mange som har blitt dumpet brutalt?

[Gjest Guest_Line_*]

Er det mange som har blitt dumpet brutalt? Og kan andre fortelle litt om hvordan de ble dumpet, og hvordan de kom seg videre dersom du har kommet deg videre? Kjekt å utveksle erfaringer, og er det ikke ganske normalt at alle opplever å bli dumpet i livet?

[Gjest Guest_Christine_*]

Jeg hadde vært sammen med han i en mnd. Jeg var 15, han var 21. Var jomfru, og han sjenket meg til jeg var "drita". Ante ikke hvordan vi havnet i senga hans, men jeg oppdaget plutslig at vi hadde sex. Jeg var så full at jeg klarte ikke si noe til det. Dagen etter tok han ingen kontakt, og jeg skrev til han at det var slutt. Da fikk han det til å låte som om det var min feil. Etterpå spredde han fæle, intime rykter om meg til hele bygda. Lite gøy. Heldigvis hadde jeg bygda på min side, så kom godt i fra det, og har nå en fantastisk kjæreste som jeg elsker

[Rabies86]

Er det bare jeg som stusser litt på hvorfor en mann på 21 har så lite kontroll på fanten sin at han har sex med en jenteunge på 15?

[Gjest trådstarter]

uffda ja...

 

Jeg føler at måten jeg er blitt dumpet på er det værste som fins, men kanskje det er mange andre som har blitt dumpet og såret på ekle måter også.... Trøst Trøst......

 

Jeg hadde sex flere ganger med en fyr, som jeg skriver i et annet innlegg... Han reiste langt med fly for å komme til meg. Etter siste treffet så svarte han meg ikke på en uke. Og derretter så blokkerte han meg på msn, og skrev at han ikke ønsket å ha noe med meg å gjøre, hvis jeg sa noe så gikk han til politiet. Og det endte med at han satt og logget alle sms, der jeg spurte om hvorfor han gjorde som han gjorde i fortvilelse, og der jeg spurte om en 10 min. samtale om dette på msn eller telefon. Istedet for å ta en 10 minutters samtale sammen, så ville han heller til rettsak, og vi endte opp i retten. Dette endte med forlik. Men jeg er kjempelei meg for det. Men godt å høre om andres historier også, det letter trykket for meg, at jeg ikke er alene om å bli dumpet på en grusom uhyggelig måte.....

[Lundefugl]

uffda ja...

 

Jeg føler at måten jeg er blitt dumpet på er det værste som fins, men kanskje det er mange andre som har blitt dumpet og såret på ekle måter også.... Trøst Trøst......

 

Jeg hadde sex flere ganger med en fyr, som jeg skriver i et annet innlegg... Han reiste langt med fly for å komme til meg. Etter siste treffet så svarte han meg ikke på en uke. Og derretter så blokkerte han meg på msn, og skrev at han ikke ønsket å ha noe med meg å gjøre, hvis jeg sa noe så gikk han til politiet. Og det endte med at han satt og logget alle sms, der jeg spurte om hvorfor han gjorde som han gjorde i fortvilelse, og der jeg spurte om en 10 min. samtale om dette på msn eller telefon. Istedet for å ta en 10 minutters samtale sammen, så ville han heller til rettsak, og vi endte opp i retten. Dette endte med forlik. Men jeg er kjempelei meg for det. Men godt å høre om andres historier også, det letter trykket for meg, at jeg ikke er alene om å bli dumpet på en grusom uhyggelig måte.....

 

Leit å høre, Sportygirl. Hvor mange flere ganger skal du spre historien din for å få medynk, egentlig?

 

 

On topic: dama lot som alt var ok, men fant seg en annen type og gadd ikke si ifra. Måtte lese om det på facebook, at hun var i forhold med en annen kar, ringte henne og spurte på kødd "Fått deg ny type? " og hun bretter ut om den nye typen. Jeg spør "hva, når, hvorfor?", og hun gir telefonen til han og lar han svare for henne. Så mye for dama som påstod hun hadde vært forelsket i meg i 5år.

[Cpt]

Kan jeg spørre om alderen hennes?

[Lundefugl]

Kan jeg spørre om alderen hennes?

