Filmvitenskap - informasjon og diskusjon

[Cuneax]

Filmvitenskap

Dette er tråden for deg som vurderer å studere filmvitenskap, eller bare lurer på hva det er. I korte trekk er filmvitenskap et studium på universitetet eller høgskolen hvor man studerer og forsker på historie, teori og analyse knyttet til film og andre audiovisuelle medier. Jeg er en andreårs masterstudent ved NTNU i Trondheim og vil i denne tråden dele mine erfaringer, men dette er ikke eksperttips eller en allvitende informasjonstråd.

 

Praktisk informasjon

 

Ettersom jeg er student i Trondheim vil jeg trekke inn erfaringer og informasjon derfra. Filmvitenskap er også å finne i Lillehammer. Folk med eventuell erfaring derfra er velkomne til å bidra med informasjon i denne tråden.

 

Poenggrensen for å komme inn på filmvitenskap ved NTNU er litt over 40, det vil si at du burde ha over 4 i snitt fra videregående for å være sikker på at du får plass. Nye regler i Samordna opptak gjør at dette årets poenggrenser antakelig vil bli noe lavere enn tidligere år. Tall fra 2008 finner du her. Søk på "filmvitenskap".

 

Nå er vel fristen for å søke på filmvitenskap for 2009 strengt talt gått ut for lengst (april), men dette kan fremdeles fungere som nyttig informasjon for kommende år. Tråden kan oppdateres i takt med tiden og nåværende studenter kan fortelle om sine opplevelser med faget. I tillegg kan eventuelt kommende filmvitenskapstudenter motta erfaringer og kunnskap fra en tråd som dette.

 

Spørsmål og svar

 

Hva kan man bruke filmvitenskap til?

 

Filmvitenskap føyer seg inn i en humanistisk tradisjon på universitetet, i samme klasse som litteratur, språk, drama og så videre. Humanistiske fag, eller humaniora, er en type vitenskap som skiller seg fra naturvitenskap og samfunnsvitenskap i mål og metodikk og kan derfor ikke sammenliknes med de sistnevnte i forbindelse med det mye brukte begrepet "samfunnsnytte". Verken filmvitenskap eller humaniora redder liv, finner kur for sykdommer eller løser matematiske gåter. Det man derimot beskjeftiger seg med er å stille spørsmål på en systematisk måte ved det menneskelige liv og virke, kunst og kultur. På denne måten kan vi få økt kritisk innsikt i filosofiske problemer som hvordan vi ser på verden, vitenskap og annet. En kritisk forståelse av vårt verdenssyn er bare ett av mange mål man kan spore i humaniora, men jeg håper dere har forstått litt av poenget og nytteverdien med humanistiske fag gjennom dette eksempelet.

 

Når det gjelder filmvitenskap spesielt, henger mål og nytteverdi sammen med for eksempel historieforskning og teoretisering. Mange vil synes at det interessant i seg selv å forske på filmhistorie, med alle de glemte skatter og hemmeligheter dette medfører seg. Andre syns det er gøy å forsøke å forstå mer av hvordan en film er satt sammen og hvorfor. Flere der igjen vil bruke de perspektiver og innsikter man får gjennom å studere et populært og slagkraftig medium som film til for eksempel å kritisere "objektive" virkelighetssyn. En økt forståelse for audiovisuelle massemedier kan bidra til å fremme nye ideer og utfordringer i vårt møte med en stadig mer interaktiv hverdag preget av nettopp audiovisuelle medier. Mål og muligheter er med andre ord mange i dette studiet.

 

Det må også nevnes at filmvitenskap egentlig er en "kunstig" og teoretisk inndeling av forskning på audiovisuelle medier. Medievitenskap og medieproduksjon er er studier som henger tett sammen med filmvitenskap, og på bachelornivå ved NTNU har filmvitenskap og medieproduksjon blitt slått sammen (det vil si at filmvitenskap bare har filmvitenskapsemnene mens medieproduksjon har flere av disse i tillegg til medieproduksjonsemner).

 

Hva slags jobb kan man få etter å ha studert filmvitenskap?

 

Dette føler jeg meg ikke veldig kompetent til å svare på ettersom jeg ennå ikke er ferdig med studiet, men jeg kan gjøre et forsøk. På Facebook-gruppen for filmvitenskap har tidligere studenter delt sine erfaringer med jobb etter endt studietid (da gjerne etter fem år, hovedfag og master). Dette er stillinger som timelærer, lektor, filmdistribuent og bookingansvarlig for filmfestival. Andre fortsetter i selve universitetssystemet som lektorer, stipendiater og til slutt doktorstillinger.

