Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Om det å miste en far, forstå selvmord og div annet...


Anbefalte innlegg

Jeg maa bare faa si at dette var sterk lesning, det var godt aa lese, og jeg fikk taarer i oeynene og en god skribent er du iallefall!

 

Idag er det ett aar siden Papps gikk bort, foelelsene er sterkere enn noen gang og minnene stroemmer tilbake, paa alt vi fikk gjort og alt vi skulle gjort! Papps og jeg hadde ett sterkt forhold, og den dagen han gikk bort, var det iallefall med visshet om at vi ikke hadde noe usnakket!

 

Jeg har forstaatt at han er borte for alltid, men det er dermed ikke sagt at jeg aksepterer det, og det kommer jeg nok aldri til aa gjoere! Jeg har hatt samme statusen paa MSN i 1 aar, jeg har hatt samme bakgrunnsbilde paa telefonen min i over 1 aar og jeg venter fortsatt paa at den siste meldingen jeg sendte skal bli levert og at Pappa skal svare

"Hei Guten Min, alt er bra, er vel fremme naa! Glad i deg!"

 

For Pappa var flink aa si han var glad i meg, det er godt aa vite! Han var flink aa fortelle hvor stolt han var av baade meg og Bror, han var flink i det store aa gi komplimenter, og han var en person som var lett aa bli glad i, og vi guttene maatte pent finne oss i aa dele ham med mange, noe som gjorde oss stolte av ham! Stoltheten var altsaa gjensidig!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Selv syntes jeg selvmord er en feig løsning uansett sammenheng, men det betyr ikke at jeg klandrer noen av de som tar den avgjørelsen.

 

Det står definitivt respekt av det du skrev, og det var god lesning, og som du selv sier, en tankevekker.

 

Er uansett lei meg for tapet ditt. Ingen fortjener å bli revet fra hverandre på denne måten.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...