at vi kunne velge vanskelighetsgrad selv, men nuvel. I tillegg kan vi velge å spille Classic Mode eller Rebirth Mode. Classic er logisk nok det klassiske spillet, komplett med tragisk dårlig VO og greier. Akkurat som det skal være. Rebirth Mode derimot er Resident Evil for DS. Stylusen brukes flittig, og det er en rekke små forbedringer. (antar jeg, har ikke spilt denne biten så mye).

 

Om jeg skulle utsette noe på dette vil det måtte være vanskelighetsgraden. Jeg spilte det på playstation for mange år siden og satt fast i en slangeboss. Til slutt måtte jeg jukse for å komme forbi den. Jeg var nervøs da den dukket opp her, men den døde veldig raskt. I tillegg gruet jeg meg litt til sistebossen og sparte en magnum til den, men også han døde veldig raskt. Litt skuffende, men ikke så mye at det gjør noe. Det sier vel også sitt at jeg spilte gjennom mer eller mindre i strekk. Spille, sove, spille ferdig.

Vurdering: 9/10

 

Guitar Hero On Tour & On Tour: Decades

Det er egentlig lite som skiller disse bortsett fra sangene, så tar de samlet. Som med Resident Evil var jeg svært skeptisk til disse to. Jeg fikk dem for kr 140,- med kontroller på Gamestop mot å levere inn to andre spill (ett for hver), så det var nok det avgjørende.

 

I bunn og grunn er dette Guitar Hero. Logisk nok. Velg set-list, spill noen sanger, gå ned til neste, spill noen sanger osv. Men da dette er til DS har vi selvsagt ikke en stor plastikkgitar, men bruker stylusen og en liten håndkontroller med fire knapper (ja, bare fire) som monteres på DSen. Legg merke til at denne er laget til DS Lite, så du må bruke et adapter (følger med) om du vil bruke dem til den første DSen. Jeg aner ikke hvor stor DSi er i forhold til DS Lite, så jeg aner faktisk ikke om du trenger adapter der.

 

De første sangene jeg spilte gikk litt tregt siden det er så uvant å bruke de nye kontrollene, men stylusen fungerte helt fint å spille med. Den er veldig responsiv, og selv på raske partier går det helt fint å strumme. Whammy-baren er heller ikke noe problem å bruke.

 

Ellers er det meste som før, men OT:D er litt annerledes enn de vanlige GHene. I single-player har du både gitar og bass-karriere, men du kan også spille Battle Career (eller noe sånt). Dette er en genistrek, om jeg får si det slik. I stedet for å spille alene spiller du mot en AI motstander for å få mest poeng og så videre. Det morsomme er at du har en rekke power-ups du kan bruke, så kampene... jeg mener sangene... kan bli ganske hektiske til tider. Eller hva sier du til å starte en vanskelig solo, bare for å se hele gitaren ta fyr? Det minner om boss battles fra de vanlige GHene, men den som spiller best vinner. Det er ikke som i boss battles der idioten kan stå og blinke på rødt hele sangen og likevel vinne.

Vurdering: 7.5/10

 

Super Mario 64 DS

Vi runder av med gode, gamle Mario. Eller rettere sagt Mario, Luigi, Yoshi og Wario. Dette er mer eller mindre Super Mario 64 fra Nintendo 64 portet til DS, og spilte du det kjenner du igjen alt sammen. Borgen er den samme, brettene er de samme og så videre. Ulikt N64 versjonen spiller du ikke bare Mario nå, men Luigi, Yoshi og Wario også. Mario, Luigi og Wario presterer å bli kidnappet, så da blir du nødt til å spille med Yoshi en god stund til du klarer å redde dem. Om du aldri spilte N64 versjonen betyr det fint lite for deg, men for oss andre er det en ganske morsom detalj. Alle fire er svært forskjellige og har sine fordeler og ulemper, og det er morsomt å gå tilbake til et brett du har spilt før med en annen karakter og utforske litt.

 

Egentlig er det ikke så mye mer å si om dette. Det er Mario med tre venner. (skjønt korriger meg om jeg tar feil, men er ikke Wario en skurk?) Du samler stjerner. Du prøver å redde prinsessa. Du finner hemmeligheter og så videre. Har du spilt ett har du for såvidt spilt alle, men det er ikke negativt. If it ain't broke...