 

På NTNUs egne nettsider skriver de følgende om jobbmuligheter for de som fullfører en mastergrad:

 

Masterprogram filmvitenskap er særlig egnet for deg som sikter deg inn mot en akademisk karriere eller mot undervisningssektoren (medier og kommunikasjon).

 

Andre karrieremuligheter er filmarkiv, filmjournalistikk og filmformidling (kino, filmbyråer etc), og annet kulturarbeid.

 

Det er med andre ord litt diffust og uklart akkurat hva man kan jobbe som, men mulighetene er der. Selv valgte jeg ikke studiet med tanke på jobb, men fordi jeg elsker film og liker akademisk forskning. En annen ting det blir mer og mer fokus på i universitetet er tverrfaglighet, at man ikke bare spesialiserer seg på film, men også andre emner man eventuelt kan kombinere dette med. Med andre ord: Tenke litt utover boksen og se muligheter på nye steder.

 

Hvordan er studiet lagt opp?

 

Flere studier på universitetet er delt opp i to: Bachelor (tre år) og master (to år), som til sammen utgjør fem års utdanning. Bachelornivået kan på mange måter sies å være en slags introduksjon til universitetet, som ikke er rent lite komplisert med flere fagtradisjoner, lang historie, tenkesett og metodikk. For å raskt orientere den nye studenten om universitetet som akademisk tradisjon og ditt eget studiums fagtradisjon og vitenskapelige teori, har universitetet obligatoriske emner som Examen Philosophicum (ex.phil) og Examen Facultatum (ex.fac). Da jeg begynte på universitetet skjønte jeg ikke vitsen med disse emnene, men i dag ser jeg nytteverdien med dem. Universitetet har en utfordring i å forklare til de nye studentene hva som er relevansen med emnene og kanskje gjøre dem litt mer forståelige og interessante.

 

Det er på tide å informere litt om universitetet generelt, føler jeg. En bachelorgrad ved universitetet består av 180 studiepoeng, normalt fordelt over tre år. En mastergrad har 120 studiepoeng fordelt over to år. Et universitetsår består av to semestere (høst og vår), med normalt 30 studiepoeng i hvert (til sammen 60 studiepoeng på ett år (60*3=180). I løpet av disse tre årene har du selv ansvaret for å sette opp din egen studieplan, selv om universitetet fra før allerede har lagt opp deler av studieløpet for deg med obligatoriske emner. Det er emner som gir studiepoeng. Noen emner er på 7,5 poeng, mens andre er på 15. Et vanlig semester består derfor av for eksempel to 7,5-poengsemner og ett emne på 15. Poengene vitner om hvor stort pensumet er i emnet. Jo flere studiepoeng, jo større er pensumet, normalt sett.

 

Et emne har bestemte mål, pensum og aktiviteter. Et mål kan være så abstrakt at det bare kan inneholde et krav om at studenten for eksempel skal tilegne seg kritiske kunnskaper om audiovisuelle relasjoner. Pensumet skal hjelpe studenten til å få nye perspektiver og innsikter i et gitt tema, for eksempel hvordan fiksjonsfilmen fungerer. Aktiviteter består som regel av forelesninger, seminarer, oppgaver og til slutt eksamen. Forelesninger går som regel hver uke, hvor en universitetslektor snakker til en forsamling av studenter om fagrelaterte emner. I seminarer er man som regel en mindre gruppe (man må melde seg opp på grupper selv) i direkte dialog med en læringsassistent, lektor eller fagansvarlig. Her får man ofte småoppgaver å løse eller en debatt å delta i, eller bare en miniforelesning. Oppgaver kan variere, fra skriftlig innlevering til muntlige innlegg på seminarer, hvor man for eksempel presenterer eller drøfter en teoritradisjon. Eksamen er den endelige vurderingsformen og pleier vanligvis å være skriftlig eksamen på et skolelokale, hjemmeeksamen som man får utdelt for eksempel en uke i forveien, eller en semesteroppgave som man må jobbe med over hele semesteret. Karakteren i emnet blir som regel fastsatt av resultatet man får på eksamen. Det stilles høyere krav til en semesteroppgave enn en hjemmeeksamen og så videre. En skriftlig eksamen pleier å vare i 4-6 timer og sideantallet er fritt, men det er forutsatt at man besvarer tifredsstillende. En hjemmeeksamen er vanligvis på 8-15 sider, og en semesteroppgave er normalt på 15-20 sider.

