Er det egentlig uansvarlig at voksne laerer barn a bli kristne?

[Locrin]

Har du tenkt over at 90% av alle som gjer forbrytelser er muslimer eller trur ikkje på Bibelen.

 

 

Hmmmm...

La meg bruke USA som eksempel, et meget religiøst og mangfoldig land.

Muslimer og Kristne har likt forhold på antall troende / antall forbrytere i fengsel. Ihvertfall sånn circa

 

Ateister utgjør ca 20% av alle amerikanere.

Men utgjør bare ca 1% av alle innsatte i fengsel.

 

(jeg kan komme med kilde til dette senere, men jeg ser ikke noe behov for dette)

 

FORKLAR DEG.

 

Regards Maartix

USA er eit land der så og sei alle kaller seg kristne men det er alikevel bare få som lever som kristne......

 

Akkurat, så det er du som besitter makten til å dømme hvem som er "ekte" kristne. Storhetskomplekser amirite?

 

Hva med alle de kristne som kaller sin versjon den rette og dømmer deg tilbake. Teller ikke de fordi du "vet med deg selv" hva som er riktig, og alle de andre tar feil.

 

Reality check man...

 

http://www.youtube.com/watch?v=XyOHJa5Vj5Y...feature=channel

[slakte]

for utviklinga sin del bør folk slutte å tro på eventyr. se hvor treigt det gikk i middelalderen da alle måtte følge kristendommen for å ikke bli kappa huet av. etter darwin har forskerne slutta å ta høyde for at gud har lagd alt, og se på den teknologiske utviklinga siden det!

 

I fremtiden kommer all religion til å bli sett på som primitivt, det er det ingen tvil om.

Endret 18. juli 2009 av slakte

[Strappado]

Det som derimot må til er at foreldre (uansett bakgrunn) ikke skal få noen blankofullmakt til å indoktrinere ungene sine. Jeg er veldig i mot denne "foreldrene har alltid rett"-holdningen, og det er noe jeg ser HEF driver på med også. Det er skikkelig Fritzl-opplegg. Noen foreldre burde aldri hatt barn, og bør ikke være fritatt for kritikk. Men det er altså forskjell på at:

1. Foreldrene ikke får lov til å lære bort det de synes er viktig

og

2. Foreldrene får uinskrenket rett til å indoktrinere ungene uten innblanding.

 

Så jeg mener at vi dermed ikke kan gripe inn i hva foreldrene sier til ungene hjemme, men vi kan og bør sørge for at de får skikkelig kunnskap på skolen.

Ja, det er i skoleverket vi må sette inn støtet. Det er her endringene bør og må gjøres. Hvis unger får rett opplæring og informasjon, som ikke omhandler eventyr som sannhet, vil dette føre til at unger tenker selv. Når det gjelder begrepet "blankofullmakt" og "foreldre har alltid rett" er jeg litt usikker på hva du mener. Etter min mening har foreldre/foresatte denne retten og dette er noe vi må tviholde på. Selvfølgelig skal vi ikke bryte norske lover og regelverk, slik at det fører til "Fritzl-opplegg" som du kaller det. Og hvor går grensen på indoktrinering?

 

Dette er kanskje mer en irritasjon over hvordan man bruker begrepene enn et ønske om inngripen. Når f.eks. HEF snakker varmt om foreldreretten, så får jeg inntrykk av at de egentlig mener at foreldrene kan skalte og valte med barna sine, fordi de liksom vet best. Foreldrerett blir liksom noe i nærheten av eiendomsrett. "Det er mine barn, og jeg gjør hva jeg vil med dem" Historien er full av jævlig dårlige foreldre. Det er mye vi må godta fordi alternativet (offentlig innblanding i tide og utide) nok er mye verre, men jeg vil i alle fall slippe å høre at foreldre per definisjon vet best.

Hjemmeskole, f.eks. er en uting. Man kan si mye om den offentlige skolen, men jeg tviler på at Mamma er så mye bedre på sikt. Og jeg liker heller ikke denne tendensen hos enkelte at man absolutt skal drive og ta ungene ut av skolen hver gang det er et fag man ikke liker.

