Ubevitnet testament, hva kan gjøres?

[FLarsen]

En enslig, gammel mann dør og etterlater seg et testament. Han er barnløs, men har flere nieser og nevøer. Tre av disse er nevnt i testamentet. Testamentet ble skrevet da han var alvorlig syk for noen år siden. Testamentet er ubevitnet og ble funnet blant hans papirer. Advokaten for boet sier testamentet er ugyldig, og de utelatte vil ikke godkjenne det. De tre navngitte var de eneste som hadde kontakt med onkelen. Noen navngitte utenom familien er også tilgodesett med mindre beløp. Testamentet ble skrevet i god tro.

 

Finnes det noen løsning på dette?

[kjeklulf]

Nei. Arvelovens § 51:

 

Hindrar brå og farleg sjukdom eller anna nødstilfelle nokon frå å gjere skriftleg testament etter § 49, kan han gjere testament muntleg for to vitne som er til stades saman og som han har godtatt. Vitna bør straks setje opp testamentet skriftleg og saman gi påskrift om dei tilhøve som hindra at det vart gjort skriftleg testament.

 

Er det ikkje råd å få tak i testamentsvitne, kan testator gjere testament med eit dokument som han sjølv har skrive og underskrive.

 

Testament etter første og andre ledd er ikkje lenger gyldig når testator i 3 månader etter at testamentet vart gjort, ikkje har vore hindra i å følgje reglane i § 49.

 

Etter bestemmelsen i 3. ledd er dermed testamentet ikke lenger gyldig.

[frevild]

I denne situasjonen får man spille på de utelatte arvingers moralfølelse. Grunnen til at testamenter i all hovedsak må bevitnes, er for det første at bevitnelse gir en viss garanti for at testamentet er reelt og testator ved sine fulle fem, dernest at bevitnelse skaper en seriøsitet som gir en viss garanti for at testasjonen er gjennomtenkt.

 

Derfor har man som arving generelt grunn til å protestere mot ubevitnede testamenter, noe loven altså gir full adgang til.

 

Dersom en arving i et konkret tilfelle ikke har grunn til å betvile at testamentet er uttrykk for testators virkelige vilje, svikter imidlertid den nevnte begrunnelsen. Om arvingen erkjenner at testasjonen sikkert er troverdig og pålitelig nok, men likevel vil underkjenne det rett og slett pga. manglende bevitnelse, må begrunnelsen ligge i ren pengegriskhet. Den manglende bevitnelse blir kun et påskudd for å berike seg.

[Earendil]

Derfor har man som arving generelt grunn til å protestere mot ubevitnede testamenter, noe loven altså gir full adgang til.

Kvar gjev Arvelova adgang til det?

[krikkert]

Når arveloven oppsetter krav til hva som er et gyldig testament er det implisitt at lovgiver legger til grunn at et testament som ikke er gyldig skal kunne bli protestert på av de som rammes av det ugyldige testamentets bestemmelser.

[Earendil]

Men her er jo formkrava absolutte? Korleis vil ein eventuell sakshandsaming av dette gå føre seg?

[frevild]

Earendil, hva er det egentlig du mener? All den tid formkravene ikke er innfridd, vinner ikke testamentsarvingen noen rett etter testamentet. En evt. saksbehandling ville være i form av søksmål for tingretten (evt. forliksrådet), noe som er helt dødfødt. Derfor får man heller forsøke å spille på de andre arvingenes antatte rettferdighetssans. Dvs. man får argumentere for at det er umoralsk eller uhederlig å gjøre manglende formaliteter gjeldende som innsigelse mot testasjonens gyldighet. Så får man forsøke å komme til en minnelig løsning - f.eks. møtes på halvveien eller noe slikt.