 

Oppgaver på universitetet er bundet av visse regler og standardformater. Man forventes å skrive i en akademisk stil, for eksempel med innledning, redegjørelse, diskusjon og konklusjon. Å drøfte er veldig viktig i humaniora for å vise kritisk innsikt og tankegang, men dette vil dere forhåpentligvis lære mer om i obligatoriske introduksjonsemner.

 

Det NTNU ikke velger å informere så klart om på sidene sine er at filmvitenskapelige emner kun utgjør bare halvparten av de tre årene på bachelornivå. Da jeg gikk på filmvitenskap bestod de første tre semestrene av filmvitenskap, mens i resten av semestrene må man fylle opp med andre emner fra universitetet. For mitt vedkommende var disse emnene historie, afrikakunnskap og medievitenskap.

 

Mange velger å slutte eller fokusere på andre ting etter å ha fått en bachelorgrad (flere forsvinner underveis), mens noen fortsetter i master, som har et høyere faglig nivå. I gamle dager var universitetsutdanningen delt opp i grunnfag, mellomfag og hovedfag, derav mange som sier at de for eksempel tok hovedfag i filmvitenskap i 1997. På masternivå består det første året av filmvitenskapelige emner på et høyere faglig nivå enn bachelor, mens det siste året skal brukes til å skrive en egen masteroppgave, ditt eget lille bidrag til forskningsfronten.

 

Om du vil fortsette på master etter endt bachelor er opp til deg selv å avgjøre. Universitetet er rimelig fritt og fleksibelt når det gjelder å mikse og trikse med hvilke fag og studieretninger man vil inn på. Jeg begynte å studere historie, men gikk over til filmvitenskap i mitt andre år på universitetet. Det kan virke som litt stress å måtte søke på andre studier på nytt eller prøve å overføre sin utdanning hit eller dit, men til syvende og sist byr det ikke på altfor store problemer.

 

Nøyaktig hva driver man med i filmvitenskap?

 

Det er vanlig med en tredeling av filmvitenskapens interesseområder:

 

1) Historie

2) Teori

3) Analyse/kritikk

 

Historie kan for eksempel deles opp i feltene estetisk, økonomisk, teknologisk og sosial filmhistorie. Under teori går ulike måter å tenke på i møtet med film, hvordan forholdet mellom realisme og formalisme er, hvordan kjønnsroller styrer filmer, hvordan man kan benytte seg av psykoanalyse i lesningen av en filmtekst (i akademiske kretser kaller de ofte film for "tekst"). Det er ikke så lett å forklare hva teori innebærer, men jeg ser på det på denne måten: Vi har ikke et verdifritt syn på verden. Filosofi er den mest abstrakte måten å betrakte verden, vår egen eksistens og kritisere dette på, og dette angår absolutt alt og alle, mer eller mindre, direkte og indirekte, selv om vi ofte tenker på gamle grekere i kjortler når vi hører ordet. Filmteori er en konkretisert måte å filosofisere om film, menneske og samfunn på. Med andre ord: Teorier styrer vår måte å se film på, og en større kritisk bevissthet rundt dette kan bidra til litt av hvert. For meg har dette åpnet en større verden.

 

Analyse og kritikk er måter å skrive konstruktivt og systematisk om en film på. Analyse kan være å finne ut hvordan ulike bestanddeler i en film virker sammen for å oppnå en viss effekt, et visst tema eller liknende. Kritikk i denne sammenhengen er ikke som anmeldelsene vi finner i tabloidene, men en akademisk og teoretisk belagt analyse som også fortolker. Dette er teoretisk konstruerte begreper, men det er altså slik de vanligvis er å forstå i fagtradisjonen filmvitenskap. Inndelingen av filmvitenskap er komplisert og kanskje ikke så lett å forstå for utenforstående, så jeg vil ikke dvele mer ved dette i denne omgang.

 

På NTNUs filmvitenskapelige emner får man først en introduksjon til filmhistorie og den mest gjenkjennelige formen for film vi kjenner til: Den fiksjonelle fortellingen. I disse emnene lærer studentene hvordan filmer er satt sammen, hvordan man kan gjenkjenne stil og hvordan man kan trekke ut tematikk og annet basert på filmene. I det andre semesteret får studentene mer kjennskap til teori, kultur og samfunn, og hvordan ulike folk har tenkt ulike tanker om film opp gjennom årene. Det er verdt å nevne at i tillegg til forelesninger og pensum får man se filmer som på en eller annen måte illustrerer et poeng eller tema fra forelesningen. I en forelesning om tysk ekspresjonisme er det vanlig at man ser en tysk ekspresjonistfilm som illustrasjon. Videre i studieløpet får man fordypningsemner som tar for seg dokumentar og fiksjonsfilm og følelser. På master lærer man mer om humanioras forskningstradisjoner, filmvitenskapens tradisjoner og historie, og for eksempel om norsk filmhistorie og historiefremstilling på film.