 

 

Når det gjelder kristne privatskoler, så synes jeg dette er en uting og at dette ikke bør være noe som vi har i det norske samfunnet. Det gjelder selvfølgelig alle skoler som retter seg mot en trosretning. Alle skoler bør være livssynsnøytrale, offentlige som private.

 

Enig. For å være rettferdig kan man si at ideologisk fundamenterte skoler hører ingensteds hjemme, enten de er religiøse eller ikke. Det er vel bare slik at det stort sett er religiøse som ønsker å indoktrinere barna mest.

Barna bør i prinsippet lære det som det er utbredt enighet om, ikke subjektive forestillinger.

 

I tillegg kommer selvsagt det sosiale. Vi har alle godt av å omgås andre mennesker med annen bakgrunn. Det er lett å la være i voksen alder, men man skal i alle fall ikke starte med segregering i barneskolen.

Endret 18. juli 2009 av Strappado

[SirEmanon]

 

Det som derimot må til er at foreldre (uansett bakgrunn) ikke skal få noen blankofullmakt til å indoktrinere ungene sine. Jeg er veldig i mot denne "foreldrene har alltid rett"-holdningen, og det er noe jeg ser HEF driver på med også. Det er skikkelig Fritzl-opplegg. Noen foreldre burde aldri hatt barn, og bør ikke være fritatt for kritikk. Men det er altså forskjell på at:

1. Foreldrene ikke får lov til å lære bort det de synes er viktig

og

2. Foreldrene får uinskrenket rett til å indoktrinere ungene uten innblanding.

 

Så jeg mener at vi dermed ikke kan gripe inn i hva foreldrene sier til ungene hjemme, men vi kan og bør sørge for at de får skikkelig kunnskap på skolen.

Ja, det er i skoleverket vi må sette inn støtet. Det er her endringene bør og må gjøres. Hvis unger får rett opplæring og informasjon, som ikke omhandler eventyr som sannhet, vil dette føre til at unger tenker selv. Når det gjelder begrepet "blankofullmakt" og "foreldre har alltid rett" er jeg litt usikker på hva du mener. Etter min mening har foreldre/foresatte denne retten og dette er noe vi må tviholde på. Selvfølgelig skal vi ikke bryte norske lover og regelverk, slik at det fører til "Fritzl-opplegg" som du kaller det. Og hvor går grensen på indoktrinering?

 

Dette er kanskje mer en irritasjon over hvordan man bruker begrepene enn et ønske om inngripen. Når f.eks. HEF snakker varmt om foreldreretten, så får jeg inntrykk av at de egentlig mener at foreldrene kan skalte og valte med barna sine, fordi de liksom vet best. Foreldrerett blir liksom noe i nærheten av eiendomsrett. "Det er mine barn, og jeg gjør hva jeg vil med dem" Historien er full av jævlig dårlige foreldre. Det er mye vi må godta fordi alternativet (offentlig innblanding i tide og utide) nok er mye verre, men jeg vil i alle fall slippe å høre at foreldre per definisjon vet best.

Hjemmeskole, f.eks. er en uting. Man kan si mye om den offentlige skolen, men jeg tviler på at Mamma er så mye bedre på sikt. Og jeg liker heller ikke denne tendensen hos enkelte at man absolutt skal drive og ta ungene ut av skolen hver gang det er et fag man ikke liker.

 

 

Når det gjelder kristne privatskoler, så synes jeg dette er en uting og at dette ikke bør være noe som vi har i det norske samfunnet. Det gjelder selvfølgelig alle skoler som retter seg mot en trosretning. Alle skoler bør være livssynsnøytrale, offentlige som private.

 

Enig. For å være rettferdig kan man si at ideologisk fundamenterte skoler hører ingensteds hjemme, enten de er religiøse eller ikke. Det er vel bare slik at det stort sett er religiøse som ønsker å indoktrinere barna mest.

Barna bør i prinsippet lære det som det er utbredt enighet om, ikke subjektive forestillinger.