Vurdering: 8/10

[husgutt]

Bra tiltak:)

[vikingkylling]

Takker. Om ønskelig kan jeg legge til noen flere etterhvert også.

[husgutt]

Gjør gjerne det. Enig i at Chinatown wars er fett... Holder på med Phantom hourglass jeg nå.. Moro det og Ikke hatt ds før jeg kjøpte dsi, så ikke hatt den så lenge. Men har runda Chinatown wars og new super mario bros ihvertfall

[vikingkylling]

Likte Phantom Hourglass, men så vidt jeg kan se er man nødt til å gå hele veien gjennm Temple of the Ocean King hver bidige gang man skal ned dit. For å gni det ekstra inn kan man lett teleporte opp til første etasje flere steder i templet, men ikke ned igjen? Det ødela ganske mye for min del. Ble rimelig lei av å hente den samme nøkkelen på det samme stedet og unngå de samme fiendene på de samme stedene gang på gang på gang...

 

Men on-topic.

 

Transformers: Revenge of the Fallen - Decepticon

Det forrige Transformers-spillet er uten tvil det dårligste spillet jeg har spilt på Wii noensinne, og jeg har "spilt" Wii Fit. Men Transformers er nå engang Transformers, så jeg tok en sjanse og kjøpte dette til DS. Det kunne jo ikke bli dårligere...

 

Det er løst basert på filmen, men har en ny historie. En nøytral robot havner på jorden uten engang å kunne transformere seg. Både Autobotene og Decepticons jakter på ham, og Decepticons kommer først. (Derav tittelen. Aner ikke om starten er lik i Autobot-versjonen av spillet, men i såfall kommer Autobotene først der.) Roboten slår seg på lag med de slemme og lærer fort hvordan den skal overleve her. Etter å ha sloss litt for å lære kontrollene får man se tre biler og må velge hvilken man vil være. En er en lettvekter, men lar deg skyte bedre. En er stor og tung, så du slår hardere og tåler mer. Den tredje er en mellomting.

 

Når det er gjort er det på tide å herje litt med Autobotene og menneskene, og denne delen er faktisk ikke så verst. Brettene er svært lineære og korte, men det er likevel litt rom for utforsking. Roboten din (som du for øvrig kan navngi selv) kan oppgraderes med RPG-lignende stats, kan få bedre våpen og så videre. I tillegg kan du gjøre diverse Challenges i brettene du har klart, så det er ganske mye å ta seg til her om du gidder.

 

Men likevel er det noe som mangler. Historien er grei nok, og kontrollene ganske bra. Men personlig ble det for ensformig etterhvert, og jeg gikk ganske fort lei.

Vurdering: 6/10

 

Star Wars: The Force Unleashed

Var veldig skeptisk til dette, da jeg nekter å godta Episode 1 - 3 som offisielle filmer. Jeg har null interesse av klonekrigen, og de idiotiske robotene kunne ikke ha banket Teletubbies i en ekte kamp. Dette spillet foregår i midlertid ikke i den tiden, men et sted mellom Episode 3 og 4. George Lucas himself har sagt dette er den offisielle Episode 3.5, så hvor dårlig kan det bli?

 

Faktisk er det ikke så verst. Det er ganske bra, til og med. Darth Vader vil herske i galaksen, men de hersens jediene ødelegger hele tiden for ham. Han finner derfor en lærlig med sterke bånd til The Force, trener han opp til den mørke siden og sender ham ut på jakt etter jedier. Og alt annet som kommer i veien, selvsagt.

 

I bunn og grunn er dette et vanlig actionspill, men i stedet for våpen bruker du stort sett lyssverdet ditt og The Force. Selv om dette er til DS er fysikken meget bra, og jeg hadde det mye moro med å teste ut hva jeg kunne bruke som provisoriske våpen. Det meste som ikke sitter helt fast kan brukes, og som Yoda viste Luke har størrelsen fint lite å si. Om han kunne løfte en X-Wing ut av sumpen kan man jo tenke seg hva en sith lærlig kan gjøre...