 

Til slutt i masteren skal man skrive en oppgave på 80-100 sider som tar for seg et emne du velger på egenhånd. Eksempler på dette kan være hvordan stil blir brukt som følelsesfremkaller i Tim Burton-filmer eller om hvorvidt Norge trenger en nasjonal filmproduksjon. Mulighetene er så å si uendelige.

 

Statistikk

 

Litt informasjon om antall påmeldte i filmvitenskapemner fra 2006-2007:

 

Høsten 2006

 

FILM1001 Film og fortelling: 94 registrerte kandidater, 83 møtte til eksamen

FILM1006 Filmen i fjernsynsalderen: 109 registrerte kandidater, 90 møtte til eksamen

 

Våren 2007

 

FILM1012 Film: Teori og kultur: 72 registrerte kandidater, 57 møtte til eksamen

 

Høsten 2007

 

FILM2001 Dokumentar: 97 registrerte kandidater, 83 møtte til eksamen

FILM2002 Fiksjon: 43 registrerte kandidater, 33 møtte til eksamen

 

Lenker

 

Informasjon om bachelor i filmvitenskap ved NTNU

Informasjon om master i filmvitenskap ved NTNU

Filmvitenskap i studiehåndboka

 

Har du noen spørsmål? Da er det bare å fyre løs! Jeg og forhåpentligvis andre filmvitenskapsveteraner vil forsøke å svare så godt vi kan.

Endret 16. september 2009 av Cuneax

[Exclusive]

Skum leste litt igjennom og det virka veldig interessant. Må ta en nermere titt på det imorra eller no.

[Coffey]

Denne burde bli sticky! Du skriver godt, og tar for deg alt grunnleggende. Veldig nyttig lesning.

[blob saget]

Hadde Film- og fjernsynsvitenskap som andrevalg for mine studier i år, men da riktignok på Lillehammer. Ser ikke ut som det blir det, men heller medieproduksjon. Virker uansett interessant.

 

Også veldig godt skrevet selfølgelig!

[Cuneax]

Takk for alle komplimenter! Vi har nok altfor mange stickies fra før, men jeg håper denne tråden kan bli brukt aktivt av både kommende, nåværende og tidligere studenter, samt andre interesserte.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Hmm, dette kunne nok vært for meg, dog det er litt tidlig å si nå, siden jeg skal begynne på VGS. til høsten

[Speik]

Jøss. Bookingansvarlig for filmfestival må da være det beste som finnes. Man trenger ikke gjøre annet enn å se alle de nye filmene fra hele verden og peke ut hvilke som er bra. I wouldn't complain.

 

Min plan er å satse beinhardt på kinematografi, men et år på filmvitenskap i Trondheim før jeg krysser dammen kunne da vært hendig. Hvor står man etter grunnkurs filmvitenskap? Har man kun lært masse Ex.phil og bittelitt film eller er det et bra år?

[tjalla]

Er akkurat ferdig med bachelorgraden og skal begynne på masterstudiet ved høgskolen i Lillehammer nå til høsten. HiL er rett og slett et bedre sted å studere film enn Trondheim. Langt tettere kontakt med lærere (på bachelor-nivå) og store muligheter for praksis på Den Norske Filmskolen i tillegg til skolens egne praksislinjer.

[Cuneax]

Jøss. Bookingansvarlig for filmfestival må da være det beste som finnes. Man trenger ikke gjøre annet enn å se alle de nye filmene fra hele verden og peke ut hvilke som er bra. I wouldn't complain.

 

Min plan er å satse beinhardt på kinematografi, men et år på filmvitenskap i Trondheim før jeg krysser dammen kunne da vært hendig. Hvor står man etter grunnkurs filmvitenskap? Har man kun lært masse Ex.phil og bittelitt film eller er det et bra år?

Det er ingenting som heter "grunnkurs filmvitenskap". Det som eksisterer er et antall emner over tre semestere som ender opp på 82,5 studiepoeng, noe som tilfredsstiller fordypningskravet i en bachelorutdanning på 180 poeng. Slik bachelorutdanningen er lagt opp i dag ligger ikke disse tre semestrene rett etter hverandre engang (1. og 2. går det første året, men i basisoppsettet i utdanningsplanen er det 3. semesteret med filmfag innlemmet i semester nr 5). Rent formelt står du ikke igjen med annet enn 60 studiepoeng fra NTNU etter et år. På faglig og sosialt nivå er det kanskje større belønning.