 

I tillegg kommer selvsagt det sosiale. Vi har alle godt av å omgås andre mennesker med annen bakgrunn. Det er lett å la være i voksen alder, men man skal i alle fall ikke starte med segregering i barneskolen.

 

Ja, det finnes mange som ikke burde vært foreldre. Tror ikke vi er uenig i dette, men likevel bør foreldre være den part som setter grenser og være de personene som står for oppdragelsen. Jeg har to barn og jeg har den fulle rett til å påvirke dem som jeg ønsker og legge premissene for barnas tenkemåte. Du kan si at jeg vet best eller "Det er mine barn, og jeg gjør hva jeg vil med dem". Etter som jeg forstår missliker eller irriterer du deg over dette. Men hvis ikke foreldrene vet best? Hvem er det som vet best?

 

Selvfølgelig er det viktig at jeg hører og ser hva som skjer rundt meg (påvirkelig jeg og) og oppdrar barna på en slik måte at de fungerer i samfunnet. Som foreldre er det viktig at vi også tar til oss lærdom og ikke minst kunne unnskylde oss ovenfor barn hvis vi gjør feil. Likevel finnes det sikkert mange som er uenig i den måten jeg oppdrar mine barn på, men heldigvis er det ingen som kan overkjøre meg på dette punktet. Men hvis dette må reguleres (egentlig utopi), hvem skal definere hva som er riktig eller uforsvarlig barneoppdragelse? Muligens det kan i noen situasjoner være en idé å tilby foreldre opplæring i etikk, moral og oppdragelse. Det finnes foreldre som klager på skoleverket når barna har gjort noe galt eller uetisk. Dette blir feil i mine tanker. Det er foreldrene og ikke skolen som skal være ansvarlig for oppdragelse.

[Dr. Chaos]

Jeg synes at barn skal bli tillært med et åpent sinn og at de selv velger hva de vil tro.

[Cyberfrog]

Det funker fra ca. 11-årsalderen. Små barn trenger omsorgspersoner med litt autoritet (ikke autoritære, men bestemte og tydelige i tillegg til kjærlige). Barn er ikke "små voksne".

 

Ser for meg forelderen som uttaler til sitt barn: "Som et tenkende vesen avgjør du selv om det er farlig å leke midt i veien eller ikke."

 

Dette blir riktignok ikke helt det samme som "du avgjør selv om du vil tro på zombie-jøden".

Endret 19. juli 2009 av Cyberfrog

[Strappado]

Ja, det finnes mange som ikke burde vært foreldre. Tror ikke vi er uenig i dette, men likevel bør foreldre være den part som setter grenser og være de personene som står for oppdragelsen. Jeg har to barn og jeg har den fulle rett til å påvirke dem som jeg ønsker og legge premissene for barnas tenkemåte. Du kan si at jeg vet best eller "Det er mine barn, og jeg gjør hva jeg vil med dem". Etter som jeg forstår missliker eller irriterer du deg over dette. Men hvis ikke foreldrene vet best? Hvem er det som vet best?

 

Vi er nok ikke så uenige. Fra min side har dette mest med at jeg misliker retorikken. Altså, jeg er uenig i at "foreldre vet best". Det er som om foreldre plutselig er allvitere, mens faktum er at det er de færreste av oss. Dette er egentlig en parallell til den tradisjonelle liberalistiske tanken om at "folk er fornuftige, og vil ta fornuftige valg så lenge de ikke hindres av staten". Dette tror jeg de fleste utenom DLF ser at ikke stemmer.

 

Men, jeg mener at det kan bære galt av sted med offentlig innblanding i hytt og pine. Så derfor vil jeg selvsagt holde pragmatisk på at foreldrene må bestemme så fremt hva det nå er ikke er til skade for barna.

[J@cob]

Av og til blir jeg, vent litt, stryk av og til: Ofte kjenner jeg en ubeskrivelig sterk følelse av frustrasjon renne igjennom meg, helt til jeg ser hvilken del av forumet jeg er i. Da tar apatien over.