 

Meg 19, hun 17.

[EspenFe]

Uansett om jeg virker litt ung, så var det dramatisk.

 

Jeg og eksen min ble sammen november i fjor. Vi holdt på så og si 1-2mnd også, så vi ble veldig veldig godt kjent og utvekslet følelser for hverandre. De beste månedene i livet mitt sto forran meg. Jeg hadde drømmedama, ei helt nydelig jente. Hun er attraktiv, pen, smart og har en helt super personlighet. Vi kunne snakke om alt til hverandre, ingenting hindret oss. Følelsene vi hadde for hverandre var veldig sterke. Månedene gikk og vi var like forelsket.

 

Jeg skulle reise til Kypros med fotballaget mitt i påsken, og da ble jeg en uke bort fra henne. Der nede prøvde jeg å få tak i internett så ofte som mulig. Jeg ville ha tak i henne, fordi jeg savnet henne sykt mye. Jeg kom hjem igjen, og jeg følte at var som vanlig. Dagen etter jeg kom hjem slo hun opp med meg. Hun sa at hun har prøvd og gi meg hint, men jeg hadde ikke oppfattet noe. Jeg ble helt knust, snakket ikke med venner eller noe. Vennene mine hjalp meg sykt mye, uansett om jeg prøvde å vri meg unna.

 

Dette var mitt første skikkelige forhold. Det hele varte i 5 måneder. Jeg klarte ikke å snakke med henne etterpå, vi gikk også i samme klasse.

 

Nå har jeg skjerpet meg drastisk og nå er vi bestebestebestevenner.

Endret 9. juli 2009 av EspenFe

[frk_1337]

 

Leit å høre, Sportygirl. Hvor mange flere ganger skal du spre historien din for å få medynk, egentlig?

 

+1

Begynner å bli rimelig lei at TS prøver å få alle til å synes synd på a, når store deler av det hele var hennes skyld.

 

On T: Var i mitt første langvarige forhold. Etter 1,5 år begynte ting å gå nedover...han ble mer avvisende og lei, jeg ble mistenksom og sjalu. Når det nærmet seg 2 år kom det frem at han hadde vært utro, og det ble slutt i romjula. Var mye begges feil, som et resultat av at vi ikke passet sammen. Nå er vi "kompiser" som kan snakke med hverandre om stort sett alt mellom himmel og jord. Jeg finnes ikke sjalu lenger, og har blitt 1000ganger sterkere psykisk Så på det som en mulighet til å komme meg ut av/bli ferdig med leie følelser, vokse på det og se framover mot mer modne forhold.

[Gjest Trådstarter]

Jeg har alltid vært forsiktig når jeg har måtte avvise menn selv. Vet jo hvor vondt det kan gjøre. Og mener at istedet for å "smelle" det midt i "hjertet" på noen, så kan en være litt forsiktig med måten det gjøres på.

 

Å bli dumpet går utover selvbilde. For meg er det slik at jeg sitter fast på en måte. Har fått kjempe-angst for å oppleve mer nederlag. Men før eller siden må jeg jo komme meg over dette, men lett å si at jeg er dum som sliter, og at det er min feil. Jeg mener ikke dette er min feil. Jeg var uheldig, og møtte en som ikke behandlet meg fint, men jeg skulle ha taklet det bedre, og snudd han ryggen for lenge siden.

 

Å bli dumpet eller lurt er ganske ubehagelig. Men jeg mener at gjør en det på en hyggelig måte, så synes jeg det går bedre, enn en avskyelig ekkel sur og nedpsykende måte.

[InToRv]

Vel nå har jeg ikke blitt dumpet mer enn 1 gang, men blir det ikke alltid brutalt, så lenge du ikke forventer det? Tungt er det uansett.

[toth]

Line/trådstarter:

 

Vi trenger ikke 14 tråder om hvordan du ble dumpet!

Uansett kan det du beskriver umulig være riktig, det forstår alle med en minimal forståelse for norsk rettsvesen. For at det skal kunne være en rettssak må noe straffbart/brudd på avtale/søksmålverdig ha skjedd. 10 smser med "kan vi prate?" er ikke straffbart, så du MÅ ha gjort noe mer enn det du prøver å innbille oss.