 

Er akkurat ferdig med bachelorgraden og skal begynne på masterstudiet ved høgskolen i Lillehammer nå til høsten. HiL er rett og slett et bedre sted å studere film enn Trondheim. Langt tettere kontakt med lærere (på bachelor-nivå) og store muligheter for praksis på Den Norske Filmskolen i tillegg til skolens egne praksislinjer.

Jeg har ikke studert i Lillehammer og kan derfor ikke uttale meg så skråsikkert om hvilket sted som er "best" å studere i. Jeg antar at du ikke har studert i Trondheim heller, og derfor blir påstanden din uheldig i mine øyne. Hvordan vet du at det er langt tettere kontakt med lærerne? Hvis du har studert i Trondheim burde du opplyse om dette, så jeg har et større grunnlag for å diskutere.

 

Forskerne i Trondheim er ledende i Norge på sine felt, noe man kan lese om på NTNUs nettsider. Jeg syns de er svært flinke og ikke minst lett tilgjengelige å ta kontakt med, så din påstand her syns jeg er merkelig.

 

Filmvitenskap er et teoretisk studium, og hvis man er ute etter praksis er kanskje Lillehammer et bedre sted. Eller rett og slett medieproduksjon, som også er praktisk rettet. De fleste filmvitere er teoretikere og ikke praktikanter, blant annet grunnet akademisk forsknings tidskonsumerende natur. Jeg er i alle fall svært fornøyd med Trondheim både faglig og sosialt. Jeg skulle likevel ønske at det kunne ha vært flere filmfag på bachelornivå. På bachelornivå var jeg forøvrig en relativt lat student, men dette endret seg på masternivå, som er fantastisk (lite, sammensveist miljø).

[tjalla]

Nei, mitt utsagn er basert på to som har stipendiat ved høgskolen som begge har tatt mastergraden i Trondheim, hvor begge påpeker at det er vanskeligere å skaffe en kontakt mellom lærer og elev. Altså, at det ikke bare var å stikke innom en kontoret og slå av en prat. Uten å framsette dette som en konkurranse - hva slags tilbud hadde (da du gikk der) dere på dybdefagene?

 

Kan forøvrig stake ut kursen jeg tok:

 

1.år

Filmhistorie

Dokumentarhistorie

Film og fjernsynsanalyse

Fjernsynssjanger

 

2.år

Videoproduksjon (BF)

Nordiske filmskapere (DF)

Modernitet og filmkunst (modernisme, realisme og post-modernisme) (DF)

Globalitet og moderne konflikter (BF)

 

3.år

Europas århundre (BF)

Ex-fil/fac/fac II

Bacheloroppgaven

Endret 9. juli 2009 av tjalla

[Cuneax]

Da har de en helt annen erfaring enn meg. Her er det bare å stikke innom instituttet og slå av en prat med de som måtte være tilstede, eller så gjør man det korrekte: Å avtale et møte. Å påstå at Lillehammer er et bedre sted å studere film på etter å ha hørt to stipendiater fortelle om en begrenset erfaring er uheldig og litt ubegrunnet. Er du ikke enig?

 

Jeg er ikke så veldig interessert i en best/dårligst-diskusjon, men syns som sagt at det er noe spesielt å bringe opp temaet med vage og delvis ubegrunnede referanser. Det som derimot er interessant er din erfaring fra filmvitenskap på HiL, ikke en konkurransepreget mentalitet om best/dårligst basert på andrehånds vitner.

[Cuneax]

Jeg ser at tjalla har redigert innlegget etter at jeg svarte, så da kommer det et nytt svar ;--)

 

Uten å framsette dette som en konkurranse - hva slags tilbud hadde (da du gikk der) dere på dybdefagene?

Det står i førsteinnlegget, men de var som følger:

 

FILM1001 Film og fortelling

FILM1006 Filmen i fjernsynsalderen

FILM1012 Film: Teori og kultur

FILM2001 Dokumentar

FILM2002 Fiksjon

 

Som du sikkert ser er de med 2000-tall dybdefagene. Kanskje ikke så mye å skryte av, men slik var det.

 

Kan forøvrig stake ut kursen jeg tok:

 

1.år

Filmhistorie

Dokumentarhistorie

Film og fjernsynsanalyse

Fjernsynssjanger

 

2.år

Videoproduksjon (BF)

Nordiske filmskapere (DF)

Modernitet og filmkunst (modernisme, realisme og post-modernisme) (DF)

Globalitet og moderne konflikter (BF)

 

3.år

Europas århundre (BF)

Ex-fil/fac/fac II

Bacheloroppgaven

Hva slags poengsystem og liknende har dere på HiL? Det hadde vært interessant å vite. Er det slik at det ikke er nok filmrelaterte emner til å fylle en hel bachelorgrad der også?