 

Av alle de sære topicene som har dukket opp, så er dette den mest bizzare. Faen og. Folk er forksjellige. Noen er neger, noen er jøde, noen er ditt, andre er datt. Noen er kristne, noen er muslimer, mange er ingenting. Hvem skal bestemme hva de andre skal kunne oppdra sine barn til å "tro", eller ikke? Ikke gi meg det pisset om at ateisme "ikke er en religion eller trosretning", som den hedenske agnostikeren jeg er, så er jeg fult klar over det. Likefult bør dere se det ufattelige enkle poenget.

 

Dere kan ikke bestemme om andre skal oppdra sine barn til å ikke bli kristne, på samme måte som at de ikke besteme at dere skal oppdra deres barn til å bli kristne.

 

Kastehodeiveggensammenmedølet. Faen og.

[Sobrio]

Ja, de ti bud er ikke bra! Tenk å lære bort, "du skal ikke lyve/stjele etc."...

 

Jeg har gått aktivt i statskirken, frikirken, pinsekirken og en frimenighet. Det som blir lært, hele tiden er, "DU må ta valget". Dette er ikke tvang. De aller fleste lærer at det å bli kristen, er et eget valg!

 

Jeg har hørt SÅ mange kristne pastorer/prester/ledere/søndagskolelærere osv si, "det er ditt valg. Ikke dine venners, FORELDRE, eller andres valg. Ditt!"

[Cyberfrog]

"Det er ditt valg hva du tror på, så lenge du tror det samme som oss."

 

Slik sier man det nok ikke, men det er gjerne underforstått. Litt som nasjoner som kaller seg demokratier eller "folkerepublikker" - med den ubetydelige, lille detaljen at det i realiteten er bare ett parti å stemme på.

[carmelita]

Tror dere virkelig at bare fordi man har vokst opp i en kristen familie, så blir man en kristen selv? Nei, det stemmer overhode ikke. Jeg hadde noen år der jeg virkelig ikke trodde, men jeg gikk tilbake til kristendommen etter hvert. Søstra mi derimot er ikke kristen.

 

Som kristen vil jeg vel si at jeg syns det er uansvarlig å ikke oppdra barna mine (som jeg en gang kommer til å få) i den kristne tro. Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

[Derfern]

Jeg synes at barn skal bli tillært med et åpent sinn og at de selv velger hva de vil tro.

Velge hva man vil tro? her er hva jeg synes om det. For å tro på noe må du ha blitt overbevist om at det er sant, jeg kan ikke velge å tro på gud da jeg ikke ser noe bevis for at noe slikt eksisterer. Noen krever ekstremt tynt med bevis for å tro på noe mens andre som meg krever vitenskapelig bevis. Jeg tror ikke noen kan ønske at noe var sant og derfor tro på det selvom det ikke støttes av bevis. Disse tror jeg er i sterk tvil men prøver så godt de kan å sjule det i tillegg til å bruke tid på å selektivt høre argumenter som støtter deres egen tro samt å ignorere motargumenter. dette er hva man kaller å ha et "lukket sinn" som ironisk nokk er hva disse mener om alle andre som ikke er enig med dem

Endret 20. juli 2009 av Derfern

[Cyberfrog]

Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

Er det sannsynlig at du hadde trodd det om ingen hadde fortalt det, mens du vokste opp?

Endret 20. juli 2009 av Cyberfrog

[RWS]

Som kristen vil jeg vel si at jeg syns det er uansvarlig å ikke oppdra barna mine (som jeg en gang kommer til å få) i den kristne tro. Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

Så du vil lære dine barn om noe det ikke finnes en eneste fornuftig grunn til å tro på som sannhet til dine barn? Hva annet kommer du til å lyve til dem om da? At frodo i ringenes herre er en kjernekar som ofte er å besøker dere?

 

Har litt vanskelig for å fatte at voksne ansvarlige folk faktisk kan lyve til sine egne barn om noe vi ikke har en eneste flik av beviser for som sannhet jeg og lurer på om dere da lyver like lett om andre ting?

