Noen som foler seg annerledes?

[Left Blank]

Jeg syntes det blir slitsomt i lengden, siden det virker som jeg aldri moter folk som er som meg selv.

Jeg har sterk lidenskap for musikk og kunst, men alle de jeg moter som er det samme er jeg alltid uenig med og det virker som de egentlig ikke forstar kunsten..

Det virker pa meg som at de fleste liker melodisk 'vanlig' musikk, da dette treffer noe primalt, noe enkelt, i kroppen/hodet.

 

Jeg prover ikke vaere annerledes, faktisk sa sitter jeg alene a hxrer pa musikk, og sa moter jeg andres meninger etterpa, noe som da gar i full krasj.

Det er mange som sier de liker en type musikk, men sa skjonner man raskt at de egentlig ikke liker musikken pga de samme tingene som meg selv.

De liker bare melodien, mens beaten faktisk er dritbra.

Det blir litt enkelt forklart, men du skjonner.

 

Og ikke bare om musikk. Det er mange ganger jeg foler at en film eller noe er dritbra, og at det faktisk har skjedd noe 'stort og magisk' ved a se pa den.

Mens andre tenker bare at det var en film, og at det ikke er noe spesielt, jo den er kul den men ikke noe mer.

Det virker som om ingen faktisk ser kunst for hva det er, og hvor utrolig vakkert og dypt det kan vaere, de bare ser det overfladiske..

 

 

Jeg veit det sikkert finnes folk som er litt obsessive som meg, men hvorfor moter jeg aldri noen slike? Og hvorfor er de aldri pa samme mate som meg? Det 'klikker' alltid liksom, vi kommer i gaeren greie.

[Pseudopod]

Det er nok mange som går mer i dybden når det gjelder kunst, kanskje du bare har vært uheldig med hvem du har møtt på. Det kan jo også være at andre føler at det har skjedd noe "stort og magisk", bare ikke med samme film som du følte det i. Det kommer veldig an på ens bakgrunn hvilke elementer i en film, sang, eller bilde som man kan identifisere seg med.

[frk_1337]

Påpeker på forhånd generalisering i dette svaret.. snakker selvfølgelig bare om flertallet.

 

Vi skal være takknemlige for at ingen er som oss selv. Det gjør deg enestående, unik og ikke typisk kjedelig mainstream! I tenårene er det ikke alltid kult å skille seg ut. De som gjør det kan bli mobbet og sett ned på. Ungdom holder seg gjerne til de som deler samme interesse og meninger (altså ikke til de som skiller seg ut). Ettersom folk kommer litt videre i livet, begynner de å gå lei mennesker som deler mening med flertallet. Med utdanning, jobb, og indivuell livserfaring skaper folk individuelle personligheter/meninger. De fortsetter å trekke mot likesinnede, denne gangen mennesker med varierte interesser og sinn.

 

Det finnes selvfølgelig mange andre som brenner for musikk og kunst, og ikke minst film, men du finner kanskje ikke så mange av de på de mest mainstream stedene. Kunstnere holder seg gjerne til et kunstermiljø med likesinnede. Musikk- og filminteresserte finner du bl.a. mange av på skoler rettet mot medieproduksjon, i div. nett-miljøer o.l., men også over alt ellers.

 

Mange mennesker er overfladiske vesner, men enda fler er dype og reflekterte, intelligente og samfunnsbevisste...de er som regel bare litt eldre, og holder (i mange tilfeller) til på andre steder/i andre miljøer.

 

Vanskelig å svare her, men håper det ga litt mening.

[J@cob]

Man finer dype, intelligente og reflekterende vesner overalt. Noen bare liker å skjule det, andre gjemmer seg.

[Left Blank]

Takk for svar

[Kazumo]

Jeg bare lurer.. hva slags filmer og musikk er det du har spesiell interesse for? bare nevn noen eksempler.