 

Her er i alle fall mitt løp:

 

Hver semester har normalt 30 studiepoeng, som tilsier 60 studiepoeng for et helt år.

 

1. semester

Ex.fac (for de som gikk på historie, religionsvitenskap, arkeologi og filosofi)

Ex.phil

Oversikt over eldre historie før 1750

 

2. semester

Oversikt over nyere historie etter 1750

Stormaktspolitikk etter 1900

 

3. semester

Film og fortelling

Filmen i fjernsynsalderen

Informasjonsteknologi grunnkurs (jeg droppet ut)

 

4. semester

Film: teori og kultur

 

5. semester

Fiksjonsfilm

Dokumentar

Innføring i medisin for ikke-medisinere (måtte ta dette i tillegg til de andre emnene pga jeg droppet ut av såkalt perspektivemne året før)

 

6. semester

Medienes publikum

Sykdom og helse i Afrika

 

Det ser ut som HiL har tilbud om flere filmrelaterte emner i forhold til det jeg opplevde på bachelornivå. Jeg har hørt snakk om at det skal innføres bacheloroppgave på NTNU også, men vet ikke sikkert.

[tjalla]

Hvert fag foruten ex-fac/fil-fagene var verdt 15 poeng. Bacheloroppgaven var verdt 25. Vi har forøvrig ett fag om gangen. Vi slipper derfor eksamensmaset på slutten av hvert semester.

Endret 15. juli 2009 av tjalla

[Pocketism]

Som en som har søkt seg til HiL og Film- og Fjernsynsvitenskap i år lurer jeg på om tjalla kunne utdype litt mer om hva du gikk gjennom i de forskjellige fagene. Både førsteåret og noen av fagene fra andreåret, slik at jeg kan se hva jeg har i vente. Har HiL på førstevalget forresten. Gleder meg stort.

[Olum]

Nydelig skrevet tråd, cun. Jeg har allerde planlagt at å søke filmvitenskap når jeg er ferdig med vgs (har igjen to år nå). Hvordan er det med antall søkere? Jeg leste et sted at linjen ikke pleier å fylles opp. Om den ikke fylles opp, tar de inn alle søkerne da? Eller tar de likevel kun inn de som har poengkravet?

 

Ser dere mye film i forbindelse med undervisningen?

[tjalla]

Nå er det et par år siden jeg gikk i første og det har vært et par forandringer i rekkefølge og det er blitt mulig å ta andre breddefag, deriblant filmmusikk(!). Uansett, slik var det når jeg gikk i første.

 

1. år

 

Filmhistorie: En historisk gjennomgang av filmhistorien som da deles opp i epoker. Den franske surrealismen, gullalderen i Hollywood, den tyske ekspressjonismen, nye franske bølgen, New Hollywood etc. Ca. 25 pensumfilmer som er pensum. Veldig lærerikt om en ikke har kjennskap til alt fra før. 4-5 forelesnigner i uka + visning av film på skolen. I tillegg er det små gruppeseminarer. Seminarene danner også grunnlaget for arbeidskrav hvor man i gruppe skal legge fram om en bestemt epoke. Skoleeksamen hvor en blir pugget i pensum og hvor man må kunne plassere og påpeke hvordan pensumfilmene passer inn i epokene.

Dokumentarhistorie: Mye av det samme som i filmhistorie bare med dokumentar. En ukes hjemmeeksamen hvor man skal analysere en valgfri dokumentar med en valgfri problemstilling. Skrev forøvrig om Children Underground

 

Film- og fjernsynsanalyse: I vedlegg finner du undervisningsplanen jeg hadde. Bør vel gi deg en pekepinne. Mange morsomme forelesninger hvor man får et langt videre filmblikk. Eksamen går ut på å analysere en film man på forhånd vet om på skolen. Tror dette har blitt endret til hjemmeeksamen nå. Heldigvis. Måtte skrive om American Beauty. Forrige året der var det Requiem for a Dream mener jeg å ha hørt.

 

Fjernsynssjanger:

Slenger med vedlegg. Hjemmeeksamen hvor jeg skrev om Gullrekka (ikke frivillig).

 

 

 

2. år

 

Dette året er ganske chill egentlig. En del valgmuligheter for hva man vil gjøre. Det eneste kravet er at man skal fullføre tre dybdefag (filmrelaterte fag) og breddefag (ikke-filmrelatert).

