Tenker på skading og ødelegging.

[Gjest Guest_Jesper_*]

Jeg har et problem med at jeg alltid tenker hvordan jeg kan skade meg eller ødelegge noe, f eks hvis jeg driver på å skjærer grønnsaker med en skarp kniv kan jeg begynne å tenke på hva som ville skjedd om jeg f eks kuttet over pulsåren i armen. Har ikke det minste lyst til å gjøre det, men ser for meg i hodet at jeg gjør det og blir redd for å gjøre det. Samme med hvis jeg ser hogger ved så tenker jeg på hvordan det ville vært å hogge seg i foten og føler jeg kan gjøre det, men vil det ikke da. Er også mye av det samme hvis jeg f eks går over en liten bro så kan jeg tenke på å hive mobilen min i vannet, eller hvis jeg f eks sitter å fikler med en lighter forran PC'en tenker jeg for meg at jeg brenner på skjermen.

 

Jeg er redd for at jeg kommer til å gjøre disse tingene selv om jeg kansje innerst inne vet at jeg ikke kommer til å gjøre det.

[Timeo]

Det kalles tvangstanker.

[Gjest Guest_Jesper_*]

Hvordan bli kvitt? Har virkelig lyst til det, men liker ikke psykolog noe særlig for å være ærlig, nå har jeg "bare" vært hos 3 stk + en helsesøster da så er sikkert en som passer meg bedre der ute. Men føler man bare prater masse bullshit med psykolog, kommer aldri til konklusjoner .

[SaitekQ]

Vil ikke si dette er normalt da, men de fleste tenker mye " Hva om jeg gjorde det?".

[Gjest Guest_Jesper_*]

Skal bare presisere at dette ikke er noe jeg tenker på hele tiden, men får de tankene noen ganger og da er det veldig ubehagelig. Prøver vanligvis bare å tenke på noe annet, men ikke alltids så lett. Fra og med i dag skal jeg slutte med alt av tvangstanker! Har noen andre også, ikke noe alvorlig greier, bare sånn som f eks at det skal være så og så mange linjer mellom hver oppgave i matteboka.

[Kokobananas]

Jeg har det også sånn, men jeg har funnet ut at det er like greit å leve med det. Jeg vet jo at det bare er tanker, og det å gå rundt og tenke "ikke tenk dét, det er en tvangstanke. ikke tenk sånn, det er også en tvangstanke" er minst like frustrerende. For meg er tvangstanken om å ikke ha tvangstanker verre enn tvangstankene i seg selv, for å si det sånn.

[Gjest Guest_Jesper_*]

Jeg har det også sånn, men jeg har funnet ut at det er like greit å leve med det. Jeg vet jo at det bare er tanker, og det å gå rundt og tenke "ikke tenk dét, det er en tvangstanke. ikke tenk sånn, det er også en tvangstanke" er minst like frustrerende. For meg er tvangstanken om å ikke ha tvangstanker verre enn tvangstankene i seg selv, for å si det sånn.

Du sier noe der ja, tror jeg heller bare skal prøve å gi litt faen, tror egentlig problemet ligger mer i at jeg generelt er redd for å skade meg egentlig. Kutter jeg meg ganske kraftig får jeg litt panikk egentlig. Skal dog prøve å gjøre det bedre med å ta sanitet (grønn tjeneste) når jeg er i militæret så kansje ting blir litt bedre av det? Kansje ta et år i Afghanistan eller noe kan sette ting litt i perspektiv og føler meg tryggere generelt, altså med at jeg ikke tenker hva hvis.

[Gjest Gjest]

Sånne tanker er vel normalt i noen situasjoner. Men ikke hvis det tar helt av

 

Når jeg kutter grønnsaker osv får jeg også tanker som: "Hvor jævlig hadde det ikke vært å skjære kniven ned til beinet nå?", "Hva om jeg kuttet meg noe sinnsykt med kniven, hva skjer da?" Så får jeg en ekkel følelsen av at kniven glir inn til beinet...

 

Men det handler vel bare om frykt?

 

Folk med høydeskrekk tenker vel tanken at: "hva skjer hvis jeg faller utenfor?" Noe som er helt normalt.

 

Så ikke tenk på det, dette er helt normalt, så lenge du ikke sliter med å smøre smør på brødskiven om morningen

[Trollfjes]

Så fremt det ikke er et problem med at du plutselig får "blackout" og våkner i ambulansen med blod over hele båra, så går det nok bra

[Gjest Gjest]

Som det har blitt sagt her er dette ganske vanlig, og det viktigste er egentlig å finne ut om det er noe som er såpass alvorlig at du bør gjøre noe med det. Hvis du ønsker å gjøre noe med det, så kan du høre litt om du finner en psykolog som f.eks. er dyktig i meta-kognitiv terapimetode, så vil du trolig kunne oppleve bedring i løpet av svært kort tid (forutsatt at det ikke er andre ting som plager deg). Hvis du ikke ønsker å gå til psykolog, så kan du kjøpe Torkil Berge & Arne Repåls bok "Trange rom og åpne plasser", som mange har med angst har nytte av.

 

Hvis jeg skal gi deg et kort råd så er det et som følger i linjene av et annet innlegg her. Istedet for å aktivt forsøke å unngå tvangstankene, og å la være å tenke på de, prøv heller å fokusere på at det er kun tanker du opplever. Å faktisk kjøre en kniv inn i armen din, eller å hoppe ut fra en bro er farlige saker, som kan skade deg alvorlig. Tanken på å kjøre en kniv inn i armen din, eller tanken på å hoppe ut fra en bro er ikke farlig, og kan ikke skade deg. Men vi reagerer ofte likedan (med angst/redsel) på både faktiske hendelser og tanken på hendelsene.

 

Hilsen psykologen

[4588pkdkrikue5c]

Eg slit óg litt med dette, men du må berre prøve å tenkje på andre ting. Fokuser på andre ting rundt deg, personer til dømes. Snakk med dei, tenk på noko du skal seinare.

 

Trur dette er ganske vanleg til ein viss grad. Spesielt i litt høgde, og stader eg kan utsette meg for fare utenom det vanlege kjem desse tankene til meg. Tenk om eg fell utfor, korleis vil eg då døy? Korleis vil det føles? Slik tenkjer eg.

 

Redigert: Har det óg (om ikkje oftare) med materielle ting. Ser for meg den nye telefonen fell i steingolvet å går i tusen knas til dømes.

Endret 14. juli 2009 av steffenz