 

Og må bare le når jeg ser ord som "jeg trodde ikke før, men begynte å tro igjen..." og gjerne slenger på at de var ateister, for det går så klart frem at du ikke hadde peiling på alternativene til vissvasset de nå tror på.... hadde de det hadde de ikke trodd på det er min påstand..

[O3K]

Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

Neida, det er ikke spesielt varmt. Dessuten burde man greie å unngå å havne på den plassen sålenge man dør i kamp.

[J@cob]

Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

Neida, det er ikke spesielt varmt. Dessuten burde man greie å unngå å havne på den plassen sålenge man dør i kamp.

 

[Antatra]

Som kristen vil jeg vel si at jeg syns det er uansvarlig å ikke oppdra barna mine (som jeg en gang kommer til å få) i den kristne tro. Vi tror jo at de som ikke har tatt imot Jesus havner på et varmt, varmt sted.

Så du vil lære dine barn om noe det ikke finnes en eneste fornuftig grunn til å tro på som sannhet til dine barn? Hva annet kommer du til å lyve til dem om da? At frodo i ringenes herre er en kjernekar som ofte er å besøker dere?

 

Har litt vanskelig for å fatte at voksne ansvarlige folk faktisk kan lyve til sine egne barn om noe vi ikke har en eneste flik av beviser for som sannhet jeg og lurer på om dere da lyver like lett om andre ting?

 

Og må bare le når jeg ser ord som "jeg trodde ikke før, men begynte å tro igjen..." og gjerne slenger på at de var ateister, for det går så klart frem at du ikke hadde peiling på alternativene til vissvasset de nå tror på.... hadde de det hadde de ikke trodd på det er min påstand..

 

Jeg har prøvd å forklart dette før, men jeg får prøve igjen.

 

Grunnen til at folk tror, er ikke at de har funnet bevis for at det er sant. Tro er ikke avhengig av vitenskapelige bevis. Ja jeg vet dette høres helt på tryne ut for deg, men sånn er det nå bare. Om vi en gang skulle fått bevis for at det finnes en Gud, gjør ikke det automatisk at flere tror på ham, bare fordi vi har beviser for hans eksistens.

 

Så de voksne som oppdrar barna sine religiøst, gjør ikke det ved bevisst løgn. De gjør det i den tro at dette er det beste for barnet. Uansvarlig er det ikke, foreldrene gjør det med de beste intensjoner. Og de lyver ikke nødvendigvis om andre ting, bare fordi de er religøse.

Endret 20. juli 2009 av CK_

[-kga-]

Så lenge forledrenne sier til barnet at de kan tru hva dem selv vil, og ikke trurer med helvette osv, så er de tgreit. Å gå på kristene forsamlinger som barn, søndagskole, kfum(speder), og andre normale kristene organisasjoner skader ikke så mye så lenge ingen tvinger en til å tro. De amerikasnke bibelcamp videoene som har vært på nette burde derimot være forbudt, utfra det man ser der så er det for ekstremt.

 

Et barn kan fint bli utsatt for relegion, det er vel sikkert bare bra i små mengder. Men det må ikke være noe ekstremt. Barnet må ikke bli så hardt utsatt at de tikke klarer og ta et selvstendig logisk valg når det blir eldre.

[Red Frostraven]

Så lenge forledrenne sier til barnet at de kan tru hva dem selv vil, og ikke trurer med helvette osv, så er de tgreit. Å gå på kristene forsamlinger som barn, søndagskole, kfum(speder), og andre normale kristene organisasjoner skader ikke så mye så lenge ingen tvinger en til å tro. De amerikasnke bibelcamp videoene som har vært på nette burde derimot være forbudt, utfra det man ser der så er det for ekstremt.

 

Et barn kan fint bli utsatt for relegion, det er vel sikkert bare bra i små mengder. Men det må ikke være noe ekstremt. Barnet må ikke bli så hardt utsatt at de ikke klarer og ta et selvstendig logisk valg når det blir eldre.

 

...

DER traff du spikeren på hodet.

Hvor stor andel av verdens befolkning skifter trosretning eller blir ateister når de blir voksen etter å ha blitt lært opp til å tro på religion fra fødselen av?