 

Bare legg korta på bordet en gang for alle, så vil det vise seg om du faktisk er verdt noen sympati eller ikke:

Hva skjedde egentlig? hva var grunnlaget for rettssaken?

[J@cob]

Jeg hadde vært sammen med han i en mnd. Jeg var 15, han var 21. Var jomfru, og han sjenket meg til jeg var "drita". Ante ikke hvordan vi havnet i senga hans, men jeg oppdaget plutslig at vi hadde sex. Jeg var så full at jeg klarte ikke si noe til det. Dagen etter tok han ingen kontakt, og jeg skrev til han at det var slutt. Da fikk han det til å låte som om det var min feil. Etterpå spredde han fæle, intime rykter om meg til hele bygda. Lite gøy. Heldigvis hadde jeg bygda på min side, så kom godt i fra det, og har nå en fantastisk kjæreste som jeg elsker

 

Voldtekt. Du burde anmelde.

[Gjest Trådstarter]

Så du sier at den som går til sak, har rett, og har oppført seg korrekt og hensynsfullt?

 

jaja , det får være din mening, jeg har en annen. Og jeg kjenner til hva dette går i, og vet mitt.

 

Jeg har ikke gjort annet enn å sende for mange smser, og tatt følelsesmessig av på den fronten ja.

Og alle vet at dette hadde sin grunn. Og slutt å legg meg til syndebukken for problemstillingen som dukket opp.

 

 

 

 

 

Line/trådstarter:

 

Vi trenger ikke 14 tråder om hvordan du ble dumpet!

Uansett kan det du beskriver umulig være riktig, det forstår alle med en minimal forståelse for norsk rettsvesen. For at det skal kunne være en rettssak må noe straffbart/brudd på avtale/søksmålverdig ha skjedd. 10 smser med "kan vi prate?" er ikke straffbart, så du MÅ ha gjort noe mer enn det du prøver å innbille oss.

 

Bare legg korta på bordet en gang for alle, så vil det vise seg om du faktisk er verdt noen sympati eller ikke:

Hva skjedde egentlig? hva var grunnlaget for rettssaken?

[toth]

Alle vet at hva hadde sin grunn?

Hva sto det i sms'ene?

 

Hvorfor i all verden inngikk du forlik om du er så sikker i din sak? Da skulle du jo nektet forlik, vunnet saken soleklart, og gått seirende ut? Ingen som er sikker på seier inngår da forlik, og hadde han ikke besøksforbud/"restraining-order" på deg, har du heller ikke gjort noe ulovlig. Hadde han derimot besøks-/kontaktsforbud mot deg, har du vel bare deg selv å takke.

[Gjest trådstarter]

Jeg inngikk forlik av en grunn: jeg vet at han hadde vært skikkelig ond drittsekk mot meg, men allikevel har jeg ikke lov til å skrive mange meldinger til han fordi jeg ble så såret. Det hadde jeg ikke lov til. Og det er straffbart når han ikke ønsket kontakt. En mann kan være så kynisk og drittsekk han bare vil, men man skal allikevel ikke hisse seg opp på det, og bli så såret at en tar av med masse smser og mailer. Og jeg vet at det var galt, men likevel om det er ulovlig så står jeg for at han har gjort meg sinnsykt vondt psykisk. Men jeg gikk for forlik ja, og som advokaten min sa : det beste er å komme seg fri fra fyren. Han er jo ikke god mot meg. Thats it !

 

 

 

 

 

 

Alle vet at hva hadde sin grunn?

Hva sto det i sms'ene?

 

Hvorfor i all verden inngikk du forlik om du er så sikker i din sak? Da skulle du jo nektet forlik, vunnet saken soleklart, og gått seirende ut? Ingen som er sikker på seier inngår da forlik, og hadde han ikke besøksforbud/"restraining-order" på deg, har du heller ikke gjort noe ulovlig. Hadde han derimot besøks-/kontaktsforbud mot deg, har du vel bare deg selv å takke.

[Gjest Gjest]

Uansett om jeg virker litt ung, så var det dramatisk.