 

Videoproduksjon:

Jeg valgte som første fag å ta videoproduksjon. Et par måneder hvor man i gruppe får forskjellige oppgaver. Miljøportrett, karakterportrett, stiløvelse (veldig moro). Så er det visning av hverandres filmer hvor vi gir kommentar osv. Veldig moro og en fin start på skoleåret. Vi lagde til eksamen en dokumentar om en kompiss som i grunn har et temmelig nihilistisk livssyn. Ble ikke tatt godt imot av noen sure eldre damer som skulle gi oss karakteren. Det året var det heldigvis bare Bestått/ikke bestått. Nå er det bokstavkarakter som i alle andre fag.

 

Nordiske filmskapere: En historisk gjennomgang av nordiske filmskapere med vekt på auteurene. Bergman, Dreyer, von Trier, Kaurismäki, Roy Andersson for å nevne noen. Her skrev jeg en auteuranalyse av von Trier og hvordan han bevisst former seg selv som en auteur.

 

Modernitet og filmkunst: Beste faget uten tvil. Får så mange nye innfallsvinkler og det åpnet virkelig øynene mine i forhold til samfunnet og film. Her ser man på realisme, modernisme og post-modernisme. To-delt eksamen hvor man skal velge filmer som er reelt for ismene. For min del valgte jeg:

Realisme/modernisme = Taxi Driver. Post-modernisme = Rocky Horror Picture Show.

 

 

Breddefagene orker jeg ikke å utdype. Her kan du hovedsaklig velge mellom "generell" historie og kunsthistorie. Ble litt tynt her og der, men jeg håper det gir deg en viss innsikt. Det er et veldig behagelig studie sammenlignet med mange andre linjer hvor man leser seg i hjel. I tillegg er det ett og ett fag. Man gjør seg altså ferdig med faget (tar eksamen) før man går til neste

Film_og_fjernsynsanalyse_undervisningsplan_vinter_2007.doc

Fjernsynssjanger_undervisningsplan_2007_2_.doc

Undervisningsplan__Nordiske_filmskapere_h_07.doc

Undervisningsplan_Modernitet_og_filmkunst_V_2008.doc

Endret 16. juli 2009 av tjalla

[Bob_3 The Builder]

Fin guide Cunnie. Går selv medievitenskap, men skal peile meg inn på en noenlunde filmatisk retning(om man kan si det?). Vil du påstå at Dokumentarfaget er greit for en som ikke har hatt noen rene filmfag på NTNU? Skal ta introduksjon til film oxo, men lurer på om Dokumentar kanskje blir litt heavy, lizzom.

[Cuneax]

Bra og informativt skrevet om din erfaring fra HiL, tjalla :--)

 

Nydelig skrevet tråd, cun. Jeg har allerde planlagt at å søke filmvitenskap når jeg er ferdig med vgs (har igjen to år nå). Hvordan er det med antall søkere? Jeg leste et sted at linjen ikke pleier å fylles opp. Om den ikke fylles opp, tar de inn alle søkerne da? Eller tar de likevel kun inn de som har poengkravet?

 

Ser dere mye film i forbindelse med undervisningen?

Takk! Jeg er ikke sikker på antall søkere, du kan jo sjekke lenken til Samordna opptak jeg førte opp i førsteinnlegget. Det jeg kan lese ut i fra det er at det er en god del flere søkere enn det er plasser, men jeg er slettes ikke sikker på hvor mange plasser det er for filmvitenskap ved NTNU.

 

På det første filmvitenskapsemnet i 2006 var det 94 registrerte kandidater (83 møtte til eksamen), så antallet plasser på filmvitenskap i 2006 kan ha vært på rundt 94 stykker. Til gjengjeld var det bare 33 igjen som møtte til eksamen på et obligatorisk filmemne ett år senere ^^

 

Jeg tipper at de tar inn alle søkere som får plass, selv om karaktersnittet deres er under det som står på Samordna opptak (dette snittet beskriver vel bare hva man må ha for å være garantert å komme inn).

 

Det er som regel én film til hver forelesning, så det blir en del filmer etter hvert.

 

Fin guide Cunnie. Går selv medievitenskap, men skal peile meg inn på en noenlunde filmatisk retning(om man kan si det?). Vil du påstå at Dokumentarfaget er greit for en som ikke har hatt noen rene filmfag på NTNU? Skal ta introduksjon til film oxo, men lurer på om Dokumentar kanskje blir litt heavy, lizzom.