 

Det er dessverre ikke helt problemfritt. På samme måte som i de fleste Star Wars-spill har man et stort problem: The Force. Blir den for svak ødelegger man hele vitsen med den, og blir den for kraftig ødelegger det fort spillbarheten. Om du står på en plattform og syv, åtte fiender stormer mot deg er det bare å veie litt med hånden, så flyr hele gjengen utfor og dør. Bosskampene er morsomme, men vanlige fiender blir stort sett bare et irritasjonsmoment nettopp av denne grunnen. De er for svake, eller du er for kraftig. Når man i tillegg lærer seg en del komboer og blir enda kraftigere er ikke kampene noe interessante lengre, og hva er da poenget med å spille videre?

Vurdering: 7/10

[Kaptein Snus]

Kan anbefale Guitar Hero: On Tour og Mario Kart 64!

 

Trackmania DS er også ganske kult spill, kan skrive et review senere

[husgutt]

har dsi, så får ikke spilt guitar hero:(

[vikingkylling]

Kan anbefale Guitar Hero: On Tour og Mario Kart 64!

 

Trackmania DS er også ganske kult spill, kan skrive et review senere

 

Guitar Hero: On Tour: Decades er logisk nok veldig likt On Tour, men du får med den geniale Battle Campaign-greia i tillegg. Den alene er verdt prisen for min del, og personlig liker jeg sangene der bedre. Husk også at du får den med kontroller til kr 70,- på GameStop om du leverer inn et annet spill til DS. (antar jeg, skjønt det er en sjanse tilbudet er tidsbegrenset).

 

Men on topic glemte jeg i farten et spill vel verdt å anmelde.

 

 

Overlord: Minions

 

Spin-off bruker som regel å være Turn-off, men dette virket ganske interessant. I Overlord styrer du en, øh, Overlord og en hel drøss av små medhjelpere. Kort sagt har du en liten hær av idioter som går berserk, ødelegger alt de kommer over og dreper alt som rører seg.

 

Denne gangen har du derimot kun fire av hjelperne (en av hver type). Overlorden sitter i borgen sin uten å gjøre noe, og en femte hjelper gir deg råd, forteller deg hva du skal gjøre og så videre. Men i stedet for å være et rent action-spill som i Overlord er dette på mange måter et Puzzle-spill, selv om det selvsagt er nok action her også.

 

De fire hjelperne er ganske forskjellige og har unike egenskaper. En kan snike seg forbi fiender, en kan kaste ild, en helbreder de andre og en er flink til å denge løs på alt mulig. Tidlig i spillet styrer du bare en hjelper, noe som i og for seg er greit nok. Det gir deg en mulighet til å øve på styringen, slossingen, lære egenskapene til den hjelperen og så videre. Senere vil du etterhvert få styre flere hjelpere samtidig, opp til alle fire på en gang. Dette gjør at du må tenke taktisk og virkelig utnytte egenskapene til de forskjellige hjelperne for å komme videre. Selvsagt er det også viktig å la hjelperne samarbeide. En hjelper kan for eksempel spise en type frukt og "røyklegge" et område. (du vet hva jeg mener...) En annen kan deretter antenne gassen med en ildkule, og vips er en dør eller en del av veggen sprengt bort.

 

Men som vanlig er det ikke bare velstand. Kontrollene kan være litt ustabile til tider, spesielt i bosskamper når du må koordinere to eller flere hjelpere om gangen i raskt tempo. Noen ganger vet ikke hjelperne helt hvor de skal gå, men blir sittende fast i alt mulig som hjørner, trappen og så videre. AIen er selvsagt ikke den smarteste, og de fleste gåtene er litt i enkleste laget. Veldig mye dreier seg om å finne en nøkkel og bringe den til låsen.

 

Bosskampene er også en ting jeg både elsker og hater. Jeg elsker dem, fordi de involverer mer enn å bare denge løs. Som et eksempel har i en rekke troll senere i spillet. Disse er nesten umulig å drepe bare ved å denge løs, selv om du bruker alle fire hjelperne på en gang. Derimot kan du bruke en hjelper til å hente en bombe og kaste den på gulvet. Deretter lokker du trollet mot bomben, før du setter fyr på den med en ildkule. Verre er det ikke. (om du finner en bombe, klarer å lokke trollet til den og sprenger den i akkurat rett øyeblikk...)

 

Alt i alt et meget bra spill jeg koste meg med ganske lenge, og jeg vil mer enn gjerne ha en oppfølger.

 

Vurdering: 8/10