 

Jeg og eksen min ble sammen november i fjor. Vi holdt på så og si 1-2mnd også, så vi ble veldig veldig godt kjent og utvekslet følelser for hverandre. De beste månedene i livet mitt sto forran meg. Jeg hadde drømmedama, ei helt nydelig jente. Hun er attraktiv, pen, smart og har en helt super personlighet. Vi kunne snakke om alt til hverandre, ingenting hindret oss. Følelsene vi hadde for hverandre var veldig sterke. Månedene gikk og vi var like forelsket.

 

Jeg skulle reise til Kypros med fotballaget mitt i påsken, og da ble jeg en uke bort fra henne. Der nede prøvde jeg å få tak i internett så ofte som mulig. Jeg ville ha tak i henne, fordi jeg savnet henne sykt mye. Jeg kom hjem igjen, og jeg følte at var som vanlig. Dagen etter jeg kom hjem slo hun opp med meg. Hun sa at hun har prøvd og gi meg hint, men jeg hadde ikke oppfattet noe. Jeg ble helt knust, snakket ikke med venner eller noe. Vennene mine hjalp meg sykt mye, uansett om jeg prøvde å vri meg unna.

 

Dette var mitt første skikkelige forhold. Det hele varte i 5 måneder. Jeg klarte ikke å snakke med henne etterpå, vi gikk også i samme klasse.

 

Nå har jeg skjerpet meg drastisk og nå er vi bestebestebestevenner.

 

Men veit du hvorfor du ble dumpet - måtte jo hatt en god grunn

[EspenFe]

Uansett om jeg virker litt ung, så var det dramatisk.

 

Jeg og eksen min ble sammen november i fjor. Vi holdt på så og si 1-2mnd også, så vi ble veldig veldig godt kjent og utvekslet følelser for hverandre. De beste månedene i livet mitt sto forran meg. Jeg hadde drømmedama, ei helt nydelig jente. Hun er attraktiv, pen, smart og har en helt super personlighet. Vi kunne snakke om alt til hverandre, ingenting hindret oss. Følelsene vi hadde for hverandre var veldig sterke. Månedene gikk og vi var like forelsket.

 

Jeg skulle reise til Kypros med fotballaget mitt i påsken, og da ble jeg en uke bort fra henne. Der nede prøvde jeg å få tak i internett så ofte som mulig. Jeg ville ha tak i henne, fordi jeg savnet henne sykt mye. Jeg kom hjem igjen, og jeg følte at var som vanlig. Dagen etter jeg kom hjem slo hun opp med meg. Hun sa at hun har prøvd og gi meg hint, men jeg hadde ikke oppfattet noe. Jeg ble helt knust, snakket ikke med venner eller noe. Vennene mine hjalp meg sykt mye, uansett om jeg prøvde å vri meg unna.

 

Dette var mitt første skikkelige forhold. Det hele varte i 5 måneder. Jeg klarte ikke å snakke med henne etterpå, vi gikk også i samme klasse.

 

Nå har jeg skjerpet meg drastisk og nå er vi bestebestebestevenner.

 

Men veit du hvorfor du ble dumpet - måtte jo hatt en god grunn

Hun følte at vi ble mer venner enn kjærester.

[Gjest Guest_Christine_*]

Jeg hadde vært sammen med han i en mnd. Jeg var 15, han var 21. Var jomfru, og han sjenket meg til jeg var "drita". Ante ikke hvordan vi havnet i senga hans, men jeg oppdaget plutslig at vi hadde sex. Jeg var så full at jeg klarte ikke si noe til det. Dagen etter tok han ingen kontakt, og jeg skrev til han at det var slutt. Da fikk han det til å låte som om det var min feil. Etterpå spredde han fæle, intime rykter om meg til hele bygda. Lite gøy. Heldigvis hadde jeg bygda på min side, så kom godt i fra det, og har nå en fantastisk kjæreste som jeg elsker

 

Voldtekt. Du burde anmelde.

 

Hadde ingen bevis da jeg fjernet alle bevis rett etterpå, men fikk med meg en jente på 13 til å anmelde han(Ja, hun var borti han rett etter meg), for hun fikk en kjønnssykdom.

[Jason P. C.]

Sportygirl, lag en tråd og hold deg til den! Og hvorfor er du anonym? Alle kjenner deg igjen