Det virket ikke som dokumentarfaget var noe problem for de medieviterne jeg støtte på, så det er nok ganske så greit. Forskningstradisjonen for dokumentarfilm er rimelig særegen og skiller seg fra øvrig filmvitenskapelig forskning (i alle fall ifølge det vi ble presentert for i selve emnet). Dokumentar blir neppe for tungt.

 

Jeg må også nevne at emner på NTNU er gjenstand for store forandringer. Før jeg begynte eksisterte det emner for japansk og skandinavisk film som alle ble borte. Filmen i fjernsynsalderen har blitt byttet ut med introduksjonsemnet og Film: Teori og kultur har blitt splittet opp i to emner siden jeg startet. Fordi det er mye opp og ned og endringer, er det derfor litt vanskelig å gi et klart bilde av hvordan studiet er. For alt jeg vet kan det ha endret seg kraftig på bachelornivået siden 2006.

 

Tenker jeg kommer med en detaljert gjennomgang av de emnene jeg hadde som tjalla gjorde ovenfor etter hvert.

[Pocketism]

Takker for raskt og utdypende svar, tjalla.

 

Har noen spørsmål til: Hvordan er miljøet rundt linjen? Er det interesse blant elevene for fagene og all teorien? Hvordan er det sosiale utenfor skolen, og hvis det finnes en filmklubb, er den aktiv? Hva slags jobb er det du ser for deg når du er ferdig med mastergraden din, og hvis du kjenner noen som har gått ut i arbeidslivet med en utdannelse i Film- og Fjernsynsvitenskap, vet du hva slags jobb de har fått?

 

Håper jeg ikke kommer med for mange spørsmål av gangen!

Endret 17. juli 2009 av Pocketism

[tjalla]

Det er bare å spørre. Syns det er kjempemoro.

 

Som i alle andre fag så er det veldig forskjellige hvordan man opplever miljøet rundt. Jeg gikk bachelor og hang stort sett sammen med bachelorstudenter. Føler jeg var heldig fordi jeg traff på folk som virkelig var engasjerte innen film og ikke minst sosiale. Flyttet til og med sammen i et svært kollektiv hvor vi var 8 filmstudenter i samme hus. Det er dessverre mange som kommer rett fra vgs og tar filmvitenskap fordi det høres kult ut, men som egentlig ikke har noen brennende interesse for film. Har stadig opplevd å møte folk fra klassen og begynne å prate om film, hvorpå de sier at de ikke orker "skoleprat". Mitt råd er å være så aktiv som du bare kan i fadderuka og i forelesningene. På den måten vil folk oppsøke deg og du vil knytte kontakter som faktisk er interresante. Det er altså veldig varierende hvordan man oppfatter det sosiale livet. Det har vært en filmklubb i mange år, noe som ble startet opp igjen av "gjengen vår" i andreklasse, men vi gikk rett og slett lei, så det er ikke noe nå dessverre. Det er en del penger igjen i kassa, så hvis det er interesse for å starte det opp igjen så ta kontakt med meg. Ellers finnes Cinemateket i byen. Kan ellers anbefale deg å ta kontakt med Den Norske Filmskolen som ligger i samme bygg som HiL og høre om de trenger crew/statister. Veldig fin erfaring og ikke minst er det særs viktig å kunne skape seg et nettverk innen bransjen. Jeg har dessverre vært for dårlig på det, men det er et nyttig verktøy. Fikk prøve meg som "dolly grip'er" i en kortfilm med Victoria Winge (gud som hu er sjarmerende) og Gustaf Skarsgård. Ikke mye å skryte av, men fryktelig moro å ha vært med på likevel.

 

Angående jobb: Veldig mange om beinet i de store byene. Du stiller nok ikke veldig sterkt med bare bachelorgrad. Fettern til kjæresten min studerte også filmvitenskap og han endte opp som medialærer på en vgs med et år pedd + bachelor i filmvitenskap. Det skal sies at dette var på en skole i utkanten av Lillehammer. Han søkte også på en 100% stilling på FilmWeb hvor det var 170 søkere eller noe slikt. Stort sett alle hadde bachelorgrad innen media. Hu som fikk jobben hadde master + en del erfaring. Det er iallefall planen min - ta master, flytte til en storby et par år og evt. ta et stipendiat på en høgskole.

 

Må ellers si at Lillehammer er en fantastisk by å gå ut i også. Byen er jo ganske liten med gågata som sentrum. Kort vei mellom de mange og varierte utestedene. I tillegg snakker vi om 3000 studenter i en by som har 20.000 innbyggere.

Endret 17. juli 2009 av tjalla