 

Circa 10%.

Statistisk sett burde raten være omtrent 75% konvertering dersom gjennomsnittet tar et selvstendig valg når de blir eldre, de fire store verdensreligionene pluss ateisme tatt i betraktning.

 

Kort fortalt:

Religiøse er det de blir opplært til å være og tror det de blir opplært til å tro, uavhengig av hvor de blir lært opp og uavhenging av hva de blir lært.

Beviset ligger i statistikken for religionstilhøringhet i verden.

 

Personlig mener jeg OPPLYSNING er veien å gå:

Lær barn at det er STOR FORSKJELL på hva religionene påstår og hva det er beviser for i verden, og gi jevn opplæring i ALLE religioner slik at barna KAN velge.

10-20% blir noe annet enn det de blir lært opp til i dag.

Det er ingen valg.

Endret 20. juli 2009 av Andre1983

[-kga-]

Så lenge forledrenne sier til barnet at de kan tru hva dem selv vil, og ikke trurer med helvette osv, så er de tgreit. Å gå på kristene forsamlinger som barn, søndagskole, kfum(speder), og andre normale kristene organisasjoner skader ikke så mye så lenge ingen tvinger en til å tro. De amerikasnke bibelcamp videoene som har vært på nette burde derimot være forbudt, utfra det man ser der så er det for ekstremt.

 

Et barn kan fint bli utsatt for relegion, det er vel sikkert bare bra i små mengder. Men det må ikke være noe ekstremt. Barnet må ikke bli så hardt utsatt at de ikke klarer og ta et selvstendig logisk valg når det blir eldre.

 

...

DER traff du spikeren på hodet.

Hvor stor andel av verdens befolkning skifter trosretning eller blir ateister når de blir voksen etter å ha blitt lært opp til å tro på religion fra fødselen av?

 

Circa 10%.

Statistisk sett burde raten være omtrent 75% konvertering dersom gjennomsnittet tar et selvstendig valg når de blir eldre, de fire store verdensreligionene pluss ateisme tatt i betraktning.

 

Kort fortalt:

Religiøse er det de blir opplært til å være og tror det de blir opplært til å tro, uavhengig av hvor de blir lært opp og uavhenging av hva de blir lært.

Beviset ligger i statistikken for religionstilhøringhet i verden.

 

Personlig mener jeg OPPLYSNING er veien å gå:

Lær barn at det er STOR FORSKJELL på hva religionene påstår og hva det er beviser for i verden, og gi jevn opplæring i ALLE religioner slik at barna KAN velge.

10-20% blir noe annet enn det de blir lært opp til i dag.

Det er ingen valg.

 

Den prosenten må vel være på værdensbasis... her i norge så det mange fler ateister en gjennomsnittet i andre land, og de fleste bodde i ett kristent hjem som unger. Riktig nokk ikke hyper kristent, men de hadde kristene tradisioner mange av dem. Jeg er vel selv en av dem.

 

 

 

Opplysning er nokk bra, men man kan ikke forlange at foreldrenne skal gjøre det. Eneste man burde kunne forlange av foreldrenne er att de ikke skal være for aktive i å få barne over til dems tro, for det kan vel bli sett på som en form for barnemisshandling nesten.

 

Når ungene er i den alderen hvor dem slutter å tru på julenissen så kan skolen litt mer aktivt nevne skiller mellom vitenskap og religion. Feks når de snakker om hvor gammel jorda er så kan de si "Enda noen religione rsier jorda kunn er 6k år gammel så er den faktisk mye eldre, den er ca. 5 milliarder (?) år gammel". Slik det var når jeg var på skolen så nevte man ke noe annet en kunn hvor gammel den er. Men om man nevner litt att noen trur noe annet osv. så vil vel det kanskje få enn til å tenke litt mer kritisk på det. Stille spørsmål osv. Men om man alltid bare sier slik er det (noe man lit for ofte også gjør i vitenskapen når man lærer det til barn) så lærer man ikke å tenke så kritisk vil jeg tru.